Gå til innhold

Baneheiasaken: Nye beviser, etterforskningen nærmer seg slutten


Anbefalte innlegg

Mizzie skrev (5 minutter siden):

Det ble gjort et vitneobservasjon av en 12 år gammel jente som kjente igjen jentene på brygga, kl 19:30. Dette ble desverre ikke vektlagt, men passer andre vitneobservasjoner med lyden av skrik rundt klokken 20, og folk som skal ha sett en mann og to jenter sammen. 


Det er en del tidspunkt og observasjoner som passer dårlig sammen i saken, som gjør ting mer komplisert.

At jentene skulle være på brygga 19:30 gir liten mening, det ville gi veldig kort tid for å utføre voldtekt og drap, samt at jentene var på vei opp av vannet 18:50, og skulle vært hjemme 19:30.

Vitnet som så en mann og to jenter, tok feil. Senere analyser av hans vitnemål, folk han møtte på veien, og et TV program han hevder han så på hotellet når han kom dit, tyder på at han var der mye senere enn han selv trodde.

Endret av 0laf
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
0laf skrev (8 timer siden):


Det er en del tidspunkt og observasjoner som passer dårlig sammen i saken, som gjør ting mer komplisert.

At jentene skulle være på brygga 19:30 gir liten mening, det ville gi veldig kort tid for å utføre voldtekt og drap, samt at jentene var på vei opp av vannet 18:50, og skulle vært hjemme 19:30.

Vitnet som så en mann og to jenter, tok feil. Senere analyser av hans vitnemål, folk han møtte på veien, og et TV program han hevder han så på hotellet når han kom dit, tyder på at han var der mye senere enn han selv trodde.

Likevel så var det flere vitner som hørte og så noe etter kl 20 den kvelden. Raslelyder, skrik, hund som reagerte osv.. 
Denne jenta var jo en bekjent av den ene drepte jenta, Lena. Så det var derfor hun hadde kjent henne igjen. 
 

Jeg er enig at tiden er meget knapp. 
 

Litt mer her:

https://www.vg.no/spesial/2021/baneheia/

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Ang mobilbeviset så blir det helt feil å kun snakke om hvorvidt det er teoretisk mulig å få signal på åstedet. 

Det viktige er jo hvorvidt en telefon vil holde på et dårlig signal over tid

Så vidt jeg vet, ble det ikke testet, eller snakket om i retten i detalj, om hvordan telefonen oppfører seg når den har dårlig signal. 

Når en mobil er helt i grenseland av dekningsområdet, vil den ofte miste signalet. 

Så her er det altså flere ekstremt usannsynlige ting som har skjedd:

  • Telefonen velger et elendig signal, fremfor et godt signal.
  • Telefonen holder på dette elendige signalet over tid, uten å bytte over til det gode signalet. 
  • Telefonen har mest sannsynlig mistet signalet flere ganger, og utrolig nok, hver eneste gang, valgt det svakeste signalet!
  • Dersom den på noe som helst tidspunkt fikk signal fra en annen celle enn EG_A, vil telefonen KUN bytte celle dersom signalstyrken til EG_A var sterkere. En telefon vil aldri bytte til et dårligere signal. 

Alle disse punktene er veldig usannsynlige i seg selv. Men når en slår de sammen blir det helt urealistisk. 

Når telenor da sier i retten at ja, det er teoretisk mulig med signal der, så utelates det helt essensiell informasjon.

Det fremstår som totalt urealistisk at en telefon har vært oppkoblet til EG_A over lengre tid, så lenge det finnes et annet sterkere signal på stedet.

Endret av John-B
  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
46 minutes ago, John-B said:

Ang mobilbeviset så blir det helt feil å kun snakke om hvorvidt det er teoretisk mulig å få signal på åstedet. 

...

Mange gode poenger dersom man hadde hatt god data på dekningsområdet i tiden rundt hendelsen. Det har man ikke for det ble ikke gjort.

Testene ble utført lang tid etter på, hvor det da også er mange usikkerhetsmoment.

Mobilbeviset er derfor ikke noe konkluderende bevis.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
John-B skrev (2 timer siden):

Det fremstår som totalt urealistisk at en telefon har vært oppkoblet til EG_A over lengre tid, så lenge det finnes et annet sterkere signal på stedet.


Her tar du dog feil, signalstyrke er ett av en hel haug med kriterier som benyttes når systemet velger basestasjon.

Signalkvalitet er trolig langt viktigere, samt at det også benyttes systemer for å fordele brukere over ledige master, altså lastbalansering osv.

Et håndsett vil heller ikke bytte over til en annen mast med sterkere signal i en cellegrense, uten noen form for redudans, ettersom man da vil risikere "ping-pong"-effekt mellom master osv.

Det er ikke på langt nær så enkelt at masten med det sterkeste signalet alltid foretrekkes.

Endret av 0laf
  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, 0laf said:


Her tar du dog feil, signalstyrke er ett av en hel haug med kriterier som benyttes når systemet velger basestasjon.
 

Har du noen kilder som støtter den påstanden? Jeg benekter ikke at det stemmer, men det er snakk om en Nokia fra før år 2000, jeg tviler på det var voldsomt avansert analyse av signal som ble gjort. 

Forholdet mellom styrke og kvalitet henger jo uansett ganske godt sammen. 

Uansett, poenget er fortsatt at dette er høyst relevant informasjon, som jeg ikke har sett blitt diskutert grundig under saken. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
John-B skrev (42 minutter siden):

... det er snakk om en Nokia fra før år 2000, jeg tviler på det var voldsomt avansert analyse av signal som ble gjort. 

Forholdet mellom styrke og kvalitet henger jo uansett ganske godt sammen. 


Det er egentlig ikke håndsettet som foretar handover, men kontrollenheten.
Det er mange typer handover, og det hele er langt mer komplisert enn at telefonen bare velger en annen mast.

Signalstyrke og signalkvalitet henger ikke alltid sammen.
Dersom en mast har mange brukere, eller for eksempel dersom det registreres mange "dropped calls" i systemet, vil kvaliteten registreres som dårlig, selv om styrken er sterkere osv. Det er mange ting som kan oppfattes som dårlig kvalitet på signalet, av systemet.

Litt forenklet, så er det en kontrollenhet, MSC, som styrer nettet.
Hvert område har igjen en en egen sekundær kontrollenhet (BCS) som styrer de forskjellige cellene i det området.
Hver celle har en eller flere master/antenner (BTS) med egne styringer.

Det er disse tingene som avgjør når handover skal skje, og til hvilken mast.
Det eneste håndsettet benyttes til, er egentlig for å hente data om dekning mot de forskjellige mastene, og så gjøres det en vurdering av systemet, basert på en haug med kriterier osv.


BSC-Architecture.png


 

Within the GSM system there are four types of handover that can be performed for GSM only systems:

  • Intra-BTS handover:   This form of GSM handover occurs if it is required to change the frequency or slot being used by a mobile because of interference, or other reasons. In this form of GSM handover, the mobile remains attached to the same base station transceiver, but changes the channel or slot.
  • Inter-BTS Intra BSC handover:   This for of GSM handover or GSM handoff occurs when the mobile moves out of the coverage area of one BTS but into another controlled by the same BSC. In this instance the BSC is able to perform the handover and it assigns a new channel and slot to the mobile, before releasing the old BTS from communicating with the mobile.
  • Inter-BSC handover:   When the mobile moves out of the range of cells controlled by one BSC, a more involved form of handover has to be performed, handing over not only from one BTS to another but one BSC to another. For this the handover is controlled by the MSC.
  • Inter-MSC handover:   This form of handover occurs when changing between networks. The two MSCs involved negotiate to control the handover.

https://www.electronics-notes.com/articles/connectivity/2g-gsm/handover-handoff.php

 

GSM handover process
Although there are several forms of GSM handover as detailed above, as far as the mobile is concerned, they are effectively seen as very similar. The mobile handset only sees that it is changing from one base station to another.

Whatever the form of handover that is being undertaken, there are a number of stages involved when the mobile changes its link from one cell or base station to another.

In GSM which uses TDMA techniques the transmitter only transmits for one slot in eight, and similarly the receiver only receives for one slot in eight.

As a result the RF section of the mobile could be idle for 6 slots out of the total eight. This is not the case because during the slots in which it is not communicating with the BTS, it scans the other radio channels looking for beacon frequencies that may be stronger or more suitable.

In addition to this, when the mobile communicates with a particular BTS, one of the responses it makes is to send out a list of the radio channels of the beacon frequencies of neighbouring BTSs via the Broadcast Channel (BCCH).

The mobile scans these and reports back the quality of the link to the BTS. In this way the mobile assists in the handover decision and as a result this form of GSM handover is known as Mobile Assisted Hand Over (MAHO).

The network knows the quality of the link between the mobile and the BTS as well as the strength of local BTSs as reported back by the mobile. It also knows the availability of channels in the nearby cells. As a result it has all the information it needs to be able to make a decision about whether it needs to hand the mobile over from one BTS to another.

If the network decides that it is necessary for the mobile to hand over, it assigns a new channel and time slot to the mobile. It informs the BTS and the mobile of the change. The mobile then retunes during the period it is not transmitting or receiving, i.e. in an idle period.

A key element of the GSM handover is timing and synchronisation. There are a number of possible scenarios that may occur dependent upon the level of synchronisation.

Endret av 0laf
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Hei alle sammen. Jeg er ny i denne diskusjonen og har ikke lest gjennom historikken. Men jeg har et kjapt spörsmål som jeg gjerne utdyper senere.

Er det noen her som har vurdert muligheten for at Jan Helge Andersen kan ha värt under "mind control" av en annen person enn Viggo Kristiansen, kanskje med tilknytning til en satanisk kult som brukte Andersen som en "nyttig idiot" som kunne ta på seg ansvaret for forbrytelsen deres?

Jeg har ikke gjort en grundig undersökelse av sakens forhold og omstendigheter i den hensikt å teste en slik hypotese ennå. Jeg tenker bare at når Andersen ser ut til å väre helt borte i tåkeheimen, så å si, når det gjelder det som fremstår som veldig uklarhet og usikkerhet i minnene hans, må man jo også vurdere muligheten for at han kanskje ikke husker hvem han egentlig var sammen med den gangen.

Hva om Andersen ikke lyver bevisst om Kristiansens del i denne forbrytelsen, men at vi har å gjöre med såkalte "falske minner" som han fikk "innprogrammert" i en tilstand av dyp hypnose?

Er det mulig å gjöre en grundig psykiatrisk/psykologisk bedömning av sannsynligheten for at han lyver bevisst eller faktisk tror på historien han forteller?

Jeg har mer å si angående disse spörsmålene, men har annet å gjöre akkurat nå, så setter strek her inntil videre. Ser frem imot å höre hva dere tenker angående dette.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Joanne skrev (1 minutt siden):

Er det noen her som har vurdert muligheten for at Jan Helge Andersen kan ha värt under "mind control" av en annen person enn Viggo Kristiansen, kanskje med tilknytning til en satanisk kult som brukte Andersen som en "nyttig idiot" som kunne ta på seg ansvaret for forbrytelsen deres?

 

Nei, siden det er ingenting overhodet som støtter denne fantasifulle teorien, så tviler jeg på om noen (andre) har vurdert den.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
4 hours ago, General Sniff said:

Nei, siden det er ingenting overhodet som støtter denne fantasifulle teorien, så tviler jeg på om noen (andre) har vurdert den.

Men kan det per dags dato utelukkes som så fullstendig umulig at det ikke kan väre verdt å teste hypotesen, når både det vi kan kalle "teori A" (Viggo ledet Jan Helge) og "teori B" (Jan Helge gjorde alt alene) hviler på Andersens diffuse og vaklende hukommelse? Minnene hans har alltid virket vage og drömmeaktige.

Forresten: Drapsvåpenet er sporlöst borte. Andersen skylder på at Kristiansen må ha kvittet seg med det, men når nå bevismengden tyder ganske sikkert på at ikke Kristiansen var til stede på åstedet, er fölgen at enten Andersen eller en tredje, uidentifisert person må ha värt ansvarlig for kniven. Hvis det var Andersen som sörget for det, hvorfor skulle han la väre å fortelle om hvor det ble av våpenet, når han likevel innrömmer skyld? Tenker man at han bevisst löy om dette med kniven i tilfelle etterforskerne skulle klare å få på det rene at det utelukkende fantes fingeravtrykk fra Andersen på våpenet?

Men alternativet er at Andersen faktisk ikke vet hvor våpenet ble av, fordi en tredje, uidentifisert person tok hånd om det. Jeg minnes at en av de intervjuede i den seneste norske dokumentarserien om Viggo Kristiansen -- jeg tror det kan ha värt den engelske kvinnelige etterforskeren -- påpekte at drapsteknikken virket veldig erfaren og kyndig, i begge ofrenes tilfelle.

Passer det den unge Jan Helge Andersens psykologiske profil at han var istand til å gjennomföre alt sammen helt alene med en slik 'profesjonalitet' -- ikke bare ett offer, men to samtidig? Dette er en psykologisk profil som jeg synes stemmer dårlig overens med det inntrykket Andersen har gitt. Akkurat som etterforskerne og rettsmyndighetene kom frem til i anledning den opprinnelige dommen, virker han mer som et forvirret og svakt offer for noens manipulasjon enn som en kallblodig nesten 'profesjonell' drapsmann som var drivende og alene ansvarlig for det hele. Det er et veldig stort sprang fra denne tidligere forståelsen av Andersens psykologiske profil til det man nå tror han kan ha värt ene og alene ansvarlig for.

Hvor mye husker Andersen av det som faktisk skjedde den dagen? All usikkerheten i svarene hans, selvmotsigelser og manglende evne til å svare og utbrodere rundt mange spörsmål tyder på at han husker svärt lite, og at de diffuse minnene han påstår at han har fra den dagen godt kan väre falske minner. (Hört om "false memory syndrome"?) Dette kan ikke utelukkes med mindre det kan vises med en ganske stor grad av sikkerhet at han bevisst lyver om det han hevder å minnes.

Derfor mener jeg det er viktig å få en grundig redegjörelse for sannsynligheten i at han lyver med vitende, kontra at han innbiller seg at det han forteller er sant.

Endret av Joanne
Lenke til kommentar
Joanne skrev (42 minutter siden):

Derfor mener jeg det er viktig å få en grundig redegjörelse for sannsynligheten i at han lyver med vitende, kontra at han innbiller seg at det han forteller er sant.

Er det egentlig så interessant? Sløsing av ressurser, mener jeg. 

Lenke til kommentar


Jeg synes det er bemerkelsesverdig at året før (2000) hendelsene i Baneheia satt kompisene JHA og VK sammen på Baneheia og VK sa til et forbigående vitne at de skulle voldta to jenter. VK var i besittelse av materiale som inneholdt overgrepsmateriale rettet mot barn. VK og JHA brukte mye tid sammen, så mye tid at de delte bua og nøkler og til og med ga hverandre mobiler. De delte samme horrible tankegang, og humor.

Så skjer dette selve drapskvelden. De møtes tilfeldigvis noen timer før hendelsene og tilfeldigvis rett etter. Men her sitter VK og vet altså ingenting om disse bestialske hendelsene? 
 

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
4 hours ago, Joanne said:

Hei alle sammen. Jeg er ny i denne diskusjonen og har ikke lest gjennom historikken. Men jeg har et kjapt spörsmål som jeg gjerne utdyper senere.

Er det noen her som har vurdert muligheten for at Jan Helge Andersen kan ha värt under "mind control" av en annen person enn Viggo Kristiansen, kanskje med tilknytning til en satanisk kult som brukte Andersen som en "nyttig idiot" som kunne ta på seg ansvaret for forbrytelsen deres?

Jeg har ikke gjort en grundig undersökelse av sakens forhold og omstendigheter i den hensikt å teste en slik hypotese ennå. Jeg tenker bare at når Andersen ser ut til å väre helt borte i tåkeheimen, så å si, når det gjelder det som fremstår som veldig uklarhet og usikkerhet i minnene hans, må man jo også vurdere muligheten for at han kanskje ikke husker hvem han egentlig var sammen med den gangen.

Hva om Andersen ikke lyver bevisst om Kristiansens del i denne forbrytelsen, men at vi har å gjöre med såkalte "falske minner" som han fikk "innprogrammert" i en tilstand av dyp hypnose?

Er det mulig å gjöre en grundig psykiatrisk/psykologisk bedömning av sannsynligheten for at han lyver bevisst eller faktisk tror på historien han forteller?

Jeg har mer å si angående disse spörsmålene, men har annet å gjöre akkurat nå, så setter strek her inntil videre. Ser frem imot å höre hva dere tenker angående dette.

Dette er ren fantasi som dessuten er høyst injurierende mot de sataniske kulter på sørlandet. Det er ingen sataniske kulter som dreper eller mishandler barn på sørlandet eller så og si alle andre steder i verden. Hva er din motivasjon for å dra disse anklagene ut av lufta?

Å anklage minoriteter på denne måten er i samme gate som "hva hvis det var samer som var ansvarlig"? Eller jøder, aliens og reptiler. Tror du på sånne ting også?

Endret av Abigor
  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Sjørøver said:

Er det egentlig så interessant? Sløsing av ressurser, mener jeg. 

Jeg vil ikke si meg enig i at det er slösing med ressurser å forske grundig på Andersens psyke og psykologi. Vi må forstå så godt som mulig hvordan og hvorfor så grusomme ting som dette kan skje, for å jobbe med de dypereliggende årsakene. Det handler ikke bare om å få klarhet og sikre svar på bordet i denne ene saken. Forskningen jeg oppfordrer til kan også sies å väre del av et forebyggende arbeid for samfunnet. Vi må gå til roten av problemet.

Derfor er det også svärt bekymringsverdig at Andersen tydeligvis ikke har fått bedre hjelp til å bearbeide dette, som vi kan se ham innrömme i retten nå sist:
 

Quote

 

I går kl. 11:31

Vil vite hvorfor Andersen ikke husker

Aktor påpeker at Andersen svarer veldig resonerende.

Han vil vite hvorfor Andersen ofte svarer at han ikke husker.

– Det må ha vært det mest ekstreme du noensinne har vært med på?

– Ja.

– Og så sier du at «jeg ville anta at jeg var livredd»?

– Ja, for det er gått snart 24 år. Jeg har hele tida prøvd å skyve dette vekk. Ikke håndtere det, ikke bearbeide det. Skyve det vekk. Glemme, for å kunne ha et liv.

 

Dette er ikke å sone, og det er ikke å lege. Dette er det viktig at vi fokuserer mer på.

I tråd med denne praksisen av å "skåne" Andersen fra å bearbeide det som skjedde, er det også typisk hvor altfor lett han unnslapp å måtte bli med på synfaringen i Baneheia i forigårs. Man skulle tro at vagheten og uklarheten i minnene hans gjör det desto viktigere å ta ham med tilbake til Baneheia som et hjelpemiddel for å kalle tilbake fullstendige og pålitelige minner av hva som skjedde, når vi nå etterforsker saken på nytt.

Det er også viktig å observere reaksjonene hans på å komme tilbake dit. Dette for å bedre forstå hans tilstand og psykologi. Dette er viktig når han skal få ferdes fritt i samfunnet.

Endret av Joanne
Lenke til kommentar
34 minutes ago, Mizzie said:


Jeg synes det er bemerkelsesverdig at året før (2000) hendelsene i Baneheia satt kompisene JHA og VK sammen på Baneheia og VK sa til et forbigående vitne at de skulle voldta to jenter.

La meg bare påpeke at et en slik vitneuttalelse ikke er en sikker garanti for at dette faktisk ble sagt. Falske vitnehistorier kan forekomme.

Quote

Så skjer dette selve drapskvelden. De møtes tilfeldigvis noen timer før hendelsene og tilfeldigvis rett etter. Men her sitter VK og vet altså ingenting om disse bestialske hendelsene? 

Foreslår du at VK visste om drapsplanen på forhånd, bare at han ikke var direkte tilstede på åstedet?

Endret av Joanne
  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Karltorbj said:

Naa blir det, samme kaoset her, som i Karmoeysaken.

Erstatningen paa 1,7 millioner, til foreldrene, staar enda, nesten ett og ett halv aar, etter frifinnelsen.

Viggo maa betale 1,7 milloner til de etterlatte.

https://www.nrk.no/norge/frikjent-for-baneheia-drapene-_-ma-fortsatt-betale-foreldrene-1.16850051

Det er en naturlig følge av rettsvesenet vårt.
Beviskravene vil være forskjellige. Det skal langt mere til å dømme noen i en kriminalsak enn i en privat sak.

Slik må det være. 
 

Blir dette stående, så tyder det på at retten finner det mer enn 50% sannsynlig at VK er en gjerningsmann nummer to, men at det ikke er bevist utover enhver rimelig tvil.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...