Lab Roy

-Hva er egentlig formålet med elektrifisering av sokkelen? Er det for å redusere CO2-utslippene? Eller er det for å forlenge levetiden til gamle olje/gass-felt hvor det har oppstått stort trykkfall - et tiltak for økt olje/gass-utvinning? Da feks Troll A feltet begynte å oppleve trykkfall, ble strømforbruket til Troll A fordoblet pga behov for økt pumping (inkl økt kunstig trykkstøtte). Strømforbruket økte fra å være likt med halve Bergens strømforbruk til å bli likt med hele Bergens strømforbruk. Troll A har aldri hatt bæreevne til å tåle vekten av en gassturbiner ombord og har bestandig hentet strøm fra land. Ormen Lange som er et subsea felt (uten gassturbiner), har pga trykkfall også økt sitt strømforbruk med det som tilsvarer halve Bergens strømforbruk. Det ser ut som gamle felt med trykkfall lett vil kunne trenge omtrent en fordobling av sitt energiforbruk til pumping etc for å klare å opprettholde sin utvinningstakt. . Når det derimot gjelder Stafjord A, så planlegger Equinor å motvirke effekten av trykkfall på feltet helt uten bruk av landstrøm (eller havvind). Man skal klare å halvere CO2-utslippene pr fat samtidig som feltets levetid skal økes med 5 år og vil være i drift helt fram til 2027. Dette er noe som i praksis betyr økt oljeutvinning (istedenfor at man legger ned feltet i 2022 som var den opprinnelige planen). https://www.nrk.no/rogaland/vil-forlenge-levetiden-pa-norges-mest-lonnsomme-oljefelt-1.14811443

Er det virkelig slik at all teknologien er kjent? Å si noe slikt kan grense til et selvbedrag. . Siste nytt når det gjelder havvind er feks de nye gigantiske vindskjermene som pr nå ennå ikke er en helt ferdigutviklet teknologi, men som kan virke veldig lovende når det gjelder pris pr KWh. . Turkis hydrogen er også en slik teknologi som ennå ikke er helt ferdigutviklet til tross for at en fabrikk for dette har vært i drift siden begynnelsen av 2021. Dette kan også virke som å være en lovende teknologi når det gjelder å få ned prisen pr tonn hydrogen. https://monolithmaterials.com/about/news . Og forstår man egentlig betydningen av lave energipriser? Den industrielle revolusjon var primært en energirevolusjon og sekundært en teknologirevolusjon, hvor kostbar arbeidskraft (dyr muskelkraft/energi) ble erstattet med billig fysisk energi fra slik som elver og kull. (I vår tid kan man si at biologiske "industriroboter" dvs arbeidere, gradvis blir erstattet med stadig flere fysiske industriroboter, hvor de første drives av mat mens de siste drives av fysisk energi)

På den ene siden har vi risiko for klimakrise, mens vi på den motsatte siden har risiko for energikrise. Dessuten kan forsøkene på å redde klima føre til en miljøkrise ved at det må drives med gruvedrift i hver eneste krik og krok i hele verden fordi verden vil trenge enorme mengder med metaller og mineraler til det grønne skifte (noe som igjen vil føre til stor prisstigning på disse metaller og mineraler). I tillegg må det også bygges ut vindmøller og solkraft alle steder sammen med strømlinjer og kabler på kryss og tvers. Og dessuten kanskje også mange nye vannkraftanlegg der det er mulig. Og eventuelt biodrivstoff i store mengder laget fra planter på jordbruksarealer (matplanter) istedenfor matproduksjon. Og hvilke folkelige protester vil alt dette føre til? For ikke å si hvilke strømpriser og nettleie vil dette føre til? . IMF har en håndregel som sier at en oljemangel på kun 1% vil føre til en prisstigning på olje på hele 50% (og 2% gir 100% prisstigning, altså fordobling). Kutter feks Norge all sin olje og gass utvinning, så kan verden havne opp med en slik prisstigning som dette. Men andre oljeland kan kompensere for norske kutt, men hvor mye vil det bli hvis også de skal slutte med letevirksomhet og nye utbygginger? En slik stor prisstigning på olje (og gass) kan gi energikrise og økonomisk krise (og hver eneste gang verden til nå har opplevd at oljeprisen har gått over 90$ fatet målt i 2016-priser, så har verdensøkonomien samtidig gått i stagnasjon og krise). Man må prøve å unngå at en slik energikrise som dette kan oppstå. Selv om man foretar leting etter nye olje/gass-felt så betyr ikke det at man straks begynner med utvinning. Oljeselskapene ønsker ikke å utvinne mer enn hva de får solgt til moderate priser. Et av poengene med OPEC er å forhindre at oljelandene driver med overproduksjon av olje og gass som igjen vil drive prisen på olje og gass kraftig nedover slik at oljeselskap går konkurs (noe vi så tendenser til etter at krona pandemien slo ut internasjonal transport i 2020).

Death-by-nettleie. . Hydro har tidligere advart om at det ikke lenger vil investere i Norge pga høy nettleie. Og nå har Hydro solgt alle sine valseverk i Tyskland og Norge. Hvordan i alle dager skal man klare å gjennomføre det grønne skifte når Hydro ikke ønsker eller klarer å opprettholde en grønn virksomhet som valseverk i Europa og Norge? Tror man at det er slutt på å bruke aluminium fremover? Det neste blir vel at Hydro legger ned sin aluminiums produksjon i Norge og flytter den feks til Qatar hvor det brukes billig gasskraft. Hvor er det blitt av å ta samfunnsansvar og klimaansvar? Og norske myndigheter bryr seg tydeligvis ikke om slikt som dette bare Hydro oppnår økt profitt. . Ser også at Norske Skog skal legge ned en av sine fabrikker på New Zealand, de sier at det skjer pga det grønne skifte som har ført til kraftmangel. https://finansavisen.no/nyheter/industri/2021/06/09/7686584/det-gronne-skiftet-knakk-norske-skog-fabrikk.

Det som gjenstår nå er å se hvordan det blir med evt forstyrrelser av radarsignaler. . "Fageksperter er uenige om hvordan vindkraftverket på Haramsøya vil påvirke radarsignalene fra Gamlemsveten. Den første rapporten under konsesjonsbehandlingen var tydelig på at vindturbinene ikke burde bygges. Det samme sa Avinor og Luftfartstilsynet. En annen konsulent kom til et noe annet resultat i 2006. Nyere forskning tyder på at den første rapporten var riktig. Flytrafikken langs kysten og ved Vigra flyplass er helt avhengig av flyradaren" https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=85172

Man kan virkelig lure på hva dette vil bety for fattige land. Gruvedrift i hver krik og krok i hele verden. Kraftig økte priser for metaller og mineraler. Sammen med voldsomt store investeringer og utbygginger av vannkraft, solkraft og vindkraft i fattige land, hvor kanskje mye av strømmen vil være strøm for eksport.

Kan vi her få en situasjon hvor en havvind-park får kabel både til land og til utlandet, altså en skjult utenlandskabel og økte strømpriser til følge? . Kablene skal betales av vindkraft eieren, men det er uklart hvem som skal betale for oppgradering av strømnettet på land (iflg NRK). Hvor mye nettleie tåler vi egentlig her i Norge før industrien og husholdningene i landet kveles? Hydro har jo allerede valgt å selge alle sine valseverk i Norge. . Hvordan utlyses og tildeles arealene for havvind? Er kriteriet bare hvem som betaler mest? Kanskje man også burde få til teknologiutvikling, industriutvikling og også ta miljøhensyn? . Ser at det nå har kommet opp en ny løsning for konstruksjon av havvind med bruk av vindskjerm. Dette er noe som feks kan produseres i Norge av norsk industri (eller skal alt i vanlig stil fremdeles kjøpes fra utlandet?). En slik løsning med vindskjerm kan trolig også løse problemet med mikroplast i havet. Og spenner man opp netting over hele vindskjermen kan også problemet med fugledød løses. (Og da vil protestene mot havvind kunne reduseres, men dette har man kanskje ikke lov til å ta hensyn til i et slikt anbud når myndighetene utlyser slike utbygginger?) https://www.dn.no/energi/gronn-energi/havvind/ferd/andresen-familiens-ferd-og-north-energy-vil-revolusjonere-havvind-med-gigantisk-vindseil/2-1-1020675?utm_source=front&utm_campaign=lsrjgr

Hadde det ikke vært bedre for Norge og heller satse på å bygge om gamle plattformer på sokkelen til å bli geotermiske kraftverk? https://www.dn.no/teknologi/teknologi/energi/fornybar-energi/kraft-fra-jordvarme-til-havs-det-neste/2-1-620039

Skulle gjerne ha sett noen tall for teknologien til ZEG Power. Den skal være mer effektiv enn dagens teknologi for fremstilling av hydrogen fra naturgass. . Den beste løsningen kan være såkalt turkis hydrogen som lages fra naturgass hvor det produseres fast karbon istedenfor CO2 (og fast karbon kan selges). Iflg faglitteraturen er strømforbruket kun 1/4 eller 1/5 av strømforbruket ved grønn hydrogen (elektrolyse). Dette er fremdeles en delvis uprøvd teknologi til tross for at man i 2021 har startet en ny fabrikk i USA for fremstilling av turkis hydrogen. Uansett vil det kreves strøm til dette, og denne strøm må hentes fra en eller annen kilde. https://monolithmaterials.com/about/news

Det finnes et ord på engelsk som heter "farts", oversatt til norsk betyr det "promper"

Opphøyd og forfinet veikryss? Amerikanske slektninger var på besøk i Norge og lurte på hva "Farts Dump" var for noe merkelig påfunn.

Sot på Sotra. Hvorfor heter det Sotra? Kanskje man bør prøve å sette ut en del sauer og geiter i norsk natur som kan spise opp en del av vegetasjonen slik at man reduserer faren for gressbranner og skogbranner?

Hvorfor skjedde ikke dette allerede for 7-8 år siden? Har blårussen i regjeringen oppdaget sånn helt på slutten at virkeligheten er litt annerledes enn hva de har trodd?

IEA sier: «Verden har ikke behov for mer olje og gass, innstill leting og utbygging!» . IMF har en håndregel som sier at hvis man (tvangsmessig) reduserer verdens oljeproduksjon med 1% (slik at det oppstår knapphet på olje) så vil dette føre til en prisstigning på olje på hele 50%. Ganske mye altså. Og inntekten for en slik prisøkning på olje vil tilfalle produsent-landene. Målet med karbon prising (CO2-avgift) er å øke pumpeprisen på drivstoff slik at forbruket av drivstoff går ned. Men en prisøkning pga økt CO2-avgift vil tilfalle konsument-landene. . Man har altså to virkemidler for å øke drivstoffprisene. Muligens er det lettere rent politisk å akseptere at oljeprisen økes pga knapphet på olje fremfor at CO2-avgiften økes. Ved økt oljepris kan man feks skylde på grådige oljesjeiker. Men økes CO2-avgiften kan man derimot skylde på feks korrupte og udugelige politikere som ønsker å gjøre livet surt for vanlige borgere. I Frankrike fikk man feks et opprør med De Gule Vestene bla pga økt CO2-avgift og økte bomavgifter og den slags. Men hvis derimot oljeprisen økes av de oljeproduserende land så er det vanskeligere å få denne type reaksjoner (i Frankrike får man eventuelt kanskje et krav om å sende fremmedlegionen?). . Kan det tenkes at IEA ønsker å få til økt oljepris ved å fremprovosere knapphet på olje ved at alle oljeland forplikter seg til å slutte å lete etter olje fremfor å øke CO2-avgiften i noen særlig grad? (Og en reduksjon i oljeutvinningen på bare så lite som 1% høres jo ut som å være en ren og skjær bagatell, men er altså ikke det). En høyere oljepris vil føre til at det vil bli mer lønnsomt med investeringer i andre energiformer, enøk og energisparing etc. Og samtidig vil alle verdens land komme til å oppleve (langt på vei) samme økning i prisen på olje og drivstoff, men uten at inntekten fra økt pumpepris/oljepris tilfaller konsumentlandet. Hvilket vil være ganske guffent for fattige land. Samtidig kan et vedtak om slutt på letevirksomheten betraktes som å være uttrykk for både høyverdig moral og klimaansvar.

Verdens produksjon av Hydrogen utgjør vel i dag omtrent 70 millioner tonn. Skal dette fremstilles vhja elektrolyse så vil det i dag kreve 52-57 TWh strøm pr million tonn hydrogen. I framtiden kan dette feks reduseres til å bli 45 TWh pr million tonn (grønn) hydrogen. Fremstilling av 70 millioner tonn grønn hydrogen vil da kunne kreve noe slikt som 3.125 TWh med strøm. Men denne strømmengde tilsvarer omtrent hele dagens europeiske strømproduksjon. 450 millioner tonn med grønn hydrogen krever et strømforbruk som altså er 6 ganger større enn dagens europeiske strømproduksjon. Ikke akkurat noe småtteri. . Men hvorfor vurderer man ikke produksjon av turkis hydrogen? Det finnes nå en helt ny fabrikk som gjør dette i USA og som produserer hydrogen fra naturgass med et mye lavere strømforbruk enn ved elektrolyse (kanskje bare 1/4) og som også slipper ut fast karbon istedenfor CO2 (og fast karbon kan selges). Selv et såpass lavt strømforbruk som dette kan også være utfordrende. Norge kan ikke klare å bli et ledende hydrogenland med produksjon av grønn hydrogen hvis feks USA og andre land heller satser på turkis hydrogen. https://monolithmaterials.com/news/monolith-seeking-2-million-megawatt-hours-of-renewable-energy-annually-for-planned-expansion