Eivind Helle

Det er viktig å ikke overdramatisere her. Selv om man fakturerer en halv måned på forskudd, er ikke betalingsfristen før den 16. i hver måned. Altså betaler man ikke forskudd for strømmen. Med den tidligere ordningen betalte du som kunde for strømmen lenge etter at du hadde brukt den. Nå blir tidspunktet flyttet to uker. Det vil si at du betaler strømmen du brukte dagen før forfall dagen etter, mens strømmen du brukte ved forrige forfallsdato blir betalt 30 dager etter. Du får altså i snitt kreditt på 15 dager, mens du tidligere fikk to uker ekstra. Som kunde taper du i praksis omtrent ingenting på dette, men du må selvsagt ha penger nok på konto til å dekke kostnaden for en halv måned ekstra strømforbruk i oktober.

Tror vi skal ta estimert pris med en god klype salt når to leverandører av samme produkt estimerer priser som spriker nesten en faktor to. Hvis tallene som ble presentert var reelle ville Rolls Royce være utkonkurrert allerede før de har bygget en eneste reaktor. Hvorfor kjøpe en reaktor løsning som produserer kraft til 50 øre/kWh når du i stedet kan kjøpe en til 30 øre/kWh.

Det er visse ting man ikke kan overlate til private aktører. For eksempel deponering av kjernefysisk avfall. Når tidshorisonten er på tusenvis av år kan man ikke overlate ansvaret til et privat firma.

Hvis man skal utnytte egenskapene til en SMR reaktor, bør den settes opp nær en stor by. Ikke i Øygarden eller Nordhordland. Oslo er et godt alternativ. Grenlandsområdet eller området rundt Sarpsborg/Fredrikstad er andre alternativer. Altså områder der det i dag må importeres mye strøm og det er industri og tett bebyggelse. Men Hesthammer mener altså at i områder som er skrint befolket og det er gode vindresurser, skal vi altså begynne å bygge kjernekraft. Man tenker seg at dette skal bli lønnsomt. Men man skal også ta med kostnaden med å rydde opp etterpå og prosessere radioaktivt avfall underveis. Det tar gjerne 20 år å stenge ned og sanere en atomreaktor. Den regningen kommer først om 60-70 år fra nå om en lykkes med å starte opp om 10 år. Og da er verken Trond Mohn eller Hesthammer her for å ta regningen. For øvrig er kapasitetsfaktoren for kjernekraft rundt 92%, så 300MW vil i så fall kunne produsere 2.4TWh med strøm og ikke 2.6TWh slik det blir påstått i artikkelen.

Tillater meg å være skeptisk til dette prosjektet. Vi har pr. i dag ikke klart å få til forsvarlig lagring av det kjernefysiske avfallet fra de 4 forsknings reaktorene som nå er lagt ned. Kostnader for opprydding og lagring er estimert til over 20 milliarder. Og hvor mye nyvinning snakker vi om her. Det er i praksis en videreføring av teknologi som har vært brukt i 50 år og som skal være klar om 10-15 år og ha en levetid på 50-60 år. Hvis man er optimistisk i forhold til teknologiutvikling er det godt mulig at man vil finne en løsning for å produsere energi ved fusjon i løpet av de neste 15-20 år. I så fall vil ordinær kjernekraft være fullstendig ut datert og man sitter bare igjen med et avfallsproblem det vil ta tusenvis av år å bli kvitt.

Problemstillingen er at utgangspunktet for regnestykket er feil. Det er ikke sånn at et vindkraftverk enten produserer maks effekt eller ingenting. I perioder hvor det blåser lite vil det fortsatt produseres strøm. Derfor vil man ikke trenge i nærheten så mye kapasitet på et pumpekraftverk for å utjevne variasjonen. Når det er sagt finnes det nok andre batteriteknologier som er mer egnet enn "Tesla batterier" som alternativ til pumpe kraft. Jern Luft batterier (fra Form energy) eller liquid metal battery (Ambri) er laget for lagring av store mengder strøm til lav kWh kost.

Helt enig. I tillegg til ENØK må det også være lønnsomt å bygge ut mer kraft. For eksempel solcelleanlegg for de som har et tak som er godt egnet til dette. Og vi må også tillate mer bygging av vindkraft på land. Og her kan man i større grad fokusere på å bygge i områder der det allerede er gjort naturinngrep og ikke bare bygge anlegg i de områdene som har mest vind. Velger man steder hvor det er mindre konfliktfylt å bygge vil man kunne bygge ut mer energi raskere.

Vil minne om at det er krig i europa og at den krevere menneskeliv hver dag. Tilgangen på energi er en viktig faktor i denne krigen, så i dette tilfellet er det absolutt på sin plass å bruke tvungen lønnsnemnd. Når det er sagt synes jeg det er utrolig dårlig dømmekraft at man går til streik gitt situasjonen man er i. Det burde være åpenbart at regjeringen ville gripe inn.

Vi har mulighet til å kontrollere produksjon av olje og gass. Vi har ikke mulighet til å styre hvor mye det regner. Men det vil uansett være slik at jo mer gass Europa har tilgjengelig før vinteren, jo mindre press blir det på andre energikilder.

I snitt eksporterer vi mye mer til Tyskland enn vi importerer, så derfor er vi ikke avhengig av import fra Tyskland. Men det er naturlig at vi importerer kraft derfra når det blåser mye og de har kraftoverskudd. Har for øvrig ikke noe tro på at Tyskland ikke vil selge oss strøm til vinteren. De har mer nytte av oss enn det vi har av dem. Og har man først utveksling av strøm må den gå begge veier. Vi pleier for øvrig å starte året med over 50% fylling i magasinene, så problemet pleier ikke å være at man ikke har vann til å produsere strøm av om vinteren. Utfordringen er å få vannet til å holde frem til sommeren, når snøsmeltingen starter i høyfjellet.

Ellers interessant å se på avviket i NO2 området, fra uke 25 til uke 38 i 2021. I uke 25 lå fyllingsgraden nøyaktig på median nivå, mens det i uke 38 lå 30% under median. Det tilsvarer 10 TWh. Ingen av de foregående 10 årene har vist noe lignende. Så om det denne sommeren blir litt mer normalt vær i Agder og Rogaland, burde man ha bedre utgangspunkt før vinteren enn det som var tilfelle i fjor. Så det er på ingen måte sikkert at det blir krise til vinteren. Det vil i stor grad avhenge av været de kommende 4 månedene.

Det "bunnløse hullet" har en kapasitet på 1400MW. Det vil si at man maks kan transportere 1TWh med strøm å løpet av en måned, eller 12TWh i løpet av et år.

Ja. Værforholdene har mye å si. Derfor kommer man som regel langt bedre ut i januar og februar, sammenlignet med november og desember, selv om lysforholdene er ganske like. Mars og April er som regel veldig bra på grunn av kombinasjonen av kaldt vær og mye sol.

Vestfold . November ca. 15kWh på en grei dag. Desember 10 kWh, januar 20 kWh, Februar 35 kWh, Mars 50 kWh, April 65 kWh, Mai 70 kWh. Solenergi er ikke en erstatning for vannkraft, men det utfyller på en god måte fordi man har god produksjon den delen av året når kraftmagasinene er på den laveste.

I januar vil man ha nok vann i magasinene til å produsere den strømmen som er nødvendig. Det er på slutten av våren at magasinene er på det laveste. Jeg har hatt solceller i litt over 3 år nå og har god produksjon i av strøm fra midten av februar. De dårligste månedene er November- Januar. Så solceller gir godt utbytte i den perioden vi har minst vann i magasinene. Den 30.januar i år produserte solcellene mine 21 kWh mellom 09:00 og 16:00. Det dekket omtrent 1/3 del av forbruket mitt den dagen.

For ikke å si fire av 10. Altså bare 60% oppegående.

Hvis vi regner med at prisen på batteriet i dag ligger på 150$/kWh for ferdig pakke, vil 70kWh koste rundt 100kkr. Så jeg lurer også på hvordan bilen kan bli 230kkr billigere i 2030.

Hvor relevant er prisen på bensinbil i 2030? Trodde vi hadde et mål om 100% elbiler i 2025.

Jeg antar at det de mener med at beregningene er robuste, er at de bommer like kraftig både for elbiler og biler med forbrenningsmotor. Men de bommer nok mest med prisene på strøm og hurtiglading. Så vidt jeg kan se ligger prisen på hurtiglading nå godt over 6 kr/kwh hos de fleste operatører. Mens strømprisen har ligget på godt over 2 kr/kWh i snitt den siste måneden. Da uten å regne med nettleie eller strømkompensasjon fra staten.

Nå var det jo også nødvendig at tilstrekkelig med is smeltet til å få etablert en fauna man kunne høste av. Det tar tid å smelte is. Vi har fortsatt rester av is igjen som ennå ikke har smeltet. Ellers var poenget mitt at når man diskuterer tidlige bosetninger så finnes det naturlige grunner til at det ikke finnes rester som er eldre enn 10-11000 år.

Hvordan skiller man bosetninger som er 10000 år gamle? Den gangen var kulturen omtrent lik enten man var samisk eller forfedrene til de man i dag kaller "etnisk Norske". Man levde av jakt og fiske. Grunnen til at samer regnes som urfolk er ikke at de har vært her mye lenger enn alle andre. Definisjonen på urfolk er at de var en kulturell og språklig minoritet, den gangen landegrensene siste ble justert. Det skal for øvrig godt gjøres å finne eldre bosetninger enn rundt 10000 år, av den enkle grunn at det meste av landet var dekket av is frem til for rundt 12000 år siden. For øvrig er det verdt å merke seg at området som regnes som beiteareal for rein utgjør 40% av Norges landareal, altså et område på rundt 150000 km2. Antall mennesker tilknyttet reindriftsnæringen er ca. 3000, mens antall årsverk i næringen er i underkant 1000. Det finnes litt over 200000 tamrein. Like fullt, for samer som ikke allerede er inne i næringen, er det omtrent umulig å starte opp med reindrift. Så da kan man jo spørre seg i hvilken grad de siste 17000 som er registrerte i samemanntallet, skal være i stand til å utøve sin kultur. Og hvem er det i så fall som hindrer dem og krenker deres rettigheter? Det er samene selv som styrer hvem som får holde på med reindriftsnæring. Den Norske staten setter kun de ytre rammene og bidrar med penger.

Her bommer du totalt. For det første er det ingen kobling mellom vindkraftutbyggingen og kraftbehovet til olje og gass. Trøndelag har hatt energiunderskudd i lang tid og lenge før man begynte å snakke om elektrifisering av sokkelen. Og det er tullete å påstå at fornybar energi ikke bidrar til å redusere utslipp.

1. Hvis saksgangen skal være at alle tillatelser som er gitt må avventes, til rettsvesenet har avgjort eventuelle fremtidige søksmål, vil det aldri bli bygget ut noe som helst. Dommen i denne saken var særdeles overraskende og uventet. Og utbyggeren hadde ingen grunn til å anta at det ikke ville være greit å gjennomføre utbyggingen. 2. Når man snakke om overgrep, så må man også ta hensyn til tiden de ble gjennomført. Vi har et ganske annet verdensbilde i dag og helt andre holdninger til tvangstiltak. Når det er sagt så har man lett for å glemme hvilke kulturelle endringer som har blitt påtvunget den delen av befolkningen som ikke er samisk. Det er lite igjen av kultur, språk og religion fra vikingtiden. Mye på grunn av at folket har blitt diktert av maktpersoner fra verden utenfor. 3. Ikke enig i bruken av det begrepet. Utbyggeren hadde god grunn til å tro at det ikke ble gjort noe galt. Målet var å sikre energiforsyningen i Midt-Norge, så det er riktig å si at man hadde gode intensjoner. Men jeg mener at det blir feil å si at man gjorde et bevist valg om å krenke samiske rettigheter. 4. Det er helt naturlig å bruke tid til å vurdere denne saken. Det er snakk om en investering på mange milliarder kroner og hvis staten skal være ansvarlig for kostnadene vil det ha praktisk betydning for oss alle. I tillegg vil det påvirke forsyningssikkerheten for hele regionen, som kan ha betydning for industri og arbeidsplasser.

Her er det ikke snakk om hvor vidt man retter opp urett, men hvordan man retter opp urett. Samene eier ikke området, men har rett til å bruke området som beiteland for tamrein. Så problemstillingen er hvordan man kan kompenserer for et eventuelt tap av beiteområde. Kostnaden ved å rive vindparken har ikke kun med økonomi å gjøre. Man vil også fjerne 1.9TWh med fornybar energiproduksjon, som er viktig for å redusere utslippene av CO2 og begrense klimaendringer. Klimaendringer er en langt større trussel mot tradisjonell reindrift enn et vindkraftverk. Og det er en global trussel som påvirker alle.

Er det virkelig noen som tror på at alt blir greit om vindparken rives? For samene er det en prestisjeseier å vinne frem med en sak i høyesterett. Om vindparken rives vil ikke det endre på det som har skjedd tidligere. Man vil hele tiden ta frem tidligere tiders krenkelser og bruke dette til å fremme sin sak. Som i hovedsak er å få mest mulig penger til reindrift og sametinget. Det betyr i praksis svært lite for reindriften om vindparken får stå. Derimot vil den i likhet med Alta kraftverket være et monument som samene kan vise til hver gang de ønsker å fremme sin sak.