Lab Roy

Vil et russisk militært angrep på norsk bosetting på Svalbard, bli betraktet som å være et angrep på et NATO-land?

Hvorfor gjør ikke myndighetene i Norge det samme? Jo av følgende grunn: Norge eksporterer for tiden veldig mye strøm. Netto-eksport siste uke: 0,645 TWh (x 52=33 TWh pr år) Netto-eksport siste 2 uker: 1,129 TWh (x 26= 29 TWh pr år) Netto-eksport siste måned: 1,968 TWh (x 12= 23 TWh pr år)

Hvem tar ansvaret for den teknologiske utviklingen i Norge? Er det regjeringen eller er det private aktører som må gjøre dette? Eller må vi heller satse på at andre land skal ta ansvaret for dette? Vi ser nå at General Motors fra USA går inn som deleier i det norske selskapet Wind Catching System når det gjelder utvikling av en helt ny teknologisk løsning for havvind. https://windcatching.com/ USAs energimyndigheter og sør-koranske investorer har feks gått inn med kapital i et amerikansk selskap som produserer såkalt turkis hydrogen fra naturgass i USA med lavt strømforbruk og hvor det produseres fast karbon istedenfor CO2 (fabrikken har nå vært i drift i ca et år). https://monolith-corp.com/process-comparison Det virker som om dette er helt ukjent i Norge, man følger ikke med på hva som skjer i andre land. Mulig at Tyskland/EU misliker slike teknologier som dette, da det feks vil kunne gi Norge et konkurransemessige fortrinn i forhold til bla Tyskland som sliter med veldig dyr strøm og energi. Og i tillegg: hva skjer videre med norsk produksjon av biokull? https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/grunder/norges-forste-kommersielle-fabrikk-for-biokull-er-apnet

Når biomasse brennes slippes det ut CO2 som det vil ta 50-100 år for naturen å fange helt opp. Og de neste 10-20 årene vil altså veldig lite av denne CO2 som kommer fra brenning av biomasse som skjer i dag, bli fanget opp. Og CO2 er CO2 enten det kommer herfra (trevirke) eller derfra (fossil). Man kan ikke grønnvaske bort problemet. Samtidig pådrar man seg også økt risiko for matmangel når det brukes mye biomasse. Den enkleste og billigste formen for bioenergi er vel flisfyring og å brenne trevirke direkte (noe man til alle tider har gjort, men er det skog/trær nok i verden til å gjøre noe slikt fremover for å erstatte store deler av dagens store forbruk av fossil energi?). Biomasse, skogavfall og gammelt trevirke kan gjøres om til biokull vhja pyrolyse. Og biokull herfra kan brukes som jordforbedringsmiddel i jordbruket ved at det graves ned i jorden. I dag produseres det biokull ved en fabrikk ved Hamar. Kostnaden for dette er mindre enn for CCS. Sintef har foreslått at man kan dyrke tang og tare på havet i store mengder, og at dette deretter kan gjøres om til biokull. Naturgass kan gjøres om til såkalt turkis hydrogen vhja en prosess som heter "plasma methan pyrolyse" (som bruker relativt lite strøm) og hvor det produseres fast karbon istedenfor CO2 (og fast karbon kan selges). Fabrikk for dette har nå vært i drift i USA i ca et år, og det skal nå bygges en fabrikk for dette også i Sør-Korea. Men i Norge ser det ut som om denne teknologi er helt ukjent. https://monolith-corp.com/process-comparison

Norge bruker hvert år 7-8 TWh med strøm fra land for å pumpe olje og gass til Europa. Mye av denne strømmen hentes fra Sør-Norge. Hvis strømforsyningen i Sør-Norge svikter kommende vinter, så kan man lure på hvordan dette vil påvirke Norges evne til å pumpe gass til Europa (bla fra Troll A og Ormen Lange). Å tappe ned norske vannkraftmagasiner medfører også en fare for EU og UK hvis de ønsker å motta maksimalt med norsk gass. For Europa er norsk gasseksport mye viktigere enn norsk strømeksport, men de ønsker maksimalt av begge deler. Målene til EU er å fylle opp gasslagrene i EU før vinteren kommer (målet til Tyskland er 90% fyllingsgrad før desember). Men har Norge lov til å fylle opp sine vannkraftmagasiner? Kolonier har ikke mye de skal ha sagt?!?

Bør det ikke være et enkelt objektivt kriterium (og et sentralt kriterium) at man bør finne fram til en teknologi for fangst av CO2 som krever mye lavere subsidier enn i dag? Det er snakk om samarbeid med offentlig virksomhet og private bedrifter og hvor offentlige og private har forskjellige roller). Universitetene driver med forskning betalt av staten. Sintef er vel ikke en privat organisasjoner, men er (i stor grad) finansiert av det offentlige for å drive med teknologiutvikling (i samarbeid med næringslivet) for å finne fram til teknologier som er lønnsomme og som fungerer i praksis. Trengs det prøvedrift i liten skala av det som kan være en mulig lovende ny teknologi, så kan staten finansiere dette (hvis ikke private finansierer dette). Skal en mulig lovende teknologi for CO2-fangst prøves ut i stor skala, så kan man feks få til et samarbeid ,mellom Sintef og Aker, men hvor staten bidrar med delfinansiering (hvis ikke feks Aker tar hele regningen). Og finner man således fram til en god ny teknologi som er billigere (og som derved krever mindre subsidiering) så bør staten kunne senke sin subsidiering for utbygging av CO2-fangst. Noen næringsaktører kan drømme om å motta store beløp i form av subsidiering fra staten, men det kan ikke være statens mål. I USA sier man at amerikanske myndigheter er landet største venture investor. Skal man øke hurtigheten på teknologisk utvikling er det viktig å få med seg staten i et konstruktivt samarbeid mellom offentlige aktører og private aktører.

Har man vurdert alternative løsninger slik som feks denne: https://www.tu.no/artikler/fanger-co2-fra-roykgass-med-supermembran/520198 Er det feks noen i regjeringen som fortløpende følger med på den teknologiske utvikling og som vurderer hva som skal prioriteres av tiltak og støtteordninger? Da kan man kanskje klare å spare mange milliarder kroner.

Skal man forlenge levetiden til de resterende atomkraftverkene, så må man forlenge ansettelsen til de som nå har fått oppsigelse (og som kan ha funnet seg helt nye jobber helt andre steder). Det må inngås nye avtaler med underleverandører. Men underleverandørene kan ha planer om å legge ned hele sin virksomhet fordi etter utgangen av året vil det ikke være flere atomkraftverk igjen i Tyskland. Og underleverandørene har også sagt opp sine avtaler med sine underleverandører etc. Høyskoler og universiteter som har hatt undervisning i atomkraft-faget må gjenoppstarte sin undervisning. Forskere må fortsette. Atominspektører må gjeninnsettes etc. Pga denne typen årsaker kan det være veldig vanskelig å forlenge levetiden på så kort varsel som et halvt år før de siste atomkraftverkene i Tyskland skal legges ned.

Selskapet Wind Catching Systems (WCS) har utviklet et alternativt system for havvind (med vindseil) som de sier er mye mer kostnadseffektivt og lønnsomt enn dagens havvind løsninger. Men det ser ikke ut som om norske myndigheter er særlig interessert i andre teknologiske løsninger enn dagens standard løsninger. Hvem er feks opptatt av teknologisk utvikling i dagens regjering? Kan det være slik at Tyskland/EU prøver å forhindre at andre land skaffer seg billigere energiløsninger enn det Tyskland har som er meget kostbare løsninger? I alle fall har General Motors (GM Ventures - amerikansk storkapital) nå gått inn på eiersiden i WCS. Og da kan det kanskje skje litt av hvert her. GM er ikke underlagt EU/Tyskland, men har derimot støtte fra USAs myndigheter og vil kunne presse på for å få på plass mer lønnsomme løsninger for havvind enn dagens. Og dagens løsning for havvind er trolig mye dyrere enn hva et industrisamfunn tåler (ref EROEI). https://windcatching.com/news

Når det er vindstille eller lite vind på havet, hva gjør man da? (En enkel håndregel sier at havvind leverer strøm bare 50% av tiden). Har vannkraftverkene på land tilstrekkelig med ledig kapasitet for effektkjøring til å kunne levere all den strøm plattformene trenger i slike situasjoner? (Eller må pumpingen av olje og gass reduseres, eller skal det skje strømutkobling på land, jeg bare spør - Norge har begrenset med ledig kapasitet for effektkjøring fra vannkraft hvis man da ikke oppgraderer vannkraftverkene med nye ekstra generatorer og alt det som trengs i den forbindelse).

Sitat fra Energi og Klima i underliggende link til artikkelen: "Aluminiumsverk i EU produserer nå nesten én million tonn mindre enn de gjorde for ett år siden. Høye energipriser og manglende CO2-kompensasjon får skylden". Aha - høye energipriser! Har tanken streifet EU at det er dumt å ha høye strømpriser i Norge hvis man ønsker at Europa skal være mest mulig selvforsynt med bla aluminium?

Vil gjenoppstartingen av gasskraftverket på Melkøya få noen betydning for beliggenheten til iskanten ved at dette kraftverk slipper ut sot og avgasser utover Barentshavet?

Da har vi følgende standardspørsmål: Hva gjør danskene når vinden ikke blåser og solen ikke skinner? Skal strømmen i slike perioder feks hentes fra Norge?

Hva med utslipp fra gasskraftverket på Melkøya som nå nettopp har kommet i gang igjen etter å ha vært stengt i lengre tid?

Det høres ut som en veldig god løsning med å bygge jernbane til Fornebu (og på et senere tidspunkt kan evt Fornebu-grenen kobles inn på T-bane nettet i Oslo). Det høres ut som utbyggerne har dominert prosessen med Fornebubanen, utbyggerne vil få ekstra gevinst i form av høyere boligpriser hvis denne banen bygges. Denne banen er så dyr at hvis den bygges (sammen med feks ny E18) så vil det bli så dyrt slik at Oslo ikke har råd til andre trafikk prosjekter i veldig mange år fremover. Da blir det slik at østkanten betaler for trafikk investeringer på vestkanten, mens østkanten får ingen trafikk investeringer på veldig mange år fremover. Dette er uheldig for Oslo og for det politiske miljø og samhold i byen.