ChrisQ

Sandberg-Kristoffersen beskrev et domene som er nært hans virke, der han selv observerer naturinngrep som følge av stadig økende mineralutvinning. I det han sier i quote nedenfor, antar jeg han ser hva som skjer rundt utvinning av steinressurser, som en skremmende analogi til hva som kreves av det grønne skiftet. "Dessverre ønsker man å basere «Det grønne skiftet» på strategier og teknologi som er avhengig av begrensede ressurser. Allerede i dag holder vi på å gå tom for essensielle råvarer som strategien er helt avhengig av. Garanterte effekter av villet politikk er utarming av ressurser med høyere klimagassutslipp som resultat, mer ødeleggelse av natur, høyere konfliktnivå lokalt og globalt og en åpenbart mindre bærekraftig fremtid for kommende generasjoner". Hans 'glipp', som her avstedkommer sarkastiske og nedlatende kommentarer, var kun at han glemte å forklare analogien mer eksplisitt for å få det inn med teskjeer til TU's lesere. For den som ennå ikke innser order-of-magnitude-utfordringene knyttet til naturressurser, kapasitet og bærekraft, anbefales dette innlegget av Simon Michaux ved Finlands institutt for geologiske undersøkelser, på et seminar 19.8.2022 i regi av Sustainable Minerals Institute ved University of Queensland:

I slutten av forrige århundre ble det stopp for tilgang på billige vannkraftutbygginger. Dette tok myndighetene konsekvensen av da en rundt årtusenskiftet innså at etterspørselen etter kraft stadig økte i Norge, og mente det ville være naturlig å se på mulighetene for økt utnyttelse av gass innenlands. Bl.a. "Høyre ønsker utbygging av gasskraftverk for å befeste Norges posisjon som en energinasjon. Dersom det ikke skjer en utbygging av gasskraft i Norge, kan det paradoksale resultatet bli at Norge importerer elektrisitet fra gasskraftverk på kontinentet som har fått gassen i rør fra Norge." Og statssekretær Oluf Ulseth sa i 2004 at "Økt bruk av gass er positivt for industri, husholdninger og kraftbalansen". Støtteordninger ble vurdert både for gassfyrte kraftverk og for infrastruktur til distribusjon av gass. Rogalandsbaserte Lyse og Gasnor var tidlig ute med å realisere løsninger for sistnevnte på Vestlandet. Men med oppstandelsen av Klimameldingen i 2007, gikk rullegardinet ned for slike satsinger. Nå ble det bl.a. forutsatt vellykket CO2-fangst (månelanding) for å gå videre med innenlands satsing på gass. Siden den gang er reservegasskraftverkene på Tjeldbergodden og Aukra solgt til hhv. Tyrkia og Honduras, gasskraftverket på Kårstø er demontert, og kraftverket på Mongstad vil snart stå overfor samme skjebne. Resultatene av slik politikk, der CO2-frykt overskygger ethvert annet argument når planer legges og beslutninger skal tas, koste hva det koste vil både i form av pengebruk og prematur utfasing av etablert energiforsyning, ser vi i dag både her hjemme og ikke minst lenger ned i Europa. Mens krigen mot CO2-utslipp overøses av bevilgninger, er det ikke rom for budsjett til energiberedskap og forsyningssikkerhet (ref. de demonterte norske gasskraftverkene og diskusjonen rundt Mongstad, som heldigvis ser ut til å ende i litt fornuft).

Wikipedia's innhold er basert på dugnad. Oppdateringene for Mongstad er tydelig mangelfull. Det ringte noen bjeller siden det er velkjent at DONG-navnet ikke lenger eksisterer. Fra pressemelding https://orsted.com/en/company-announcement-list/2013/07/1192981 i juli 2013: DONG Energy divests Norwegian power plant to Statoil DONG Energy has today signed an agreement with Statoil under which Statoil will acquire DONG Energy’s entire ownership stake of 100% of the shares in DONG Generation Norge AS which owns and operates the Norwegian gas-fired power plant, Energiverk Mongstad. The power plant was built by DONG Energy and operations commenced in 2010.

De 17 bærekraftmål omfatter så mye annet og mer enn "stanse klimaendringene, begrense global oppvarming, konsekvenser av klimaendringer, klimaavtrykk, redusere utslipp, resirkulere avfall, klimavennlig, klimaverstinger, grønnvasking, grønne løfter, produsere mindre olje og gass" som denne ensidige ytringen tværer på. Det er minst 12 bærekraftmål som hun IKKE berører, men som fortjener minst like mye oppmerksomhet og gir bedrifter fullverdig bærekraftkredibilitet, som disse ensidig 'grønne' målene.

Hvordan disse underordnede bagatellmessige karbonkostelementene du nevner, er arbitrary og kan forutsettes slik en ønsker for å oppnå et ønsket resultat, kommer til syne eksempelvis i: * Rapport fra Norsk Klimastiftelse "En kostnadsefektiv og virkningsfull klimapolitikk", kapittel Et enormt gevinstpotensial - langt fram i tid: "I tillegg legger vi til en karbonkostnad på det klimaskadelige produktet. Karbonprisen starter i eksemplet på 2 og stiger 4 % hvert år over hele tidshorisonten". * Rapport "The ultimate cost of carbon" (Climatic Change): "Ultimate costs of carbon range from $10 000 to $750 000 per ton for various assumptions". Etter å ha gravd i Embers materiale, finner jeg "an external carbon price is applied to the Stated policy pathway, starting at 50 Euros in 2020 and increasing by 25 Euros every 5 years." Følsomheten av denne karbonprisingen på deres konklusjoner, fremkommer ikke. Den eneste følsomheten knyttet til "carbon", er "Fossil fuel prices are increased between 2025 to 2050". M.a.o. har ingen av deres følsomhetsscenarier tatt høyde for eventuelt lavere external carbon prices eller lavere fossil fuel prices. I arbeid med scenarier er det ihvertfall en ting som er sikkert, nemlig at fremtiden aldri har blitt som scenarier med deres best guesstimate forutsetninger har lagt til grunn. The unknown unknowns har tendens til å slå bena under slike teoretiske fremtidsbilder.

Det virker som "karbonkostnader" er et dominerende element i denne analysen. Hvordan vil regnestykket se ut om disse arbitrary monopolpengekostnadene ikke inngår?

Realitetene innhenter de ideelle visjonene. Det grønne skiftet (for å bruke et flåsete uttrykk som fellesnevner for roten til problematikken) er ikke immunt mot at der faktisk finnes fysiske, ressursmessige, miljømessige, politiske og økonomiske flaskehalser. There is no such thing as no limits to growth (fritt etter saying om free lunch).

Atmosfæren er felles, og andelen av atmosfæren som hver nasjon står "ansvarlig" for, er proposjonal med nasjonens areal på jordoverflaten. "Skaden" som hver nasjon påfører atmosfæren, er relatert til hvor mye CO2 en nasjon slipper ut pr. arealenhet! Så, istedenfor å 'unnskylde' Kina med at de har ca. samme CO2-utslipp pr. innbygger som Norge, er det mer relevant å se på CO2-fotavtrykk som tonn CO2-utslipp pr. km2. * Kina slipper ut i størrelsesorden 1000 tonn CO2 pr. kvadratkilometer * Tyskland slipper ut 1900 tonn CO2/km2 * Norge slipper ut 120 tonn CO2/km2 Norges CO2-fotavtrykk er kun 12% av Kinas, og 7% av Tysklands! Hvert tonn redusert CO2-utslipp pr. innbygger i Kina, gir 9 ganger mer effekt i atmosfæren enn ett tonn redusert utslipp pr. innbygger i Norge. Hvert tonn redusert CO2-utslipp pr. innbygger i Tyskland, gir 14 ganger mer effekt i atmosfæren enn ett tonn redusert utslipp pr. innbygger i Norge. Om en absolutt skal bruke milliarder på "klimatiltak" og målestokken er CO2-utslipp pr. innbygger, vil det være 10 ganger mer nyttig å hjelpe storutslipperne istedenfor å drive selvpining her hjemme for the sake of it, og for å føle god samvittighet. - - - - - - - - - - - - - - Basert på tall for 2019: Land Innbyggere/km2 (Tonn CO2-utslipp/innbygger) [CO2-fotavtrykk: Tonn CO2-utslipp/km2] Tyskland 233 (8.4) [1957] UK 280 (5.5) [1534] Kina 146 (7.1) [1037] India 411 (1.9) [785] Vietnam 290 (2.6) [745] Indonesia 142 (2.3) [324] Pakistan 279 (1.2) [321] Nigeria 217 (0.7) [152] Norge 16 (7.9) [126]

Nei, nei, TU, dere må ikke slippe NTB-meldinger rett gjennom systemet. Er det en datamaskin på Mongstad som brenner, ref. et prosessoranlegg?

"Illustrasjon av hvordan Freyrs ene batterifabrikk i Mo i Rana skal bli". ------------------------------------------------------------------------------------------- Denne illustrasjonen har versert lenge. Har ennå ikke skjønt hva den illustrerer. Eller avslører bildet hva det egentlig dreier seg om, et opplyst luftslott?

--- Sorry -- Ser på feil modell...

Den mest kompakte Android er ASUS ZENFONE 8. Helt enig med den som startet her, at alt er blitt alt for stort. Har p.t. en Sony Xperia XZ1 compact, liten og nett, men begynner å lide av litt for knapt med minne og lagringsplass. Vurderer derfor Asus Zenfone som det minste av alternativer.

En flott artikkel om mennesker som studerer forholdene i den nordatlantiske regionen. Den var (overraskende) herlig fri for bekymringer for eller anklager om "menneskeskapte klimaendringer", så det skurrer når Grundvåg må slenge inn et programforpliktet "Samtidig er vi avhengig av å hjelpe planeten vår med å bli kvitt klimagasser." I denne sammenhengen var dette utsagnet maplassert og helt unødvendig.

>>Median-nedlastingshastigheten ligger på over 100 megabit per sekund i de landene der tjenestene er fult operative. For å sette tallet i perspektiv ligger den globale medianen på 60,76 megabyte per sekund for bakkebaserte tilbydere. << Et minstekrav til en journalist i digi.no må da være å skjønne at det er stor forskjell på bit og byte, og at begrepene ikke kan sauses sammen i samme avsnitt når han forsøker å gjenfortelle sin kollegas originaltekst ...?

Fremtiden skal tydeligvis inneholde allestedsnærværende hydrogen. Tikkende bomber?

Nok en artikkel formidlet fra pretensiøse "Energi og klima" som er full av om og hvis og utfordrende forutsetninger som alle må innfris ifølge ideelle planer og utviklingsforløp. Modellering og scenariebaserte rapporter kan være nyttige om de tas for hva de faktisk er. Men å hodestups beslutte og å legge norsk økonomis og næringslivs skjebne i hendene på et slikt best case scenario, ville vært galskap og uansvarlig politikk, uansett ståsted.

>>Vindmølleparkene påvirker vindens hastighet, nedbøren og temperaturen<< Å tukle med naturen gir ofte bieffekter, og med oppskalering av tiltak, kan det fort bli for mye av det gode. Snakker en her om ikke-CO2-betingede ikke-utredede konsekvenser for klima?

>>Samlet fornybarandel i 2021 var imidlertid kun på 38 % – altså gjenstår 62 % for å komme i mål med verdens net-zero strategi.<< Det var gode nyheter! Og ekspert(?)spaltistene tilkjennegir dermed at målet med en global net-zero strategi er at kun dagens elektrisitetsforsyning etter hvert skal stamme fra fornybare kilder. Og de resterende 78% av verdens energiforbruk kan få bli som de er :-) Takk for nyttig og velkommen avklaring!

Mange fattige land har svært rike natur- og mineralressurser, herunder olje og gass. Mange av dem har også rikelig med både vind og sol. Olje og gass er langt fra de "eneste ressurser" de har, slik du langt på vei antyder. Det kan ennå riktignok skorte både på human resources og styringsdyktige institusjoner for å utnytte viktige og rike ressurser på en god måte. Men det skjer heldigvis gradvis utvikling og forbedring på den fronten. Den 'norske modellen' for utvkling og forvaltning av olje- og gassressurser står sterkt internasjonalt og er et ideal for mange fattige land med hydrokarbonreserver. Uganda er ett eksempel (var selv litt involvert i en aktivitet der), og Guyana er kanskje det mest ferske caset: "We want Guyana to be Norway" : The president of The Inter-American Development Bank (IDB) Mauricio Claver-Carone believes the South American country can utilise the revenues from its recent discoveries to become a developed country, following the Norwegian model. ....“We can help a country through its entire development phase and we can do that at a time while helping it through its green transition,” Claver-Carone reiterated, adding that Norway is now a champion in green energy. Selvsagt fint å høre skryt, men dette er heldigvis ikke bare tomme ord. Vi har i et par tiår aktivt bidratt til å overføre egne erfaringer til nye oljenasjoner verden over, og vi fremstår nå også som en nasjon med godt renommé på det grønne feltet (selv om mange her hjemme ikke synes selvpiskingen er hard nok). I et par generasjoner har norsk vannkraftkompetanse hatt en høy stjerne. Vi har ikke noe å skamme oss over som energinasjon.

Misoppfatning? Hvordan forklarer du figuren nedenfor (Carbon intensity of global crude oil - upstream and refining):