Jump to content

0QE8JCM8

Medlemmer
  • Content Count

    111
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

134 :)

Recent Profile Visitors

859 profile views
  1. De som har tillatt frislipp av nettleie, "fri konkurranse" i et monopolmarked vil sikkert kjøpe inn denne dingsen i tusentall. Politikere / administrasjon som står bak dette må være de mest godtroende mennesker på kloden. https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/ordetfritt/2021/06/24/Unødig-høy-nettleie-gir-Tensio-eierne-rekordutbytte-24158918.ece
  2. For Elon er dette bare skuddsikkert glass om igjen. Ingen ting av det han selger trenger å fungere så lenge media snakker om det og grådig viser frem alt han kommer med. Det samme gjelder nok for alle andre i markedet også. Det er fint at de jobber med dette, om ti år når alle forstår hvor vanskelig det er kan de se seg tilbake og le av hvor naive alle var i 2021.
  3. Yes!! Endelig!! Politikerne viser fornuft når det gjelder CO2. Og da faller hele årsaken til å ha et naturforstyrrende, CO2-produserende helårssamfunn på Svalbard bort, klarer oss med en ubemannet værstasjon og en midlertidig aktivitet på sommeren for å rive husene og fjerne dem på en miljøvennlig måte. Inntil vi har klart et konsept for en forskningsstasjon som sikter mot å produsere nok grønn kraft lokalt.
  4. Når det gjelder penger har jeg troen på Elon. Hvorfor lages den nye panserbilen hans av samme stål som rakettene? For å få opp volumet på produksjonen av akkurat denne stålkvaliteten i den riktige tykkelsen så rakettene blir billigere. Alle som kjøper Cybertruck er med og støtter rom-planene uten å vite det, og uten at pengene trenger å overføres fra ett selskap til et annet, hvilket sikkert ville vært litt surt i børssammenheng. Den gutten forstår hvordan ting fungerer. Og hvis han egentlig aldri vil til Mars men bare vil hale inn penger fra godtroende investorer som ligger for hans føtter og trygler ham om å ta pengene deres? Da vil han kanskje gi dem noe tilbake for investeringen, kanskje ikke, men helt sikkert er det at hans egne selskaper kommer til å tjene på det. Hvordan er selskapsstrukturen her, er det noen som har lukrative kontrakter om leveranser inn til det selskapet som i sin tur står for selve Mars-mission? Hvem tjener og hvem tar tapsrisiko? Sikkert ikke de samme selskapene. Kanskje han til og med har solgt seg ut av selve Mars-mission økonomien allerede, eller laget noen lure avtaler om opsjoner koblet til forskjellige steg underveis? Jeg bare spør.... 😉
  5. Når det gjelder Mars-satsning er saken klar. Dette er religion, ikke virkelighet. Det kommer nok aldri til å reise ett eneste menneske fra Jorda til Mars, og om en skulle reise kommer ingen tilbake igjen. All ære til Elon Musk og Stephen Hawking for de tingene de faktisk er / var gode på, men Mars-reiser er og blir tull og tøys. Eller sagt på en annen måte : Kombinasjon av bevisst lureri for å skaffe investeringer til gøy forskning som kanskje vil gi gode resultater på helt andre områder enn å faktisk reise til Mars, og å gi et alibi til dem som argumenterer for å fortsette å utnytte jordas ressurser uten tanke på konsekvensene. Litt rart at Elon går inn på dette siste, da de andre store vyene hans går mye på å selge inn sustainable tech som kult og morsomt, ikke selvpining som var mer vanlig før de første Tesla-bilene kom.
  6. Dette begynner å bli litt mer klart for meg. Den opprinnelige artikkelen ble skrevet av en snø***** dan** journalist som med et absolutt minimum av kunnskap om emnet har oversatt bullet points fra en artikkel i Business Insider https://www.businessinsider.com/spacex-starlink-internet-satellites-percent-failure-rate-space-debris-risk-2020-10?r=US&IR=T . Dette tøvet blir så ukritisk oversatt til norsk. Originalartikkelen er faktisk veldig interessant. Kan vi få tekniske artikler i Teknisk Ukeblad og ikke oppkok fra Det Beste, please? Kommentarfeltet her gir faktisk mer informasjon enn krangling denne gang, og inneholder mye mer saklig info enn artikkelen. Men skyter de gamle satellitter opp eller ned? I og med din kommentar ble dette igjen veldig uklart.
  7. Det nok ingen med penger og baller nok til å sende skrot opp i rommet som noen gang frivillig kommer til å ta sjansen på å lage satellittene failsafe, dvs. at hvis de slutter å fungere så trer en passiv mekanisme inn i bildet som etter kort tid sender dem inn i atmosfæren så de brenner opp. Da tar de ifølge artikkelen heller sjansen på å ødelegge et stort antall satellitter og skape skrotzombier som i flere tiår tar opp plassen for nye, fungerende satellitter. Løsningen kan være enkel nok : Enhver satellitt må legges i så lav bane at den er avhengig av å tilføres effekt for å holde seg oppe. Hvis levetiden for en død satellitt settes til en måned eller ett år så er dette problemet løst. Er ikke satellitter regulert av avtaler av ITSO osv.? https://no.wikipedia.org/wiki/Dunning-Kruger-effekten
  8. Kanskje best å referere til Casey Honniball som "hun" og ikke "han". https://science.gsfc.nasa.gov/sed/bio/casey.i.honniball
  9. Det var da ganske spesielt og lite anvendelig. Coulomb-virkningsgraden er kun interessant for forskere som sitter i laben sin og finstuderer forskjellige batteriteknologier, som sagt er den uansett nær 100% for alle teknologier som kan brukes i praksis. Det som er interessant for alle oss andre er energirelatert virkningsgrad, dvs. hvor mye energi vi får ut av batteriet når vi kjører sammenlignet med hvor mye energi vi puttet inn da vi ladet det. Og la meg med en gang si at dette gjelder på batteripolene, alltid ved DC. Når vi snakker om AC kommer virkningsgradene for motorinvertere ol. inn, og det må med hvis vi skal få korrekt svar.
  10. Dette er coulomb-virkningsgrad. Ladning ut / Ladning inn, og den bør være nær 100%. Virkningsgraden som teller i det virkelige liv er Energi ut / Energi inn, som er lavere enn coulomb-virkningsgrad pga. spenningsfallet i ekvivalent intern motstand. Der må vi regne 93-97% avhengig av forholdene.
  11. Du må nok starte med virkningsgrader på : Batteri 97%, Motorinverter (MI) 98%, Chopper (CH) 99%. På en god dag. Når du så regner med at all energien først skal gjennom MI og CH før de kommer inn på batteriet, deretter gjennom MI og CH før de kommer ut av batteriet, er du nede på 91% før du får sukk for deg. Og hvis batteriet ditt nærmer seg end of life så kan du trygt si at du må bruke 93% for batterivirkningsgraden, og totalen er plutselig 87,5%. Men i gjennomsnitt over levetida for batteriet kan vi si 90% for totalvirkningsgraden. Ikke noe problem, når Hydrogen ligger under 20%.
  12. En politiker som faktisk vet noe om det temaet han snakker om er så sjelden vare at jeg må klype meg i armen. Når vi alle vet at syklusvirkningsgraden for grønt hydrogen brukt i bil sliter med å komme opp på 20%, mens tilsvarende for Li-ion batterier ligger på 90%, så blir energikostnaden med hydrogen 4-5 ganger høyere enn med batterier. Det vil aldri bli en suksess. For biler, som er temaet her, er saken klar : Ikke kjøp. Hvis du har kjøpt : Bygg den om til batteridrift eller selg den som skrap.
  13. Ja, kanskje vi må akseptere å se på eksotisk mat fra steder langt unna bare på nett, eller dyrke det i eget drivhus. Og det samme kan gjelde feriereiser til punkter på kloden som ligger mer eller mindre rett under føttene våre dvs. på andre sida av kloden, vi kan måtte sette opp en storskjerm og ei bruningslampe i stua eller seile dit selv. Noen vil si at feriereiser er samfunnskritiske funksjoner, men gitt COVID-situasjonen kan vi uansett bli nødt til å gjenta bobilsommeren 2020 i flere år, kanskje med elektrisk bobil etter hvert. Medisiner og pasienter kan transporteres med elbil hvis det er korte avstander. Hva med krig, må vi slutte med energikrevende krigføring i land langt unna - blir det bare håndgemeng på grensa mot Sverige og sjøslag med seilskip mot Danmark som gjelder, som før 1814? Skal vi ut og ro langskip fra vikingtida? Eller går det mot reaktordrevne ubåter og hangarskip også for Norge? Det fins en tredje løsning, også når det gjelder krigføring vil det gi mere "bang for the buck" hvis man kan redusere energiforbuket ved å ta i bruk nye systemer som har lavere energibehov, enn å fôre utdaterte løsninger med dyr og energikrevende hydrogen istedenfor hydrokarboner. Man kan tenke at de statene som gir blanke og fortsetter med diesel og flybensin da automatisk blir vinnerne, men krig har alltid handlet om penger : Kostnader på statsbudsjettet vs. påstått gevinst fra utnytting av ressurser som tilhører andre land, så den mest kosteffektive løsningen vil bli valgt. Problemet er at det trengs en energibærer for transport som anses som kritisk og skjer over lange avstander, spesielt når det må gå fort. Blir det Hydrogen? Ammoniakk? Aluminium/Luft batteri? Uansett, så lenge ingen har fantasi til å utvikle mer effektive transportmidler istedenfor å "sette turbo på hestekjerra" dvs. prøve å finne nytt drivstoff til de samme gamle energislukende transportmidlene, så kommer det til å bli svært vanskelig å finne løsninger som fungerer tilnærmet like bra som forbrenningsmotorer matet med CO2-produserende fossilt drivstoff så kloden kokes.
  14. Å fortsette med dagens type transportmidler og prøve å fôre dem med hydrogen istedenfor hydrokarboner er klimamessig bare å be noen om å holde kua. Og vi må nok skyte en hvit pil etter grønt hydrogen, det blir grått eller turkis eller enda verre, avhengig av hvor dårlig det går med CO2-fangst og lagring. Så det vi ser her er mest Norges oljeinteresser iført grønt oljehyre. Spørsmålet burde vært : Hvordan kan vi desimere energibehovet for dagens energikrevende transport? Her fins det mange muligheter, men ingen av dem ser ut som noe vi har i dag. Seil er nevnt, det er ikke dumt så lenge det blåser. Noen bedre?
  15. Allerede på nivå 1 eller enda lavere, når bilen begynner å vri på rattet mens du kjører fordi bilen tror den vet hvor veien er men faktisk tar feil, blir det veldig tydelig at selvkjøring ikke har noe som helst for seg. Når Tesla'en du nettopp har kjørt forbi på motorveien gasser på med alle sine hestekrefter for å ta igjen bilen foran, akkurat idet du blinker til høyre og svinger inn foran den, får føreren i det minste testet reaksjonen sin. Kjør sjøl, hvis du vil ha autonom transport : ta buss.
×
×
  • Create New...