Jump to content

Lab Roy

Medlemmer
  • Content Count

    183
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

135 :)

Recent Profile Visitors

431 profile views
  1. Man må huske på at dette er en høyst uvanlig dobbelt-krise for oljebransjen: Lav oljepris sammen med tvangsmessig reduksjon av volumet (med 10%?). Dette kan samlet gjøre et stort innhogg i inntektene til bransjen. Kanskje det offentlige nå bør gi støtte til plugging av uttømte/gamle felt? (Vanligvis ligger verdens oljeutvinning på omtrent 100 mbd nesten uansett hva oljeprisen er, men altså ikke denne gang. En reduksjon av volumet med 10% er stor nok til å kunne utradere hele norsk oljeproduksjon hvis disse kuttene bare skal tas i de mer kostbare oljeprovinsene).
  2. Jeg lurer på om iskantens beliggenhet kan ha noen sammenheng med utslippene fra kullkraftverket på Svalbard og fra gasskraftverket på Melkøya ved Hammerfest. (Kullkraftverket har økt sine utslipp med 44% siden 2012 og tilsvarer nå utslipp fra 40.000 personbiler mens utslippene fra gasskraftverket på Melkøya tilsvarer utslippene til alle norske varebiler, men disse utslippene har gått ned i senere tid og spesielt etter mars 2020).
  3. Det hadde trolig vært bedre å satse på en løsning med utbetaling av lønnstilskudd fremfor på en løsning med utbetaling av dagpenger. Slikt lønnstilskudd kunne ha blitt utbetalt til bedriftene istedenfor til den enkelte ansatte. Betales det ut for mye penger, kan dette bli tilbakeført på et senere tidspunkt. Volumet ville ha blitt mye mindre enn med dagpenger og kunne ha vært en del av den IT-løsningen for utbetaling av kontantstøtte til bedrifter som sliter.
  4. Energibyrået IEA sier at man bør bruke krisen til å flytte investeringer fra oljebransjen over til investeringer i ren energi. . Det er selvfølgelig mulig å kunne gjøre dette i Norge. Man kan feks foreta en storstilt utbygging av både vindkraft og vannkraft i Norge (potensialet for dette er meget stort og man får mer vannkraft som vil fungere som balansekraft for vindkraft). Men dette vil trolig føre til et folkeopprør i Norge (og skal man avskaffe demokratiet?) . Isteden foreslår noen utbygging av flytende havvind (som er 5-6 ganger dyrere enn landfast vindkraft og som trenger balansekraft, men fra hvor?). Eller man foreslår produksjon av hydrogen i Norge, noe som vil være veldig kostbart (og spesielt hvis strømprisen i Norge nå er på vei oppover mot europeisk/tysk nivå sammen med kraftig økt nettleie). CCS er også veldig kostbart. Man ønsker at europeiske land skal lagre sin CO2 i Norge. Men hva vil kostnaden for dette bli? Har disse land råd til å betale for dette? Bla sier Tyskland nei til dette (mulig at de synes det blir for dyrt med CCS). . Tyskland sier at landets EnergieWende går på skinner. Men samtidig bygges det nå en ny gassrørledning fra Russland til Tyskland. I pinsen åpnet Tyskland dessuten et helt nytt kullkraftverk (altså kul!!!). Det ser ut som Tyskland har alvorlige problemer med å klare å gjennomføre sitt grønne skifte. Det kan få betydning for Norge.
  5. Alternativene er ikke om vi skal ha utenlandskabler eller ikke skal ha noen utenlandskabler i det hele tatt (hvilket er de to alternativene som NVE sammenligner i sitt skriv). Spørsmålet er hvilken betydning feks tre ekstra utenlandskabler vil få for norsk strømpris og for norsk nettleie (når bla strømnettet på land internt i Norge også må oppgraderes pga nye utenlandskabler). Og bygging av vindmøller i Norge krever også utbygging av strømnettet i Norge (hvor vindmølleutbyggeren bare betaler for ca 1/3 av dette).
  6. Hvis Norge skal ha noe konkurransemessig fortrinn når det gjelder produksjon av grønt hydrogen, så må Norge fremdeles ha lave strømpriser (inkl lav nettleie). Med dagen store utbygging av vindmøller og utenlandskabler er det ikke lenger mulig å kunne ha lave strømpriser (og lav nettleie) i framtidens Norge. Den store kostnaden ved produksjon av grønt hydrogen er jo strøm.
  7. CCS er ekstremt dyrt. Er det feks meningen at kostnadene for CCS skal dekkes inn av den gassprisen som Norge bruker ved eksport av gass til EU? Eller skal oljefondet tappes? Det er godt mulig at EU innser at EU vil måtte betale en veldig høy pris for import av norsk gass (inkl alle kostnadene for fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverk i EU selv om CO2-lagringen skjer i Norge). . Skal Norge ha et konkurransemessig fortrinn når det gjelder produksjon av grønt hydrogen, så er det av helt avgjørende betydning at Norge fremdeles har lave strømpriser i og med at strømforbruket ved fremstilling av hydrogen vhja elektrolyse er så veldig stort. Med utbygging av stadig flere vindmøller og utenlandskabler så vil både strømpris og nettleie I Norge på sikt bli såpass høye slik at dette konkurransefortrinn rett og slett forsvinner.
  8. Vindkraftanlegg som settes i drift innen utgangen av 2021 vil motta subsidier i 15 år fremover. Hvis Norge på sikt får europeiske strømpriser så vil disse vindkraftanlegg bli meget lønnsomme (strømprisen i Tyskland er til tider tre ganger høyere enn i Norge). For utenlandske investorer som tenker langsiktig kan dette bli ganske lønnsomt. Og det finnes for tiden store mengder med ledige kapital i verdensøkonomien som er klare for investeringer. . Hver gang et vindkraftanlegg bygges må strømnettet i Norge oppgraderes, Statnett betaler ca 2/3 av kostnadene for dette. Dermed øker norsk nettleie for hvert nytt vindkraftanlegg. Jeg så et sted at Hydro nå snakker om å slutte å investere i Norge pga usikkerhet rundt fremtidig norsk nettleie. Dette kan være første skritt på veien til å legge ned norske smelteverk (som må flytte sin produksjon feks til Qatar eller Kina og bruke billig gasskraft eller kullkraft i disse land). . Hvor havner strømmen fra de norske vindmøllene? EL-avgiften for produksjon av kryptovaluta har nå blitt satt ned, slik at mye av strømmen vil havne her. Det digitale skifte krever bruk av mye strøm, slik at mye av strømmen fra disse vindmøller også vil havne her. Det digitale skifte har trolig veldig lite med det grønne skifte å gjøre. I tillegg skal Tyskland nå innen utgangen av 2022 legge ned sine 7 resterende atomkraftverk som har en strømproduksjon på ca 50 TWh pr år. Så mye av strømmen fra norske vindmøller kan brukes til utfasing av tysk atomkraft. Jeg tviler sterkt på at noe av strømmen fra Norge vil gå til å redusere CO2-utslippene i EU. (Også andre land i EU planlegger å legge ned flere av sine atomkraftverk, slik at det totale behovet kan være på 100 TWh). . Det ser ut som Tyskland sliter med å klare å gjennomføre sitt grønne skifte. I løpet av pinsen har feks Tyskland satt i drift et helt nytt kullkraftverk (altså kull!!!). Tyskland klarer ikke på egenhånd å skaffe seg nok ren energi. Vil Tyskland nå feks se mot Norge og Sverige som fremtidige storleverandører av CO2-fri energi til EU ved å presse igjennom storstil utbygging av både vannkraft og vindkraft i disse to land? https://www.bnnbloomberg.ca/controversial-german-coal-fired-power-plant-to-start-this-week-1.1441561
  9. Hvor mye strøm vil samfunnet trenge for å kunne drive et ferdig utviklet 5G-nettverk? Vil 5G-nettverket være gunstig for det grønne skifte? Eller vil det digitale skifte heller skape problemer for det grønne skifte? (Ved at det digitale skifte prioriteres høyere enn det grønne skifte når det bla gjelder bruk av strøm, i dag er feks produksjon av kryptovaluta med veldig lav el-avgift i praksis viktigere enn det grønne skifte).
  10. Hvor skal strømmen til lading hentes fra? Hvis strømmen bare kommer fra vindkraft og fra solceller så må man vel lade bilen bare når det blåser og/eller nå solen skinner? Eller skal bilene også kunne lades med strøm (fra vannkraft) som hentes fra Norge eller fra Sverige?
  11. Et av Norges aller viktigste konkurransemessige fortrinn er billig strøm. Men nå kommer det i 2020 en ny strømkabel til Tyskland og en ny strømkabel til England i 2021 (og dette skjer samtidig som Tyskland nå skal legge ned sine resterende 7 atomkraftverk innen utgangen av 2022, disse kraftverk har en strømproduksjon på tilsammen rundt 50 TWh pr år). Effekten av dette blir trolig at norske strømpriser øker og norsk konkurranseevne svekkes. Når det gjelder reduksjon av CO2-utslipp i Norge er det mulig at det er utslippene på Svalbard og ut over Barentshavet som kan være det som det er aller viktigst å få gjort noe med(?). Svalbard er selve epi-senteret i verden og er det sted i verden hvor temperaturen har økt kraftigst i løpet av de siste årene (i 2019 lå års-temperaturen på Svalbard ca 6 grader over normalen mens års-temp i Oslo lå ca 1 grad over normalen). . På Svalbard ligger verdens nordligste kullkraftverk og slipper nå ut like mye CO2 som 40.000 biler. Utslippene her har økt med 44% fra 2012 til 2019. I tillegg kommer også utslipp fra flytrafikk og cruiseskip til/fra Svalbard. På Melkøya ved Hammerfest ligger verdens nordligste gasskraftverk. I 2011 ble det sluppet ut like mye CO2 herfra som samtlige norske varebiler til sammen. Utslippene her økte med 20% fra 2009 til 2011. Og i 2011 begynte varmebølgen på Svalbard hvor måneds-temperaturen i 111 påfølgende måneder (i nesten 10 år) har ligget over normalen. . Det er utslipp av både varmeenergi, sot og CO2 fra disse kraftverkene og utslippene spres utover både Golfstrømmen og Barensthavet og sot kan falle ned på isen rundt Svalbard. I tillegg står det også mange gassturbiner på norsk sokkel der hvor Golfstrømmen går og disse brenner gass med en energimengde som tilsvarer 50 TWh i året. Det er kanskje ikke så rart at temperaturen på Svalbard nå ligger 6 grader over normalen og at Grønnlandsisen smelter ekstra mye?
  12. Man må ikke glemme at det hele tiden gis subsidier til bygging av vindkraft på land i Norge. . Alle anlegg som blir satt i drift innen utgangen av 2021 vil motta subsidier i 15 år fremover fra den norske stat. Dessuten betaler Statnett (og strømkundene) for ca 2/3 av kostnadene for den nettutbygging som må skje pga nye vindkraftanlegg. Skatteinntektene fra vindkraft er helt bagatellmessige. Og alt av produksjon av vindmøller blir skjer i utlandet, til og med anleggsarbeidere blir hentet fra utlandet.
  13. Planter og skog fanger CO2. Deretter kan man utifra bla trevirke produsere biokull vhja pyrolyse. Dette biokull kan deretter graves ned i matjorden og vil fungere som jordforbedringsmiddel og vil bli liggende stabilt i matjorden i flere tusen år. Det vil være enkelt og relativt billig å få på plass fangst av 2 millioner tonn med CO2 i året i Norge på dette vis. https://gemini.no/2017/09/genial-metode-binder-co2-forbedrer-jorda-samtidig/
  14. I nedgangstider (hvor det er lav økonomisk vekst eller nullvekst i verden) settes priser, lønninger og lønnsomhet under press. Faren er at bedrifter i en slik situasjon begynner å konkurrere hverandre til døde ved stadig å feks sette ned prisene. . Når man snakker om konkurranseevne i Norge så er det et tema som det er tabu å nevne: strømpriser (inkl nettleie). Når man har en globalisert verden hvor det ikke lenger finnes tollmurer, så må man være veldig forsiktig med konkurranseevnen. Det skal veldig lite til før produksjon flagges ut av landet og utføres i utlandet fremfor i Norge (feks bygging av skip og oljeplattformer). Det at nye ting finnes opp i Norge eller utvikles i Norge er ingen garanti for at produksjonen av dette (på litt lengre sikt) vil foregå i Norge. En ideell situasjon for Norge er å ha strømpriser som fortsatt er mye lavere enn i andre land. Da kan en del produksjon av denne grunn bli flyttet til Norge hvor strømmen både er billig, ren og stabil.
  15. Noen linker ang CO2-fangst og lagring: https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2019/02/27/195556537/en-ny-effektiv-og-billig-mate-a-fjerne-co2-fra-luften-pa https://www.futurity.org/carbon-dioxide-plastic-1915472/ https://www.sciencedaily.com/releases/2019/03/190308133328.htm
×
×
  • Create New...