Jump to content
knutinh

Kjønn, seksualitet og politikk

Recommended Posts

KANE2009 skrev (13 minutter siden):

Enig, så lenge det kjønnet faktisk eksisterer. Når folk derimot mener de er født i feil art eller egentlig er et angrepshelikopter da mener jeg man har nådd et punkt hvor man trenger behandling (og ikke at NRK lager en minidokumentar om deg).

Hvis jeg mener at jeg er et «angrepshelikopter». Altså en virkelighetsforståelse som er helt på tvers av de rundt meg. Men jeg følger lovene, betaler skatt og er grei med barna i nabolaget. Er jeg mentalt syk da? Eller bare en særing?

Et det noe rarere enn at man tror at det sitter en fyr med langt grått skjegg over skyene og leker med oss som tinnsoldater? Trenger religiøse behandling? Eller er det å holde seg med rare overbevisninger et privilegie man har som menneske så lenge man ikke er til fare for seg selv eller andre?

-k

Edited by knutinh
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
6 minutes ago, Uderzo said:

Det er kun 0,03% av den norske befolkningen som har byttet juridisk kjønn de siste tiårene. Så kjønnsbasert kvotering, som jeg er kritisk til, har lite å si i denne sammenhengen.

Det har noe å si for en person som mister en mulighet jobb/studie fordi en mann som tror han er kvinne blir kvotert inn til å fylle posisjonen. 

Quote

Kravene er lavere for kvinner enn for menn for politi og forsvar, men transkvinner, som trolig vil prestere bedre enn kvinner flest, ser jeg ikke noe problem med. Vi har allerede sagt at kravene for kvinner er gode nok.

Vi har sagt at kravene for kvinner er gode nok.. for kvinner. Tenk for eksempel en dårlig trent mann som gjør testene og blir vurdert som kvinne og får høyere score enn en bedre trent mann. 

Quote

Dette er rett i fra amerikansk polarisert politikk. Dette er ikke annet enn en konstruert problemstilling, der de som bruker dette ser på transkvinner som perverse menn i dameklær som er ute etter se på kvinner.

Hvorfor har vi kjønnsadskilte garderober?

Quote

Igjen, det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Hvorfor denne alt eller ingenting tankegangen? 

Det er det som gir mest mening i denne sammenhengen. 
 

  • Like 3

Share this post


Link to post
13 minutes ago, knutinh said:

Hva er «rettferdig» idrett, og hva er det vi måler utøverne på? Er det et slags fesjå for de beste genene? Eller er det en kamp mellom nasjoner om hvem som har best kompetanse for å forske på prestasjonsfremmende teknikker? Jeg er fascinert av bilsport hvor alle kjører samme bil, eller hvor det er et krav om at du må være villig til å selge bilen din for 5.000,-

Reglene må iallefall være like for alle. Vi kan ikke ha at X person får bruke testosteron som ledd i kjønnsbehandling i en styrkesport, mens Y person ikke får. Det er en stor konkurransefordel. 
Og i de fleste sporter der herrer og kvinner konkurrer adskilt må man sørge for at de faktisk konkurrer adskilt. 

  • Like 3

Share this post


Link to post
Uderzo skrev (10 timer siden):

Personer som ikke har sterk kjønnsdysfori over tid bør ikke gjennomgå livsendrende behandling. Det er nok av personer som angrer etter at de har skiftet kjønn, spesielt i land som har mindre strenge lover og regler rundt behandling. Da kan det være for sent, hvis de permanent har endret kroppen sin.
Så jeg er kritisk til at barn mottar behandling i form av hormoner og operasjoner, risikoen for at det går galt er alt for høy. Barn og unge er sårbare og lettpåvirkelige.
Slike store avgjørelser må tas av personen selv, når den er voksen nok.

Man kan tenke seg at voksne mennesker med «komplisert kjønnsopplevelse» har et rettferdig ønske om å få leve livet sitt fritt for hat og overgrep.

At de har formulert en plan for å få det til som går på å normalisere deres valg. Vise og ufarliggjøre hva det er de sliter med og hvilke løsninger de har valgt.

Men at man kan gå for langt i å normalisere det uvanlige ovenfor lettpåvirkelige og usikre 12-åringer. At tenårene er vanskelige for de fleste av oss, det er mye å finne ut av og mange føler at de er annerledes og utafor.

-k

Share this post


Link to post
knutinh skrev (8 minutter siden):

Hvis jeg mener at jeg er et «angrepshelikopter». Altså en virkelighetsforståelse som er helt på tvers av de rundt meg. Men jeg følger lovene, betaler skatt og er grei med barna i nabolaget. Er jeg mentalt syk da? Eller bare en særing?

-k

Anser ikke at man betaler skatt, følger lovene eller er grei med barna i nabolaget som en slags syretest på om man er mental syk. Det hadde vært interessant å vite hva psykiatere og psykologer mener og om meningen er veldig delte eller relativt like. Vil tro de klassifiserer det som mental sykdom men usikker på hvilken DSM-IV diagnose man ville fått.

Share this post


Link to post
debattklovn skrev (21 minutter siden):

Vi har sagt at kravene for kvinner er gode nok.. for kvinner. Tenk for eksempel en dårlig trent mann som gjør testene og blir vurdert som kvinne og får høyere score enn en bedre trent mann. 

Det er en fullstendig feilslått politikk at kvinner har lavere krav i skarpe yrker som politi og militæret, ihvertfall dersom de kravene faktisk er satt for en grunn. I idrett gir det litt mer mening for at utøverne skal konkurrere på samme vilkår, men på gata eller i krig så er det ikke en regulert konkurranse. Kvinner får ikke noe mer tid til å springe og redde partneren sin for eksempel enn en mann.

Share this post


Link to post
KANE2009 skrev (8 minutter siden):

Anser ikke at man betaler skatt, følger lovene eller er grei med barna i nabolaget som en slags syretest på om man er mental syk. Det hadde vært interessant å vite hva psykiatere og psykologer mener og om meningen er veldig delte eller relativt like. Vil tro de klassifiserer det som mental sykdom men usikker på hvilken DSM-IV diagnose man ville fått.

Jeg skrev det kanskje på en litt sleivete måte, men det jeg prøvde å få fram var at vi er komplekse skapninger med ymse små og store problemet og rariteter. For å snakke om at en mental greie skal være sykelig så vil det være naturlig å spørre som om det er et problem. Gjør det hverdagen din vanskeligere, er det en fare for deg eller de rundt deg?

Hvis ikke… Hvis jeg føler at jeg hører min avdøde bestemor (eller Gud) snakke til meg en gang i blant. Men hun gir gode råd, og jeg fungerer godt. Er det da en sykdom?

-k

Share this post


Link to post
12 hours ago, Uderzo said:

Jeg er så og si helt enig i det du sier. Men i noen tilfeller så er det ikke så svart og hvitt, spesielt når vi snakker om intersex.
De som har AIS f.eks, har xy kromoson, altså de er genetiske menn. Alle starter som jenter, men litt over 50% utvikler seg til gutter ved at androgener blir introdusert. De som har AIS er resistente mot androgener, så mens de er menn på innsiden, så utvikler de seg som kvinner på utsiden. Mange slike personer føler seg, og ser helt ut, som helt vanlige kvinner, men de har xy kromosoner. Vil du si at de er menn?
Denne youtuberen er et eksempel. At hun har xy kromoson vil ikke jeg si er grunn til å si at hun er en mann, og er ikke en urokkelig betegnelse.

 

Ja denne setter kjønnsdefinisjonen i sjakk-matt. Fra et vitenskapelig perspektiv så kan man si at dette er en mannlig karakter, men har et syndrom som utspiller seg som fenotypisk kvinne. Skal man se dette fra et psykososialt perspektiv, så handler det om hvordan denne personen føler seg - da det ikke er utviklet genitalia til verken det ene eller andre.

  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
debattklovn skrev (14 timer siden):

Helt klart. Men hva man føler har ingen påvirkning på objektive fakta som f.eks alder, vekt, høyde eller kjønn. Hvilket kjønn man har er ikke subjektivt, det er like lite subjektivt som hvilken alder man er. 

Uderzo skrev (14 timer siden):

Du blander sammen kjønn og kjønnsidentitet.

Det er motsatt. Debattklovn skiller mellom det objektive og dets motsats; det subjektive. Du blander det. 

Objektiv betyr uavhengig av folks (inkludert ens egen) mening. Subjektiv betyr bare et spørsmål om personlig mening. 

Objektiv brukes altså om noe som baseres på fakta, eller det som eksisterer i virkeligheten uavhengig av menneskelige forestillinger, og ikke preges av følelser, personlig interesse eller oppfatning. 

Kjønnsidentitet er den subjektive opplevelsen av å tilhøre et kjønn. Eller gender på engelsk, som brukes om de sosiale og kulturelle sidene ved kjønn. Mens sex betyr biologisk kjønn.

  • Like 4
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
AnnonymG skrev (13 timer siden):

Ja denne setter kjønnsdefinisjonen i sjakk-matt. 

Hvordan da? Utifra det du skriver videre så kan det se ut som du er enig, men for å oppklare litt mer med professor Sætre's ord (fra 5:59) så sier vi i slike tilfeller at man har det kjønnet man har via de organene som normalt ville ha produsert levedyktige kjønnsceller. Det diskrimineres altså ikke på det. Man slutter jo ikke å bli kvinne etterhvert fordi man ikke lenger produserer levedyktige eggceller. Litt som at et menneske kan bli født med manglende armer og/eller ben altså. Selv om et menneske's genetiske materiale inneholder oppskrift på 2 armer og 2 ben, så opphører man ikke å være et menneske om det ikke blir slik.

Har vist til denne før, men her er også en grei artikkel av Sætre.

  • Like 1
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post

Det er jevngodt med sosialt «selvmord» å stille spørsmål ved transideologien

Stemmer. Konformitet driter jeg i. 

Sitat

«Demokrati vil si å styre gjennom diskusjon der den optimale effekt oppnås ved at man får folk til å slutte å snakke», mente den britiske politikeren Clement Attlee (1883-1967). Det gjelder også i dag.

Debatten om kjønn er særdeles betent. Det ble oppstyr da Nesodden Sp i forrige uke inviterte til et seminar med tittelen «Et webinar om kjønn, med bakkekontakt». Ett lokallag trakk seg i protest. Og presset for å avlyse hele seansen var massiv. Årsak? Innlederne, blant dem Jenny Klinge (Sp), mener det kun finnes to kjønn. Avisa Klassekampen har også fått gjennomgå, for å slipp til stemmer som peker på uheldige konsekvenser av loven om selvvalgt juridisk kjønn. Redaktøren beskyldes for å bidra til offentlig hets og hat mot transpersoner.

Det er altså der vi er. Bare den ene siden av en vanskelig sak skal komme til orde: de som støtter radikal kjønnsideologi. Det har vært holdningen de siste årene. Jeg finner knapt spor av en bred, offentlig debatt om loven om skifte av juridisk kjønn før den ble vedtatt i 2016: Hvem som helst kan sende inn et skjema, og omdefinere sitt eget kjønn, helt uten krav om fysiske endringer. Loven har vidtrekkende konsekvenser, blant annet for idrett, garderober, krisesentre, forskning og statistikk som kan fortelle noe om kvinner og menn.

I det stille sniker radikal kjønnsideologi seg inn i samfunnet. Ett eksempel er ny barnelov. Da utvalget la fram sin innstilling i fjor diskutert utvalget å bytte ut «mor» med «fødeforelder». Det ble ikke noe av, fordi «… utvalget ikke har hatt kapasitet til å foreta en fullstendig lovrevisjon som fjerner ordene «mor», «far» og «medmor» fra lovteksten, …» (s.121). Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) var med sin radikale kjønnsideologi én av flere aktører som ga innspill til utvalget. Av hensyn til «menn» som føder barn, selvfølgelig. I etterkant har en muligheten for så dyptgripende endring av samfunnets strukturer og kvinners stilling, knapt vært nevnt i den offentlige debatten.

Et annet eksempel: Rett før nyttår sendte Respons analyse ut en undersøkelse på vegne av Helsedirektoratet. De obligatoriske spørsmålene innledningsvis ble presentert slik: «Inntil kjønnsstatistikken i SSB (Statistisk sentralbyrå) oppdateres med mer enn to kjønn, er også vi nødt til å forholde oss til to kjønn …». En tilsnikelse i det stille, uten at det er politisk behandlet og vedtatt.

At så store endringer i det stille omformer samfunnet, har sammenheng med strategien transaktivistene bevisst bruker. Den står konkret i lobbymanualen til IGLYO, den internasjonale homo- og transungdommens strategidokument, der Norge nevnes spesielt: Gå direkte til ungdomspolitikere, som igjen tar saken til moderpartiet. Det anbefales å unngå å diskutere endringer offentlig, fordi det kan føre til motstand. Og hold «mediedekningen på et minimum for å unngå dette problemet». Strategien har lyktes ekstremt godt i Norge.

I dag er det jevngodt med sosialt og - i noen tilfeller yrkesmessig - «selvmord» å påpeke det åpenbare: Det finnes bare to kjønn. Bare kvinner kan føde barn. Og bare menn kan få protastakreft. At noen subjektivt føler seg som noe annet enn kjønnet de er født med, endrer ikke det biologiske faktumet. Og det er også strategien til deler av transbevegelsen: Straks noen stiller spørsmål ved den radikale kjønnsideologien og konsekvensene av denne, stemples de som transfobe transhatere og settes i den sosiale gapestokken. Effekten er at mange kvier seg for å engasjerer seg i debatten.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, som selv er lesbisk, var knapt kommet inn i regjeringskontorene før hun proklamerte at arbeidet med å utrede et tredje kjønn skal settes i gang. Ap fremmet forslag om dette i fjor, men ble da nedstemt i Stortinget. Når partiet nå er i regjering, kan det bli vedtatt, om ikke Senterpartiet setter seg absolutt på bakbeina. Det kan godt hende det er riktig med et tredje kjønn (Nei, det er det ikke, for noe slikt finnes ikke), for dem som definere seg som noe annet enn kvinne eller mann. Kanskje ikke, fordi det får konsekvenser på så mange felt, også for dem som ikke tviler på egen kjønnsidentitet.

Jeg har sagt det før, og jeg gjentar: Transpersoner skal tas på alvor, lyttes til og møtes med respekt. Det betyr ikke at transaktivister skal få gjennomslag for alle krav. Viktigst er det at ikke enda en lovendring skjer i det stille, og i ly av regnbueflagget, slik aktivistene ønsker.

Glenn Peter Sætre på FB 19.01.2022:

Hva er sosialt kjønn (gender)?


«Gender is used to describe the characteristics of women and men that are socially constructed, while sex refers to those that are biologically determined. People are born female or male, but learn to be girls and boys who grow into women and men. This learned behaviour makes up gender identity and determines gender roles.» Slik defineres begrepet av WHO.


Sexologen John Money gis ofte æren for å ha introdusert begrepet i akademia. Det er i hvert fall på det rene at han diskuterte en distinksjon mellom biologisk kjønn (sex) og sosialt kjønn (gender) i en fagartikkel allerede i 1955. Money brukte her begrepet «gender» om både kjønnsroller og kjønnsidentitet, som han mente var sosialt konstruerte fenomener løsrevet fra biologi. Først utover 1970-tallet, i kjølvannet av feminismens fremvekst og dennes kamp mot stereotype oppfatninger om hva mannlige og kvinnelige kjønnsroller innebærer, ble distinksjonen mellom «sex» og «gender» innarbeidet i større lag av befolkningen i den engelskspråklige delen av verden. Er distinksjonen meningsfull? Vi ser gjennomsnittsforskjeller mellom menn og kvinner i en rekke trekk, inkludert atferd og følelsesliv. Ideen om at slike kjønnsforskjeller skyldes miljøpåvirkninger og er løsrevet fra biologi står sterkt i fagtradisjoner som kjønnsforskning og sosiologi (Hjernevask anyone ...). 

John Money var av dem som mente begrepet sosialt kjønn hadde stor forklaringskraft. Hans tese var at vi med unntak av synlige forskjeller i kjønnsorganer og slikt, fødes like og som blanke ark og at det er samfunnet og det sosiale miljøet som former oss til å bli forskjellige som jenter og gutter, kvinner og menn. Da er det på tide å introdusere David Reimer ...


I 1966 jobbet John Money som professor i pediatri og medisinsk psykologi ved John Hopkins Universitet. David Reimer (født Bruce) ble en av hans pasienter. Da David var 8 måneder gammel ble han omskåret, men operasjonen gikk fryktelig galt og penisen hans stod ikke til å redde. Money overbeviste foreldrene til David at det beste for ham ville være å «skifte kjønn». Knapt to å gammel ble testiklene hans operert bort, de endret navnet hans fra Bruce til Brenda og han ble oppdratt som jente. Etter hvert fikk han også behandling med kvinnelige kjønnshormoner for å komplettere forvandlingen.


Money skrev flere artikler hvor han skrøt av hvor vellykket behandlingen var. Brenda var jente god som noen, påstod han, og var et levende bevis på teorien om det formbare sosiale kjønn. Money tenkte at det sikkert var lurt å ta litt i for å forme den kvinnelige kjønnsidentiteten til «Brenda». David (aka Bruce/Brenda) hadde en tvillingbror, Brian, som ble oppdratt som gutt og som ble trukket inn i behandlingen. John Money gjennomførte for eksempel rollespill-sesjoner hvor han fikk Brian til å simulere samleiebevegelser mot Davids underliv.


At behandlingen var vellykket var blank løgn. «Brenda» hadde det fryktelig vondt gjennom oppveksten og følte noe var fryktelig galt. Endelig, da han var 14 år gammel fortalte foreldrene ham sannheten om omskjæringen og det forsøksvise kjønnsskiftet. Det var etter dette at han tok navnet David. Han fikk en ny operasjon for å forsøksvis fjerne de hunnlige modifikasjonene. Men skadene var naturligvis uopprettelige. I 2004 begikk David selvmord. Hans traumatiserte tvillingbror, Brian, tok selvmord to år tidligere.


Akademiske teorier løsrevet fra empirisk virkelighet kan være farlige. Jeg mener at distinksjonen mellom sosialt og biologisk kjønn er lite hensiktsmessig og tilslører hva kjønn og kjønnsrelaterte trekk handler om.  Historien om det som langt på vei kan sies å være begrepets opphavsmann illustrerer dette på grusomt vis. Hodet er ikke atskilt kropp. Biologien stopper ikke ved haken. Det betyr selsagt ikke at ikke miljø og sosiale strukturer betyr mye for hvordan vi blir, men all læring skjer i biologiske systemer. Hjernen er biologi.

Edited by Fustasjeopphengsforkobling
  • Like 2
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
Fustasjeopphengsforkobling skrev (15 timer siden):

Ideen om at slike kjønnsforskjeller skyldes miljøpåvirkninger og er løsrevet fra biologi står sterkt i fagtradisjoner som kjønnsforskning og sosiologi (Hjernevask anyone ...). 

John Money var av dem som mente begrepet sosialt kjønn hadde stor forklaringskraft. Hans tese var at vi med unntak av synlige forskjeller i kjønnsorganer og slikt, fødes like og som blanke ark og at det er samfunnet og det sosiale miljøet som former oss til å bli forskjellige som jenter og gutter, kvinner og menn.

Det framstår politisk motivert hvis man menet at homofili utelukkende er biologisk i opphav (at miljø ikke har betydning, og dermed at «kurering» av homofili ikke virker og er skadelig), og samtidig at «kjønn» er en rent sosial og innlært.

Den enkle løsningen er selvsagt at «det er en eller annen miks av biologi og miljø», men det er samtidig en slags helgardering som ikke forteller så veldig mye. Når de gamle Greske menn hadde seg med hverandre så er det vanskelig å tenke seg noe annet enn at de ble motivert av kultur (evt at vi i vår kultur blir demotivert av kultur). Når kjønnsroller har likhetstrekk i veldig mange kulturer (også steinalder-samfunn med minimal kontakt med omverdenen) så er det fristende å tenke at det er noe biologisk. Og ja - antropologer har funnet samfunn med eksotiske kjønnsroller, men disse er såpass unike at det blir publikasjon av det.

»I USA er kunnskapen hun presenterer, svært kontroversiell. Biologiprofessor Dag O. Hessen påpeker at norske fagmiljøer ikke lenger er så skeptiske til genenes betydning. Endringen begynte på 1980-tallet. Den fortsatte under «Hjernevask»-debatten for drøyt ti år siden. Da gikk fortsatt noen fagmiljøer langt i å avskrive at gener hadde noen reell effekt på adferdstrekk. Dette er det lite igjen av nå, synes Hessen. Han mener alle seriøse fagmiljøer i Norge nå erkjenner at gener betyr mye, selv om det nok kan være en diskusjon om akkurat hvor mye.«

https://www.aftenposten.no/kultur/i/ALQJpx/genetisk-flaks-skaper-forskjeller-men-professorer-er-uenige-om-hva-vi

 

-k

Edited by knutinh
  • Like 1

Share this post


Link to post
knutinh skrev (4 timer siden):

Det framstår politisk motivert hvis man menet at homofili utelukkende er biologisk i opphav (at miljø ikke har betydning, og dermed at «kurering» av homofili ikke virker og er skadelig), og samtidig at «kjønn» er en rent sosial og innlært.

Den enkle løsningen er selvsagt at «det er en eller annen miks av biologi og miljø», men det er samtidig en slags helgardering som ikke forteller så veldig mye. Når de gamle Greske menn hadde seg med hverandre så er det vanskelig å tenke seg noe annet enn at de ble motivert av kultur (evt at vi i vår kultur blir demotivert av kultur). Når kjønnsroller har likhetstrekk i veldig mange kulturer (også steinalder-samfunn med minimal kontakt med omverdenen) så er det fristende å tenke at det er noe biologisk. Og ja - antropologer har funnet samfunn med eksotiske kjønnsroller, men disse er såpass unike at det blir publikasjon av det.

»I USA er kunnskapen hun presenterer, svært kontroversiell. Biologiprofessor Dag O. Hessen påpeker at norske fagmiljøer ikke lenger er så skeptiske til genenes betydning. Endringen begynte på 1980-tallet. Den fortsatte under «Hjernevask»-debatten for drøyt ti år siden. Da gikk fortsatt noen fagmiljøer langt i å avskrive at gener hadde noen reell effekt på adferdstrekk. Dette er det lite igjen av nå, synes Hessen. Han mener alle seriøse fagmiljøer i Norge nå erkjenner at gener betyr mye, selv om det nok kan være en diskusjon om akkurat hvor mye.«

https://www.aftenposten.no/kultur/i/ALQJpx/genetisk-flaks-skaper-forskjeller-men-professorer-er-uenige-om-hva-vi

 

-k

Legning og kjønn er jo to forskjellige ting. Enig i at det virker politisk motivert å hevde det ene utelukkende handler om miljø, og det andre utelukkende om biologi. Fremstår for meg som at det er en blanding. Vi er ikke blanke ark fra starten. Det tror jeg ikke noe på, og er vel langt på veg tilbakevist. Gener og biologi betyr noe. Gjerne mer enn jeg forestilte meg før, men miljø og valg vil uansett påvirke. En plutselig stor økning, slik vi ser, i antall jenter som ønsker å skifte kjønn kan tyde på en påvirkning utenfra og/eller et valg om følge strømmen, være interessant, bli sett, få oppmerksomhet. Gjerne fordi man sliter med noe fra før, som ofte er tilfelle med dem som ønsker å skifte kjønn. Vanlig at de har andre psykiske problemer. 

Får ikke lest Aftenposten artikkelen. Usikker på hva Hessen mener nøyaktig. Når han sier seriøse fagmiljø, mener han at typ biologer er blitt sikrere i sin sak, mens useriøse kjønnsforskere og lignende fortsatt står på sitt? Eller at de også aksepterer biologiens betydning mer nå? USA er et trist kapittel hva gjelder akademia, og det sprer seg ut i resten av samfunnet. Det kan virke som man har bedre motstandskraft i Norge, men vi har sett ting her også. Politisk korrekthet og woke-hysteri finnes her også, selv om vi ligger godt bak USA. 

Edited by Fustasjeopphengsforkobling

Share this post


Link to post
Fustasjeopphengsforkobling skrev (4 timer siden):

En plutselig stor økning, slik vi ser, i antall jenter som ønsker å skifte kjønn kan tyde på en påvirkning utenfra

Man kan også tenke seg at vi har blitt friere til å følge vår indre overbevisning nå enn hva våre foreldre var.

Altså at det ikke er et «press om å bli lgbht++» som har forårsaket endringen, men en at man heller har fjernet presset om konformitet.

Sitat

Får ikke lest Aftenposten artikkelen. Usikker på hva Hessen mener nøyaktig. Når han sier seriøse fagmiljø, mener han at typ biologer er blitt sikrere i sin sak, mens useriøse kjønnsforskere og lignende fortsatt står på sitt? Eller at de også aksepterer biologiens betydning mer nå? USA er et trist kapittel hva gjelder akademia, og det sprer seg ut i resten av samfunnet. Det kan virke som man har bedre motstandskraft i Norge, men vi har sett ting her også. Politisk korrekthet og woke-hysteri finnes her også, selv om vi ligger godt bak USA. 

Artikkelen sier ikke så mye mer om nettopp dette, så jeg ønsker ikke å tillegge Hessen noe utover akkurat det jeg quotet.

Hvis (bl.a.) hjernevask og født sånn/blitt sånn -debatten førte til at Norske akademikere i større grad nå ser ut over egne fakulteter og landegrenser så er det flott. Noen av deltakerne framstod noe selvgod og påfallende uinteressert både i selve programmet og i debatten etterpå.

-k

Edited by knutinh
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post

De fleste menn som bedriver homoseksuelle handlinger er rent faktisk heterofile. Det finnes neppe en eneste mann som ikke har en form for seksuelle tilnærminger til andre menn. Sex mellom menn er ikke nødvendigvis homofili, det avhenger av om det er følelser knyttet til mennesket som helhet, eller om den seksuelle handlingen er begrenset til at " kroppsdeler møter kroppsdeler".

Det finnes kun to biologiske kjønn. Kvinne og mann. Andre betegnelser for kjønn er ren svada og bygges på "følelser av å være noe annet"..Man må gjerne betegne seg som transeksuell, men dette er også basert på egne følelser av å være noe annet enn det man egentlig er. Man er alltid det kjønnet man er født som, ingenting annet..

 

 

 

Share this post


Link to post
debattklovn skrev (På 21.1.2022 den 0.02):

Det har noe å si for en person som mister en mulighet jobb/studie fordi en mann som tror han er kvinne blir kvotert inn til å fylle posisjonen.

Jeg er også kritisk til kjønnsbasert kvotering, men det er forsåvidt en annen diskusjon.

debattklovn skrev (På 21.1.2022 den 0.02):

Vi har sagt at kravene for kvinner er gode nok.. for kvinner. Tenk for eksempel en dårlig trent mann som gjør testene og blir vurdert som kvinne og får høyere score enn en bedre trent mann. 

Jeg ser ikke problemet. Det er forskjellige krav til kvinner og menn, men så lenge en transkvinne klarer kravene til kvinner, så kan det umulig være et problem. Det er ikke en konkurranse.

debattklovn skrev (På 21.1.2022 den 0.02):

Hvorfor har vi kjønnsadskilte garderober?

Jeg tolker dette for å være retorisk spørsmål. Men jeg vil tro det handler grad handler om kultur.
Det er skoler som har gitt transelever sin egen garderobe, fordi de selv syntes det var ubehagelig å være i de vanlige garderobene.
At man har flere garderober, utover de to vanlige, tror jeg kan bli vanlig i fremtiden. Men disse tingene gjøres ikke fordi gruppene dette gjelder blir sett på som potensielle overgripere etc, som retorikken i USA bærer preg av.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Bfb skrev (51 minutter siden):

De fleste menn som bedriver homoseksuelle handlinger er rent faktisk heterofile. Det finnes neppe en eneste mann som ikke har en form for seksuelle tilnærminger til andre menn. Sex mellom menn er ikke nødvendigvis homofili, det avhenger av om det er følelser knyttet til mennesket som helhet, eller om den seksuelle handlingen er begrenset til at " kroppsdeler møter kroppsdeler".

Snakker du om deg selv her? Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har gjort noen seksuelle tilnærminger til andre menn, og har ingen ønsker om å gjøre noe slikt.
Du har en Gresk(fra antikken) tilnærming til sex, you do you boo.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Uderzo skrev (2 minutter siden):

Snakker du om deg selv her? Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har gjort noen seksuelle tilnærminger til andre menn, og har ingen ønsker om å gjøre noe slikt.
Du har en Gresk(fra antikken) tilnærming til sex, you do you boo.

Hva du har bedrevet vet jeg ikke, men at du ikke har en tilnærming til andre menn seksuelt er ulogisk. Det er i såfall valgte avgrensningen.

Menn som har et forhold til egen penis, vil også ha en naturlig interesse for andres..All forskning tilsier det.. 

 

Share this post


Link to post
knutinh skrev (1 time siden):

Man kan også tenke seg at vi har blitt friere til å følge vår indre overbevisning nå enn hva våre foreldre var.

Altså at det ikke er et «press om å bli lgbht++» som har forårsaket endringen, men en at man heller har fjernet presset om konformitet.

Det er 2 muligheter dersom vi kun ser på konformitet ja, men det er en del mer som tilsier at "fjernet press"-alternativet er mindre sannsynlig, spør du meg. Har hørt flere ting uten å ha alt i hodet. Abigail Shrier har avdekket en del. Dette blir ofte dysset ned fordi det strider mot narrativet til LHBT-bevegelsen, men en ting er at da burde vi sett dette skje på tvers av slikt som alder og kjønn. Tidligere var kjønnsdysfori jevnere fordelt, om ikke mer representert blant gutter (transvestitter). Mens det vi ser de seneste årene er at det er gruppen "unge jenter" som skyter fart. Eldre damer kommer ikke "ut av skapet" i noen større grad enn før. Unge jenter er vi jo også kjent med fra før at alltid har vært mer utsatt for lignende. De rammes desidert mer av spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi enn gutter, og det har en tendens til å spre seg sosialt og i vennekretser. I tillegg foregår det svært mye aktivisme blant influencere på youtube o.l. for trans og hele LHBT-greia. Her er forøvrig en sørgelig gruppe angrere som stadig vokser i høyt tempo. 

Sitat

Artikkelen sier ikke så mye mer om nettopp dette, så jeg ønsker ikke å tillegge Hessen noe utover akkurat det jeg quotet.

Hvis (bl.a.) hjernevask og født sånn/blitt sånn -debatten førte til at Norske akademikere i større grad nå ser ut over egne fakulteter og landegrenser så er det flott. Noen av deltakerne framstod noe selvgod og påfallende uinteressert både i selve programmet og i debatten etterpå.

Jeg satte meg ned for å høre på Hessen nå, og se om han kommer noe inn på dette. Foreløpig handler det ikke om dette, så får se. Kjønn er langt enklere å forholde seg biologisk til enn typ tenningsmønster, preferanser og legning. Det er helt åpenbart at valg og miljø ikke har samme type innvirkning på hvilke kjønnsceller man har, som hva kan sies om legning. Man er født som man er født. Ikke like åpenbart at valg og miljø ikke har innvirkning på legning. Det er ihvertfall langt ifra entydige beviser for at legning kun skyldes biologi, selv om LHBT-bevegelsen solgte det inn som det en del år. Ifølge en av de nyeste og største studiene gjort på dette området kan gener bare forklare 8-25 prosent av likekjønnet seksuell atferd. Andre faktorer enn gener og biologi er altså vesentlig (75-92 prosent). Konklusjon: kunnskapsgrunnlaget for kjønn vs legning kan ikke sammenlignes. Så har vi jo slike ting som kjønnsroller og kulturfenomen. Det er ingen naturlov som sier at blå er guttefarge og rosa jentefarge. Eller at gutter har kort hår. Jenter langt. Sånn generelt sett. Det er ikke en naturlov at gutter ikke kan gå i kjole, men de færreste smågutter vil ikke gå i prinsessekjole, mens mange jenter synes det er fryktelig stas, og det virker som det bare er naturlig. Så spørs det da om dette er så farlig å ha kulturelle uttrykk for? Eller om det bare kan være en god ting? 

  • Like 2

Share this post


Link to post
Bfb skrev (47 minutter siden):

Hva du har bedrevet vet jeg ikke, men at du ikke har en tilnærming til andre menn seksuelt er ulogisk. Det er i såfall valgte avgrensningen.

Menn som har et forhold til egen penis, vil også ha en naturlig interesse for andres..All forskning tilsier det.. 

Det er ikke noe galt å ha sex med menn, hvis du liker det så bare kjør på. Du trenger ikke bedrive mental gymnastikk for å rettferdiggjøre det.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...