Gå til innhold

stopp de rike


Anbefalte innlegg

Fattigdom er relativ og vil derfor alltid eksistere. En del land og politikere bare definerer bort fattigdom.

Den største trusselen mot økonomisk vekst og sosial stabilitet er for store økonomiske forskjeller.

50% av USA har bare litt over 2% av verdiene. Mens 1% eier nesten 45%. Det er dårlig nytt for en tjeneste og konsum- basert økonomi. Det er også derfor aksjemarkedet går så det suser mens folk blir kastet ut av hjemmene sine.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
6 hours ago, Thorny said:

Fattigdom er relativ og vil derfor alltid eksistere. En del land og politikere bare definerer bort fattigdom.
 

Ingen grunn til avansert filosofi her. I Brasil utryddet de en stor del av fattigdommen nå under pandemien ved å øverføre et månedlig beløp til folk (uten byråkrati og mellommenn). Snakka ferdig 🙂

Lenke til kommentar
On 9/28/2020 at 7:48 PM, knutinh said:

Jeg vet ikke hva som er motivasjonen for flyktninger. Jeg antar at det er sammensatt - ønske om fred, frihet og velstand. Kanskje urealistiske forventninger om hvor bra man vil få det på den andre siden av kloden.

Jeg heller til å bygge skoler, tilby vaksiner og prevensjon, å stagge lokale krigsherrer og mafia, å hjelpe stater å fungere, å åpne grensene for import.

 

Ghettoer er potensielt problematisk. Sett under ett så er vel Norge fortsatt temmelig monokulturelt?

-k

Hmm, med 1000 kr/mnd til ens konto så er det mange som ville finne veien selv ut av flyktninge-leire. Ikke undervurder folk. Egenlig burde disse folka ha en slags rett på en slik overføring ("global borgerlønn"/"kapital-inntekt") - da ville flyktningeleirene få mindre preg av fangeleir.

Lenke til kommentar
lada1 skrev (2 timer siden):

Hmm, med 1000 kr/mnd til ens konto så er det mange som ville finne veien selv ut av flyktninge-leire. Ikke undervurder folk. Egenlig burde disse folka ha en slags rett på en slik overføring ("global borgerlønn"/"kapital-inntekt") - da ville flyktningeleirene få mindre preg av fangeleir.

Hvis du ikke har en konto, ikke har papirer og en fyr med en kølle står utenfor teltet ditt og gir deg valget mellom å gi fra deg pengene eller bli most så er du vel like langt?

Norge har vel erfaring med at det er overraskende komplisert å hjelpe andre i verden. Det høres fint ut å dundre inn med lastebil-lass med ris, helt til man forstår at det faktisk finnes lokale bønder som mister levebrødet sitt når maten er gratis.

-k

  • Liker 1
Lenke til kommentar
21 hours ago, lada1 said:

Ingen grunn til avansert filosofi her. I Brasil utryddet de en stor del av fattigdommen nå under pandemien ved å øverføre et månedlig beløp til folk (uten byråkrati og mellommenn). Snakka ferdig 🙂



Som en som straks får dobbelt statsborgerskap i nettopp Brasil kan jeg dessverre forsikre deg om at fattigdom ikke kommer til å bli utryddet i Brasil verken nå eller flere tiår frem i tid. Problemene er systemiske. De har heller ikke råd til å fortsette med disse utbetalingene. Statsgjelden minket med relativ ca. 1.25% ifra 2018 til 2019 men er ventet å øke voldsomt til neste år pga. corona.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Thorny said:



Som en som straks får dobbelt statsborgerskap i nettopp Brasil kan jeg dessverre forsikre deg om at fattigdom ikke kommer til å bli utryddet i Brasil verken nå eller flere tiår frem i tid. Problemene er systemiske. De har heller ikke råd til å fortsette med disse utbetalingene. Statsgjelden minket med relativ ca. 1.25% ifra 2018 til 2019 men er ventet å øke voldsomt til neste år pga. corona.

Mener du at det er fake news at *mye* av (den verste) fattigdommen i Brazil forsvant under pandemien? I så fall har du en interessant "sak".  

Påminnelse: I USA økte den vanlige materielle leve-standarden under krigen (WW2) på tros av enorme utgifter til krigen. Mye av dagens fattigdom kan sees på som "fiscal artifact" - ikke fysiske begrensninger. I dag har man enorm potensiell fysisk kapasitet til å utrydde fattigdom (mange ganger) - og ingen rike trenger å ofre stort for dette.

Endret av lada1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 10/7/2020 at 8:41 AM, knutinh said:

Hvis du ikke har en konto, ikke har papirer og en fyr med en kølle står utenfor teltet ditt og gir deg valget mellom å gi fra deg pengene eller bli most så er du vel like langt?

Norge har vel erfaring med at det er overraskende komplisert å hjelpe andre i verden. Det høres fint ut å dundre inn med lastebil-lass med ris, helt til man forstår at det faktisk finnes lokale bønder som mister levebrødet sitt når maten er gratis.

-k

Mye av flyktninge-problemet kan løses ved å organisere stabile penge-overføringer direkte ned til individene - som kan ha store ressurser som altså kan utkøses slik. Å organisere kontoer burde være en rimelig teknologisk utfordring som det internasjonale samfunnet kunne bistå med.  Man kan f.eks. ha familie som kan hjelpe via bruk av telefon/Internet etc og slik slippe å vente i 20 år på å komme til en marginal tilværelse i et rikt land.

Et problem kan være at "hjelpe-industrien" ikke liker tanken på å utløse de potensielle ressursene i individene ved å orgnisere kontoer for dem og finansielle instrumenter for dette. 

 

Endret av lada1
Lenke til kommentar
On 7/4/2020 at 1:17 AM, dust55 said:

ville det hvert fattigdom hvis det er et tak for hvor mye penger det var lov å tjene?

Fattigdom har ikke noe med penger å gjøre. Det har med hva man tenker, føler og gjør. Alle har de samme 24 timene hver dag, men hva folk tenker, føler og gjør er forskjellig. Det hjelper ikke å få penger hvis man ikke mestrer upkeep og heller ikke skaper verdi. At man bremser verdiskaping hos rike betyr ikke at man får mer verdiskaping hos fattige.

Quote

Everyone who has something will be given more. But people who don't have anything will lose even what little they have.

Gir du ti millioner kroner til en fattig vil han tenke på alt han skal kjøpe og alt han fortjener. Gir du ti millioner kroner til en rik vil han finne en måte å få det til å vokse til hundre millioner kroner.

Dette er samme greia som når man er 20 år og skal starte et selskap. Ikke noe forbruk, ikke videospill, film eller tv. Kun investeringer og jobbing, ikke noe forbruk eller tidsfordriv.

Endret av BadCat
Lenke til kommentar

...Ideer skapes jevnt over befolkningen -- og det generelle problemet i verden i dag er at for få ideer blir realisert.

Ideen om at de rike, og barna til de rike, og barnebarna til de rike, og vennene og slektningene til de rike -- som de ansetter som fondsforvaltere, politikere...

...er de best kvalifiserte til å styre økonomien henger ikke på greip.

https://www.journals.uchicago.edu/doi/abs/10.1086/701424

De best kvalifiserte er de beste til å styre økonomien -- og vi trenger stor grad av økonomisk likhet for at folk fra arbeiderklassefamilier, over 40% av barna i landet, skal ha muligheten til å ta høyere utdannelse eller ha råd til å realisere drømmene sine.

I dag er 3/4 av dem som går på universitetet barn av foreldre som selv gikk på universitetet eller høyskole.
Og du kan jo gjette hvorvidt den siste fjerdedelen generelt er barn med rike foreldre -- arvinger og grundere og ledere -- eller barn av folk med arbeiderklassejobbber.

Gjettingen blir lettere når vi får vite at hovedgrunnen til at barn uten foreldre med høyere utdannelse ikke tar høyere utdannelse oppgis å være at de anser det som en økonomisk risiko å begynne på en høyere utdannelse: De må ta opp lån de ikke kan betale tilbake om de ikke fullfører, eller om de ikke får jobb -- verken gjennom arv eller oppsparte midler; livet deres blir ødelagt i 20-30 år frem i tid om de må droppe utdannelsen, ikke får relevante jobber, og ikke allerede har en utdannelse, på grunn av studielån.

...men elevenes, eller; de som ikke tar høyere utdannelse, sine forklaringer blir ignorert når problemet skal forklares.
Elevene: Det er økonomi som gjør at vi ikke tør å studere.
Middelklassen: Det er arbeiderklassen som holder tilbake sine egne:
https://www.dagbladet.no/kultur/er-de-kremen-av-norsk-ungdom/68556834
SSB: Nei, studentene har rett.
Middelklassen og overklassen: Neida -- det er mangel på forventninger hos foreldrene.*
https://www.aftenposten.no/norge/i/dA2KO/faa-norske-studenter-gjoer-en-utdannelsesreise-bare-tre-av-ti-har-for
Lånekassen: Neida -- det er faktisk økonomien. Lån og stipend finaniserer ikke hus og mat og transport og helse, alene.
Overklassen: Hva sier de? Er barna av middel og overklassen simpelthen overlegne fra naturens side og skapt for å bære samfunnet videre, på ryggen av arbeiderene sine barn som ikke evner å kvalifisere til samfunnets viktigste oppgaver? Ja ja, da får vi gjør utdannelse dyrere da, så bakeren sine barn ikke får for seg at de kan tenke på å eie et eget bakeri. 

Og når de faktisk kommer på høyere utdannelse -- barna av arbeiderklassen, som ikke har økonomisk sikkerhet -- så møter de igjen på en vegg:
De er fattige, relativt sett, sammenlignet med 4/5 av de andre studentene, og tilhører ikke samme kultur.
De blir skvist ut blant de som allerede tilhører middel og overklassen, og vokste opp i finere strøk -- og føler seg selv mer hjemme sammen med andre fra arbeiderklassehjem.
De blir i større grad isolert fra barna av de som eier bedriftene og lederene i næringslivet -- mens de andre barna får nye kontakter.
Om ikke på skolen, så på fritiden -- da de faktisk må jobbe ved siden av studiene for å kunne delta i fritidsaktiviteter. Ikke for å bygge karakter, eller for å tilfredsstille forventninger, men for å ikke gå sulten, eller måtte være hjemme mens andre er på fest.

https://www.thisamericanlife.org/550/three-miles

De vil i større grad ha problemer i familien, og ha syke familiemedlemmer som ikke blir friske, fordi det koster penger og innsats å bli frisk om man ikke har kontakter og/eller selv har kunnskaper om hvilke rettigheter man skal nevne ovenfor myndighetens portører.
Selv har jeg et sykt barn, og først da jeg besøkte en psykiater for urelaterte problemer fikk jeg vite om rettighetene mine og muligheten til å få økonomisk støtte fra samme etat som tilbydde avlasting, men ikke nevnte muligheten for økonomisk støtte -- som faktisk er hva som gjorde livet lettere, da vi kunne jobbe mindre -- og faktisk ta oss av barnet mens det er sykt.

De opplever mer stress i hverdagen -- gjennom at det er forbundet mer stress ved relativ fattigdom, og det å ta opp lån man ikke er sikker på om man kan betjene, og det å være bekymret for regninger, og det å ikke ha råd til å kjøpe hva andre du kjenner har råd til -- og må i større grad jobbe mer ved siden av studiene, som igjen tar krefter bort fra studiene.
De vil ikke ha arvet, ikke får forskudd på arv, ikke ha mulighet for å få økonomisk støtte fra foreldre, vil ha lite penger med seg fra sparing.
De vil bli sykere oftere, både mentalt og fysisk, fordi de må jobbe mer og opplever mer stress.
De faller altså fra studiene lettere, uten at de er skyldig i latskap, og får lettere frykten for økonomisk ruin realisert.
Når alt går galt, så arver de langt mindre, og deres barn får igjen relativt fattige foreldre.

Og slik øker forskjellene igjen -- og foreldre fra arbeiderklassen som betalte ned hundretusener i lån mens de jobbet som vaskehjelp, mistet tenner fordi det koster 8 000 med rotfylling, som de ikke har råd til, og nå har gikt i knær og skuldre og dårlig rygg, mangler utdannelse, og ikke har noe gode jobbutsikter ønsker åpenbart ikke at barna deres skal gå gjennom samme traumer, men sikre seg en rask utdannelse.
Den kulturelle ideen i arbeiderklassen om at høyere utdannelse ikke er verdt det er begrunnet i at det er en betydelig mye større risiko forbundet med høyere utdannelse desto mindre sikkerhetsnettet ditt er når du skal klatre på karrierestigen.

De må klatre opp en taustige, ofte uten sikkerhetsline -- mens kongens barn tar heisen. Andre klatrer opp stiger i tårn med trapper og etasjer og platåer som sikrer dem forskjellige steder på veien, og stopper dem fra å kunne falle til bunnen og skade seg, økonomisk.

---

Utviklingen er forutsigbar.
Den samme utviklingen drives frem av konservative partier i hele europa og USA.
Større klasseskiller, lavere mobilitet oppover, større mobilitet nedover for folk uten kontakter i overklassen og de konservative partiene og deres organisasjoner-- spesielt for minoriteter -- økende forskjeller, dyrere utdannelse, større restriksjoner på utdannelse, mer skatter på utdannelse... og større krav til at elever på 18 har hundretusener av kroner i oppsparte midler, eller jobber maksimalt av hva lovene tillater av studentene.

...mer rekruttering fra mindre og mindre grupper med eliter som har arvet penger og makt, mer og mer neopti.

---

 

BadCat skrev (5 timer siden):

Fattigdom har ikke noe med penger å gjøre. Det har med hva man tenker, føler og gjør. Alle har de samme 24 timene hver dag, men hva folk tenker, føler og gjør er forskjellig. Det hjelper ikke å få penger hvis man ikke mestrer upkeep og heller ikke skaper verdi. At man bremser verdiskaping hos rike betyr ikke at man får mer verdiskaping hos fattige.

Gir du ti millioner kroner til en fattig vil han tenke på alt han skal kjøpe og alt han fortjener. Gir du ti millioner kroner til en rik vil han finne en måte å få det til å vokse til hundre millioner kroner.

Dette er samme greia som når man er 20 år og skal starte et selskap. Ikke noe forbruk, ikke videospill, film eller tv. Kun investeringer og jobbing, ikke noe forbruk eller tidsfordriv.

Det du beskriver er ikke forskjellen mellom fattig og rik -- men mellom erfaring og mangel på erfaring, eventuelt ambisjoner og mangel på ambisjoner, interesse for å skape en bedrift versus interesser som ikke innebærer verdiskaping.

Og jeg vet om minst like mange rike arvinger som ville ødslet bort pengene, som fattige som ville brukt pengene på å skape arbeidsplasser.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
dust55 skrev (På 4.7.2020 den 1.17):

ville det hvert fattigdom hvis det er et tak for hvor mye penger det var lov å tjene?

Sånn som du staver og skriver burde de pengene vært brukt på skoler.

Med en grense for hvor mye man kan bruke hadde du skapt kommunisme.
Gratulerer.
Et system der alle "alle er like" forutenom om de som forvalter system som selvfølgelig er STYRTRIKE! 

Lenke til kommentar
On 10/8/2020 at 7:31 AM, BadCat said:

Fattigdom har ikke noe med penger å gjøre. Det har med hva man tenker, føler og gjør. Alle har de samme 24 timene hver dag, men hva folk tenker, føler og gjør er forskjellig. Det hjelper ikke å få penger hvis man ikke mestrer upkeep og heller ikke skaper verdi. At man bremser verdiskaping hos rike betyr ikke at man får mer verdiskaping hos fattige.

 

Hva med å bli enige om at fattigdom er langvarig personlig  ufrivillig manglende dekning av  fysiske behov og sikkerhet for dette - samt manglende rimelig grad av frihet?  Et ubetinget inntektsssgulv på 10.000 kr/mnd ville i Norge redusere behovet for ekstra hjelp fra samfunnet (NAV). I mange andre deler av verden ville kanskje 1000 kr/mnd gjøre det samme - kanskje utrydde det meste av fattigdommen i verden uten å skape så mye "revolusjon".

Å løse fattigdoms-problemet i verden (definert på denne måten) kan løse mange problemer på samme tid. Definisjonen ovenfor er derfor *nyttig*. Kompliserte filosoferinger er til sammenligning *unyttig* og roter til (er "skadelig").

Å missunne naboen frimerke-samlingen sin bør ikke ha noe med begrepet *fattigdom* å gjøre.  Det kan ha med følelse av "likhet" å gjøre. Og det kan vi neppe gjøre noe direkte med de kommende 100 år - men fattigdommen i verden kan vi gjøre noe med på kort tid.  Føler man sosial sikkerhet og frihet - så vil man vel heller ikke oppleve de økonomiske ulikhetene som så ille?  Så sosial sikkerhet kan på den måten "ytjevne" - selv om nivået av inntekt og formue øker. 

Eksempel: Jeg mener at det bare er tull å problematisere at milliardæren Fredriksen har større formue enn Røkke.  Dette har da ikke noe med fattigdom å gjøre? 🙂  Røkke fortjener ikke estra støtte fra staten fordi han er "fattigere" en Fredriksen.

Endret av lada1
Lenke til kommentar

Fattigdom er ikke ufrivillig for andre enn barn og syke. For mange er det en valgt livsstil. De fleste fattige i Norge har det som de har det fordi de kjøper ting de egentlig ikke trenger i stedet for å investere og bruker mye tid på noe som ikke er nødvendig eller skaper verdi.

Som fattig kan man stå opp om morgenen og gjøre handlinger for å komme opp og frem. Hvis man skal begrense muligheten til å få det bedre ved å fjerne muligheten til å bli rik har man ingen utsikt til forbedring som fattig.

Man har 365 dager hvert år til å stå opp og gjøre livet bedre. Mange kommer ikke lenger enn til på-knappen for TV-en eller kjøleskapet. "Binge watching" og nom-nom-nom.

Det man har er det man fortjener. Vil man ha noe mer enn det man har må man gjøre noe annet enn det man har gjort til nå. Hvis man skriver ned hva man bruker tid og penger på kan man enkelt finne feilene man gjør. Ofte er det slik at man sløser tid og penger i samme handling. Da får man en negativt ladet synergi.

Fattigdom opphører når man over tid slutter å bruke tid og penger feil i tillegg til at man står på lenge nok til at man oppnår fremskritt. De fleste gir opp etter kort tid og minimal innsats. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
On 7/5/2020 at 12:56 PM, Merko said:

Uten at det jeg sier egentlig er noe gjennomtenkt, så synes jeg rikdom er bra.
Uten rikdom hadde vi ikke vært der vi er i dag.

Eksempel. La si de personene som er rikest i verden (Typ Jeff Bezoz, Bill Gates, Elon musk osv..)

Tror neppe de hadde pushet teknologien like mye fremover om de måtte ha "nøyet seg" med samme økonomi som gjennomsnittet.

Jeff Bezoz er god for 1.616.230.000.000 nok (som er en sum det er vanskelig å ta innover seg).

Dersom han, i garasjen sin i 1994, viste at det han startet opp kom til å gi han en formue på 20.000.000 i 2020. Tror du da han ville lat være å gjøre det han gjorde?

Innovasjon handler ikke primært om penger, det handler om skaperglede. De aller fleste ville vært forbøy om det de skaper genererer nok til å leve et godt liv.

 

Lenke til kommentar
WiiBoy skrev (10 minutter siden):

Innovasjon handler ikke primært om penger, det handler om skaperglede. De aller fleste ville vært forbøy om det de skaper genererer nok til å leve et godt liv.

Kunne Musk ha startet kjøpt og videreutviklet f.eks Tesla med 20 millioner i formue?
Eller startet SpaceX?

Sier ikke at han ikke ville hatt lyst til det, men pengene ville ikke vært til stede, han investerte visstnok ca 100millioner dollar av egne penger for å starte det. Hvor langt ville han ha kommet med rundt 2 millioner dollar? Ikke langt nok til at noen ville ha satset..

Man kan ikke starte ting som SpaceX eller Tesla i garasjen med noen hundre dollar i startkapital.

Joda, noen firmaer starter i garasjen eller gutterommet, men de fleste suksesser starter nok med en god del penger i bakhånd.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
4 minutes ago, aklla said:

Kunne Musk ha startet kjøpt og videreutviklet f.eks Tesla med 20 millioner i formue?
Eller startet SpaceX?

Sier ikke at han ikke ville hatt lyst til det, men pengene ville ikke vært til stede, han investerte visstnok ca 100millioner dollar av egne penger for å starte det. Hvor langt ville han ha kommet med rundt 2 millioner dollar? Ikke langt nok til at noen ville ha satset..

Man kan ikke starte ting som SpaceX eller Tesla i garasjen med noen hundre dollar i startkapital.

Joda, noen firmaer starter i garasjen eller gutterommet, men de fleste suksesser starter nok med en god del penger i bakhånd.

Jeg snakker om motivasjonen for innovasjon, ikke muligheten til innovasjon. Muligheten handler selvfølgelig om økonomi, tid, kunnskap, bekjentskap, flaks++
 

Lenke til kommentar
WiiBoy skrev (Akkurat nå):

Jeg snakker om motivasjonen for innovasjon, ikke muligheten til innovasjon. Muligheten handler selvfølgelig om økonomi, tid, kunnskap, bekjentskap, flaks++
 

Motivasjonen ville nok vært der ja, i det minste mer eller mindre, men veldig mye ville uansett ha stoppet opp om man begrenset pengetilgangen eller satte maksformue/maksinntekt.

Litt usikker på om motivasjonen til å starte firma nr 10 ville vært så stor om maksgrensen for inntekt var nådd etter firma nr 1 men kanskje..

Lenke til kommentar
3 minutes ago, aklla said:

Motivasjonen ville nok vært der ja, i det minste mer eller mindre, men veldig mye ville uansett ha stoppet opp om man begrenset pengetilgangen eller satte maksformue/maksinntekt.

Litt usikker på om motivasjonen til å starte firma nr 10 ville vært så stor om maksgrensen for inntekt var nådd etter firma nr 1 men kanskje..

Dersom man ser til kunsten, som også handler om å skape, så påvirkes vel det i liten grad av kunstnerens økonomi?
De maler, skriver++ videre uavhengig av om de selger verk for millioner eller om det kun er nok til å få mat på bordet.

Økonomi gir selvfølgelig frihet til å ta risiko, men samtidig så ser man utallige eksempler der de "rike" kjøper opp patenter som kan utfordre deres posisjon, kun for å bremse endringen. 

Lenke til kommentar
WiiBoy skrev (Akkurat nå):

Dersom man ser til kunsten, som også handler om å skape, så påvirkes vel det i liten grad av kunstnerens økonomi?

Det styres helt klart av økonomi også ja.
Gi en kunstner to tusjer fra biltema og ett gammelt A4 ark så blir ikke resultatet så stort..
De trenger en verdier de også, bare potensiellt mye mindre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
BadCat skrev (1 time siden):

Fattigdom opphører når man over tid slutter å bruke tid og penger feil i tillegg til at man står på lenge nok til at man oppnår fremskritt. De fleste gir opp etter kort tid og minimal innsats. 

Jeg tror at dette er for enkelt. Alle mennesker gjør teite ting. Rik såvel som fattig.

Hvor man skal legge ansvaret for dårlige utfall er ikke alltid opplagt. Hvis pappa drikker heller enn å hjelpe deg med leksa, er det din, pappas eller samfunnet skyld at du ikke gjør det bra på skolen? Hvis du gjør et dårlig valg som 19-åring, er det rimelig at du som 40-åring fremdeles må leve med arbeidsgivere som ikke vil ha deg?

Hva er "summen av ytre omstendigheter" som gjør at noen 20-åringer har gode karakterer, interessant (sommer-)jobb-erfaring, selvtillit, et kontakt-nett som forhandler goder og muligheter, mens andre ikke har det? Det lettvinte svaret er at skjebnen til hver enkelt er et resultat både av "fri vilje" og "ytre omstendigheter". Da har man på en måte hel-gardert, uten å komme så mye videre.

Jeg tviler ikke på at det finnes mye resignasjon og selv-destruktiv oppførsel der ute som den enkelte faktisk _kunne_ ha bedret ved å "komme seg opp om morran, kle på seg og møte verden". Og at samfunnet vårt og foreldre kan bli bedre til å kreve ansvar av den enkelte (jfr Jordan B Peterson som forøvrig sier utrolig mye rart, men som har et poeng i at uavhengig av hva andre gjør feil mot deg, så bør du i det minste passe på deg selv heller enn å sutre). Men jeg tror ikke at fattigdom bare skyldes dårlige bevisste valg.

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, BadCat said:

Fattigdom er ikke ufrivillig for andre enn barn og syke. For mange er det en valgt livsstil. De fleste fattige i Norge har det som de har det fordi de kjøper ting de egentlig ikke trenger i stedet for å investere og bruker mye tid på noe som ikke er nødvendig eller skaper verdi.

Når idioter synser om ting de ikke aner noe om…

Ja huff. Tenk de prioriterer på kjøpe mat heller enn å investere pengene sine på børsen. Ikke rart de er fattige.

Det er ingen som velger å være fattige.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...