Jump to content
Sign in to follow this  
Cair Paravel

Den store himmelstriden

Recommended Posts

Op 7:12 – «Då braut det ut krig i himmelen: Mikael og englane hans gjekk til strid mot draken. Draken stridde saman med englane sine;  8 men dei vart slegne, og det fanst ikkje lenger rom for dei i himmelen.  9 Den store draken vart styrta, det er den gamle ormen, han som vert kalla djevelen og Satan, og som forfører heile verda. Han vart kasta ned på jorda og englane hans saman med han. 10 Og eg høyrde ei høg røyst i himmelen som sa: «Frå no av høyrer sigeren og makta og riket vår Gud til, og den han har salva, har herredømet. For klagaren er kasta, han som dag og natt førte klagemål mot brørne våre for vår Gud. 11 Dei har vunne over han i kraft av Lammets blod og det ordet dei vitna om; dei hadde ikkje livet for kjært til å gå i døden. 12 Difor skal de jubla, de himlar og de som bur i dei! Men arme jord og hav! For djevelen har kome ned til dykk, og vreiden hans er stor, av di han veit at han har berre ei stutt tid att.»»

 

I høve den komande translasjonsfesten, skriv eg nokre ord om Den Store Himmelstriden, om den store løyndomen som har vorte openberra i desse siste tider. Kven er draken? Kva er eit menneske? For å ta det siste fyrst, mennesket er både det løynde og det røynde, det synlege og det usynlege, det maskuline og det feminine, det ytre og det indre. Gud skapte Adam av jord, og Eva av ribbeinet hans. Både Adam og Eva fall i synd der i Edens hage. Adam er slik eg skjønar det mennesket sin maskuline avatar i det synlege, medan Eva er det feminine indre motstykket, det sjelelege eller psykiske. Fordi synd er skuldig til døden, og synd er ein naturleg konsekvens av den frie vilje, hadde Gud i sin nåde frå opphavet klar ein redningsplan. Det måtte ein mellommann til, ein ny Adam, den perfekte Kristus. Og dette er den store striden, ein strid mellom det gode og det vonde. Bibelen seier at i opphavet var Ordet. Ordet som vart forkynt til det indre hjartet, skapte tru på ein Redningsmann. Den Heilage Ande er eit såkorn som gjev evig liv i Kristus. Møya skulle verte med barn, og føde det inkarnerte Jesusbarnet. Dette er det å verte fødd på ny. Kven er så draken? Ikkje utelukkande ei ekstern kraft, ein ytre fiende, men mennesket sin eigen syndige natur. Det var derfor det står skrive at Jesus vart til synd, og at han samanlikna seg med koparormen i øydemarka. For å verte frelst må eit menneske krossfeste sin eigen vonde natur med lystene og lastene. Han må bøye eigenviljen, og krone Jesus som konge i sitt hjarte. Det finst ingen siger utan liding, ingen herlegdom utan fornedring. Og tida kom då møya skulle føde. Jesus, som før var berre eit ideal om eit perfekt menneske, skulle manifesterast i det synlege. Så kjem vendepunktet i historia. Gamle Adam ville ikkje døy. Hovmodet vart for stort. På den vonde dagen, ville han bli god i eiga kraft. Kjærleiken tapte og egoismen vann. Draken vart kasta til jorda som ein orm, og mennesket forstod skilnaden mellom godt og vondt. Djevelen er ikkje alle andre, det er egoet, sjølvlivet. Så har då Antikrist kome til verda, ikkje som ein konge, men som ein svikefull og tarveleg Judas, som den lidande Kristus. Fordi han har dolka Kristus i ryggen, er det inga soning for synd i Lammets blod. Dette er den utilgivelege synd, spott mot den Heilage Ande. Egoet som valde seg sjølv til pave, vart dømd som juksepave, og transformert til ein altargut, den lågaste av alle. Sviket er komplett i dette at dei vonde englane også har vendt seg mot Antikrist. Det løynde og det røynde dansar ein makaber dødsdans, i svikefull kjærleik, forakt og eld. Mennesket vert manipulert og er ein manipulator, bunden til det illusoriske spelet som eksistensen er. Skjøkja vert brent på staken som heks, medan Antikrist vert kasta i eldsjøen.

Kva gagnar det så eit menneske om det vinn heile verda, men tek skade på si sjel?

Share this post


Link to post
Cair Paravel skrev (På 26.4.2020 den 12.53):

Op 7:12 – «Då braut det ut krig i himmelen: Mikael og englane hans gjekk til strid mot draken. Draken stridde saman med englane sine;  8 men dei vart slegne, og det fanst ikkje lenger rom for dei i himmelen.  9 Den store draken vart styrta, det er den gamle ormen, han som vert kalla djevelen og Satan, og som forfører heile verda. Han vart kasta ned på jorda og englane hans saman med han. 10 Og eg høyrde ei høg røyst i himmelen som sa: «Frå no av høyrer sigeren og makta og riket vår Gud til, og den han har salva, har herredømet. For klagaren er kasta, han som dag og natt førte klagemål mot brørne våre for vår Gud. 11 Dei har vunne over han i kraft av Lammets blod og det ordet dei vitna om; dei hadde ikkje livet for kjært til å gå i døden. 12 Difor skal de jubla, de himlar og de som bur i dei! Men arme jord og hav! For djevelen har kome ned til dykk, og vreiden hans er stor, av di han veit at han har berre ei stutt tid att.»»

 

 

 

I høve den komande translasjonsfesten, skriv eg nokre ord om Den Store Himmelstriden, om den store løyndomen som har vorte openberra i desse siste tider. Kven er draken? Kva er eit menneske? For å ta det siste fyrst, mennesket er både det løynde og det røynde, det synlege og det usynlege, det maskuline og det feminine, det ytre og det indre. Gud skapte Adam av jord, og Eva av ribbeinet hans. Både Adam og Eva fall i synd der i Edens hage. Adam er slik eg skjønar det mennesket sin maskuline avatar i det synlege, medan Eva er det feminine indre motstykket, det sjelelege eller psykiske. Fordi synd er skuldig til døden, og synd er ein naturleg konsekvens av den frie vilje, hadde Gud i sin nåde frå opphavet klar ein redningsplan. Det måtte ein mellommann til, ein ny Adam, den perfekte Kristus. Og dette er den store striden, ein strid mellom det gode og det vonde. Bibelen seier at i opphavet var Ordet. Ordet som vart forkynt til det indre hjartet, skapte tru på ein Redningsmann. Den Heilage Ande er eit såkorn som gjev evig liv i Kristus. Møya skulle verte med barn, og føde det inkarnerte Jesusbarnet. Dette er det å verte fødd på ny. Kven er så draken? Ikkje utelukkande ei ekstern kraft, ein ytre fiende, men mennesket sin eigen syndige natur. Det var derfor det står skrive at Jesus vart til synd, og at han samanlikna seg med koparormen i øydemarka. For å verte frelst må eit menneske krossfeste sin eigen vonde natur med lystene og lastene. Han må bøye eigenviljen, og krone Jesus som konge i sitt hjarte. Det finst ingen siger utan liding, ingen herlegdom utan fornedring. Og tida kom då møya skulle føde. Jesus, som før var berre eit ideal om eit perfekt menneske, skulle manifesterast i det synlege. Så kjem vendepunktet i historia. Gamle Adam ville ikkje døy. Hovmodet vart for stort. På den vonde dagen, ville han bli god i eiga kraft. Kjærleiken tapte og egoismen vann. Draken vart kasta til jorda som ein orm, og mennesket forstod skilnaden mellom godt og vondt. Djevelen er ikkje alle andre, det er egoet, sjølvlivet. Så har då Antikrist kome til verda, ikkje som ein konge, men som ein svikefull og tarveleg Judas, som den lidande Kristus. Fordi han har dolka Kristus i ryggen, er det inga soning for synd i Lammets blod. Dette er den utilgivelege synd, spott mot den Heilage Ande. Egoet som valde seg sjølv til pave, vart dømd som juksepave, og transformert til ein altargut, den lågaste av alle. Sviket er komplett i dette at dei vonde englane også har vendt seg mot Antikrist. Det løynde og det røynde dansar ein makaber dødsdans, i svikefull kjærleik, forakt og eld. Mennesket vert manipulert og er ein manipulator, bunden til det illusoriske spelet som eksistensen er. Skjøkja vert brent på staken som heks, medan Antikrist vert kasta i eldsjøen.

 

Kva gagnar det så eit menneske om det vinn heile verda, men tek skade på si sjel?

 

Mikael er Jesus 

I den nærmeste framtid vil de politiske herskere blant alle folk og nasjoner en gang for alle måtte bestemme seg for hvordan de vil stille seg til Messias. Henimot midten av det første århundre av vår tidsregning ble denne Messias, Jesus, kong Davids arving ført fram for to verdslige, politiske herskere. Kong Herodes Antipas som var fjerdingsfyrste i galilea nektet å tro at Jesus var Messias og gjorde narr av ham i rettssalen og sendte ham tilbake til den romerske landshøvdingen i Judea, Pontius Pilatus for at denne skulle avsi den endelige dom over ham. Landshøvdingen Pilatus som representerte keiser Tiberius i Roma gav etter for press fra en antimessiansk pøbelflokk og dømte Jesus til å dø ved å bli naglet til en pel som en forbrytersk slave. Luk 23: 1-25 )

Få eller ingen av de politiske herskere i vår tid gjør regning med å bli konfrontert med Jesus kristus som en mektig himmelsk konge rustet til å dra ut i kamp mot sine jordiske fiender. Hvem er det Jehova Gud her profetisk omtaler som min tjener: Se min tjener skal gå fram med visdom, han skal bli oppløftet og opphøyd og være meget høy. liksom mange ble forferdet over ham- så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns således skal han få mange folkeferd til å fare opp for ham for ham skal konge lukke sin munn for det som ikke var fortalt dem, det har de sett og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet. ( Es 52:13-15 )

 

Share this post


Link to post
On 12/31/2020 at 9:03 PM, ikkesidet said:

Landshøvdingen Pilatus som representerte keiser Tiberius i Roma gav etter for press fra en antimessiansk pøbelflokk og dømte Jesus til å dø ved å bli naglet til en pel som en forbrytersk slave. Luk 23: 1-25 )

 

Nå har jo menneskene en god rollemodell for den slags ondskap. En forferdelig skikkelse som nyter å pine, drepe og røve det som er andres.

Og Herren sa til Moses: Hent alle folkets høvdinger og la hine menn nagles til pelen under åpen himmel for Herren! Så skal Herrens brennende vrede avvendes fra Israel. (4. mos 25,4)

For noen dager siden så jeg en dokumentar om slavehandel på NRK. Det var i hovedsak «kristne» nasjoner og «kristne» mennesker som stod bak denne slavehandelen hvor man plyndret det Afrikanske kontinent både for mennesker, gods og gull.

Slavehandelen foregikk i uka og på søndag gikk de i kirken. Slavene ble brennmerket med et hjerte med en «S» inne i. Bokstaven S stod for slave og hjertet for guds kjærlighet...

Men igjen har de en god rollemodell. Et gudebilde som tillater slaver og som selv henter slaver blant menneskene.

Herren sa til Moses og Aron: «Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal spise av det. Men hver slave som er kjøpt for penger, og som du har latt omskjære, kan spise av det. (2 Mos 12,44)

Dette onde og krigerske gudsbilde gikk Jesus i rette med i bergprekenen, men de kristne skjønner det ikke og tror enda at ondt er godt og klarer ikke å skille mellom det. Resultatet er en kristenhet som SIER at du ikke skal drepe, begjære, stjele, etc, men som likevel gjør det, for det er jo slik bibelen er.

Da Moses kom ned fra fjellet med de ti bud og hvor det blant annet står at du ikke skal drepe, ble han så rasende på det utålmodige folket at han drepte 3000 av dem, men Moses var heller ingen god rollemodell. Han måtte flykte fra Egypt for å ha myrdet en Egypter, og ser man på hva slags ledere Jahve velger seg så er det folk som driver med svik og bedrag hele veien.

Selv Kong David begjærte andre menns hustruer. Han fikk mannen drept og hustruen til ekte. Men det var ikke nok. En annen manns hustru vant David med hundre filisteres forhuder og i en bisarr krigslek hvor en gift kvinne var premien. Forhudene var krigstrofeer man skar av penis på dem man hadde drept. (2 Sam 3,14)

Alt annet enn gode rollemodeller og siden eple ikke faller langt fra stammen så får vi en kristendom og en verden som ligner sitt opphav.

Selv Satan fremstår som en korgutt i forhold, og da er det vel noe som ikke stemmer her?

Share this post


Link to post
On 4/26/2020 at 12:53 PM, Cair Paravel said:

Skjøkja vert brent på staken som heks

 

 

Forklar gjerne dette litt nærmere.

Kirkens menn er ikke ukjent med å brenne folk på bålet og i moseloven skal utro prestedøtre brennes. Er det den gode gud som står for dette, eller er det riktig som det står i Jeremia 8,8; at skriverne har forfalsket lovtekstene med sin løgnpenn?

 

Share this post


Link to post
On 12/31/2020 at 9:03 PM, ikkesidet said:

Mikael er Jesus 

I den nærmeste framtid vil de politiske herskere blant alle folk og nasjoner en gang for alle måtte bestemme seg for hvordan de vil stille seg til Messias. Henimot midten av det første århundre av vår tidsregning ble denne Messias, Jesus, kong Davids arving ført fram for to verdslige, politiske herskere. Kong Herodes Antipas som var fjerdingsfyrste i galilea nektet å tro at Jesus var Messias og gjorde narr av ham i rettssalen og sendte ham tilbake til den romerske landshøvdingen i Judea, Pontius Pilatus for at denne skulle avsi den endelige dom over ham. Landshøvdingen Pilatus som representerte keiser Tiberius i Roma gav etter for press fra en antimessiansk pøbelflokk og dømte Jesus til å dø ved å bli naglet til en pel som en forbrytersk slave. Luk 23: 1-25 )

Siden du nevner Pontius Pilatus og korsfestelsen på Golgata så ligger det en liten hemmelighet der. De to hovedpersonene i hvem som skulle frigis og hvem som skulle korsfestes het det samme; Jesus Barabbas og betyr "Jesus sin fars, eller faderens sønn".

Dette finner man i de eldste bibelmanuskrifter men kirkefedrene fjernet det da de synes at det var upassende at den synderen hadde et så hellig navn, men det har sannsynligvis en dypere mening

Folket får valget mellom Jesus den lovløse eller Jesus som representerer loven og de velger den lovløse slik at de kan leve videre som før. Dette resulterer i en lovløs kristendom hvor man ikke følger Jesu lære og ikke retter seg etter hans formaninger om å bli gode rettferdige og syndfrie skapninger, fullkomne og gode forbilder.

Ved å korsfeste det sanne ord vil ikke menneskene kjenne sannheten og lovløsheten får fritt spillerom.

2. Tess beskriver dette;  For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nu holder igjen (Det sanne ord), ryddes av veien;  og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme.

Når sannheten åpenbares og får herredømme vil det såkalt onde ikke kunne virke. Det vil ikke lenger være noen å forføre, og legg merke til at dette med lovløsheten knyttes til tempelet og læren.

Og fordi lovløsheten tar helt overhånd skal kjærligheten bli kald hos de fleste. (Matt 24.12)

I stedet har man fått en lovløs kristendom hvor det er nytteløst å forbedre seg. Det er nok å tro, for Jesus har alt gjort dette for deg. Dette er Nikolaittenes lære. De hevdet at de troende er fritatt fra å leve i samsvar med Guds lov og at aktiv synd ikke påvirket frelsen.

Dermed får man en kristendom som ikke endrer noe som helst. Tvert i mot skaper den strid, også innad i menighetene. Paulus skaper splid ved sin «nok å tro» i motsetning til Jakobs brev og også Jesu klare formaninger.

Så når Pilatus spør; Hva er sannhet, så er ikke dette en setning tatt ut av tomme lufta.

Share this post


Link to post
On 12/31/2020 at 9:03 PM, ikkesidet said:

Få eller ingen av de politiske herskere i vår tid gjør regning med å bli konfrontert med Jesus kristus som en mektig himmelsk konge rustet til å dra ut i kamp mot sine jordiske fiender. Hvem er det Jehova Gud her profetisk omtaler som min tjener: Se min tjener skal gå fram med visdom, han skal bli oppløftet og opphøyd og være meget høy. liksom mange ble forferdet over ham- så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns således skal han få mange folkeferd til å fare opp for ham for ham skal konge lukke sin munn for det som ikke var fortalt dem, det har de sett og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet. ( Es 52:13-15 )

 

Hva slags kamp og stridigheter? Er det ikke sannhetens seier over løgnen? Visdommens seier over uvitenheten og kjærlighetens seier over hatet? Er det ikke det kristendommen handler om?

Løgnen kan ikke regjere der sannheten er kjent, men mange vil nok bli lurt til å ruste seg til helt andre stridigheter.

Det eneste lovlige stridsvåpen for de troende er tungens sverd og det sanne ord. I denne strid beskrives Guds fulle rustning som; Sannhetens belte, rettferdighetens brynje, fredens evangelium og troens skjold. Frelsens hjelm og Åndens sverd som er Guds ord. (Ef 6,17)

Det sanne ord og ikke soldathærer med våpen, tanks og fly.

  • Han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine leppers ånde. (Jes 11,4)
  • Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min ånd. (Sak 4,6)
  • Stride mot dem med sin munns sverd. (Åp 2,16)

Det handler om hvordan det sanne ord forvandler det som den kommer i kontakt med. Når sannheten er kjent, ved åpenbarelsen av sitt komme, vil løgnen ikke ha noe makt lenger. Det vil ikke lenger være noen å forføre og det er selvsagt stor forskjell på å «drepe» løgnen i stedet for løgneren.

På samme måte skal kjærlighet forvandle, for som Jesus sier; Gjengjeld ondt med godt, elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere. Den er så dyp at det først og fremst trengs tro.

Alt må bli sant og kjærlighetens lov gjelde, og til det trengs gode og sanne rollemodeller, og skal det skje må den åndelige føde være ekte. Da vil også sannheten samle det spredte, som f.eks 30.000 kirkesamfunn og menigheter som skulle ha vært EN, men en bibel som leses bokstavlig og ikke åndelig, og som inneholder feil og forfalskninger, splitter mer enn den forener.

Nye sanne oppdagelser i både vitenskap og religion, funn av eldre og bedre skrifter, gransking av det vi trodde vi visste, er måter sannhet åpenbares på.

Hvis jeg gikk rundt og sa at 2+2=5 og fordi jeg hadde lært det, men du kom og på en vennlig måte overbeviste meg om at, nei 2+2=4, slik at jeg forstod det, så var jeg forvandlet.

Det er sannhet i praksis!

 

Edited by Alexandroid

Share this post


Link to post

Jeg hørte en sang på radioen i går og som jeg har hørt før, men denne gang lyttet jeg godt til teksten og tenkte; Her hare vi en som har skjønt det

DONOVAN - The Universal Soldier

He is five feet two, and he's six feet four
He fights with missiles and with spears
He is all of thirty-one, and he's only seventeen
He's been a soldier for a thousand years

He's a Catholic, a Hindu, an atheist, a Jain
A Buddhist and a Babtist and a Jew
And he knows, he shouldn't kill
And he knows he always will
Killing you for me my friend, and me for you

And he's fighting for Canada, he's fighting for France
He's fighting for the U.S.A.
And he's fighting for the Russians
And he's fighting for Japan
And he thinks we put an end to war this way

And he's fighting for democracy
He's fighting for the Reds
He says it's for the peace of all
He's the one who must decide
Who's to live and who's to die
And he never sees the writing on the wall.

But without him, how would Hilter have condemned them at La Val?
Without him Caesar would have stood alone
He's the one who gives his body as a weapon of the war
And without him all this killing can't go on

He's the universal soldier and he really is to blame
His orders come from far away, no more
They come from here and there, and you and me
And brothers, can't you see?
This is not the way we put the end to war

 

https://www.youtube.com/watch?v=UC9pc4U40sI

Edited by Alexandroid

Share this post


Link to post
Alexandroid skrev (På 5.2.2021 den 23.51):

Nå har jo menneskene en god rollemodell for den slags ondskap. En forferdelig skikkelse som nyter å pine, drepe og røve det som er andres.

Og Herren sa til Moses: Hent alle folkets høvdinger og la hine menn nagles til pelen under åpen himmel for Herren! Så skal Herrens brennende vrede avvendes fra Israel. (4. mos 25,4)

For noen dager siden så jeg en dokumentar om slavehandel på NRK. Det var i hovedsak «kristne» nasjoner og «kristne» mennesker som stod bak denne slavehandelen hvor man plyndret det Afrikanske kontinent både for mennesker, gods og gull.

Slavehandelen foregikk i uka og på søndag gikk de i kirken. Slavene ble brennmerket med et hjerte med en «S» inne i. Bokstaven S stod for slave og hjertet for guds kjærlighet...

Men igjen har de en god rollemodell. Et gudebilde som tillater slaver og som selv henter slaver blant menneskene.

Herren sa til Moses og Aron: «Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal spise av det. Men hver slave som er kjøpt for penger, og som du har latt omskjære, kan spise av det. (2 Mos 12,44)

Dette onde og krigerske gudsbilde gikk Jesus i rette med i bergprekenen, men de kristne skjønner det ikke og tror enda at ondt er godt og klarer ikke å skille mellom det. Resultatet er en kristenhet som SIER at du ikke skal drepe, begjære, stjele, etc, men som likevel gjør det, for det er jo slik bibelen er.

Da Moses kom ned fra fjellet med de ti bud og hvor det blant annet står at du ikke skal drepe, ble han så rasende på det utålmodige folket at han drepte 3000 av dem, men Moses var heller ingen god rollemodell. Han måtte flykte fra Egypt for å ha myrdet en Egypter, og ser man på hva slags ledere Jahve velger seg så er det folk som driver med svik og bedrag hele veien.

Selv Kong David begjærte andre menns hustruer. Han fikk mannen drept og hustruen til ekte. Men det var ikke nok. En annen manns hustru vant David med hundre filisteres forhuder og i en bisarr krigslek hvor en gift kvinne var premien. Forhudene var krigstrofeer man skar av penis på dem man hadde drept. (2 Sam 3,14)

Alt annet enn gode rollemodeller og siden eple ikke faller langt fra stammen så får vi en kristendom og en verden som ligner sitt opphav.

Selv Satan fremstår som en korgutt i forhold, og da er det vel noe som ikke stemmer her?

Hvorfor forteller Bibelen om slike ting? Er det for å underholde leserne med umoralske historier eller for å tilskynde dem til å følge en urett handlemåte? Når den for eksempel forteller at Noah ble beruset, er det da for å oppfordre leseren til å drikke seg full? I beretningen i 1.Mosebok 9:20-27 vil du ikke finne noe som kan framkalle et ønske om å gjøre den samme erfaring som Noah. Det som blir understreket, er tvert imot den upassende oppførsel som noen av Noahs etterkommere la for dagen ved denne anledningen og de dårlige følger dette fikk, og den respektfulle oppførsel andre viste og de velsignelser det medførte. På samme måte er det med beretningen om Amnons krenkelse av Tamar og viser at Amnon mistet livet på grunn av det han hadde gjort( 2.Samuel 13:1-29) (Voldtok) Beretningen vekker ikke på noen måte et ønske hos leseren om å gjøre det samme.

Hvorfor inneholder Bibelen slike beretninger om mennesker som har fulgt en urett handlemåte? Fordi vi kan lære noe verdifullt av dem. Apostelen Paulus sa at disse eksempler ble nedskrevet til advarsel for oss. ( 1.Kor 10:11) De innprenter i vårt sinn betydningen av de høye moralnormer som blir tydelig utrykt andre steder i Bibelen. ( Ordsp 20:1 og 2.Kor 6:9-10)

Ved å fortelle om de synder som ble begått av mennesker som blir omtalt som Guds tjenere, gir bibelskribentene en ærlig og oppriktig framstilling av begivenhetene. En slik ærlighet og oppriktighet var ukjent blant de egyptiske og assyriske historieskrivere og blant andre historieskrivere i gammel tid. Hvor mange skribenter avslører i vår tid sine egne synder? Bibelskribententene gjorde det. Moses fortalte åpent om de feil han selv og hans folk begikk. Det ble ikke dekket over de synder som ble begått av slike fremtredende menn som David, Salomo, Apostelen Peter og andre. Denne ærlighet og åpenhjertighet er helt i samsvar med det faktum at Bibelen er en sannferdig bok som inneholder høye moralnormer.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...