Jump to content

0QE8JCM8

Medlemmer
  • Content Count

    55
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

63 :)
  1. Forskjellen i energipris ved høy produksjon/lavlast mot lav produksjon/høylast er det eneste som finansierer tiltak for å lagre energi, helt enig. Men med hydrogen begynner det først å betale seg når forskjellen passerer 500% i pris. Med batteri betaler det seg allerede ved variasjoner på 10% i pris. Så hvis vi betrakter målet med energilagring som å glatte ut prisene vil hydrogen mislykkes, man vil alltid ende opp med variasjoner på 500% i pris.
  2. For transport er utvalget av energibærere mer snevert enn for faste anlegg. Det stemmer at for store skip/tog/fly over lange avstander (med dagens utforming) så blir spesifikk energi viktigere, og batterier er optimale kun opp til en gitt avstand. For store avstander er det vanskelig å finne energibærere med god virkningsgrad. Men det finnes en del bedre måter å utforme totalsystemene på så energiforbruket pr km reduseres kraftig, disse kommer nok etter hvert og da kan vi få mulighet til å bruke batterier også for lange avstander. For faste anlegg er spesifikk energi mindre viktig. Der er det Capex og Opex som gjelder. Det er mulig at batterier vil tape når det gjelder investeringskostnad pr. år, vi er langt fra å konkludere der. Men når vi må gange energiprisen med fem før energien slipper ut på markedet er det et enkelt regnestykke at hydrogen taper når det gjelder driftskostnader. Her finnes det mange alternative muligheter, pumpekraft, helt nyutviklede løsninger, uansett vil virkningsgraden være det viktigste.
  3. Det er flott at det kommer et anlegg av skikkelig størrelse hvor man kan måle og dokumentere funksjonen. Når man regner på nytteverdien er det ikke lagring som er den største utfordringen. Det er syklusvirkningsgraden på elektrolyse-komprimering-lagring-elproduksjon som er vanskelig å få høyere enn 20% som er problemet, dvs. at strømprisen må ganges med fem før du får den ut på nettet. Selv gamle utslitte Li-ion batterier har en virkningsgrad langt over 90%. Solenergi er gratis? De må uansett investere i solcellene og anlegget. Det blir interessant å se etter et år i drift.
  4. Ja? Hvilken kjemi er det da? https://insideevs.com/news/406839/byd-blade-battery/ Se på 21:39
  5. LFP har endel lavere spesifikk energi (energi pr. kg) enn NMC. Men når man utnytter den økte sikkerheten og de lavere tapene så kan man pakke LFP tettere enn NMC, så energitettheten (energi pr. liter) for LFP kan godt bli bedre enn for NMC. Trenger ikke Kobolt heller, det er det mange som tar hensyn til nå. Det er synd at TU her har godtatt å skrive løst prat fra leverandøren uten å få med teknologi, ytelser, kort sagt mer kjøtt på beina. Det er også sammenlignet med LFP, uten å si at dette faktisk fortsatt dreier seg om LFP. Hva er forskjellen? Hvorfor er de bedre? Kan vi få en teknisk artikkel please, ikke noe som passer i KK?
  6. Denne typen test åpner for å verifisere det innlysende spørsmålet : Det fins to typer COVID-19 som er kjent så langt : L som sprer seg lett og er svært farlig, S som sprer seg lite og gir milde symptomer for kjente tilfeller. Oppfører disse seg som influensa, der du får bedret immunitet mot lignende virus når du har gjennomgått infeksjon med ett virus og blitt frisk? Eller er det mer som Dengue-feber, der størst risiko for dødelig utgang er hvis du blir smittet med en variant og senere blir smittet med den andre varianten? Det kan være et håp om at hvis man har gjennomgått infeksjon med type S så kan man få bedre immunitet mot type L. Det er uansett kroppens immunsystem som skal gjøre jobben. Når vi har svaret kan man smitte folk med type S som en vaksine mot type L. Dette er allerede gjort ad naturlig vei på titusener av mennesker, denne typen test kan finne data som sammen med smittedatoer og hvor mange som er smittet av begge typer fra de utallige testene som allerede er utført, og man kan sammenholde det med sykdomsforløp / utfall for å finne ut om fremgangsmåten er trygg, uten å utføre en eneste risikabel vaksinetest.
  7. Nettopp. Bortsett fra at denne varianten allerede er testet på titusener av mennesker, det vi trenger å gjøre er å ekstrahere data som smittedatoer og hvor mange som er smittet av begge typer fra de utallige testene som allerede er utført, samt sykdomsforløp / utfall.
  8. God kommentar, men jeg tenker at det er forskjell på å få begge samtidig og å få en først og den andre etterpå. Hvis man får begge samtidig må man kjempe mot begge på en gang, hvis man får den ene først og blir frisk igjen så er man kanskje bedre rustet mot den andre. Hvis man ikke blir immun etter å ha hatt den ene versjonen så blir man ikke frisk. Det er immunsystemet som gjør at man blir frisk. De virusene som man ikke får praktisk immunitet mot er slike som norovirus hvor det ikke er bare to typer i omløp men veldig mange, og hvor man får immunitet mot bare en type. En virusekspert vet hvilke typer virus COVID-19 ligner på, og hva man kan forvente. Det burde være greit å vurdere dette.
  9. Hva med å tenke kreativt og vurdere følgende innlysende spørsmål : Det fins to typer COVID-19 som er kjent så langt : L som sprer seg lett og er svært farlig, S som sprer seg lite og gir milde symptomer for kjente tilfeller. Oppfører disse seg som influensa, der du får bedret immunitet mot lignende virus når du har gjennomgått infeksjon med ett virus og blitt frisk? Eller er det mer som Dengue-feber, der størst risiko for dødelig utgang er hvis du blir smittet med en variant og senere blir smittet med den andre varianten? Det kan være et håp om at disse virusene oppfører seg som influensa, og hvis man har gjennomgått infeksjon med type S så kan man få endel bedre immunitet mot type L. Siden en vaksine tar minst ett år å fremskaffe så burde man snu hver en stein og vurdere dette. Noen vaksiner fungerer på lignende vis, ved å injisere svekkede virus for at kroppens immunsystem kan opparbeide immunitet mot et angrep. Andre vaksiner bruker døde virus eller bare deler av virusene, men det er uansett kroppens immunsystem som skal gjøre jobben.
  10. I kinesiske planer så tas det vel utgangspunkt i kull for å lage flytende drivstoff. Fungerer dersom man har nok kull og ønsker seg bensin og diesel. Det ser kanskje likt ut, men er ikke CO2-nøytralt.
  11. Skal vi bygge kjernekraftverk for å fremskaffe drivstoff så bør vi heller bruke energien til å fremstille syntetiske CO2-nøytrale drivstoffer enn til å redusere prisen på pumping av fossile hydrokarboner ut til verden.
  12. Hva skal vi med oljen og gassen dersom kjernekraft gjør nytten for å skaffe energi? Energien trenger vi for å lade batterier for transport og til oppvarming og industrielle formål. Olje og gass kan da få ligge under havbunnen, det er mye enklere enn å pumpe den opp, brenne den og pumpe CO2 ned igjen. Jeg vet det kommer en storm av kompliserte, ubetydelige detaljer som svar på dette, men det er faktisk så enkelt : Hvis vi kan dekke energibehovene med kjernekraft, vind, sol og vannkraft, da skal vi sette alt inn på å slutte med CO2-utslipp. Og : Det er ikke utslippene fra motorene som driver topdrive og mudpumper som er problemet når det gjelder oljeutvinning. Hvis plattformene hadde brukt opp all oljen de pumper opp til å drive utvinningen hadde det vært sånn. Men oljeutvinningen er faktisk ganske effektiv allerede på dette området. CO2-utslippene kommer fra all den olje og gass som pumpes opp, uansett hva den brukes til.
  13. Det vi trenger på Svalbard er én ubemannet værstasjon. Hele verden forstår at kullkraft må avskaffes for å redusere CO2-utslipp. Dagens Svalbard-samfunn basert på utvinning av kull, med tillegg av stor turisttrafikk i sårbar natur på det stedet som mest tydelig lider av verdens CO2-utslipp, gir helt feil signaler. Det viser at vi ikke bryr oss. Jeg forstår at berettigelsen for å opprettholde Svalbardsamfunnet er politisk/territoriebasert og ikke har noe med kullreserver å gjøre. Hvis vi skal videreføre bosetning, se heller på hvordan det kan gjøres CO2-fritt. Forskning på å skape CO2-nøytrale bosettinger under arktiske forhold er fremtidsrettet og ikke minst utfordrende. Inntil vi kan gjøre det CO2-nøytralt bør vi redusere nærværet til så nær null som mulig.
  14. https://www.samaterials.com/cobalt/988-cobalt-sheet.html Batteries 25%, Alloys 20%, Tools 13%, Catalysts 10%, Colour 9%, Magnets 7%, Soap etc 7%, Hard Facing 5%, Other 4%. Med forbehold om hvorvidt dette er oppdaterte tall, det endrer seg nok raskt.
  15. Jeg tror vi må se på hva NVE egentlig har sagt om nettleie. Jeg ser ikke noe om at solceller, varmepumper og isolasjon skal straffes. "Med ny prismodell for nettleie vil du bli premiert for å fordele strømbruken din over flere timer, eller for å unngå de travleste "rushtidene"." https://www.energinorge.no/fagomrader/stromnett/nyheter/2019/onsker-mer-rettferdig-nettleie/ https://www.energinorge.no/fagomrader/stromnett/nyheter/2019/sporsmal-og-svar-om-ny-prismodell-for-nettleien/
×
×
  • Create New...