bharald

Dette er en effektiv måte å fortelle at man har og behersker maktmidler. Å sprenge gassrør der en selv er i den ene enden er da ikke mer absurd enn å fakle naturgass man ellers kunne lagret eller eksportert. Med tanke på salg, er det veldig velvillige kjøpere langs rørledninger lenger syd. De får også klar beskjed med dette. Og når en selv "har vært rammet", er bortforklaringen klar: Har det skjedd en gang, med tre "lekkasjer" i to rørledninger innenfor kort intervall, er det jo ikke usannsynlig om det kommer en smell eller tre på en rørledning som går til andre land. "Det skjedde jo med vår rørledning, så det kan jo være tilfeldig, eller så må det jo være noen andre". Selvfølgelig kan dette være en annen makt, men om ønsket er å presse prisen til værs, ville ikke en ikke-transporterende linje til sjøs være første mål. Om ønsket var å hindre handel med Russland, ville ikke linjen hvor man har stanset transport være første mål. Andre linjer vært først i køen. Om ønsket er å skape kaos, trappe opp krisen og flytte handelsbalansen i sin retning, kan imidlertid dette være et ønsket mål. Noen andre med sterk marine, store handelsinteresser, og som ikke ønsker å delta i sanksjoner mot Russland?

Dette er da vel ikke et spørsmål om å bygge eller ikke bygge, men om å ta til vett og ikke både -bygge når materialkostnader er størst og -lyse ut en så stor pakke at bare de største utenlandske firmaene kan delta.

Sjekket chainpro.no De satser på å komme sterkere tilbake når de har fått godkjenning til å både fungere on-og offgrid, dvs levere som plusskunde når det passer, og sørge for å kunne bruke egen strøm når det er ønskelig. Det kom opp mot 200 000 på god størrelse. Enova krever ellers fagmessig innsats som gjør at vi ufaglærte må ha velvilje fra elektriker for å kunne legge inn egeninnsats både for solcellepanel,lagring og andre støtteverdige tiltak. For de som vil tjene på egeninnsats er nok lavenergi vinduer og etterisolering med 10-20 cm glava beste mulighet (for de med halvdårlige hus) til å bidra med et femsifret antall kWh per år.

"Aldri" er åpenbart for absolutt, men om man kjøper stort, blir vel regnestykket over: Ved til 1710kr per 1500l bjørk: 1,17 kr/kwh. Varmepumpe kyst (virkningsgrad 400%): Kostnaden med varmepumpe balanserer ved pris (etter støtte) på 1,17x4= 4,74 kr /kwh Varmepumpe innland/kald vinter: Kostnaden balanserer ved pris 1,17kr x3=3,51kr/kwh. Bikkjekaldt ("så kaldt blir det aldri" - innenfor Ring 3): Sjekk virkningsgrad ved temperaturen du fyrer ved. Panelovn i 60-tallshus: Hugg veden selv, du trenger MYE. For øvrig, i mitt hus, som er "nesten TEK 10" vil jeg oftest oppnå mye mer enn ønsket temperatur ved vanlig vedfyring, og dermed mer varmelekkasje, uten at det fordeler seg til alle oppholdsrom (60-tallshus med etterisolering). 60-tallshus har ellers fordelen med at man kan lukke dører til rom man ikke bruker i det daglige - åpen løsning og balansert ventilasjon gjør det litt vanskeligere på nye hus.

Snakker vi i Ukraina, eller i de ringvirkningene av Ukraina-krigen som påvirker hele Europa? Hva er mest sannsynlig her hos oss? En stor, tung bombe mot et sykehus, en trafostasjon, en gass/oljeplatform, et vannrenseanlegg eller vannkraftverk kan virke veldig godt. Lammende dataangrep kan likevel være minst like effektivt, uten å avsløre avsenderen, eller i alle fall utløse NATOs "en for alle-alle for en". Departementene vil helt sikkert rammes, uten at jeg tror vi kommer til å merke det ut over pressedekning, men PR er jo et mål i seg selv om dagen. Andre steder kan det stå om liv og helse, direkte og indirekte. Uten journalsystem er sykehusene bare sorgen ("feil" journalsystem er visstnok et folkehelseproblem i Finland, Finske leger: – Apotti truer pasientsikkerheten - Nyheter, Spesialisthelsetjeneste, Primærhelsetjeneste, IKT 2 - Dagens Medisin). Med noen tusen naive i hvitt, er det et tidsspørsmål før vi får sykehus hvor journalsystem går ned permanent, og det er bare å håpe at sikkerheten er veldig mye bedre på viktig infrastruktur. Selv om sykehus er lettere tilgjengelig, er vel strøm og annen energi utpekt som mål i pågående "kald krig" mellom Putin og Europa. Strømmen og vannet i en større by er svært uunnværlig, særlig midtvinters. Kan man nå gassproduksjon, oljeproduksjon eller strømproduksjon, bør det skape store nok ringvirkninger til at det er verdt det (mer inntjening på egen energi og mindre støtte til Ukraina). Vann og matforsyning bør også skape nok kaos, og angrep på Nortura kan sikkert gjentas, med suksess mtp verdien av eget korn. Jeg vil i alle fall bli veldig lettet om vinteren går uten store dataangrep som lammer viktige deler av norsk sivilsamfunn eller kraftproduksjon ila vinteren.

19° bør hjelpe. Er standard 23° i dag? For oss som regner 20° i forskjell mellom ute og inne i fyringssesongen (8 mnd) blir det 20% reduksjon i fyringsbehov. I dansk klima enda mer. I tillegg kan de vente enda litt før de fyrer opp. Å senke temperaturen ytterligere, til 17°, er så radikalt at man må tilbake til det trekkfulle 70-tall for at man syntes det var en god ide. Men 19° på min arbeidsplass er helt greit. Og gjerne også i kontor/gang/vestibyleområder (hvor pasientene ikke oppholder seg) på helseinstitusjoner.

Jeg lurte litt på når de skulle komme til hva som var vanskelig. Nettet har tålt oppvarming av mitt og alle andres hus med panelovner. 5-10 kW som hint om hva som går bra, er temmelig blekt - du skal ha varmepumpe om du ikke bruker såpass vinterstid (-20, halvdårlig isolasjon, 200 kvm), før du slår på kokeplatene og ungene går i dusjen etter trening. Også i grisgrendte strøk i Østerdalen. At låvetak på noen hundre kvadratmeter er en annen sak, burde være opplagt for de fleste. Hvor vil egentlig netteierne (som ofte er strømprodusenter)? Vil de skvise sitronen også når noen produserer egen strøm til nettet, fordi de ikke kan være garantert 5 kr per kwh?

Stakkars den som skal tilkalles på hjertestansalarmer da. Ikke bare blir det lengre, men: Den stakkaren får se mange gamle i dusjen ("bildene, jeg blir ikke kvitt bildene"), men også med stavmikser og andre ting som skaper støy. Samt noen som faktisk er veldig døde, fordi man var opptatt med falske alarmer og det tok for lang tid å komme til den faktisk syke.

Det spørs hvordan man ser på "lavest på 20 år" og "5-20% risiko for rasjonering". Vel og merke sør for Dovre. https://www.aftenposten.no/okonomi/i/jaoJnL/fyllingsgraden-i-vannmagasinene-i-soer-norge-er-historisk-lav-samtidig-er-krafteksporten-tredoblet-den-siste-uken Dette ville neppe vært dyrt om ikke det var lite vann og lite energi i Tyskland osv, samtidig.

Alenemødre med lån til over pipen er ikke noe å danne allmenn politikk ut fra, da får man heller se på særtiltak for dem. En annen tu-sak så på bedrifter. ENØK har potensial også der, og de har også ENOVA-tiltak. For de som har mulighet til å hente penger, om så gjennom refinansiering: Sett deg ned med kalkulatoren selv, og sammenlign. Luft-luft-pumpe var lønnsomt nok for alenemor med stort hus og vedovn til at hun var takknemlig for rådet. Nord for dovre. Knapt 20k for installert pumpe av god type. Å bytte til LED i 40 downlights kostet oss et par tusen, og sparer knapt 1,2 kw. 4 timer bruk i snitt gjennom året gir sånn omtrent 1600 kwh spart. Avfukter sparte oss for forholdsmessig mer, selv om det kostet det dobbelte. Temperatursenking håper jeg de fleste har råd til. Sparedusj? Kortere dusj? Ullgenser og innesko? Greit, jeg foreslo tiltak som koster knapt 30k i et hus på 200 kvm, med markedsverdi på 200x så mye. Beklager det. Jeg forsøkte også å si at vi selv kan påvirke om vi får strømrasjonering, også om politikerne ikke får til å fylle opp magasinene. Det hjelper også alenemoren og firma som sliter. Jeg ser på det som nyttig også uten effektive politiske tiltak. Og god økonomi for den enkelte, selv med lave strømpriser.

Dette er en mangelsituasjon. Ikke en pengemangelsituasjon. Det hjelper fint lite med makspris, om det ikke finnes strømproduksjon i februar. Da blir det mørkt og kaldt. Man kan klage over strømeksport til Europa, men de står i konflikt med Russland, om hvorvidt de har rett til å klage på invasjonen i Ukraina. Stans i eksport er selvfølgelig mulig, men det kan tenkes noen i Tyskland ser på det som usolidarisk om deres eldre fryser ihjel og vi har 27 grader inne, både hjemme og på hyttene, med isfrie innkjørsler vha varmekabler. Det KAN brukes i propaganda om noen vil splitte allierte. Uansett eksport eller ikke: Strømforbruket må tilpasses hva vi faktisk kan regne med å få av vann i magasinene, ikke hva vi ønsker oss at vi kan bruke. Da er høye strømpriser, eventuelt også rasjonering, nødvendig, med mindre vi jevnt over kutter forbruket. For de av oss som ikke leier, er det nok av strakstiltak som ikke er ubehagelige: - Varmepumpe (luft-luft, siden de andre krever mer installasjon og tiltak innendørs, med mindre du har vannbåren varme allerede) - LED-pærer (downlights-halogenpærer i stue/kjøkken til LED: Skiftet sparer du inn ila 1-2 år ved 1 kr/kwh - får du diskotek, kan du beholde 1-2 halogenpærer per trafo). - Senk temperaturen varig i rom som ikke trenger oppholdstemperatur. - Bruk avfukter i stedet for bare utlufting/tørketrommel når formålet er å tørke (Tørkerom, fuktig kjeller). Damp->vann avgir varme. - (balansert ventilasjon når du trenger "frisk luft" i huset, i stedet for å bare lufte "naturlig" sparer du neppe penger på i løpet av få år, med mindre vinduer og dører må være oppe for å få det levelig). Så langt tror jeg vi har spart mer enn halvparten av strømmen, for vår husstands del. Så det som koster litt mer komfort: - Sparedusj - og korte dusjer. - bruk ullgenser, innesko og senk temperaturen inne med 3 grader. Har du gjort alt dette, og du fortsatt synes strømregningen er høy, kan du enten klage, siden du har gjort ditt, eller begynne å etterisolere, skifte vinduer og dører, og installere solceller (for å spare vann i magasinene til januar). Alt etter økonomi.

Jeg kan vanskelig se at det er nyttig med mer absolutt makspris enn at man dekker 80 % over en viss grense. Hovedproblemet er jo mangel på strøm. Om alle bruker strøm som før, må man før eller siden rasjonere/stenge ned industri. Markedspris vil gjøre at vi betaler veldig mye mer når det er dramatisk mangel, og kutter forbruk iht det. Strømstøtte tar en del luft ut av den ballongen, slik at det bare blir dyrt, og at man unngår konkursras. Samtidig vil det lønne seg med ENØK-tiltak som ellers ikke ville lønt seg (alt fra luft-luft varmepumpe, brønn mtp væske-vann-varmepumpe og til etterisolering av halvdårlige hus). Den store skogen av ekstrahus (hytter) som holder romtemperatur og har full utebelysning (og hvor varmekabler sørger for snø-/isfri innkjørselåret rundt), kan jo også ha godt av å få kjølt seg ned litt. Nei, alle har ikke penger til ENØK-tiltak, og alle har ikke hytter, men jeg skulle ønske nettdebattene heller rettet sin oppmerksomhet mot unødvendig forbruk enn mot de som forsøker å balansere byrden med pris. Og lite energiøkonomisk forbruk er en del i dette. Første skritt: ENOVA-midler kan godt dekke i alle fall MVA-avgiftene for dyrere ENØK-investeringer - det bør løse et problem, heller enn å ignorere det. Energikrisen er en faktisk mangelkrise, og prisene settes deretter. Mangelen er her, mangelen er i Europa, og å ignorere mangel når den faktisk er der, vil kreve mer brutale tiltak senere. Det er grunn til å håpe på politikk som faktisk bidrar til at forbruket tilpasses hva som kan leveres ila det neste året/de neste årene.

Intuitivt er jeg helt enig i det som ellers står i tråden. Når jeg sjekker Tibberappen for de siste månedene, finner jeg typisk den ene timen per måned som gir 1-2 trinn på effektskalaen. Dvs at et batteri som kutter toppene kan spare meg for opptil 5000 per år. Da er et latterlig lite batteri verdt 50 000. At de toppene kommer på rare tidspunkt, hvor det egentlig ikke er grunn til å bruke denne strømmen, og hvor Ola Nordmann ikke bruker mye strøm, gjør det sært at effekt skal straffes like mye kl 0500 og 1700. Og nesten fristende å kjøpe, for egen buffers skyld.

Jeg prøvde å lese meg gjennom artikkelen. Ikke bare sparte man materialer og rivning, men løpende strømforbruk er også lavere enn ved nybygg i nesten alle eksempel. Med høyt ambisjonsnivå kan man komme seg ned mot middels for strømbruk og bare litt mer materialer. Ikke alle jeg kjenner har vært så heldige, og har oppgradert til dagens byggestandard mtp isolasjon osv, men får langt høyere forbruk pga håndverkerfeil eller begrensninger i bygningen. Og det blir dobbelt så dyrt. Hvordan lapping kan være bedre enn nybygg mtp energieffektivitet, er meg en gåte. Det finnes helt sikkert eksempler der å rive alt ikke er det beste. Sintef har funnet seks eksempler. Er det bestefall både mtp hva som kan gjenbrukes og hvor lavt forbruk man får? Er nybygg verstefall, jf artikkelserien med passivhus som bygges med utslipp som 20 flyturer til Tenerife (37 tonn co2)?

God gjort med vanskelig utgangspunkt. For de fleste av oss er det nok avhengig av at flere faktorer går ens vei Klassisk 70-tallshus på to plan med piper og avtrekk på nordsiden, og dermed stor og god sammenhengende flate, kan gi god "inntekt" fra solceller. Da vil ofte grei etterisolering og nye vinduer begrense tapet, slik at en væske-vann-pumpe (bergvarme) kan holde huset varmt på "opptjent" energi fra solceller. For en del av oss er det vanskelig nok å få godkjent solceller (gammel regplan i Trondheim), og med liten flate blir det stor ståhei for ingenting. Oppussing gulv for gulv gir dårlig rom for vannbåren varme, og luft-luft er eneste fornuftige løsning. Og etterisolering når det er greit nok fra før, blir når vinduer og kledning må skiftes om et tiår eller to. Ve den som har en håndverker som tok snarveier. En god plan og investeringsvilje (evighet varer lengst) kan gjøre at man komme langt med et halvdårlig hus, også om man går gradvis frem.