<generisk_navn>

Gitt et internasjonalt klima som langt på vei er influert av nåværende (les: Kina og USA) og forhenværende (les: Russland AKA restene av Spvjetunionen) supermakter, og der påvirkningen kommer fra høyst oppegående og profesjonelle operatører så skal vi ikke tro at dette er en tilfeldig mangel. Formuleringen er sannsynligvis helt bevisst slik, og dermed bidrar den også til å skape forvirring om hvem som er aggressor, hvem som er offer og hvem som mener og gjør hva. Vannet gjøres med andre ord uklart med vilje, for å bruke et billedlig uttrykk. Og dette er russerne verdensledende på. De har holdt på sånn siden lenge før Putin var påtenkt. Hva Albanese angår så vil jeg få parafrasere gode, gamle Pusur (Garfield for yngre mennesker) og si at "dama er loddrett pønsj i huet!". Hun stiller altså i samme kategori som dette himmelropende naive og hjelpeløse vesenet Marielle Leraand. Og begge er de et symbol på viktigheten av, og samtidig virkningen av langsiktig og effektiv kognitiv krigføring. Dette er mennesker som trolig ikke innser selv at de er femtekolonister for en imperialistisk anlagt makt som i liten grad fokuserer på fred, frihet og pasifisme. Russlands støttespillere lener seg på en fordums naivistisk tro på fred gjennom pasifisme som deres foreldre og besteforeldre lærte av sovjetiske påvirkningsagenter på 60- og 70-tallet, og de vestlige samfunnenes åpenhet og demokrati er, og har vært gode miljøer for å dyrke denne naiviteten. I det lange løp så tror jeg fortsatt at det gode vil seire, og at det onde vil gå under. Men ondet vil ikke forsvinne, bare gå i periodiske dvaler.

Nei, det er dessverre ikke det. Problemet er at det undergraver palestinernes sak så effektivt at man nesten kunne ha mistenkt Mossad for å stå bak...

Og i kategorien "komplett idiot" finner vi nå også denne damen (link til artikkelen ved å trykke på bildet): Kilde: Forsvarets Forum Jeg har èn kommentar til denne damen og hennes synspunkter:

Akkurat dette scenariet krever mer og lengre forberedelser enn man kanskje skulle tro. For at soldater uten synlig nasjonalitetstilhørighet plutselig skal dukke opp i Norge og være vanskelige å sette inn tiltak mot så må nødvendigvis grunnen være forberedt tidligere gjennom å utløse det som skal virke som opprør og løsrivelsesbevegelser. Det er gjerne mindre komplisert i Ukraina som med sin Sovjet-fortid har vært gjenstand for forskjellige, etniske renseprosesser tidligere gjennom tvangsflyttinger, og gjennom det jeg kaller "etnisk injeksjon". Dvs at man flytter inn store grupper av egen befolkning inn i et område for å gjøre den kulturelle og etniske samhørigheten porøs og lett og oppløse. Merk da at selv om man kanskje er innvandret til området tidligere så vil integrasjon og assimilering over tid gi slik samhørighet selv om man "bare" er 2. generasjons flyktning/innvandrer/migrant. I Norden blir dette svært vanskelig å få til så jeg tror mer på at det vil være hybride aksjoner til havs og på Svalbard, og kanskje også Bjørnøya og Hopen. Kanskje da under dekke av å støtte og forsvare russiske fiskeri-interesser og russisk gruvedrift. Det betyr at en situasjon med "små grønne menn" vil være et soleklart fremmedelement gitt det overveiende sannsynlige fraværet av lokale opprørsgrupper av betydning. Det er ikke nok etniske russere eller femtekolonister til å utgjøre noen reell trussel mot samholdet i de nordiske samfunnene. Jeg er mer usikker på Baltikum selv om også disse landene har gjort store, demokratiske fremskritt siden de ble selvstendige. Det er mitt inntrykk at den russiske befolkningen der er nokså isolert fra de baltiske folkegruppene, og at det ikke er like sammenrørt som det var i deler av Ukraina. Folk som vet bedre må gjerne korrigere meg. Et land som nå er i stor fare pga nettopp den "etniske injeksjonen" som pågår er Georgia. Hvor mange av flyktningene som faktisk ER flyktninger, og hvor mange som er infiltratører er ikke godt å si. Men Russland ser nok på Georgia som en nokså moden frukt klar for plukking under dekke av å beskytte russiske folkegrupper. Og det er kanskje ikke alment kjent at Josef Vissarionovitsj Dzjugasjvili, bedre kjent som Josef Stalin faktisk var georgier. Dermed vil rabiate sovjetnostalgikere i Dumaen kunne få vann på mølla om det skulle dukke opp fremprovoserte problemer og konflikter mellom georgiere og russere i nettopp Georgia. Og det hjelper heller ikke at det er sterke krefter for en dreining mot vest, dvs Europa, EU-medlemskap og kanskje til og med NATO. Det liker russerne dårlig. Det er nettopp derfor de har påvirket de siste valgene der nede så kraftig i de senere årene.

Å kaste de ut av FN er å undergrave den legitimiteten som FN tross alt har. Og det er også derfor det er så vanskelig å frata et land veto-retten i FNs Sikkerhetsråd. Men det er definitivt på høy tid med reformer i FN og FNs Sikkerhetsråd. Og når selveste Erdogán etterlyser slike reformer, og det med svært så gode argumenter attpå så bør det gå opp et lys for flere av verdens ledere. Vetoretten er gjerne god å ha, men når man har det slik at ett land alene kan blokkere viktige saker så blir den feil. Derfor mener jeg at FN-charteret må reformeres, og at det må mer demokratiske regler inn i FNs kraftigste beslutningsorgan. Ideelt sett så burde FN vært en to-kammerløsning der Hovedforsamlingen og Sikkerhetsrådet utgjorde hver sine kamre, og der flertallsbeslutninger er bindende. Det innebærer da at ingen land kan alene ha absolutt veto-rett mot vedtak. Da kan vi beholde de fem faste medlemmene, men det må et flertall til blant de for at et veto skal kunne gjelde.

Og i Norden pluss Baltikum, Polen, Tyskland, Nederland og Storbritannia bor det til sammen over 240 millioner mennesker. Samlet flyvåpen er bare for Norden alene likt med det russiske hva jagerfly angår. I tillegg kommer UKs to hangarskip, samt baser i Norge, Sverige og Finland. USA har soldater i Baltikum, Tyskland og snart Polen, samt i Storbritannia.

Til tema "russisk militær gjenoppbygging" AKA "gjenoppbygging av Russlands militære styrker" så vil jeg referere til Viktor Suvorovs bok "Inside the Soviet Army" fra 1982 der han forteller om Sovjetunionens tilnærming til våpenproduksjon. Jeg var så heldig å lese et utdrag oversatt til norsk en gang på 80-tallet, og hovedtrekkene i Sovjetunionens tilnærming var at de hadde én utgave av våpen som de produserte i fredstid, og så hadde de én utgave som de kalte "apemodellen" (litt forenklet) som de produserte for eksport, og som kunne produseres i krigstid under langt mer primitive produksjonsforhold. Jeg mistenker at Russland har videreført denne tilnærmingen slik at de kan fortsette å produsere enklere våpen og våpensystemer så som stridsvogner, artillerienheter, droner og andre typer, og kanskje også enkelte fly. Dermed vil de trolig kunne gjenoppbygge raskt selv om produksjonsfasilitetene langt på vei er ødelagte, men da med mer primitive utgaver av de viktigste våpnene. Hva angår en militær konflikt mellom Russland og NATO, eller eventuelt bare EU så vil NATO/EU ha overlegenhet i luften fra dag én. Russland har tradisjonelt vært klar over dette og satset knallhardt på luftvern i stedet, men Ukraina har gjort store innhogg i russernes beholdning av avanserte systemer som S-200, S-300 og S-400. Videre har de en aldrende flåte av strategiske bombefly som de bruker til å avfyre kryssermissiler, og så har de Kinzhal-systemet som kan avfyres fra jagerfly som f.eks. Mig 31. Men det betinger at disse missilene faktisk er tilgjengelige, og i tillegg at disse flyene kommer seg til en avfyringsposisjon. Uten at jeg har hverken kvalifikasjoner eller innsyn i planer, doktriner og strategi så vil jeg anta at de strategiske bombeflyene vil forsøkes tatt ut av presisjonsangrep mot Nordflåtens flybaser på Kolahalvøya. Dette kan skje gjennom angrep med f.eks. norske F-35 i et kombinert SEAD/DEAD og bomberaid, altså norske fly med langtrekkende anti-radarmissiler som rydder vei gjennom luftvernet og dernest fly med JSM-missiler og glidebomber. Om man ikke klarer å ta ut alle flyene så vil de trolig kunne skade nok til at flåten for alle praktiske formål er sterkt redusert eller til og med ute av drift. Merk da at et slikt oppdrag også vil støttes av finske F/A-18 Hornet (de første finske F-35 er ventet til Finland ila en uke eller to) og svenske JAS-39 Gripen E fly som flyr CAP (Combat Air Patrol) over de norske F-35, og dermed vil kunne holde russiske jagerfly opptatt mens nordmennene holder på med sitt. Lignende oppdrag vil også kunne flys fra Polen og andre land i Mellom-Europa, samt fra Italia og Romania. Den russiske marinen er for alle praktiske formål redusert til kun å være Nordflåten. Svartehavsflåten er langt på vei...om ikke utradert så i alle fall kraftig redusert. Østersjøflåten vil måtte bale med finsk, svensk, polsk og tysk marine inne i Østersjøen. Da gjenstår kun Nordflåten. Overflatefartøyene vil muligens forsøke å engasjere NATO-flåten for å sikre at ubåtene kommer seg ut i Atlanterhavet, men det blir en tøff jobb for de. Men dette er trolig den eneste muligheten Russland har til å utgjøre en nevneverdig konvensjonell trussel andre steder enn langsmed egen grense. Det er kynisk sett lite militær effekt i sporadiske missilangrep på sivile og militære mål med mindre disse følges opp med en invasjon eller et raid. Og det klarer de trolig ikke. Det sagt; NATO/EU vil lide merkbare tap, men det vil russerne også. Forskjellene ligger i at der NATO/EU bryr seg om slikt så gjør ikke russerne det. Men Russland vil til slutt, og trolig litt før de selv håper måtte gi seg pga manglende ressurser. Men dette er nå bare MIN mening

Greia er at Trump av uklare årsaker ikke tør å true Putin. Det kan være en eller flere av følgende årsaker: "agent Krasnov" kompromitterende informasjon russerne har på ham personlig kompromitterende som bilder av ymse slag bevis for korrupsjon bevis for uregelmessigheter i politisk sammenheng manglende forståelse av maktpolitikk helsemessige årsaker demens psykisk sykdom pur jævelskap og egoisme Han er på dypere vann enn han klarer å stå, selv når han står på andres hoder. Kombinert med en total mangel på ydmykhet og evne til å erkjenne at han ikke er best i alt gir det seg utslag i uforutsigbarhet i alle aspekter av politikken hans, tidvis med helt avsindige konsekvenser kidnapping av Maduro ...som rett nok er en kuk, men hallo??? De har jo INGEN plan for hva som skal skje etterpå!!! tollmurer opp og ned i hytt og pine handelskrig mot sin viktigste handels- og sikkerhetspartner Canada trusler mot sine nærmeste allierte (Canada og Danmark) Vi snakker om tidenes største, demokratiske katastrofe. Jeg kommer ikke på noen som er sammenlignbare. Og til slutt har vi denne lille perlen: MS Copilot mener sitatet er ekte: Uttalelsen er gjengitt av The Hill i en artikkel om høringen, og det finnes også videoklipp fra høringen publisert av blant annet C‑SPAN der Lynch kommer med bemerkningen. [thehill.com] Når det gjelder bildet du har lagt ved, ser teksten på skjermen ut til å gjengi sitatet korrekt. Jeg kan naturligvis ikke verifisere selve bildet som originalkilde, men ordene som står i bildet samsvarer med det som er rapportert fra høringen. [thehill.com] Kort svar: Ja, det ser ut til at Stephen Lynch faktisk sa dette under en kongresshøring Og ikke nok med det, for som noen så treffende påpekte: "Å erstatte Trump med Vance er som å drite buksa full, og så gå og skifte skjorte for å rydde opp!" Det er bare å glede seg til neste presidentvalgkamp.

Det er drøyt å hevde at det er Ukrainas angrep på russisk petroleumsindustri som driver dieselprisene opp i USA. Det er nok vel så mye et resultat av krigen Trump har startet med Iran som har gjort Hormuz-stredet til en flaskehals, og nå senere har også den iransk-støttede houthi-militsen tatt ut en oljeledning i Saudi-Arabia i tillegg til at de pga sin trussel mot skipsfarten har strupt igjen innfarten til Rødehavet og dermed Suez-kanalen. Videre er det slik at USA langt på vei produserer sin egen diesel, og dette har de gjort i lengre tid, dvs siden lenge før krigen i Ukraina. Mye av dieselen kommer fra raffinerier i USA og Canada. Og den eminente og høyvelbårne Donald har jo innledet en handelskrig mot Canada. Så, altså; NEI! Ukrainske angrep på russisk petroleumsindustri har trolig kun en marginal påvirkning på pumpeprisene i USA. Trumps mange krumspring med krig mot Iran og handelskrig mot Canada derimot... Jeg tenker at disse angrepene skal Ukraina bare fortsette med. Jeg gjetter også på at de gjør dette med velsignelse fra USAs generalstab, om enn ikke offisielt pga frykt for å bli sparket. Det er kun Russland som har noe å tjene på at angrepene opphører.

Dette understreker alvoret i situasjonen vi står i. EU og NATO bør trekke noen linjer i sanden, og så stå fast ved disse.

Noe sånt?

Jeg klarer ikke å se at det ordet er sitert fra noe, men det kan være jeg ikke ser skogen for bare trær.

Jeg prøver igjen: Om journalisten var pro-russisk som det påstås ville vel neppe en ukrainsk forræder som det vitterlig her er snakk om ha blitt omtalt som forræder? Eller har jeg mistet all forstand på hva som betyr hva i det norske språk? Artikkelen var en oppramsing av hva forræderen (journalistens betegnelse!) hevdet, og jeg har så langt ikke klart å finne noe som antyder en negativ holdning til hverken Zelensky eller Ukraina for øvrig i det som skrives ut over de utsagnene som refereres fra det journalisten kaller "den ukrainske forræderen". Jeg kjenner ikke journalisten, og jeg har ikke noe personlig behov for å forsvare ham. Men jeg har et stort behov for å understreke betydningen av å ikke se spøkelser ved høylys dag. I dette tilfellet er det å komme med ubegrunnede beskyldninger mot en journalist som kun refererer til utsagn fra en person som journalisten selv kaller "den ukrainske forræderen". Om det ikke skal være mulig for journalister og aviser å referere til utsagn fra andre enn de vi er enige med eller vi støtter så skulle i så tilfelle alle Putins uttalelser ha blitt sensurert vekk. Jeg slenger på denne for sikkerhets skyld så vi alle har samme forståelse av hva begrepet forræder innebærer: Kilde: Det norske Akademis Ordbok

Sakset fra artikkelen: Dere kan da ikke for alvor mene at denne teksten er skrevet av en pro-russer?

Det gir mening isolert sett, men samtidig er det å skulle få Kina med på en demokratisering av de koloniserte republikkene i Sibir trolig en umulig oppgave. Kina ser nok heller for seg at de "befrir" disse områdene fra sitt moskovittiske åk, og at de så blir lydriker under et Kina som ser for seg rikelig tilgang på olje, gass, tømmer, ferskvann og ikke minst en lang arktisk kyststripe som lar de kontrollere Nordøst-passasjen. Det blir som den gamle vitsen om den første sunnmøringen som kom til helvete, og Gud spurte Satan om hvordan det gikk. Satan svarte: "Det er et sant helvete(!). Ser du ikke? Han har finni seg ei lita glo og starta for seg sjæl!"

Jeg tenker at fyren er en ypperlig kandidat til tvangskontraktering som dronemagnet til fronten i Ukraina. Ikke det at jeg ønsker flere soldater på russisk side inn i Ukraina, men i hans konkrete tilfelle er jeg villig til å gjøre et unntak, for noe slikt hadde vært et aldeles nydelig scenario.

Støttes! Jeg er der at en "no fly zone" over Ukraina er et naturlig første steg. Dvs at alt russisk som blir funnet flyvende innenfor sonen vil forsøkes skutt ned. Deretter vil sonen kunne utvides til en buffersone som inkluderer Belarus og tilsvarende sone innover i Russland, først defensivt og deretter offensivt. Havneblokade i Svartehavet er også en farbar vei. Den vil kunne håndheves relativt enkelt under en NATO-paraply. Utfordringen med begge disse blir å få Tyrkia med på laget. Og USA, og der er dessverre maktapparatet såpass langveis inn i tåkeheimen at det er lite håp å spore.

Mye folk, nærmest "som vanlig". En drøss droner, det kan være de teller alskens små droner i felt på lik linje med større, langtrekkende droner. Men de kjører jo også på med terrorangrep mot sivile mål med disse dronene i tillegg til kryssermissiler og et og annet ballistisk missil som de etter hva jeg forstår fyrer av omtrent rett fra samlebåndet. 77 artillerisystemer er også greit, men det interessante er etter min mening over 400 kjøretøy inkludert drivstofftanker. Ukrainerne går bevisst etter logistikken, altså forsyningslinjene til de russiske okkupantene. Dette merkes tydelig for de russerne som forsøker å holde Kinburn Spit. I en video jeg postet for noen dager siden fra The Sun omtaler mannen der (som for øvrig er en tidligere etterretningsoffiser) at de russiske soldatene har begynt å vegre seg for å ta oppdrag dit fordi forsyningsruten er som en selvmordsrute å regne. Jeg er ikke der at jeg tror naboen reiser hjem til jul, men jeg tror ikke de vil kunne gjøre signifikante fremskritt på fronten heller denne kommende høsten og vinteren. Da får vi bare håpe at det kommer flere vellykkede anslag mot de russiske olje- og gassinstallasjonene i Sibir, for der er Russland svake i den forstand at det av mange anses som et digert veikryss hva gass- og oljetransport angår. Jeg tror russerne bør lære seg å strikke ullsokker, for denne vinteren kan bli kald...

Og så er det gjerne god skikk å bruke den skrivemåten som områdets lovlige og offisielle myndigheter bruker. Om ukrainerne mener det heter Krym så heter det Krym.

Det er jo for så vidt korrekt. Gitt at det er plass til 4 stk AIM-120D AMRAAM internt i en F-35 så har vi teknisk sett ikke nok missiler til å utruste alle våre 52 fly med full last av dette. Og jeg forsøker ikke å skjønnmale noe her, jeg er enig i at 200 stk AIM-120D høres lavt ut. Men så er det også slik at fly med AIM-120D kun kan ta ut andre fly. De kan ikke ta ut bakkemål. Derfor har vi også i anskaffelse JSM som F-35 kan bære 2 av internt. Totalt kan flyet bære 6 stk JSM om man gir avkall på stealth-egenskapene og bærer 2 stk JSM under hver vinge. Videre kan flyet bære inntil 6 stk StormShadow glidebomber internt. Dette er presisjonsbomber som tross sin lave vekt tar ut objekter på bakken med stor effekt. Dagens utgave av F-35 kan som nevnt bære inntil 4 stk AIM-120D internt, og etter Sidekick-oppgraderingen som kommer i Block 4 vil dette øke til 6 stk. Altså enda større "underskudd". I tillegg vil flyet kunne bære inntil 8 stk AIM-120D eksternt. Altså maksimalt 12 (14) stk medium rekkevidde luft-til-luft missiler. I tillegg kommer 2 stk AIM-9X på vingetuppene. Det betyr inntil 14 såkalte sorties før lageret er tomt. Til tanken om at vi bør ha flere AIM-120D så vil jeg svare at vi nok heller trenger langt flere langtrekkende luft-til-luft missiler, slik som f.eks. Meteor, AIM-260 eller AIM-424. Dette er missiler med større rekkevidde enn AIM-120D, og AIM-260 har samme formfaktor som AIM-120. Den er gjerne ansett som arvtakeren til AIM-120, mens AIM-424 er mer tiltenkt de ekstreme avstandene over Stillehavsregionen. AIM-260 er under initiell deployering mens AIM-424 foreløpig kun er på initielt teststadium. Meteor er et velprøvd missil som i dag er integrert på JAS-39 Gripen og på Eurofighter, men både UK og Italia jobber med integrasjon også på F-35. Meteor har også en større NEZ (No Escape Zone) pga sin ramjet-motor. Tradisjonelt har slike missiler hatt faststoff rakettmotorer som brenner ut, og så glir missilet inn mot målet med resten av sin kinetiske energi. Om målet da manøvrerer må missilet bruke av denne kinetiske energien for å matche dette, og farten vil til slutt blø ut. Meteor med sin ramjet kan justere farten underveis, og den kan dermed opprettholde farten helt inn mot målet, også under manøvrering. F-35 vil trolig kunne ha inntil 4 stk Meteor internt i våpenrommet. Plassen begrenses noe pga missilets luftinntak til ramjetmotoren. Men altså; ja, vi har trolig for få missiler. Men jeg er i tvil om vi virkelig trenger flere AIM-120D. Jeg tror vi heller trenger missiler som f.eks. Meteor som med sin lengre rekkevidde egner seg godt mot russiske strategiske bombefly før de kommer langt nok til å utgjøre en reell trussel med sine langtrekkende kryssermissiler og hypersoniske og/eller ballistiske missiler. Husk bare at våre jagerfly ikke først og fremst skal ta ut andre jagerfly. De skal også ta ut strategiske bombefly, skip og bakkemål. Dermed blir behovet for våpenlast mer variert enn bare luft-til-luft missiler med medium rekkevidde.

IIRC så var det Hitlers egen beslutning, og den tok han under Battle of Britain etter at RAF bombet Berlin. Bombeangrepet mot Berlin var en gjengjeldelse for at tyske fly, angivelig ved en feil, slapp bomber over London. Det er i alle fall historien enkelt fortalt. Det viste seg for øvrig å være en grov feilvurdering av tyskerne, for RAF var nærmest i knestående operativt pga angrepene på flybaser og radarstasjoner. Da Luftwaffe gikk over til å bombe byer i stedet fikk RAF det nødvendige pusterommet til å komme seg på bena igjen. Denne historien er for øvrig nokså godt gjenfortalt i den britiske filmen Battle of Britain fra 1969.

The Sun (UK) har en oppsummering av situasjonen slik den er nå:

Her er link til trailer:

Ja, vi er skikkelig "på hæla" når det kommer til kognitiv krigføring. Naiviteten virker grenseløs på alle nivåer. Dog fikk jeg et visst håp i HM kong Haakon VIIIs tale da han mot slutten sa at vi måtte være forberedte på å yte det ultimate offer dersom situasjonen krever det. Det vitner om en geopolitisk situasjonsforståelse som jeg håper er like stor i Regjeringen, og at den manglende kommunikasjonen omkring emnet heller handler om beroligelse enn om naivitet. Når det kommer til strategiske bombefly så er vel saken annerledes. Norge har aldri hatt, og skal trolig heller aldri få slike. Da snakker vi om fly av typen B1, B2 og B21. Dyre, komplekse systemer for å levere bomber og missiler langt utenfor Norges grenser. Slike behov har man ikke i et defensivt innrettet militærvesen. Våre offensive kapasiteter begrenses da til angrep i nærområdene. Ballistiske missiler er mer komplekst. Det nye Gungnir (Hanwha Chunmoo rakettartilleri) har mulighet til å avfyre missiler i en ballistisk bane. Maks rekkevidde da blir 500 km i det jeg har sett omtalt som "kvasi-ballistisk" (flatere) bane. Angivelig da for å vanskeliggjøre oppdagelse på radar. Så ja, vi bør ha ballistiske missiler, men jeg er ikke der at jeg mener vi trenger ballistiske missiler som kan nå Moskva fra f.eks. Bardufoss. Jeg er usikker på hva du mener med at vår elektroniske krigføring er på barnehagestadiet, og jeg vet i grunnen lite om både hvilke kapasiteter vi har på området. Våre 2 Dassault Falcon-fly var det vi hadde på området tidligere. Jeg antar at droner med jamme-kapasitet er løsningen man eventuelt vil måtte trenge. Men, med fare for å måtte gjenta meg selv fra tidligere så tror jeg ikke vi skal se oss blind på fenomenet fra Ukraina med at én person styrer én drone som tar ut én fiende. Dronesvermer og hel eller delvis autonomi er trolig fremtiden slik at én person kan styre én sverm som angriper ett område. Altså en styrkemultiplikator sammenlignet med dagens 1-1-1 som vi ser på fronten i Ukraina.

Det pågår flere parallelle løp i utvikling av droner til bruk i Forsvaret. Valkyrie er et svært interessant løp i så måte der man utvikler dronesverm-konseptet, og Hæren har allerede mottatt de første enhetene. Det er mer å lese om Hærens satsing på droner her. Tidligere har jeg skrevet om at droneforsvar er under utplassering, bl.a. på norske flystasjoner. Når det gjelder det vi ser av videoer fra Ukraina med droner som slipper granater på enkeltsoldater, og FPV angrepsdroner så har jeg ikke funnet mye om hvorvidt det satses og forskes på akkurat denne typen av droner. Som en personlig betraktning så tror jeg at konseptet slik det brukes i Ukraina i dag der én drone som styres av én person tar ut én fiendtlig soldat er et sidespor, eller trolig heller må anses som et tidlig utviklingstrinn i dronekrigføring. Der vil Valkyrie med sitt sverm-konsept i kombinasjon med autonomi (som det også forskes på) kunne bli en kraftig og reell styrkemultiplikator.