Gå til innhold

Nå blir det plikt for borettslag til å montere ladeplasser for elbil


Anbefalte innlegg

Tja...tror ikke det er så enkelt.

Til sammenligning er det enklere å slukke en bil brann, med fossilbrennstoff, enn en batteribrann med f.eks Li-ion batterier.

Den brannen utvikler så intens varme at den kan påvirke betong og armering, og svekke byggets struktur. Da må alle slike bygg få nytt brannvarslingsanlegg, ny brannisolering, og minimumskrav til sprinkleranlegg i hele garasjen.

Samt at de trenger ny risikovurdering av garasjeanlegget. Dette lukter betydelige økninger i investeringer, og vedlikehod og at forsikringen vil øke premien betraktlig.

Her må mye på plass før dette blir vedtatt.

Alle bygg som skal ha elbil lading må designes slik et brennende biler kan lett slepes ut av bygningen, nytt opplegg av vanntilkobling av brannvesenets slanger for lett tilgang til slukkevann, noe batteribrann trenger enorme mengder av.

Her må DSB på banen for å ta å kvalitetssikre at det ikke blir fattet et ubrukelig vedtak av regjeringen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Noe annet enn at de som disponerer ladbare kjøretøy må bekoste dette 100% selv er urimelig uavhengig av hvilken type parkeringsplass det er. Da få man heller innføre systemer for brukerbetaling av strøm som gjør at borettslaget kan selge ladestrøm dyrere for å tjene inn igjen installasjonen etter en viss tid, så får man heller sette ned strømprisen igjen når man går i null, da slipper man å belaste andre. At man skal ha rett til å installere mulighet for ladning uten at styret kan legge seg borti det, ja, men å belaste alle for installasjonen, nei.

 

Det er helt vanlig å dele kostnader i borettslag. Selv om du bor i 1. etasje må du være med å betale for heisen som installeres for de som bor i andre etasjer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dere skal liksom ha alt med teskje. Jeg er ikke spåmann, det er umulig å si noen nøyaktig, derfor sier jeg heller "om ikke så altfor lenge" i stedet for å late som om jeg vet når det vil skje. Hva bryr det deg om jeg mener fem år eller ti år bortsett fra å ha noe å klage på?

Selvfølgelig er det interessant og vite ditt tidsperspektiv siden det innvirker min fremtid også, og siden du bare synser så var det ikke så veldig interessant allikevel.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er påkravd i Noreg, men det er ikkje ein menneskerett. Eit krav vert ikkje automatisk ein menneskerett, eller ein del av folkeretten, berre det står i ei norsk forskrift.

Javel, hva er en menneskerett da ? alt er jo regulert med regler og krav.

 

Heis er en rettighet, hvis det ikke er heis i et bygg vil det bli forskjellbehandling, men du har kanskje problemer med og se at enkelte har behov for heis.

 

Menneskerettigheter er de rettigheter og friheter ethvert menneske har i kraft av å være menneske.Disse rettighetene er uavhengig av for eksempel kjønn, klasse eller etnisitet. Gjennom menneskerettighetene løftes grunnleggende verdier som likhet, frihet og verdighet frem.

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

Tullete forslag. Borettslagene bør konsentrere seg om vedlikehold og drift av boligene for midlene de tar inn via husleie. Hvilke private transportbehov de ulike andelseiere måtte ha er uvesentlig for denne driften.

 

Så man etablerer isteden et eget lag som står for drift av parkeringsplasser. Andelseiere må melde seg inn (og bet. medlemsavgift) dersom de ønsker å benytte tjenestene "parkeringslaget" tilbyr. Dette laget kan sikkert også selge plasser til andre dersom de har mulighet til det.

Infrastruktur i garasje og evt gjesteparkering må oppgraderes og hører inn under borettslagets eiendom/ansvarsområde.

 

Men det finnes altså tilbydere som gjør dette gratis inkl drift for borettslaget slik at styret ikke trenger å bruke tid på dette.  Dvs infrastruktur og drift dekkes inn igjennom lite påslag pr KWh.  Ikke nødvendig å gå i skyttergravene...  les innlegget mitt tidligere i tråden.

 

Utover dette kan man anta at batteriteknologien og ladehastigheten om f.eks. 10 år blir så god og rask at man kan komme tilbake til noe tilsvarende dagens bensinstasjoner.  (Dvs hvis det tar 5 min å lade 100 mils rekkevidde, så bør det ikke være noe i veien for å endre loven igjen.)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kan det sammenlignes med foreksempel Q-parkering, de overvåker parkeringsplasser "gratis".

Q-park o.a. kan ha såkalte "null-avtaler" der de kun baserer seg på inntjening via gebyrer, regner med at det er det du sikter til.  Ikke noen tilhenger av dette selv, da det gjerne fører til litt for aggressiv kontroll av p-plasser.

 

Litt annet enn at et lite påslag pr KWh nedbetaler infrastruktur og drift. Dvs at man slipper å kjøpe lader til 20 000 og heller betaler et lite påslag. Når infrastruktur er ferdig nedbetalt betyr det at at overskudd (fra gjesteparkering f.eks.) kan gå til borettslaget eller påslag reduseres til kun drift. Bor man lenge samme sted og/eller kjører mye kan det muligens bli noe rimeligere å eie lader selv totalt sett, men man slipper jo egen oppfølging/vedlikehold.   

 

https://blogg.energiplan.com/case-karihaugen-borettslags-nye-ladere-startet-en-elbiltrend

Endret av Rune_says
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Til sammenligning er det enklere å slukke en bil brann, med fossilbrennstoff, enn en batteribrann med f.eks Li-ion batterier.

Den brannen utvikler så intens varme at den kan påvirke betong og armering, og svekke byggets struktur. Da må alle slike bygg få nytt brannvarslingsanlegg, ny brannisolering, og minimumskrav til sprinkleranlegg i hele garasjen.

Samt at de trenger ny risikovurdering av garasjeanlegget.

Det er overraskande at dette ikkje har blitt tillagt meir vekt. Det stemmer heilt sikkert at sannsynlegheita for brann i elbil er lik eller lavare enn for andre bilar, då elbilar er nyare, har færre varme delar og mindre brennbar væske som kan leke. Men konsekvensen ved ein slik brann i eit gamalt parkeringsanlegg kan bli store, ved at brannen ikkje lar seg slukke slik at konstruksjonen til blokka blir svekka.

 

Det er relativt lett å legge til rette for dette, men det koster meir enn å berre montere ein ladestasjon på veggen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er på ingen måte det samme nei, det er ingen "menneskerett" å eie ladbart kjøretøy for å så å kreve at andre skal være med å betale for det, i motsetning til f.eks heis som alle skjønner hvorfor man må være med å betale for. Dessuten er de tingene du nevner gjerne en del av avtalen før man bestemmer seg for å flytte inn i et borettslag, nå risikerer man at beboere som allerede bor der ikke får denne valgmuligheten til å gjøre denne vurderingen.

 

Og si meg en ting, hvorfor er det slik at "alle andre" hele tiden skal være med på spleiselaget til dere elbilister?

Nei, det blir samme greia. Hvorfor skal ellers alle være med på å betale for de som anskaffer seg barn, også de som klarer seg uten?

 

Både heis, lekeplasser og ladeplasser gjør hele borettslaget mer attraktivt og øker verdien på leilighetene mye mer enn det det koster å installere disse sakene. Det gir bedre kvalitet på beboermassen og flere potensielle kjøpere til hver leilighet. Vi har allerede eksempler fra Trondheim der en boligselger tapte opptil 300.000,- fordi styret i borettslaget hadde sagt nei til opprettelse av ladeplasser. Det må jo være en kjip følelse, også for de som ikke eier elbil selv. 300k er normalt nok til å tilrettelegge for lading til 50-100 plasser...

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Den som datt ned i Fløyfjellstunnelen meiner eg å hugse var på 30 kW, og av ein modell det finst fleire hundre av i norske tunnelar. Når eg søkjer på nett, finn eg stort sett vifter på mellom 90 og 200 kW, som denne: https://www.retrade.eu/no/aitem/123544/ECE_T2.160.2x160_kw_TUNNELVIFTE___TUNNEL_FANEdit: Fann eit heilt konkret døme, ein artikkel om tunnelvifter der ein av bilettekstane er: I midten til høyre: Vifte som skal til marienborgtunnelen i Trondheim. Viften har en propelldiamater på 100 cm og ytterdiameter på 112 cm. Motoren yter 30 kW.– https://www.vvsforum.no/2009/tunnelfagfolk-i-vinden/

Dette var veldig overraskende, og ganske utrolig om dette er flertallet av vifter som står rundtom.

 

Ikkje bra

Lenke til kommentar

Q-park o.a. kan ha såkalte "null-avtaler" der de kun baserer seg på inntjening via gebyrer, regner med at det er det du sikter til.  Ikke noen tilhenger av dette selv, da det gjerne fører til litt for aggressiv kontroll av p-plasser.

 

Litt annet enn at et lite påslag pr KWh nedbetaler infrastruktur og drift. Dvs at man slipper å kjøpe lader til 20 000 og heller betaler et lite påslag. Når infrastruktur er ferdig nedbetalt betyr det at at overskudd (fra gjesteparkering f.eks.) kan gå til borettslaget eller påslag reduseres til kun drift. Bor man lenge samme sted og/eller kjører mye kan det muligens bli noe rimeligere å eie lader selv totalt sett, men man slipper jo egen oppfølging/vedlikehold.   

 

https://blogg.energiplan.com/case-karihaugen-borettslags-nye-ladere-startet-en-elbiltrend

Tenkte mer på inntjenings-politikken til Q-parkering.

 

Søkte litt på energiplan a/s og ser at det er utrolig mange kommuner som har vedtatt ladepunkter med de involvert, noe som er forståelig siden det ikke vil koste kommunene ei krone. Det er omtrent det samme som Q-park gjør.

 

Spørsmålet for meg er hvor langsiktig energiplan har på inntjeningen og hvordan prisene vil utvikle seg når de får stor eierandeler på ladestrukturer "de skal tjene penger", men holder de seg på et fornuftig prisleie er det en fint for de som trenger ladepunkter.

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

Tja...tror ikke det er så enkelt.

Til sammenligning er det enklere å slukke en bil brann, med fossilbrennstoff, enn en batteribrann med f.eks Li-ion batterier.

Den brannen utvikler så intens varme at den kan påvirke betong og armering, og svekke byggets struktur. Da må alle slike bygg få nytt brannvarslingsanlegg, ny brannisolering, og minimumskrav til sprinkleranlegg i hele garasjen.

En brann i elbil har *mindre* intens varme. Ett elbilbatteri har gjerne 10% av brennverdien til en full bensin- eller dieseltank, og energien frigjøres over lengre tid.

 

Men du har rett i at det er vanskeligere å slukke en elbilbrann. Dette er noe som må tas hensyn til.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Et mulig utfordring med å tenke svært langsiktig er utviklingen i teknologi. En stor og langsiktig satsing på dagens teknologi vil kunne vise seg feilslått om en del år, lenge før løsningen er moden for utskifting av andre grunner. Eller tror folket at man om 20 år fortsatt kjører elbiler som lades med Type 2 Mode 3?

Ganske sannsynlig brukes det fortsatt Type 2 til en eller annen grad om 20 år.

 

Men det er noe usikkerhet. Om 20 år har vi ganske så sikkert selvkjørende biler og da er det gjerne et behov for at en bil kan starte lading på egenhånd.

 

Det første spørsmålet vil være til hvilken grad eier vi fortsatt biler selv om 20 år? Om 95% av kjørebehovet til folk dekkes opp av robottaxier, så er det ikke en reell problemstilling å lade hjemme...

 

Men jeg antar at det fortsatt vil være slik at veldig mange folk eier biler selv. Da tenker jeg at induksjonslading og automatisk mekanisk tilkobling blir de to reelle alternativene.

 

En mulighet er da at et borettslag eksempevis investerer i en hurtiglader med automatisk tilkobling. Og så bytter bilene selv på å hurtiglade i løpet av natten, slik at man våkner til fulladet bil.

 

En annen mulighet er at man kan få rimelige induksjonsladere, som man da bytter ut Type 2 ladestasjonen med. Da er så klart investeringen i Type 2 ladestasjonen tapt, men over 20 år så er det ikke snakk om stor årlig kostnad uansett. Investeringen har kanskje betalt seg uansett, med nytten man har hatt i lading av dagens elbiler.

 

En tredje mulighet er at man fortsatt benytter Type 2, og man må manuelt plugge inn bilen, selv om den er selvkjørende. Kanskje kan bilen ha muligheten til å dytte ut ladekabelen selv, slik at man må bare koble til på kvelden. Dette er kanskje et ganske sannsynlig mellomsteg. Og så kan dette kanskje kombineres med hurtigladere med automatisk tilkobling, som er noen km unna. Slik at om man skulle glemme å plugge inn bilen, så kan den kjøre for å hurtiglade litt av seg selv.

Lenke til kommentar

 

Det er påkravd i Noreg, men det er ikkje ein menneskerett. Eit krav vert ikkje automatisk ein menneskerett, eller ein del av folkeretten, berre det står i ei norsk forskrift.

Javel, hva er en menneskerett da ?

 

Menneskerettar er grunnleggjande rettar menneske har i kraft av å vere menneske. (Ikkje til dømes i kraft av å bu eit burettslag eller ei hytte i eit høgt tre.)

 

Noreg har signert menneskerettsfråsegna til FN og den Europeiske menneskerettskonvensjonen, samt at det er eit kapittel om menneskerettar i grunnlova. Der står det ingenting om at alle menneske har rett til heis. Vi har rett til liv og ein del grunnleggjande fridomar, men det står ingenting om at korkje burettslag, private bustader, bruer folk søv under eller trehytter skal ha heis.

Endret av Sturle S
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Der står det ingenting om at alle menneske har rett til heis.

Det står likerett, sålenge en person som er avhengig av heis ikke kommer til destinasjon grunnet mangel på heis er hans/hennes rettigheter krenket.

 

Står klart og tydelig i konvensjonen at alle skal ha samme rettigheter.

 

Eller mener du at en person som foreksempel er avhengig av en rullestol ikke har noe og gjøre i en blokk så derfor er det ikke behov for heis ?

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

 

Der står det ingenting om at alle menneske har rett til heis.

Det står likerett, sålenge en person som er avhengig av heis ikke kommer til destinasjon grunnet mangel på heis er hans/hennes rettigheter krenket.

 

Nei.

 

Eg kjem meg ikkje til Månen pga manglande heis. :cry:  Nei, det er ikkje ein menneskerett å ha heis.

 

Står klart og tydelig i konvensjonen at alle skal ha samme rettigheter.

Heis er ikkje ein menneskerett i utgangspunktet, og då er det irrelevant. Heller ikkje sko er ein menneskerett.

 

Eller mener du at en person som foreksempel er avhengig av en rullestol ikke har noe og gjøre i en blokk så derfor er det ikke behov for heis ?

Kva eg meiner om det er irrelevant. Det er mange som ikkje kan bu eller reise der dei ynskjer, utan at menneskerettane deira er krenka av den grunn. Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC

Infrastruktur i garasje og evt gjesteparkering må oppgraderes og hører inn under borettslagets eiendom/ansvarsområde.

Nei.

 

Det kan diskuteres om ansvaret for selve bygningsmassen i et parkeringsanlegg tilfaller borettslaget i en del tilfeller. Altså tak, vegger, vinduer og denslags. Dette da dersom anlegget er en del av annen boligmasse, f.eks. kjeller i boligblokk.

 

Borettslaget bør ikke eie den tekniske infrastrukturen for drift av anlegget, dette bør skilles ut i eget "parkeringslag" slik at driftskostnaden dekkes av brukerne av anlegget.

 

Gjesteplasser kan borettslaget evt. leie av dette parkeringslaget, f.eks. borettslaget betaler ett medlemsskap pr gjeste p-plass.

Endret av Slettet-Pqy3rC
Lenke til kommentar

Heis er ikkje ein menneskerett i utgangspunktet, og då er det irrelevant. Heller ikkje sko er ein menneskerett.

 

Så du sammenligner det og være funksjonshemmede med behov for en heis med en sko.

 

Og forresten så er en sko innafor det som står i FN-konvensjonen angående likeverd, det er derfor vi har sosialtjeneste så ingen i Norge behøver og gå barfotet.

Kva eg meiner om det er irrelevant. Det er mange som ikkje kan bu eller reise der dei ynskjer, utan at menneskerettane deira er krenka av den grunn.

 

Vi har et regelverk som sier bla. annet at bygninger mer en 3 etasjer som ikke er private skal ha heis, det regelverket er der for og ivareta alle personers rettigheter. At foreksempel jeg ikke kan gå inn i en damegarderobe hvis jeg ønsker det har ingenting med mine rettigheter å gjøre.

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

Tja...tror ikke det er så enkelt.

Til sammenligning er det enklere å slukke en bil brann, med fossilbrennstoff, enn en batteribrann med f.eks Li-ion batterier.

Den brannen utvikler så intens varme at den kan påvirke betong og armering, og svekke byggets struktur. Da må alle slike bygg få nytt brannvarslingsanlegg, ny brannisolering, og minimumskrav til sprinkleranlegg i hele garasjen.

Samt at de trenger ny risikovurdering av garasjeanlegget. Dette lukter betydelige økninger i investeringer, og vedlikehod og at forsikringen vil øke premien betraktlig.

Her må mye på plass før dette blir vedtatt.

Alle bygg som skal ha elbil lading må designes slik et brennende biler kan lett slepes ut av bygningen, nytt opplegg av vanntilkobling av brannvesenets slanger for lett tilgang til slukkevann, noe batteribrann trenger enorme mengder av.

Her må DSB på banen for å ta å kvalitetssikre at det ikke blir fattet et ubrukelig vedtak av regjeringen.

 

Seiglivede myter er vonde å vende?

https://www.nrk.no/ostfold/klarte-ikke-a-tenne-pa-elbil-batteriene-1.13437858

 

Nylig mottok DSB rapporten de bestilte fra et eksternt firma. I forsøket ble gassbrennere brukt for å få fyr på elbilens batteri. Bilen ble fullstendig overtent, men det viste seg i etterkant at brannen aldri nådde batteriene.

 

 

Noe av den samme erfaringen gjorde nylig brannvesenet i Ringerike. De forsøkte i to timer å tenne på batteripakken. Først da bilen ble løftet på høykant, lyktes brannfolkene med å tenne på battericellene.

 

Batteribranner er ikke veldig fremtredende, for å si det mildt, sier Grav (Jostein Grav i DSB).

 

 

Konklusjon. En elbil må omtrent først knuses av et tog for å få tent på batteripakken.

 

Hvordan sleper man forresten store UPS clustre som mange har i kjelleren i bedriftsbygg ut av bygningsmasser?

Endret av Theo343
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...