Gå til innhold

Bygda Kvilldal forbereder seg på å ta imot verdens lengste sjøkabel


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Norge skal med andre ord bli Nord Europas batteri.

Det var ikke dette de så for seg besteforeldrene våre da de satset på å bygge ut vannkraften i Norge.

Skal vannmagasinene våre fungere som batteri må vi ha nok energi til oss selv fra andre kilder, og uten utbygging får vi høye strømpriser som resultat.

Denne siden av saken virker det som politikerne våre ikke bryr seg om, og det kan ende med at strømprisen i Norge blir lik den i Tyskland og England.

For meg ser det ut til at dette er en villet politikk, så lenge ikke vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone blir tatt i bruk for å øke energitilgangen, og ACER skal råde grunnen.

For tiden er det slik at når EU sier hopp så hopper vi, men har ikke dagens regjering egne meninger på energiområdet?

Til denne tid har vi hatt billig strøm i Norge, og selvsagt blir det protester dersom strømprisen dobles.

Tenker ikke politikerne på at en gjennomsnittlig husstand i Norge bruker 20 000 kWh/år, mens for Tyskland er det 5000 kWh.

Vi har egentlig ikke så mye å eksportere, slik det er i dag, da gjennomsnittlig årsforbruk er 125 TWh og gjennomsnittlig produksjon 135 TWh.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Hva er nettapet i denne kabelen?

 

Jeg savner også informasjon om dette. Hvor mye energi går tapt i kabelen?

 

Antakeligvis rundt 4% slik kabelen til Nederland har. https://en.wikipedia.org/wiki/NorNed. Den til Nederland er litt kortere, men har også lavere spenning og er en del år så det kan være den til Storbritannia har ennå lavere tap. Tapet kommer nok også an på hvor mye kabelen er belastet, ved lav belasting er nok det totale tapet mindre, men %-vis blir tapet gjerne større. 

 

UK har i den senere tid installert veldig mye vindkraft, og har nå hatt flere perioder uten bidrag fra kullkraft i det hele tatt, https://cleantechnica.com/2018/04/25/great-britain-goes-76-hours-without-using-coal-breaking-days-old-record/. Med denne kabelen kan de kanske stenge ned kullkraftverkene helt og bygge ennå mer rimelig vindkraft siden de da kan eksportere eventuelt overskudd til Norge og importere kraft fra oss når det er lite vind.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Norge skal med andre ord bli Nord Europas batteri.

Det var ikke dette de så for seg besteforeldrene våre da de satset på å bygge ut vannkraften i Norge.

Skal vannmagasinene våre fungere som batteri må vi ha nok energi til oss selv fra andre kilder, og uten utbygging får vi høye strømpriser som resultat.

Denne siden av saken virker det som politikerne våre ikke bryr seg om, og det kan ende med at strømprisen i Norge blir lik den i Tyskland og England.

For meg ser det ut til at dette er en villet politikk, så lenge ikke vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone blir tatt i bruk for å øke energitilgangen, og ACER skal råde grunnen.

For tiden er det slik at når EU sier hopp så hopper vi, men har ikke dagens regjering egne meninger på energiområdet?

Til denne tid har vi hatt billig strøm i Norge, og selvsagt blir det protester dersom strømprisen dobles.

Tenker ikke politikerne på at en gjennomsnittlig husstand i Norge bruker 20 000 kWh/år, mens for Tyskland er det 5000 kWh.

Vi har egentlig ikke så mye å eksportere, slik det er i dag, da gjennomsnittlig årsforbruk er 125 TWh og gjennomsnittlig produksjon 135 TWh.

Norge fungerer ikke som et alkaline batteri som tømmes for energi og kastes til resirkulering, det fungerer som et Li-ion batteri som lades opp igjen når det blåser mye i Europa, spesielt på netter med lite forbruk og mye vind kan vi hente inn igjen mye billig kraft i stedet for å la det gå til spille.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Norge skal med andre ord bli Nord Europas batteri.

Det var ikke dette de så for seg besteforeldrene våre da de satset på å bygge ut vannkraften i Norge.

Skal vannmagasinene våre fungere som batteri må vi ha nok energi til oss selv fra andre kilder, og uten utbygging får vi høye strømpriser som resultat.

Denne siden av saken virker det som politikerne våre ikke bryr seg om, og det kan ende med at strømprisen i Norge blir lik den i Tyskland og England.

For meg ser det ut til at dette er en villet politikk, så lenge ikke vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone blir tatt i bruk for å øke energitilgangen, og ACER skal råde grunnen.

For tiden er det slik at når EU sier hopp så hopper vi, men har ikke dagens regjering egne meninger på energiområdet?

Til denne tid har vi hatt billig strøm i Norge, og selvsagt blir det protester dersom strømprisen dobles.

Tenker ikke politikerne på at en gjennomsnittlig husstand i Norge bruker 20 000 kWh/år, mens for Tyskland er det 5000 kWh.

Vi har egentlig ikke så mye å eksportere, slik det er i dag, da gjennomsnittlig årsforbruk er 125 TWh og gjennomsnittlig produksjon 135 TWh.

Norge fungerer ikke som et alkaline batteri som tømmes for energi og kastes til resirkulering, det fungerer som et Li-ion batteri som lades opp igjen når det blåser mye i Europa, spesielt på netter med lite forbruk og mye vind kan vi hente inn igjen mye billig kraft i stedet for å la det gå til spille.

Vi har allereie nok kabler til å få opp prisnivået i norge, har vore 72 euro/ mwh i dag. England har omtrent alltid høgere pris enn norge og tyskland, så denne kabelen vil eksportere heile tida. Ca 10 twh i året. Som vi betaler halvparten av gjennom nettleiga, som for øvrig skal aukast. I dag er det mykje vind i england, vindkraft leverer 11,6 gw eller 74% av installert kapasitet. Men vi eksporterer straum dit likevel via kabelen til nederland, på en av årets dyraste dager.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Smart dette sikkert, selge all opprinnelsesgarantien til vannkraft dyrt til europa og importere kull og kjernekraft når vi kan.

Og hvem betaler? Den norske forbruker. Staten og monopol nettselskapene og kraftprodusentene gnir seg i hendene. Ja, og kraftbørs haiene da.

Dei der opprinnelssgarantiane har ingenting med reell straumhandel å gjere.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

«Samtidig åpnes muligheter for at norske strømforbrukere skal kunne nyte billig kraft i perioder med overskudd av britisk vind- eller atomkraft.

 

Er denne kraften billigere en produksjonsprisen på norsk vannkraft.  :hmm:
 

"To 722 kilometer lange likestrømkabler, ..."

Og så greier vi ikke å legge  nødvendige kabler for å sørge for strømfordeling  i egen nasjon?   :dribble: 

 

 

"De klart største kostnadene i prosjektet, til nærmere 20 milliarder norske kroner, er knyttet til produksjon og legging av selve kablene. "

 

Og med  4% tap i tillegg, er altså  dette noe som må betales av norske strømkunder i strømpris og nettleie, i vinterlandet Norge.  Takk.  :xmas:

 

"Et av gårdsbrukene mister betydelige beiteområder på grunn av utbyggingen,..."

 

Her bytter vi altså realverdier/mat for norske innbyggere,  mot mammons mat.  :dremel:

 

 

Når skal vi protestere i dette "folkestyret" , hvis vi får lov til å bruke dette begrepet av EU, i dette "frie" vinter-landet langt mot nord. :ninja:

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
Lenke til kommentar

Norge skal med andre ord bli Nord Europas batteri.

 

Tenker ikke politikerne på at en gjennomsnittlig husstand i Norge bruker 20 000 kWh/år, mens for Tyskland er det 5000 kWh.

Vi har egentlig ikke så mye å eksportere, slik det er i dag, da gjennomsnittlig årsforbruk er 125 TWh og gjennomsnittlig produksjon 135 TWh.

 

Mulig man må oppjustere "normalproduksjon". De siste årene har produksjon vært hhv. 147, 134, 142, 144, 149 og 149 TWh. I tillegg så jeg en nyhet i forrige uke om at det per dags dato er 8 TWh vindkraft under bygging i Norge.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

4% er på HVDC med thyristorer (LCC). IGBT-baserte VSC har tap på rundt 2%, HVDC-forbindelsene til England og Tyskland er av denne teknologien.

 

Og her snakker vi totalt tap i kabel og kraftelektronikk i hver ende? I så fall må tapet i selve kabelen være under 2%, da IGBT-er også har tap. Er IGBT det hotteste fremdeles, eller er SiC og GaN aktuelt i denne sammenhengen? Kan det være at tapet er enda lavere enn 2% med de nyeste komponentene?

Lenke til kommentar

 

4% er på HVDC med thyristorer (LCC). IGBT-baserte VSC har tap på rundt 2%, HVDC-forbindelsene til England og Tyskland er av denne teknologien.

 

Og her snakker vi totalt tap i kabel og kraftelektronikk i hver ende? I så fall må tapet i selve kabelen være under 2%, da IGBT-er også har tap. Er IGBT det hotteste fremdeles, eller er SiC og GaN aktuelt i denne sammenhengen? Kan det være at tapet er enda lavere enn 2% med de nyeste komponentene?

Tap i hele anlegget, ja. I NorNed, som er et LCC-anlegg, er de på 3,7% totalt ved 600MW last. ABB oppgir tap for hver sin IGBT konverter til å være <0,8%, som gir ca 2% tap totalt for et komplett anlegg (2 konvertere plus resistive tap i selve kabelen).

IGBT er en konverterteknologi, halvlederne i konvertoren kan være laget av forskjellige materialer, jeg vet ikke hvilke materialer ABB eller Siemens bruker i halvlederne sine.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Norge skal med andre ord bli Nord Europas batteri.

Det var ikke dette de så for seg besteforeldrene våre da de satset på å bygge ut vannkraften i Norge.

Skal vannmagasinene våre fungere som batteri må vi ha nok energi til oss selv fra andre kilder, og uten utbygging får vi høye strømpriser som resultat.

Denne siden av saken virker det som politikerne våre ikke bryr seg om, og det kan ende med at strømprisen i Norge blir lik den i Tyskland og England.

For meg ser det ut til at dette er en villet politikk, så lenge ikke vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone blir tatt i bruk for å øke energitilgangen, og ACER skal råde grunnen.

For tiden er det slik at når EU sier hopp så hopper vi, men har ikke dagens regjering egne meninger på energiområdet?

Til denne tid har vi hatt billig strøm i Norge, og selvsagt blir det protester dersom strømprisen dobles.

Tenker ikke politikerne på at en gjennomsnittlig husstand i Norge bruker 20 000 kWh/år, mens for Tyskland er det 5000 kWh.

Vi har egentlig ikke så mye å eksportere, slik det er i dag, da gjennomsnittlig årsforbruk er 125 TWh og gjennomsnittlig produksjon 135 TWh.

Norge fungerer ikke som et alkaline batteri som tømmes for energi og kastes til resirkulering, det fungerer som et Li-ion batteri som lades opp igjen når det blåser mye i Europa, spesielt på netter med lite forbruk og mye vind kan vi hente inn igjen mye billig kraft i stedet for å la det gå til spille.

Dette stemmer ikke - det norske kraftsystemet er ikke bygget for effektkjøring og energilagring i det omfang som det du beskriver forutsetter. Enhver kabel som spenningssettes vil påvirkes av betalingsviljen i mottagerenden. Og det tilsier at prisen i det norske markedet stiger helt ufravikelig utfra markedsmessige vurderinger, der magasiner i bestående norske anlegg kan tømmes for hurtigere gevinst i eksportmarkedene.

Lenke til kommentar

Ofte er prisen i Norge og Danmark lik, men eksporten går for fullt. Er det Statnett som tar tapet for ca 4% svinn?

 

Presisering: i de timene prisen i Danmark og Norge blir helt lik går aldri kabelen for fullt, fordi full kapasitet på kabelen betyr flaskehals og ulik pris i hvert område.

Men ja, slike situasjoner finner sted, det er ikke så ofte som du skal ha det til, men det hender. Når prisene er helt like går forbindelsen på dellast. Da blir flaskehalsinntekten null og tapene til HVDC-overføringen dekkes likt av Statnett og Energinet (den danske TSO'en). Det kompenseres derimot massivt av flaskehalsinntektene i de timene det er prisforksjell.

For å allikevel takle denne problemstillingen med tap på HVDC ved null flaskehalsinntekt har Statnett sammen med Tennet (den nederlandske TSO'en) innført et system for NorNed-kabelen som gjør at overføringen ikke finner sted i de timene prisforskjellen er lavere enn det som er nødvendig for å dekke overføringstapene (https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/Nyhetsarkiv-2015/bedre-kapasitetsberegninger-pa-norned-kabelen/).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Norge skal med andre ord bli Nord Europas batteri.

Det var ikke dette de så for seg besteforeldrene våre da de satset på å bygge ut vannkraften i Norge.

Skal vannmagasinene våre fungere som batteri må vi ha nok energi til oss selv fra andre kilder, og uten utbygging får vi høye strømpriser som resultat.

Denne siden av saken virker det som politikerne våre ikke bryr seg om, og det kan ende med at strømprisen i Norge blir lik den i Tyskland og England.

For meg ser det ut til at dette er en villet politikk, så lenge ikke vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone blir tatt i bruk for å øke energitilgangen, og ACER skal råde grunnen.

For tiden er det slik at når EU sier hopp så hopper vi, men har ikke dagens regjering egne meninger på energiområdet?

Til denne tid har vi hatt billig strøm i Norge, og selvsagt blir det protester dersom strømprisen dobles.

Tenker ikke politikerne på at en gjennomsnittlig husstand i Norge bruker 20 000 kWh/år, mens for Tyskland er det 5000 kWh.

Vi har egentlig ikke så mye å eksportere, slik det er i dag, da gjennomsnittlig årsforbruk er 125 TWh og gjennomsnittlig produksjon 135 TWh.

 

Norge fungerer ikke som et alkaline batteri som tømmes for energi og kastes til resirkulering, det fungerer som et Li-ion batteri som lades opp igjen når det blåser mye i Europa, spesielt på netter med lite forbruk og mye vind kan vi hente inn igjen mye billig kraft i stedet for å la det gå til spille.

 

Dette stemmer ikke - det norske kraftsystemet er ikke bygget for effektkjøring og energilagring i det omfang som det du beskriver forutsetter. Enhver kabel som spenningssettes vil påvirkes av betalingsviljen i mottagerenden. Og det tilsier at prisen i det norske markedet stiger helt ufravikelig utfra markedsmessige vurderinger, der magasiner i bestående norske anlegg kan tømmes for hurtigere gevinst i eksportmarkedene.

 

Hva mener du ikke stemmer? Det norske strømnettet har god kapasitet for effektkjøring, ihvertfall i sør og vest der kablene fra Danmark og Nederland kommer inn, og de fremtidige kablene fra UK og Tyskland. Vi har større produksjonskapasitet enn vi vanligvis benytter. Når Danmark trenger ekstra effekt typisk på formiddagen kan kabelen levere inntil 1700MW mot Danmark, i denne perioden tappes det litt raskere ned i magasinene. Når Danmark har overskudd av produksjon, typisk på nettene så kan kabelen lever inntil 1700MW mot Norge, da struper vi igjen produksjonen fra magasinene tilsvarende, i denne perioden tappes de mindre ned, med tilsig de får fra elvene vil de da i praksis fylles igjen.

 

Tilbud og etterspørsel gir utslag i prisnivåer for hvert område, og prisnivået påvirker igjen flyten av kraften.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...