Gå til innhold

Løse bolter og fraværende kontroll viser at vi trenger strengere hydrogenregler


Anbefalte innlegg

Hydrogen versus el - der er det mange som er langt mer teknisk kyndige enn meg hva gjelder tekniske fordeler og ulemper, men markedet viser så langt at det ikke er noen reell duell mellom disse to i personbilmarkedet – i alle fall ikke i Norge.

Nei, men det er jo åpenbart. Det har knapt vært produsert hydrogenbiler, og de som har vært på markedet har vært dyre p.g.a. lavt produksjonantall foruten at teknologien har hatt behov for modning. I tillegg har det nesten ikke eksistert fyllestasjoner.

Så argumentere for at hydrogen ikke har en fremtid mot elbiler basert på historien frem til nå blir selvsagt meningsløst.

 

Det er en god prosent i Norge som ikke kan lade hjemme. Og i tillegg mange som kjører langt og ikke ønsker hyppige stopp med mye lading. For den gruppen er hydrogen en bedre løsning dersom man skal fase ut fossilbilene. For å se den enorme forskjellen i rekkevidde kan man sammenligne Tesla Model X mot Grove sin kommende store SUV. Model X klarer i beste fall noe over 40 mil og gjerne en god del lavere om vinteren. En Grove SUV hydrogenbil får rekkevidde på mellom 120-140 mil, fylles opp på minutter og tapet på vinteren er mye lavere sammenlignet med en elbil (som ofte har tap på nærmere 40%).

 

Prisene for hurtiglading blir forøvrig ikke nødvendigvis billigere enn hydrogen. Fyllestasjoner for hydrogen blir f.eks billigere enn ladestasjoner når antallet biler blir stort nok. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg antar at hydrogen ikke er eksplosiv i seg selv. Dvs en tank under trykk ekploderer ikke ved antenning. Jeg antar også at en gass som siver ut som antennes i det det siver ut, brenner som en annen gassflamme, forutsatt at varmen ikke brenner større hull.

Så antar jeg at for å få en eksplosjon av betydning må du ha en ansamling av H blandet med annen gass, i dette tilfelle vanlig luft. Om jeg har rett i mine antakelser ville jeg foreslå å se på dette:

-Kontinuerlig lufting av rom som inneholder gasslager, samt kontinuerlig overvåking av utgående luft for den minste tegn av hydrogengass, med automatisk stenging av sikkerhetsventiler som følge av lekkasje og høylytt alarm til omgivelser.

-Kontrollert eksplosjons-sone rettet oppover, men fokus på at plater og andre bevegelige deler ikke skal kunne løsne. Taket kan for eksempel formes slik at det åpnes med hengsler ved en eksplosjon av en viss størrelse. Veggene må ha mye større masse. Varmen som genereres må ikke sette noe i brann, mao alle deler som finnes i sonen må ha høy varmekapasitans. Dette kan sikkert regnes på.

-Et mindre kjøretøy, må ikke ha kammer som kan samle en livsfarlig andel gassblanding.

Lenke til kommentar

 

Hydrogen versus el - der er det mange som er langt mer teknisk kyndige enn meg hva gjelder tekniske fordeler og ulemper, men markedet viser så langt at det ikke er noen reell duell mellom disse to i personbilmarkedet – i alle fall ikke i Norge.

Nei, men det er jo åpenbart. Det har knapt vært produsert hydrogenbiler, og de som har vært på markedet har vært dyre p.g.a. lavt produksjonantall foruten at teknologien har hatt behov for modning. I tillegg har det nesten ikke eksistert fyllestasjoner.

Så argumentere for at hydrogen ikke har en fremtid mot elbiler basert på historien frem til nå blir selvsagt meningsløst.

Talet på fyllestasjonar ser ikkje ut til å ha effekt på salet. I både Danmark og Tyskland har dei bygd mange fuyllestasjonar. Samstundes har salet av hydrogenbilar i praksis slutta heilt. I heile Tyskland, med sine 64,8 millionar bilar, finst det berre 386 hydrogenbilar. Det er 5,4 bilar pr hydrogenstasjon. Danmark bygde eit landsdekkjande nett av hydrogenstasjonar. Det førte til ein nedgang i talet på hydrogenbilar. No er det 8 stasjonar att (alle er nede pga slurvet til NEL) og 85 hydrogenbilar.

 

Dei som byggjer hydrogenstasjonar er heilt avhengige av å finansiere heile greia med offentleg stønad. Elles ender dei som HyOp, for sal av hydrogen kan dei ikkje leve av. I periodar har det vore litt over 100 operative hydrogenstasjonar i Europa. No er det 87.

 

Det er en god prosent i Norge som ikke kan lade hjemme. Og i tillegg mange som kjører langt og ikke ønsker hyppige stopp med mye lading. For den gruppen er hydrogen en bedre løsning dersom man skal fase ut fossilbilene. For å se den enorme forskjellen i rekkevidde kan man sammenligne Tesla Model X mot Grove sin kommende store SUV. Model X klarer i beste fall noe over 40 mil og gjerne en god del lavere om vinteren. En Grove SUV hydrogenbil får rekkevidde på mellom 120-140 mil, fylles opp på minutter og tapet på vinteren er mye lavere sammenlignet med en elbil (som ofte har tap på nærmere 40%).

Du bør vere forsiktig med å samanlikne ein elbil som har vore på vegane i mange år med teoretiske tal for ein hydrogenbil som ikkje finst. Du brukar dessutan gamle tal for Model X.

 

Prisene for hurtiglading blir forøvrig ikke nødvendigvis billigere enn hydrogen. Fyllestasjoner for hydrogen blir f.eks billigere enn ladestasjoner når antallet biler blir stort nok.

Straumen skal verte veldig dyr før hydrogen frå dampreforemert naturgas vert billigare enn hurtiglading. Det er ikkje mogeleg at hydrogen frå elektrolyse kan verte billigare enn hurtiglading, sidan omvegen om hydrogen tre- til firedoblar forbruket av straum. I tillegg krevst mykje dyrt utstyr for å produsere og lagre hydrogenet. Her nyttar det ikkje å lage slurvete måndagsprodukt som berre skal fungere når dei sender det ut døra på fabrikken.
  • Liker 6
Lenke til kommentar

Det ser ut som hydrogenfolket også trenger et troverdig kart over fyllestasjoner. I følge hydrogen.no-kartet var Sandvika-stasjonen i drift en hel uke etter eksplosjonen og den stasjonen står markert som "planlagt" nå. Eksplosjonen som stengte E18 og E16 et halvt døgn dysses ned som "hendelsen".

 

Scandinavianhydrogen-kartet lister opp stasjoner uten å nevne status.

 

Det europeiske h2stations.org-kartet viser Kjørbo som operativ stasjon fortsatt. Det samme med mange andre stasjoner. Hvor mange andre stasjoner som er angitt som operative er egentlig ikke det? Hvem har ansvaret dersom en hydrogenbilist stoler på kartet og det ikke stemmer?

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Det var mange som forutså denne eksplosjonen, den kom ikke som noen overraskelse. Norge har kompetanse innen Ex, selv om vi tydeligvis mangler passende regelverk for hydrogenstasjoner.

 

At man har kompetansen betyr ikke at kompetansen blir brukt. Dersom det ikke er et regelverk og forskrifter som definerer hva kravene for sikkerhet, overvåking og ettersyn er på disse stasjonene, eller at de kravene er for svake, så vil stasjonene bygges så "økonomisk forsvarlig" som mulig, det vil si "møte kravene men ikke mer enn det".

 

Vi ser jo at kravene er for svake i form av at DSB ikke er inne i bildet med mindre det er 5 tonn med hydrogen. Noe som er bemerkelsesverdig når kun noen få kilo (GEXCON estimerte 1,1 - ca 3kg som volum som antente på Kjørbo) er nok til å skape en vesentlig eksplosjon. Spesielt når disse stasjonene, logisk nok, ligger nær områder hvor folk ferdes.

 

I tillegg er det kun trykk overvåking på flaskene uten at det (ut fra hva som ble sagt i presentasjonen) er noen annen form for overvåking (temperatur, flamme deteksjon osv). Det ble også nevnt at GEXCON at det var utstyr i nærheten som ikke var EX/ATEX godkjent og kunne være potensielle antennelseskilder som antente gassen.

 

Så hva er de konkrete kravene til ATEX/EX i forhold til hydrogen stasjoner? Hva er kravene til overvåking?

 

De kan ikke være særlig strenge med tanke på overvåking og dokumentering av installasjonen ut fra hva som ble presentert ihvertfall.

Lenke til kommentar

Grunnen til hydrogen går konkurs, er ikke på grunn av ulykken, men grunnet mangel på fyllingstasjoner.

Er det ikke mulighet å lade bilen. Er jo bilen ikke verdt noe særlig.

Snakkes om de få som har hydrogen får leie bil men usikkert hvor lenge.

for man risikerer tapet selv, hvis hydrogen stasjonene blir langt ned.

Det kan fort bli dyrt hvis det er snakk om biler til 300 000- 400 000 kr.

 

https://www.tu.no/artikler/toyota-stopper-salget-av-hydrogenbiler-etter-uno-x-eksplosjonen/467382

Nå er ikke det snakk om store antall biler kun 7, men alikevel ganske utrolig toyota tar kostnaden.

Hadde samme skjedd med tesla tviler jeg tesla ville lånt ut bil til alle kostnadfritt.

Endret av LMH1
Lenke til kommentar

Bilene lar seg mest sannsynlig selge ut av landet. Neppe til noen lukurativ pris, men man får i hvert fall tilbake noe av verdien.

 

Når det gjelder hydrogensatsinga bør nok noen uavhengige av bransjen stikke fingeren i jorda og se på hvor mye subsidier satsingen har fått og hva de har oppnådd. Samt framtidsutsiktene med tanke på videre subsidier og sannsynlighet for at det blir et storstilt gjennomslag for hydrogen til personbiltrafikken. Selvsagt med samfunnssikkerhet som et viktig poeng i rapporten.

 

Industri og næringer som tungtransport og skip bør denne gruppa se på separat fra personbilmarkedet og vurdere om bransjen burde finansiere dette selv eller få noe støtte. Eventuelt om støtta bør gis teknologinøytralt (per kg CO2 etc som reduseres).

 

En sånn uavhengig rapport bør være mulig å produsere i løpet av året og framlegges for stortinget.

Lenke til kommentar

Talet på fyllestasjonar ser ikkje ut til å ha effekt på salet. I både Danmark og Tyskland har dei bygd mange fuyllestasjonar. Samstundes har salet av hydrogenbilar i praksis slutta heilt. I heile Tyskland, med sine 64,8 millionar bilar, finst det berre 386 hydrogenbilar. Det er 5,4 bilar pr hydrogenstasjon. Danmark bygde eit landsdekkjande nett av hydrogenstasjonar. Det førte til ein nedgang i talet på hydrogenbilar. No er det 8 stasjonar att (alle er nede pga slurvet til NEL) og 85 hydrogenbilar.

 

I periodar har det vore litt over 100 operative hydrogenstasjonar i Europa. No er det 87.

Selvsagt har ikke antall hydrogenstasjoner i dag særlig innvirkning på salget når det knapt produseres hydrogenbiler! Den ene er dessuten relativt utdatert teknologisk og en annen nesten ikke mulig å få tak i. De er også kostbare. Blir da helt meningsløst å snakke om hvordan stasjonene påvirker salget Det må vi vente til minst 2020 å se. Da øker produksjonen med mange ganger sammenlignet med i dag. Toyota går f.eks fra årlig produksjon fra 3000 til 30 000.

 

"According to Ludwig-Bölkow-Systemtechnik, 152 hydrogen stations are currently in operation in Europe". Hvor får du 87 ifra? Det er ikke lenge til man har det tallet alene i Tyskland hvor det vil være 100 stasjonen innen utgangen av 2019.

Lenke til kommentar

Joda, det ser ut som du har rett i at at kilden oppgir 152 stk i drift, inklusive Kjørbo, Åsane, Hvam og en drøss andre stasjoner vi vet er stengt. Jeg har selvsagt ingen mulighet til å kjøre Europa rundt for å finne ut hvor mange flere som feilaktig er oppgitt som i drift, men det trenger jeg heller ikke. H2-Live har et kart som virker mer oppdatert. Der er ikke Kjørbo, Åsane og Hvam i drift i hvert fall. Totalt antall i drift i Eurpa oppgis til 83 stk og det refereres til de grønne prikkene i kartet. 83 inkluderer muligens også de 14 som er merkert med grønn prikk med spørsmålstegn (ukjent driftsstatus) og utropstegn (nede for vedlikehold). Regner ikke med du kommer til å tro meg, men jeg refererer bare til kartene som H2-bransjen selv linker. Du får vurdere selv hvilke av disse kartene du mener har størst troverdighet. Tropp gjerne opp med hydrogenbil for å ta stikkprøver for å verifisere status.

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Fint at de prøver å redusere lekkasjer.

 

Men når grusen fjernes fører det til at det vil lekke ut mer gass før den antennes, det er ikke så lurt. Selve brannen var ikke så farlig her, det som var farlig var eksplosjonen da gass-skya ble antent. Når de har fjernet grusen så vil det neste gang lekke ut gass helt til den når neste tennkilde, og hvor er den? I en passerende bil? Og hvor mange kg gass har vi da ute i lufta før det smeller?

 

Gitt at en mengde ueksplodert gass er farligere enn en lekkasje av brennende gass er det faktisk bedre å ha tennkilder som antenner gassen lokalt mens det fortsatt kun er et lite volum som er sluppet ut, stikk motsatt det som er foreslått. Når man nå har demonstrert at vi ikke alltid kan stole på at hydrogengassen blander seg med luft så vi alltid er under Lower Explosive Limit, og forsvinner oppover.

 

Spørsmålene om hvorfor det ikke ble detektert mens det bare var en liten lekkasje er også interessante. Hva skulle man ha gjort når man detekterte lekkasjen? Gå inn i anlegget og skru til koblinger? Det er ikke trygt. Dumpe all gassen ut i lufta? Ikke trygt, det var det som skjedde. Identifisere hvilken tank som lekker, og flytte gassen fra den over til de andre tankene? Det var umulig å si om lekkasjen var i koblingsdelen der rørene fra alle tankene møtes, ikke trygt.

 

På disse punktene er det umulig å utføre sikre mottiltak så lenge man har et slikt anlegg som her. Sammenligning med en offshoreplattform blir litt feil når du har E18 noen få meter unna, vi kan ikke definere steder med allmenn ferdsel som Ex sone.

 

Slike anlegg må ha løsninger der man faktisk har midler til å reagere hvis man detekterer en feil. Før det finnes løsninger der en risikoanalyse viser at driften kan utføres sikkert, er det ikke så lurt å bygge hydrogenstasjoner over alt.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Byggesaksbehandling i kommunene baserer seg på at ansvarlig søker skal inneha tilstrekkelig kompetanse for å blant annet foreta de nødvendige sikkerhetsanalyser etter bl.a. særlovgivning herunder brann og eksplosjonsvern. Kommunen påser at de ulike fagområdene er ansvarsbelagt. Det ble også gjort i denne saken. Fagmyndighet i slike saker er DSB – direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Kommunen innehar ikke spisskompetanse på Brann og ekplosjonsvern, men kan be om redegjørelse for ulike forhold, slik det ble gjort i denne saken.

Kommunen mottatt to redegjørelser om sikkerheten ved anlegget. på Kjørbo. I siste redegjørelse opplyser tiltakshaver at fullstendig risikoanalyse er sendt DSB som er rette myndighet.

Her ville det bært nærliggande for kommunen å innvolvere sin eigen brannsjefen i byggesaksbehandlinga.

Eg er klar over at også brannsjefen har begrensa med reell innflytelse, som i mange saker berre må akseptere at utbyggar/eigar har tatt på seg ansvaret ved å legge fram ei risikovurdering som seier at det er sikkert nok.

Men eg er heilt sikker på at dersom brannsjefen eller representant for brannsjefen hadde fått uttale seg om kva som kunne gå galt med å etablere eit gassanlegg midt i eit trafikknytepunkt, så hadde den som var byggesaksansvarleg fått tydeleg beskjed om at ein hydrogenstasjon ikkje kan samanliknast med ein vanleg bensinstasjon.

 

Det at kommunen ikkje har spisskompetanse på hydrogenanlegg er heilt sikkert rett, men det gjeld nok også internt hos DSB. Det er nettopp dette som er grunnen til at regelverket i dag plasserer ansvaret på eigaren, og at det er eigaren som skal kunne legge fram overbevisande dokumentasjon på at risikoen er akseptabel.

 

Merkelig at det henvises til dsb og storulykkeforskriften når det helt klart i dette tilfeller skal gjennomføres farlig stoff tilsyn av Oslo brannvesen. Tankanlegget var meldt inn til dsb men tilsynsmyndigheten hører hjemme hos brannvesenet. Ansvaret er tydelig når det kommer til vedlikehold, kontroll og ettersyn det er eier av anlegget som er ansvarlig. Om disse forholdene var utført iht. produsentens anvisninger kjenner jeg ikke til. 

Reagerer også på at Bærum kommune ser ut til å ha hoppa bukk over eige brannvesen.

Eg må sjølvsagt ta forbehald om at det kan være at artiklane om saka manglar den detaljen.

 

Hydrogenstasjonar er såpass få i antalet og har såpass stor skadepotensiale, at eg meiner heilt klart at alle hydrogenstasjonar per definisjon burde være storulykkesbedrifter som er underlagt tilsyn direkte frå DSB, men dette vil i så fall berre kome i tillegg til kommunens eigne tilsyn.

Lenke til kommentar

Joda, det ser ut som du har rett i at at kilden oppgir 152 stk i drift, inklusive Kjørbo, Åsane, Hvam og en drøss andre stasjoner vi vet er stengt. Jeg har selvsagt ingen mulighet til å kjøre Europa rundt for å finne ut hvor mange flere som feilaktig er oppgitt som i drift, men det trenger jeg heller ikke. H2-Live har et kart som virker mer oppdatert. Der er ikke Kjørbo, Åsane og Hvam i drift i hvert fall. Totalt antall i drift i Eurpa oppgis til 83 stk og det refereres til de grønne prikkene i kartet. 83 inkluderer muligens også de 14 som er merkert med grønn prikk med spørsmålstegn (ukjent driftsstatus) og utropstegn (nede for vedlikehold). Regner ikke med du kommer til å tro meg, men jeg refererer bare til kartene som H2-bransjen selv linker. Du får vurdere selv hvilke av disse kartene du mener har størst troverdighet. Tropp gjerne opp med hydrogenbil for å ta stikkprøver for å verifisere status.

Men det er uansett uinteressant. For det første har vi en del stasjoner som nå er midlertidig nede. For det det andre så blir det misvisende i forhold til det sedvanlige argumentet fra Styrke om det stadig går bakover med hydrogen. Det gjør det ikke. Antallet stasjoner vokser og produksjonen av biler er i ferd med å øke betraktelig.
Lenke til kommentar

Det ligger en aura av arroganse og ansvarsfraskrivelse over hele Bærum. Bare vent og se - ingen får skylda, ingen får sparken og alt er i skjønneste orden når ventilen er montert på nytt og risikoen er på nytt null, slik den var før.

 

</ja, det var sarkasme>

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Men det er uansett uinteressant. For det første har vi en del stasjoner som nå er midlertidig nede. For det det andre så blir det misvisende i forhold til det sedvanlige argumentet fra Styrke om det stadig går bakover med hydrogen. Det gjør det ikke. Antallet stasjoner vokser og produksjonen av biler er i ferd med å øke betraktelig.

 

Det store spørsmålet for ein potensiell hydrogenbilkjøpar vil vanlegvis være om det er fyllemuligheiter i nærheita, og deretter sannsynlegheita for at fyllestasjonen også er i drift om eit par år.

At ein stasjon er midlertidig nede eller permanent nedlagt er nesten likegyldig for ein hydrogenbileigar som berre vil vite om det er mulig å fylle tanken eller om hydrogenbilen må parkerast på ubestemt tid.

 

At antallet hydrogenbilar og fyllestasjonar er aukande har også liten praktisk betydning. For det fyrste så er det lett å få ei stor aukning når utgangspunktet er lavt, og for det andre så er det kvar fyllestasjonane er lokalisert som er det viktige.

 

Per dags dato så er du som hydrogenbilist avhengig av å berre køyre i ditt eige nærområde sidan du alltid må kunne nå tilbake til fyllestasjonen utan å gå tom for drivstoff.  Derfor vil fordelinga av hydrogenstasjonar ha langt større betydning for om det er realistisk å kjøpe hydrogenbil eller ikkje. Det at det blir mange hydrogenstasjonar i det same området er bra for konkurransen, drivstoffprisen, og generell bekvemmelegheit.

 

Skal hydrogen ha ei framtid for privatbilmarkedet så hjelper det ikkje med eit betrakteleg aukning av stasjonar og bilar, ein må ha ei eksplosiv aukning (no pun intended) slik at ein får tilnærma lik bevegelsesfriheit som EL og fosilbilar har i dag.

Lenke til kommentar

Skal hydrogen ha ei framtid for privatbilmarkedet så hjelper det ikkje med eit betrakteleg aukning av stasjonar og bilar, ein må ha ei eksplosiv aukning (no pun intended) slik at ein får tilnærma lik bevegelsesfriheit som EL og fosilbilar har i dag.

Personlig trur jeg vi må få flere biler ala Mercedes F-Cell for at dette skal kunne "ta av". Da har man i det minste muligheten til å plugge inn bilen og lade opp batteriet, slik at man kan bruke nåværende elbil-nett for lading. Altså lade hjemme, på jobb, og ved butikken. 

 

På den måten så vil man ikke føle seg såpass fastlåst som det du skisserer her, ved en slik hendelse som dette. Da man uten hydrogen kan komme seg til jobb, til butikken etc med 40-50 km rekkevidde. 

Endret av oophus3do
Lenke til kommentar

Skal hydrogen ha ei framtid for privatbilmarkedet så hjelper det ikkje med eit betrakteleg aukning av stasjonar og bilar, ein må ha ei eksplosiv aukning (no pun intended) slik at ein får tilnærma lik bevegelsesfriheit som EL og fosilbilar har i dag.

Selvsagt, men et sted må man begynne. Det jeg argumenterer mot er de som allerede avskriver hydrogen til privatbiler basert på dagens situasjon. Det blir useriøst da man knapt har kommet i gang.

 

Men sikkerheten og som er tema her må være i høysete. Her hadde det kanskje vært fornuftig og vente til man har forsket mer på alternativer til f.eks lagring av ren hydrogen under høy press. Det har allerede kommet frem potensielle alternativer.

 

Men det ser ikke ut til at man er spesielt bekymret:

 

 

Prosjektleder for innovasjon i NCE, Paul Helland, er overrasket over eksplosjonene, men ikke bekymret.

 
– Potensielt sett, så kan det være stor eksplosjonsfare knyttet til hydrogen, dersom den ikke blir håndtert sikkert. Men det samme kan også sies om andre drivstoff som diesel og LNG, sier han i en melding. 
 
– Hendelsen i Sandvika vil nok gjøre at man må utføre noen justeringer rundt krav og regelverk for å sikre at dette ikke skjer igjen, men den gir ikke noe grunn til å bekymre seg for fremtiden til hydrogen som energibærer, tilføyer han.

 

 Konklusjonen er at det vil være mulig å designe en hydrogen- og brenselcelledrevet hurtigbåt med samme eller lavere sikkerhetsrisiko sammenlignet med konvensjonelle dieseldrevne hurtigbåter, sier Ulleberg.

 

https://e24.no/energi/fornybar-energi/ikke-bekymret-etter-hydrogen-smell-tror-fortsatt-paa-hydrogenskip/24648476

Lenke til kommentar

Selvsagt, men et sted må man begynne. Det jeg argumenterer mot er de som allerede avskriver hydrogen til privatbiler basert på dagens situasjon. Det blir useriøst da man knapt har kommet i gang.

 

Men sikkerheten og som er tema her må være i høysete. Her hadde det kanskje vært fornuftig og vente til man har forsket mer på alternativer til f.eks lagring av ren hydrogen under høy press. Det har allerede kommet frem potensielle alternativer.

 

Heilt enig.

Hydrogen har sine bruksområder, men akkurat personbilsegmentet er ein litt merkeleg plass å starte.

 

Den fyrste elbilen som blei bygd var ein rein konseptbil for å vise at det gikk ann, før teknologien blei brukt til elektriske tog.

Deretter blei elbilar rulla ut som personbilar.

Etter nokre år kom fosibilane inn for fullt med langt betre teknologi, og elbilane blei deretter eit reint nisjeprodukt til bruk i trucker på innendørs lager der eksos ville blitt eit problem, eller som melkebilar slik at melka kunne køyrast ut tidleg om morgonen utan å lage for mykje støy.

Fyrst no i nyleg tid har elbilen fått sin renessanse, og har begynt å nærme seg eit fullgodt alternativ.

 

Hydrogen burde gått ein tilsvarande veg. Godstransport på veg og til sjøs ville vært gode næringar å testa ut teknologien på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...