Lab Roy

Hva er det statsråden egentlig sier? Han skal nå begynne å gjøre den jobben han er satt til å gjøre? Han bør også få på plass regler for hva man skal gjøre med utslipp av sot fra olje/gass-virksomhet i arktiske strøk.

Når det gjelder utslipp av slikt som sot feks fra gasskraftverket på Melkøya ved Barentshavet, så finnes det ingen regler for dette (etter det jeg vet). Utslippene herfra tilsvarer utslippene fra ca 450.000 biler. Her er det fritt fram å slippe ut så mye sot som man bare ønsker, og det er heller ingen krav til rapportering av dette selv om man driver med olje/gass-utvinning i arktiske strøk. Sot som faller ned på snø, is og havis fører til økt smelting når solen skinner. . Det er mulig at dette er den største skandalen. I 2015-2016 havnet iskanten øst for Nova Semja. I 2018, 2019 og 2020 har det vært hetebølge i Sibir (med bla høy temperatur og store skogbranner til følge) og Sibir nord for polarsirkelen er nå det sted i verden hvor temperaturen øker raskest (tidligere var Svalbard epi-senteret for global oppvarming fom oppstarten av Melkøya, nå har Sibir overtatt som epi-senter for global oppvarming).

Sitat: "Samtidig krever den betydelig mer energi enn i anlegg i sjøen". Hvordan blir det med dette når både strømpris og nettleie i Norge på sikt øker og kanskje til sutt havner på europeisk nivå når det gjelder strømprisen (med en ekstra høy særnorsk nettleie på toppen av dette).

Jeg mener at den første større havgående merd i Norge ble produsert i Kina. I oljebransjen ser man det samme, feks er Syd-Korea en stor konkurrent til norsk verftsindustri og industri. Hvor store konkurransemessige fortrinn vil Norge ha på sikt når det feks gjelder havgående merder (evt påmontert vindmøller og bølgekraft-pontonger)? Golfstrømmen er noe vi får gratis på disse kanter av verden. Kanskje trenger man å bygge ut jernbanen nordover for å frakte fisk billigere når EU innfører økte CO2-avgifter på biltrafikk. Det er ikke gitt at dette går bra for Norge. Kanskje man til slutt havner opp med at fiskeoppdrett i Norge bare leverer fisk til det norske markedet og at andre land har sine egne fiskeoppdrett (på land).

Tyskland opplever nå et fall i BNP på ca 10% og USA et fall på ca 30%. Dette kommer til å merkes godt i Norge. Er dette riktig tidspunkt å satse på feks slikt som havvind, CCS og hydrogen i en verden som i flere år fremover vil ha overproduksjon av strøm og energi? Slike prosjekter som dette kan i disse tider fungere som regelrett nød-arbeid og kan sysselsette en god del mennesker. Men i en høykonjunktur kan havvind, CCS og hydrogen være problematisk da det vil kunne kreve høyere energipriser enn hva verdensøkonomien i praksis tåler (til sammenligning så ser det ut som en oljepris på over 90 dollar fatet målt i 2015-priser fører til stagnasjon i verdensøkonomien). Men det kan være fristende for mange politikere å satse på denne formen for nød-arbeid i årene fremover. Hadde det ennå vært slikt at en satsing på havvind feks hadde ført til opprettelsen av en egen norsk vindkraft-industri så kunne man ha fått noe mer langsiktig ut av et slikt nød-arbeid. . I og med at det ligger an til overproduksjon av strøm fremover, bør det nå være mulig å kunne foreta storstilt oppgradering av norske vannkraftanlegg uten at det fører til strømmangel. Likeså øke de offentlige tilskuddene til installasjon av varmepumper og til etterisolering, til enøk/fjernvarme og evt til solceller. Når høykonjunkturen kommer så får man nytte av dette uten at strømprisen må økes. Og disse tiltakene fører heller ikke til særlig økning i nettkostnader og nettleie. (Høy nettleie i Norge er en trussel mot norsk industri). Istedenfor CCS så sats heller på å bygge fabrikker for produksjon av biokull slik det nå gjøres i Oppland (og det skjer nesten helt uten subsidier/støtte). Stimuler til dyrking av tang og tare, dette kan bla gjøres om til biokull. Produsere også mer dyrefôr og fiskefôr i Norge (fra både skog og hav). Det er viktig å få utnyttet ledige hender (og hoder) maksimalt også når vi befinner oss i en lavkonjunktur.

Vi trenger store mengder med strøm til produksjon av kryptovaluta, til det digitale skifte og til det grønne skifte. Dessuten trenger Tyskland og andre land strøm til å fase ut sine atomkraftverk. Det kan nesten høres ut som det grønne skifte egentlig ikke er så veldig viktig likevel. Men det er sikkert greit å kunne bruke det grønne skifte som begrunnelse for å bygge ut vindkraft for å skaffe til veie strøm til det digitale skifte. Strøm til kryptovaluta og det digitale skifte kan raskt kreve mer enn 30% av Norges strømproduksjon(?). Internasjonal konkurranse kan tvinge igjennom økt satsingen på nye digitale løsninger og det kan komme til å skje på bekostning av strøm til det grønne skifte. Det er mulig at Norge bør gjøre noe så upopulært som å øke EL-avgiften for datasentre for derved å sikre mer strøm til andre virksomheter. Jeg leste et sted at svensk industri måtte kansellere investeringer på rundt 150 milliarder svenske kroner fordi det var for lite strøm tilgjengelig i Syd-Sverige pga økt eksport av strøm til Tyskland (etter nedleggelse av tyske atomkraftverk) og også pga stort strømforbruk i svenske datasentre.

Når det gjelder olje (og gass?) utvinning i Arktis er tydeligvis Deutsche Bank og norske myndigheter uenige. Dreier det seg om faren for oljesøl i nordområdene? Hva med utvinning av gass, er det ok? Eller er man også bekymret for utslipp av slikt som sot (og CO2) i nordområdene? . Etter at Snøhvit og Melkøya ble startet opp i 2003 har feks iskanten svingt fram og tilbake nærmest i takt med størrelsen på utslippene fra Melkøya (og det har også blitt satt to nye rekorder for års-temperatur på Svalbard i 2006 og 2016). I årene 2015-2016 var situasjonen så ekstrem slik at iskanten til og med havnet øst for Nova Semja. Og i år opplever man en alvorlig hetebølge med store skogbranner i Sibir, noe som The Guardian sier bla skyldes varme havstrømmer.

Jeg hadde håpet på at Equinor kunne prøve ut produksjon av strøm og energi fra dyp jordvarme. Det er kanskje den eneste løsningen som vil kunne fungere på lengre sikt både teknisk, ressursmessig, arealmessig og samfunnsøkonomisk.

Det blåser kun ca 1/3 av tiden. I resterende periode (2/3 av tiden) må strømmen innom et slikt energilager. Hvis man isteden henter strøm fra andre områder vhja overføringslinjer, så vil det koste å få etablert disse overføringslinjer (alle ekstra tiltak koster). Man må se på de samlede investeringskostnadene og ikke fokusere for mye på markedsprisen av strømmen.

Dette blir en moderne utgave vikingenes langskip og gravhauger. Men er det mulig å kunne dyrke noe på toppen av en slik haug? Det høres ut som at strøm fra et vindkraftanlegg som inneholder et slikt energilager, vil føre til at strømprisen for vindkraft vil øke med (nesten) 1 krone pr KWh. Dette blir jo en del dyrere strøm enn i dag.

Skal man diskutere CO2 og grønne planter må man sette seg skikkelig inn i dette tema fremfor å lire av seg lettvintheter. I forskningsmiljøer prøver man ut i praksis hva ulike klimatiske forhold betyr for dyrking av matvekster. En konklusjon er bla at kombinasjonen av økt temperatur og økt CO2 fører til lavere næringsinnhold i ris. Dette er meget alvorlig, og forskerne prøver nå å finne fram til nye ris-typer som bedre tåler endrede vekstvilkår. Er man heldig så lykkes man med dette.

Det er mulig for Norge rent teknisk å kunne bygge ut mye mer fornybar energi enn det man gjør nå. Man kan feks bygge ut mye mer av både vannkraft og landfast vindkraft her i landet, og utlendinger finansierer gladelig dette. Men politisk sett vil det være helt umulig å gjøre noe slikt. Men Norge kan risikere å bli utsatt for press fra utlandet.

Golfstrømmen avkjøles på vei nordover. Varmeenergi fra utslipp fra feks gassturbiner varmer opp luften som ligger rett over Golfstrømmen, dermed blir temperaturforskjellen mellom hav og luft mindre, noe som påvirker graden av avkjøling av Golfstrømmen. I tillegg slippes det ut CO2 rett over Golfstrømmen, dette kan også påvirke graden av avkjøling. En parallell til dette er etterisolering av varmtvannsrør i en kald kjeller, mer vann vil beholde mer av varmen lenger. Det vil også skje utslipp av sot, og nedfall av sot på is og havis vil føre til økt smelting når solen skinner. Iskanten har beveget seg nordover i flere år (men iskanten begynte å bevege seg sydover i de senere år etter at utslippene bla i nordområdene har gått ned siden 2015 og spesielt etter 2016 mht Melkøya).

En kommentar til: Man har nok undervurdert betydningen av skogbranner. Blir det varmt nok kan det oppstå gigantiske skogbranner som også brenner opp jordsmonnet og som fremstår nærmest som å være atombombeeksplosjoner og som igjen kan antenne nye skogbranner over enormt store områder. . I løpet av siste en million år har jorden opplevd 10 istider med 10 tilhørende varme perioder. Hva skjedde egentlig i disse varme periodene? Oppstod det gigantiske skogbranner over store deler av verden, og som rett og slett smeltet nordpolen og som igjen førte til at Golfstrømmen stoppet opp, noe som igjen utløste ny istid? . Det som er spesielt med inneværende varme periode er at temperaturen (iflg is-kjerner fra Vostok) ennå ikke har nådd samme høye nivåer som under tidligere varme perioder (som feks for 130.000 år siden). Og årsaken kan muligens være jordbruket som reduserer faren for skogbranner (noe som man bla kunne se hetesommeren 2018 hvor det var flere skogbranner i Sverige enn i Norge fordi landsbygda i Sverige i større grad er avfolket).

Sist jeg leste om denne saken het det at varmere havstrømmer også var en del av årsaken, men i denne artikkel nevnes ikke dette med havstrømmer i det hele tatt. . Hvis det er snakk om Golfstrømmen, så beveger den seg langs med østkysten av USA og deretter nord for Storbritannia og videre nordover langs norskekysten til nordområdene hvor den blir avkjølt. På veien passerer den forbi kraftig industrialiserte områder og forbi gassturbiner på norsk sokkel som forbrenner gass med et energiinnhold på rundt 50 TWh pr år og passerer deretter forbi gassverket på Melkøya og også i nærheten av kullkraftverket på Svalbard før den østlige grenen av Golfstrømmen deretter havner i Barentshavet. (Men i motsetning til Norge så bruker feks Russland kun atomkraft som energikilde i nordområdene, mens Norge derimot bruker både gassturbiner, gasskraftverk og kullkraftverk i nordområdene og tror at dette ikke har noen betydning). . "Temperaturen i arktiske strøk stiger raskest fordi havstrømmer bærer varmen mot polene og is og snø smelter. Det har ført til at russiske byer i arktis har opplevd helt ekstraordinære temperaturer, skriver The Guardian". https://www.dagbladet.no/nyheter/38-grader-i-sibir---alarmerende/72591834