Jump to content

N8591NB4

Medlemmer
  • Content Count

    728
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

1391 :)

Recent Profile Visitors

3010 profile views
  1. Bilsimulatoren er den store feilkilden her. Det er ingen reell fare for ulykke i en simulator, og så ble utøverne bedt om å bruke infotainment systemet på en slik måte at de neppe hadde brukt det selv hadde det vært under egen vanlig kjøring. Står heller ikke noe om hvor krevende kjøreruten var. Typisk hadde forlik flest latt være å klå på infotainment systemet om veien er krevende, og heller utført dette på strekninger som ikke krever like mye fokus. De skulle også se etter unormale ting som ett rødt pinne. Altså brukerene overfokuser på infotainment systemet, samt at de overser uvesentlig ting (rød pinne). Dette er en kunstig «fremkalt» resultat hvilket også understreker «behovet» for en organsisasjon som IAM: « These members, having passed our advanced driving or riding test, contribute a small annual membership fee.»
  2. Miri: geværkule bryter lydmuren. Supersonisk endrer aerodynamikk. Ref jagerfly spisse snute og skarpe flyvinge kanter. Passasjerfly flyr under lydmuren og har runde «neser» og er runde i forkant av vingene. Dette fordi luft molekyler spretter tilbake fra flyet under lydmuren, og leger ett overtrykk som fordeler effektivt luften rundt vingen/ nesen på på flyet, men jagerflyet flyr fortere enn molekylene rekker å sprette tilbake, og blir derfor bare skjøvet til side og « skrubber» langs flyskroget. Concorde fikk varm overflate opp mot 127 celcius på flyet pga av denne friksjonen hvor passasjerfly blir nedkjølt til utetemperatur som gjerne er 40 minus. http://www.aerospaceweb.org/question/planes/q0199a.shtml
  3. Ketil har helt rett. Når coronakrisen er Norge det billigste landet for turister å besøke pga billig NOK. Norske eksportbedrifter for bedre betalt etc. Bedre å ha ett valutaverktøy som betjener norske interesser enn å være i Euroen å betjene tyske valuta interesser.
  4. Synaps3: «Det er ikke riktig at dette er "verdens første dokumentarfilm om AI". Det finnes allerede minst flere titalls dokumentarfilmer om AI, både små og store produksjoner. Noen har vunnet internasjonale priser. Flere av disse inneholder intervjuer med verdensledende forskere, teknologer og grundere. Flere har handlet om mange av de samme temaene som iHuman tar for seg. Noen eksempler på eksisterende AI-dokumentarer: "AlphaGo" - 2017 "Road to A.I." - 2017 "Singularity Or Bust" - 2012 "Humans Need not Apply" - 2014 "Lo And Behold: Reveries Of The Connected World" - 2016 Og mange flere (bare prøv "ai documentaries" på google). Dere burde sjekke slikt før dere publiserer såpass sterke påstander (første dokumentarfilm om AI kommer i 2020? bank bank?).» Den første var vel kanskje «War Games» fra 1983.
  5. Helt ny bil og så er det parkerings bulk på hjørnet på bakfangeren allerede. På begge sider til og med...
  6. Blir dyrt. Massive verditap på kursfall + massiv overtrekk på handlingsregelen. Problemet er vel st alternativet å la være med økonomisk skadebegrensing vil bli enda dyrer...
  7. Hvis FHI henvender seg til LHL sitt nye sykehus på Gardemoen, så har vi fått ett corona sykehus med 100 intensiv plasser i tillegg + mange fler isolasjon plasser. Det jobbes på spreng verden over for å lage vaksine. 45 personer testes allerede for en vaksine i USA. Kanskje kommer det ut vaksine om ett par mnd. allerede..
  8. Sturle: poenget mitt er at Skotland vil bygge ut med fornybar energi som vind og sol. Poenget da med megapacks er at de utjevner «the duck curve». Videre vil enøk prosjekter etc redusere strømbehovet. Kabelen lønnsomhet er over 40 år. Forandringen i strømnettet som pågår nå gjør slike lange investeringer svært risikofylt. Og det er denne risikoen det gjentatte ganger er bommet stygt på. Da blir tilliten svekket og sannsynligheten for at nye fadeser blir utført er stor.
  9. Hvis Y blokka kan rives, så kan ihverfall Lambda rives. Så kan man heller begynne på nytt. Det står ikke på penger når det offentlige skal bygge...
  10. Sesongvariasjon er batterier ubrukelig selvsagt. Det vet alle. Hvorfor kommer du opp med det egentlig? Det er variasjoner over døgnet at peak powerplants på gass, hvor megapacks utfyller behover. Også på å stabilisere Hz er megapacks nyttige som en utfyllende egenskap på færre roterende kraftkilder. Hjemmeløsninger går ned i pris og næringsbygg har mange ubenyttede gullgruver i form av ledige takflater for solceller. F.eks kjøpesentere i «ørkenområder» i USA fungere både solcelle panelene som skygge og mindre varmegjennomtrenging til lokalene under samt at dagtid produsert strøm blir direkte benyttet i kjølediskene i butikken under. Batterier sørger for at man kan benytte strømmen man selv har produsert istedenfor å selge den billig til nettet, og at nettet får midre problemer med «the duck curve» Altså kraftnettet vil i mye større grad inneholde distribuert produksjon og lagring. Disse løsningene er allerede forretningsmessig lønnsomme og leverandørene og produktene blir både fler og bedre. Så altså en 40års lønnsomhetsberegning på NORTH Connect blir ekstremt usikkert. Nok usikkert kvalifisere som et luftslott, som har stor sannsynlighet til å feile. Altså må man se på NORTH Connect sitt marginale bidrag som «en kabel til» når det allerede er mange kabler fra før. Dette marginale bidraget blir antakelig enda ett kalkun prosjekt. Det har vi ikke bruk for. Regn heller på hva våre begrensede ingeniør ressursene våre alternativt kunne benyttes til og lønnsomheten på dette. F.eks kjernesunn forvaltnings oppgaver. Da blir det sjakk matt for NORTH Connect. Selvsagt myyyye kjedeligere, men er kjedeligste at våre ledere i Statkraft og NVE ikke får god nok veiledning fra politikerne. De blir småkonger som kan gjøre hva de vil med arvesølvet vårt.
  11. Mainstream teknologisk løsning på stabil elforsyning for fremtiden er allerede skissert. Teslas megapacks senker prisene betydelig for hurtig regulering. Planlagte gas peakerplants i California har blir kansellert og satt inn magapacks istedenfor. Kan planlegges og installeres på en brøkdel av både tid og pris. Siemens leverer også det samme. https://www.theverge.com/2019/7/29/20746170/tesla-megapack-battery-pge-storage-announced Distribuert solceller for privat og næringsbygg med batterier reduserer strømbehovet. Stadige strømbesparende Enok løsninger kommer til å redusere strømbehovet i fremtiden. U-land kommer til å bruke nyeste og billigste løsninger for stabil strømforsyning. Behovet for NORTH Connect kommer til å forsvinne som dugg for solen, å da sitter Statkraft og NVE igjen med enda ett skjegg i postkassen. Så det med stor erfaringsbakgrunn at vi kan regne med NORTH Connect kommer til å bli en ny fadese. La oss heller fokusere på kjernesunn forvaltning på vedlikehold og sårt tiltrengt utbygging istedenfor kortsiktige gigantomani og storslåtte frelsertanker «Norge som Europas batteri» La oss nevne fadesene her: Korstø gasskraft som aldri var i kommersiell nødvendig drift, https://www.tu.no/artikler/her-rives-norste-storste-gasskraftverk/413193 mobilt gasskraft på Tjeldbergodden https://www.tu.no/artikler/det-kostet-en-milliard-og-ble-aldri-tatt-i-bruk-na-selger-statnett-reservegasskraftverket-pa-tjeldbergodden/222344 Enormt vedlikeholdsetterslep i elforsyningen og elnettet: « Produksjonsanlegg for vannkraft rehabiliteres, og det er planlagt investeringer i det norske strømnettet for 140 milliarder kroner frem til 2025. Investeringene skal gi tryggere strømforsyning, og legge til til rette for nye forbruksvaner og økt bruk av fornybar energi.» https://www.dsb.no/globalassets/elsikkerhetsprosjektet_sluttrapport.pdf Det er ihvertfall 5 ganger dyrere å forsømme vedlikehold, så hadde NVE droppet Latskapen og unnasluntring i «hvetebrødsdagene» Som varte fra markedsliberaliseringen på 90 tallet frem til de etter stadig økende strømbrudd, ble pålagt av DSB å vedlikeholde kraftnettverket etter store strømbrudd i 2007. http://publikasjoner.nve.no/rapport/2009/rapport2009_02.pdf Begynnelsen på hvetebrødsdagene: «Norsk elforsyning var i åttiårene preget av avslutningen på en langvarig fase med omfattende utbygging. Overgangen fra organisasjoner bemannet for store utbyggingsprosjekter til organisasjoner bemannet hovedsakelig for drift, tok tid. Systemet ble betraktet som overdimensjonert og ikke økonomisk rasjonelt. Dette førte til fastsettelse av energi- og elektrisitetslover med fokus på samfunnsmessig rasjonalitet og økonomi med sikte på å få ned kostnadene og utnytte ressursene bedre.» Hardangermastene: « Det er lite som tyder på at de nye mastene i Hardanger vil ha noen spesielt stor effekt på klimautslippene. En massiv satsing på energieffektivisering kombinert med spenningsoppgradering på en av dagens linjer, ville hatt bedre effekt både for klima og miljø.» https://www.framtiden.no/201103023159/blogg/arilds-blogg/kunne-vi-unngatt-hardangermastene.html
  12. Hadde Volvo tatt ut data rett fra bilene, hadde det vært fasit, men det er vel gjerne slik at det gode budskap er mer motiverende for å respondere. Både rekkefølge teknikk og andre triks kan føre gjennom langt mer positive resultater enn populasjonen reelt hadde svart om undersøkelsene er reelt nøytrale. Men når det er sagt håper jeg du har rett og jeg tar feil. Selvsagt er det mange som er flittige med å lade, men det forutsetter at du har lademulighet. Avgiftslette gjør disse bilene attraktive å kjøpe uavhengig om du har lademulighet hjemme eller ikke. Det er dette jeg gjør ett poeng av. Dessuten bar det flere år med PHBEV som hadde svært små batterier og fikk kallenavnet «juksehybrider» hvor EL drivlinjen kun var motivert av downsizing ICE motoren og boost fra EL drivlinjen for at bilen likevel skulle oppleves kvikk. BMW X5 sin versjon ble kroneksemplet på juksehybrider.. På samme siden står det forøvrig at tunge elbilers dekk forurenser 1000 ganger mer enn eksos, så jeg vet ikke helt om den siden der er en slags «resett» side for ice bilprodusenter, som gjør disse undersøkelsene mindre troverdige. Alle biler uavhengig av drivlinje sliter dekk. Å gjøre overskriften på dette rettet mot elbiler er clickbait og useriøst. Videre står det: « Disse er kalt NEE (non-exhaust emissions) og blir sendt ut i luften på grunn av bremseslitasje, dekkslitasje, veislitasje og oppvirvling av støv som ligger på veien.» 1. Elbiler bruker regenerering istedenfor friksjonsbrems. Bremsestøv er en stor bidrager til det aller fineste svevestøver i følge dansk elbilforening. Bl.a er de aller største konsentrasjonene av bremsestøv å finne på under bakken T-bane stasjoner. Tunge vognsett bremser inn på stasjonene og regn vind vasker aldri bort bremsestøvet. 2. Dekkslitasje er der også for fossilbiler, men vekten på kjøretøyet må altså opp i 6-8 tonn som det kommer frem i kommentarfeltet.Noe som for øvrig TØI bekrefter. 3. Piggdekkstøv er gjerne de største partiklene som fanges opp av de øvre luftveier og trenger ikke ned lungene. Kampanjer mot piggdekk er motivert av besparelser på reasfaltering. 4. Oppvirvling av svevestøv skjer med alle biler, men elbiler har spesielt gode forutsetninger for å være svært aerodynamiske helt flate under da de ikke har eksosanlegg etc. Altså: 1. Elbiler er bedre med svært lite bremsestøv 2. Bra å fange opp at dekkstøv har farlig støv. Men her er det likt mellom ICE og BEV. 3. Ikke så farlig, faktisk må det være en god del biler med piggdekk for st det skal være mulig å kjøre med piggfritt. Uansett likt mellom ICE og BEV 4. Elbiler er bedre enn ICE, så her bør kritikken rettes mot veimyndigheter på mer renhold for å unngå stadig gjenoppvirvling
  13. Helt fersk video angående strømforbruk og overgang til elektrisk👍
  14. Hybrid biler blir kjøpt av folk som har gateparkering uten tilgang til lading. Plug-in forandrer ikke dette. De fleste som kjøper PHBEV lader ikke, de er kun ute etter avgiftslette. Kritikken om elektrisitet blir produsert skittent eller ikke, må rettes mot strømprodusentene. Man kan ikke blande epler og pærer. Marginal produksjon (epler) er marginal hva som inn av kraft når kapasiteten er på det maksimale. Dette er gjerne mindre lokalt plasserte gass spissplass kraftstasjoner. Marginal produksjonen av strøm er ikke en konstant. Det kan like gjerne være kullkraftverk som går på tomgang utenom peaks. Slik tomgangskjøring kan elbiler eliminere iom at de fleste erfaren ønsker å lade elbilen om natten. Altså marginalproduksjon av EL avgjøres av årstid temperatur vær og vind som avgjør dette ikke elbiler. Marginalkonsum (pærer) er den elektrisiteten som har høyest priselastisitet, dvs det som konsumentene først slutter å bruke strøm til når prisene øker. Å bruke dyr strøm på varmetap i egen bolig er noe man blir lei av og gjør noe før man lengter tilbake til bensinpumpene. Så marginalkonsum er ikke å la være å bruke elbilen men man fjerner annet strømforbruk med lav nytte. Enkel kost nytte logikk og da scorer elbil bruk langt høyt over annet [sett inn valgfritt elsløseri] forbruk. Så hvis Det blir økte strømpriser pga høyere elforbruk pga lading av elbiler, vil det resultere i økt investering i enøk prosjekter, ikke økt kullkraft produksjon. UANSETT så vil elbiler bruker renere og renere elmix strøm etterhvert som sol vind og biotherm OG batteri backup erstatter gass spisslast kraft. Politikerne må snart se på løsninger at avgifter må motiveres på bensinpumpa og ikke på avgiftsreduksjon på PHBEV som ikke lader og da drasser masse batterier med seg uten nytte, samt at disse batteriene heller burde vært brukt på rene elbiler.
×
×
  • Create New...