Gå til innhold

Teknisk Ukeblads redaktør lånte elbil: – Jeg fikk ladeangst


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Problemet var kanskje at han lånte en førstegenerasjons e-golf? Det er jo etter hvert flere modeller som kan kjøre den distansen uten å lade, 2*90km er jo ikke en langtur akkurat..

 

Når det er sagt har vi fortsatt en jobb å gjøre på ladeinfrastruktur, vi trenger flere hurtigladere og sakteladere og en god informasjon/betalingsinfrastruktur rundt.

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Jeg har mer trua på en mobilløsning enn kortterminaler. Dagens hurtigladere omsetter ikke for stort, en kortterminal blir antagelig for dyrt for en typisk hurtiglader med en 50kW DC-stolpe og en 2*22kW AC-stolpe. En parkeringsplass har gjerne 20 ganger så mange plasser, ofte langt flere. På større hurtigladelokasjoner, med 50+ ladeplasser og høyere effekter vil det være naturlig med kortterminal i tillegg til mobilløsning/ladebrikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kjøp Model 3? Så kommer du deg til Kongsberg og hjem igjen uten problem. Med varmen slått på også :)

Hvorfor ikke ta toget, mer klimavennlig løsning det.

 

Og blir det nok ladestasjoner kan alle kjøpe lette og enkle elbiler så man slipper store og resurskrevende elbiler.

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

Hvorfor ikke ta toget, mer klimavennlig løsning det.

 

Ja, om man har mulighet for det, så hvorfor ikke? Eller sykkel? Gå? Trikken og elbussen? Men om man må ha bil, så er elbiler er fortsatt et mye bedre alternativ enn fossilbiler. Så regnskapet peker i alle fall riktig vei

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Støtter de som etterlyser en enklere betalingsordning på ladepunktene. Med kontaktløs betaling uten pin opp til kr 200,- burde det være mulig å få dette til når Coca Cola klarer det på sine brusautomater.

 

Det er etter mitt syn INGEN god grunn til at teknologiske fremskritt som smartmobiler, RFiD og annen godis skal gjøre det nødvendig med FLERE handlinger enn tidligere for å betale for seg, det være seg på ladestasjoner eller andre steder.

Lenke til kommentar

Dette er særnorsk. Og 100% elbilinnhold i Norge har ingen (vel, marginalt, da) innvirkning på globalt CO2-utslipp.Har de siste månedene besøkt Spania og Portugal og har spesielt vært på utkikk etter elbiler i trafikkbildet. Ingen å se. NADA.

 

Elbiler koster mer å anskaffe for den enkelte, og lands infrastruktur for elforsyning må forsterkes. Husholdningenes og statenes økonomi er ikke alle steder som i de ypperste vestlige land.

 

Vi kan sole oss i Tesla-glansen her på haugen. Men signifikant elbilandel i byer som Lagos, Dehli, Jakarta, Bangkok, Rio. Forget it, ever! This is a real world. Å stanse befolkningsveksten er eneste medisin for å "redde verden".

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvordan, som bilfabrikant, skal du løse dette? Hvor mange abonnement skulle eksistere da?

Hvis man skal unngå fragmentering av markedet kreves en viss grad av regulering, men vi kan lære av mobilbransjen hvor vi ser at roaming er fullt mulig og at reguleringer kan minimere problemer med ågerpriser.

 

Bilfabrikantene har alt en VIN på hver bil som er unik. Så identifikasjonen kan gi seg selv, men en avtaleidentifikasjon kan også brukes. Denne legges da inn i bilen (Og kan gi mulighet for flere avtaler pr. bil) Denne kan kommuniseres over ladekabelen og laderen kan sjekke for godkjent avtale. Om ingen slik avtale finnes får den ta manuellt betalt. (Kortautomat mobilbetaling etc.)

 

Følgende reguleringer trengs: Alle som vil føre opp et ladepunkt må tilby en standard ladekontakt. (Dette er alt påkrevd, men ikke tilfredstillende gjennomført i deler av auropa).

 

Alle ladeoperatører gjøres pliktige til å utveksle avtaleinformasjon og å gi lading til alle med gyldig avtale. Pris kan være etter avtale mellom ladeoperatørene, men det kan via regulering fastsettes maksimale satser (Gjerne basert på en faktor av hva operatøren tilbyr egne kunder) så man har noe å falle tilbake på i fravær av avtale.

 

Man trenger her å avveie muligheten til å drive forretning basert på lading mot erkjennelsen av at dette er en del av transportinfrastrukturen.

 

Motytelsen fra det offentlige blir gjerne å tilby lokasjoner for ladere i tilknytning til vei. Regn med at det vil stadig strammes inn for muligheten til å drive hurtigladere som ikke er åpent tilgjengelige. Ihvertfall i Europa.

 

Teknisk sett har dfette vært del av CCS protokollen siden CCS 2.0. Fra 2020 er dette en påkrevd del av standarden. (Men det betyr ikke at det regulatoriske er på plass da)

Endret av sverreb
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...