Gå til innhold

Elektrifisering av tungtransport på E39 kan koste 10 til 20 milliarder


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

I en annen artikkel beskriver en kinesiske busser som kan leveres med 300 km kjørelengde, som betyr at innen E39 er ferdig kan trolig tunge kjøretøyer kjøre 500 til 600 km på batterier før de må lades.

Etter 600 km er tiden ute for at sjåførene skal ha sin pålagte hviletid og batteriene kan lades opp.

En skulle tro dette eller hydrogen som drivstoff var det mest sannsynlige når engang E39 står ferdig.

Virker som Vegvesenet har uendelig med penger til dette veiprosjektet, og velger de dyreste løsningene.

Kryssing av Storfjorden til 64 mrd. er ett eksempel, hvor en annen trase kunne krysset Storfjorden for halve prisen.

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Hvis slike lastebiler har egne batterier er det jo ikke nødvendig å ha ekstern strømtilgang på hele distansen, i bakker er det jo kun de som kjører oppover som trenger strøm. Ellers er elektrifisering av tungtransport en knallidé. Blant annet fører kjøretidsregler og fartsgrenser til forutsigbare ladestopp. Ideelt sett kunne en bil som gikk i skyttel Bergen/Oslo, som fikk kjørestrøm i oppoverbakker og som ellers ladet på hvile/nattestopp, aldri brukt tid kun på å fylle strøm.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg oppfatter vegvesenet som helt verdensledende på nytenkning og innovasjon, men hele konseptet ferjefri blir jo litt mindre aktuellt dersom man kan anta at autonome elektriske ferjer er tilgjengelige før broene er bygd. Da kan jo ferjene gå hele døgnet uten store ekstra kostnader og man man bruker litt midler på gode kaianlegg / moloer /bølgebrytere vil og regulariteten bli god nok uten bro/tunnel.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Som andre har vært inne på så trenger man bare å lade i bakker. En 5-minutters bakke bør kunne gi strøm for en time. Så om 10% av strekningen blir elektrifisert (noe som kanskje også setter ned prisen til 10%?) burde holde lenge.

Tunge vogntog genererer svært mye strøm på vei ned fra fjellovergangene at det kunne ha mulighet til å gi strøm tilbake til strømnettet om batteri går fullt.

50tonn 1000meter ned = masse energi

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg oppfatter vegvesenet som helt verdensledende på nytenkning og innovasjon, men hele konseptet ferjefri blir jo litt mindre aktuellt dersom man kan anta at autonome elektriske ferjer er tilgjengelige før broene er bygd. Da kan jo ferjene gå hele døgnet uten store ekstra kostnader og man man bruker litt midler på gode kaianlegg / moloer /bølgebrytere vil og regulariteten bli god nok uten bro/tunnel.

 

Pluss at man isteden for store ferger med plass til 100 biler kan man ha eksempelvis 4 ganger så mange autonyme ferger med plass til en fjerdedel så mange biler, som praktisk talt ligger klar uti sjøen pluss på begge kaier og frakter biler så snart det kommer biler.

Lenke til kommentar

Vekt over 10-12 tonn, er og blir eit problem. Vi har jo nok biodrivstoff til anleggstrafikken.

 

Lag ferdig planene for jernbanetraseer, og se kraftdistrubusjon i en sammenheng med dette. Og se det i eit 200 års perspektiv, start så for all del å bygg, industri og folk vil følge etter.

Start med å sparke 1/2 av ledelsen i jernbaneverket, det får da vere nok om 50% kan pukk, skinner, sviller og kraftteknikk.

Kobl/slepp av vogner under fart, kommende lastebiler vil ha "virituell" kobling og det som går på skinner er da langt enklere å få til. Internett, TV og 230V er standerutstyr på alle nye busser og mellomklassebiler, hvor er Dere ?

 

Man kan godt si at dagens noe kortsiktige/slurvete/innhabile byplanlegging dobler energibruken/CO2utsleppet for halva av landets innebyggere.

Å flikke på en by har jo mer energibruk og dobbeltarbeid enn en regulær krig.

 

Man må gjerne se bort i fra at mykje av tungtransporten er stykkgods, og at jernbanestasjoner kan ha høg grad av automasjon. Årsaken til at det er mulig er at langtransporten er en del, stasjonen lager en del, og utkjøring en del. Dette gjør det handterbart utviklingsmessig og planmessig, selv om det krev at man løfter blikket en anelse.

 

Denne pulveriseringa som foregår såvel politisk som i privat regi er ikke noe annet eller en organisasjonsmessig-kulturell defekt.

Hvor er forståelsen for "Meta-Organisering" i det brede lag, Innovasjon-Norge kom dere lenger frem på banen.

 

For dei som er intresert i å gå "off-grid", med en totalkostnad på 1 mill kan De gjøre det i vertfall 20 år med noe gammelt ræl (toppspesifisert leiligheit på 28m^2), Slik har det vert i over 30 år

https://suchen.mobile.de/fahrzeuge/details.html?id=226820857&damageUnrepaired=NO_DAMAGE_UNREPAIRED&isSearchRequest=true&makeModelVariant1.makeId=18600&maxConstructionYear=1995&pageNumber=1&scopeId=MH&usage=USED&action=topOfPage&top=1:1

 

Der kan vere en retslig åpning for AI ad dommen om aksjerobboter, rent politisk og mediamessig meiner eg.

Endret av Halvor Sølvberg- the MOV
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Som andre har vært inne på så trenger man bare å lade i bakker. En 5-minutters bakke bør kunne gi strøm for en time. Så om 10% av strekningen blir elektrifisert (noe som kanskje også setter ned prisen til 10%?) burde holde lenge.

Tunge vogntog genererer svært mye strøm på vei ned fra fjellovergangene at det kunne ha mulighet til å gi strøm tilbake til strømnettet om batteri går fullt.

50tonn 1000meter ned = masse energi

 

Det er ikke så lett da. Dersom man skal lade 10% av tiden trenger man minst 250-1000kW til hver lastebil.

 

Det beste er nok å sette opp flere hurtigladere langs veien slik at lastebilene kan lade i den pålagte pausen hver fjerde time.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

– Det betyr at hele strekningen langs E39 vil koste et sted mellom 10 og 20 milliarder kroner.

 

Alternativt kan man bygge ut Hydrogen ( og batteri-ladestasjoner) gjennom hele Norge, og gjøre all vår transport, både privat, vare og tog- transport som ikke har skjøteledning (  den kommende Nordlandsbanen )  elektrisk.

Energi har vi, teknologi har vi, og de fleste bilprodusenter venter bare på at (flere) land bygger ut sitt Hydrogen-nett.

Batteri-elektrisk for de som vil det. Hydrogen-elektrisk  for de som ikke kan eller vil vente-lade.

 

Den første omfattende kostnadsberegningen av et nasjonalt hydrogen-nett som ble gjort i 2009, stipulerte regningen til 1,5 milliarder euro. Senere har teknologikostnadene falt og eurokursen steget. Møller-Holst mener anslaget står seg godt.

https://www.abcnyhet...rogen-enn-elbil

 

 

Og skipsfarten i samme slengen:

 

«– Hvis de klarer det, og i tillegg får opprettet et distribusjonsnettverk, så kan det gjøre at mange flere skip kan ta i bruk hydrogen som drivstoff. Da er vi på full vei mot en nullutslipps shippingindustri. «

http://e24.no/naeringsliv/cruiseskip/norskeid-rederi-vil-bygge-verdens-foerste-utslippsfrie-cruiseskip/24153100

Lenke til kommentar

En meget god ide. I Tyskland planlegges dette på autbahn og vogntogene er hybrider diesel + el. Batteriet trenger heller ikke være veldig stort. Et slikt system gir en veldig robust løsning som ikke minst er viktig i Norge. Feil på kjøreledning ., vinterproblemer, omkjøringer o.l. gir ikke store konsekvenser, da brukes dieselmotoren.

Kort sagt, man kobler seg på kjøreledning når anledningen byr seg, både for å hente strøm og levere nedover bakke.

Fordelen blir at utbygging kan skje gradvis. Først få strekninger med få aktører som får støtte for å være forsøkskaninene, flere strekninger og flere ser fordelene og tar utgiftene med hybridsystem. Teknisk får en en "myk" innkjøring uten altfor store konsekvenser ved nedetid.

I et slikt system er det heller ingen formidable gevinster å hente ved store batterier. Kanskje tvertimot når man tenker lading og dødvekt man drar rundt på. Dieselmotoren trenger man uansett for å sikre nok robusthet og fleksibilitet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En meget god ide. I Tyskland planlegges dette på autbahn og vogntogene er hybrider diesel + el. Batteriet trenger heller ikke være veldig stort. Et slikt system gir en veldig robust løsning som ikke minst er viktig i Norge. Feil på kjøreledning ., vinterproblemer, omkjøringer o.l. gir ikke store konsekvenser, da brukes dieselmotoren.

Kort sagt, man kobler seg på kjøreledning når anledningen byr seg, både for å hente strøm og levere nedover bakke.

Fordelen blir at utbygging kan skje gradvis. Først få strekninger med få aktører som får støtte for å være forsøkskaninene, flere strekninger og flere ser fordelene og tar utgiftene med hybridsystem. Teknisk får en en "myk" innkjøring uten altfor store konsekvenser ved nedetid.

I et slikt system er det heller ingen formidable gevinster å hente ved store batterier. Kanskje tvertimot når man tenker lading og dødvekt man drar rundt på. Dieselmotoren trenger man uansett for å sikre nok robusthet og fleksibilitet.

 

Motorveier med ledningstrekk er vel ingen høydare, visuelt sett?

Men man trenger ...... uansett for å sikre nok robusthet og fleksibilitet.

- Men altså istedet nullutslipp-Hydrogen  istedet for diesel som rekkevidde/tyngde-forlenger. Da kan  man også kutte ut de dyre og stygge skjøteledningene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bruk pengene på hyperloop istedet

Hyperloop er persontransport, ikke varetransport. Hadde man lagt om til varetransport ville det redusert persontransport-kapasiteten ytterligere. Kapasiteten er temmelig begrenset. I tillegg ville denne løsninga vært dyrere og krevd omlasting. Med andre ord, uaktuelt.

 

Jeg oppfatter vegvesenet som helt verdensledende på nytenkning og innovasjon, men hele konseptet ferjefri blir jo litt mindre aktuellt dersom man kan anta at autonome elektriske ferjer er tilgjengelige før broene er bygd. Da kan jo ferjene gå hele døgnet uten store ekstra kostnader og man man bruker litt midler på gode kaianlegg / moloer /bølgebrytere vil og regulariteten bli god nok uten bro/tunnel.

Jeg stemmer for å prioritere fergefri E6 før fergefri E39

 

Som andre har vært inne på så trenger man bare å lade i bakker. En 5-minutters bakke bør kunne gi strøm for en time. Så om 10% av strekningen blir elektrifisert (noe som kanskje også setter ned prisen til 10%?) burde holde lenge.

Uansett hvor korte strekk man bygger kjøreledninger over så krever det at man har spesialvogntog med pantografer og man vil dessverre få lokale monopoler a fjernvarme som priser seg langt over det fornuftige. Lurer på hvor mye det vil koste å bygge et par kraftige hurtigladestasjoner for vogntog i stedet for? Burde jo la seg gjøre for en brøkdel av prisen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

- Men altså istedet nullutslipp-Hydrogen istedet for diesel som rekkevidde/tyngde-forlenger. Da kan man også kutte ut de dyre og stygge skjøteledningene.

Det (å kutte ut dyre og stygge kjøreledninger) kan man fint uten hydrogen også. Diesel er ikke så mye verre enn hydrogen i et klimaperspektiv. Skal man først modernisere så er det hurtigladere som gjelder, ikke kjøreledninger eller hydrogen. Hurtigladere strategisk plassert der godt kraftnett krysser eller følger europaveier.

 

 

Hvorfor gidder du? Du linket den artikkelen i en annen tråd for noen dager siden og jeg med flere dementerte budskapet i den. Riktignok i konteksten personbiler. Men dementeringen står forsåvidt også godt for tungtransporten. Hydrogen er dyrt, tungt, og et unødvendig alternativ til hurtiglading. Hydrogen er dødfødt, i tidligere tråder, denne, og framtidige tråder. Det hjelper ikke med hakk i plata og å lukke øyne og ører hver gang hydrogen-propagandaen blir plukket fra hverandre.
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...