Kalle Klo

Hvis PCen skal vare en stund, så kan det være et argument for AMD heller enn Intel. Intel bytter socket hele tiden, så skal du oppgradere, må du bytte både CPU og hovedkort. AMD har holdt seg på samme socket lenge, i forrige runde var det 4 eller 5 gen i en socket. Nå har de nettopp byttet, så kjøper du AMD nå er det veldig sannsynlig at du kan kjøpe ny CPU om 3-5 år hvis du vil det, uten å måtte bytte hovedkort.

I verdensrommet mellom stjernene er det ned mot 1 hydrogenatom per kubikkmeter, blir ikke mye energi av det... Hørt om vakuum? Mesteparten av hydrogenet i universet er enten inne i stjerner eller i store gasskyer; den nærmeste store (Oriontåken) er ca 1500 lysår unna... Hvis man skal ha tak i hydrogen i solsystemet vårt, så bør man dra til Jupiter og så trekke det ut av atmostfæren der, trenger ikke noen fancy duppedingser for det. Det er det masse rent hydrogen i gassform, mye mer enn det finnes vanndamp. Men, såvidt jeg skjønte så er denne tråden om situasjonen her på jorden, og ikke om romfart. Her på jorden er det så å si ikke hydrogen i fri form, mesteparten er bundet i vann. Og får å få hydrogen ut av vann, så bruker man elektrolyse...

Litt info her: https://www.energy.gov/eere/fuelcells/hydrogen-storage Til sammenligning ligger Li-ion batterier på rundt 300 Wh/L og 200 Wh/kg. Mao er batterier veldig dårlige på vekt, og dårlig, men ca like bra, som lavtrykks hydrogenlagring i gassform på volum. Hydrogen er bedre enn alle andre alternativer på energitetthet/vekt, og kan dermed være et veldig godt alternativ i vektsensitive applikasjoner, slik som fly, gitt at man kan håndtere eksplosjonsfaren. Skip har ikke noen store krav til hverken vekt eller volum, så her vil det vel fort komme ned til pris. Metan har blitt nevnt som alternativ. Tog burde vel med all respekt gå på strøm via kabel, da de faktisk går på skinner, og det er vanlig å dra kabel mange steder i verden. Hvis hydrogen blir dyrere enn strøm i snitt, så lønner det seg veldig fort å kjøre på strøm (slipper da å bruke noe som helst volum eller vekt på energilagring).

Har Leaf (2015 22 kWh modell). Har aldri hurtigladet. Det er mange som trenger en bil nr 2 som brukes til småkjøring lokalt. Det er ikke alle biler man drar på langtur med. Så CHAdeMO eller ikke behøver ikke å være særlig relevant.

Jo, det er nok potensiale flere steder, men må bygges ut. Det vil uansett være mer effektivt å flytte energikrevende industri dit energien er (slik norsk kraftkrevende industri ble lagt ved siden av kraftverkene). Så får vi se om det blir noe energi til overs. Enig i at fossilt brennstoff skal fases ut, spørsmålet er bare når. Og når det skjer, har jeg vanskelig for å tro at vi får særlig overskuddsenergi på en god stund...

Hydrogen er ikke en energikilde slik som solkraft, vindkraft, vannkraft. Det er en energibærer, som et batteri. Det er kun nyttig hvis det faktisk finnes store mengder overskuddsenergi som ellers ville være bortkastet. Hydrogen har noen store problemer: - Det er vanskelig å lagre, da H2 er de minste atomene som finnes. Hydrogen har en tendens til å lekke så snart det får sjansen. Hydrogen har også svært lav tetthet, i praksis må det enten komprimeres og/eller kjøles for å ikke kreve enormt lagringsvolum. Da må man også bruke energi på komprimering og kjøling. - Hydrogen er svært eksplosivt i kontakt med luft. Hindenburg, Challenger er bare et par av ulykkene som har involvert hydrogen. I Norge har vi hatt et par fyllingsstasjoner som har fylt personbiler med hydrogen, og det har vært en eksplosjon allerede. - Hydrogen er lite effektivt som energibærer, virkningsgraden (energien man får ut - energien man putter inn) er dårlig. Det betyr at man mister mye energi underveis, og at å bruke energien direkte vil være langt å foretrekke hvis det er mulig. Hvis vi kommer til et punkt der vi har store overskudd med fornybar energi, så vil kanskje hydrogen kunne spille en rolle. Vi er veldig langt unna å være der i dag. Unntaket er selvfølgelig hvis vi greier å få til fusjon, da er hydrogen plutselig en veldig god energikilde. Men skal ikke undervurdere hvor vanskelig det er, eller hvor dyrt det kan bli.

Det er vel et eksempel på at en krise kommer sjelden alene. Og det er typisk det som skjer i virkeligheten, renta er koblet til andre ting og er ikke uavhengig. Hovedproblemet er at folk flest (og antageligivs de fleste politikere) skjønte ikke at midten av 2010-tallet var en topp, en gullalder. Krona var fortsatt sterk, Norge håvet inn penger på olje og gass, det var (nogenlunde) fred og fordragelighet i verden. Og hva gjør man da? Tenker man da at det blir sikkert enda bedre, eller ruster man for tøffere tider? Et annet poeng er at renta i Norge henger sammen med renta andre steder, og hverken USA eller EU satte opp renta ordentlig etter at finanskrisen var over, man bare guffet på. Og da har det bygd seg opp masse problemer som konsekvenser av det. Folk må skjønne at lav rente er ikke bra, man kan bruke det under kriser, men da må man sette den opp igjen etterpå. Sånn sett så var det kanskje OK å sette ned renta under Covid, men man satte kanskje ned for mye og for lengre. Men hovedtabben var nok før det. Normalrente burde være 4-5%, og man burde Gud forby aldri ha økt belåningsgrensen fra 3x til 5x bruttoinntekt. Man trenger noen mindre kriser nå og da, hvis man undertrykker mindre kriser, så bygger det seg heller opp til en kjempekrise, som virkelig lager mye trøbbel.

Noen som har trua på Pourchaire i Sauber i 2025? Han er jo tross alt F2-vinner og Sauber-akademi. Hvis ikke Sauber vil ha han, så er kanskje Alpine lystne på å bytte ut en av førerne sine mot en annen franksmann? Drugovich sitter også på benken i Aston Martin, på tide med en brasilliansk fører igjen i F1.

Man skal heller ikke glemme tomtepriser - det er hovedgrunnen for at det er dyrere i Oslo enn i Kautokeino. Utbyggerne i Oslo ruger på store tomtebanker, og så krangler de om det er dem eller treg saksbehandling i Oslo kommune som skal ha mesteparten av skylden. En annen ting folk glemmer, er å snakke om priselastisitet. Etterspørselen etter en vare avhenger av prisen. Dette gjelder også boliger. I tillegg til befolkningsøkning, så har etterspørsel etter bolig i Norge vært kunstig høy fordi det har blitt sett på som en knallgod investering (boligpriser går alltid opp, likzm). Men når prisene har økt så mye at folk ikke har råd, uansett hvor mye de har lyst, så går etterspørselen ned. Hadde nye boliger kostet 100 millioner per stk, så hadde etterspørselen vært så og si 0, og vanlige folk hadde hatt valget mellom å bo hos familie/bekjente eller emigrere. Skal heller ikke stikke under en stol at mye av de tekniske kravene er lobbyert inn av byggebransjen selv. Skal man være konspiratorisk, så har lav boligbygging vært gunstig for både myndigheter (større skatteinngang) og boligbyggere (høyere fortjeneste). Dermed så har det vært lite politisk vilje for å gjøre noe som helst for å bedre situasjonen. I praksis har man hatt en enorm inflasjon i boligverdier som har vart mye lengre enn den inflasjonen man har hatt på forbruksvarer de siste 2-3 årene. Boligkjøpekraft er latterlig mye lavere nå enn for 25 år siden. Alt dette har havnet i lommen på myndigheter og byggebransje, på bekostning av førstegangskjøpere og de som ikke kommer inn på boligmarkedet.

Jo, er nok en del i feite-50/60 åringer segmentet som tenker sånn. Mulig de ikke har barn, eller ikke bryr seg om barna sine. På et eller annet tidspunkt så må gjelden betales, men mulig denne gjengen tenker at de kan bare dytte på det til de dør eller havner på gamlehjem. Man skal også huske på at høy boligverdi betyr høy eiendomsskatt og formueskatt (selv om bolig behandles utrolig fordelaktig her), så hvis man ikke er på refinansieringskjøret så er ikke høy boligverdi så veldig nyttig. Boligprisøkninger som er større enn lønnsøkninger over tid, er ikke bærekraftige. Dette har gjort at vi har gått fra billige boliger på tiidlig 90-tall rett etter jappetidskræsjet til latterlig overprisede boliger nå i 2024. Under jappetiden var det kjapt opp og kjapt ned (mindre enn 10 år fra start til slutt), men nå har vi brukt 35 år på å blåse opp boligprisen. Norge gikk også glipp av finanskrisesmellen (2008) som skjedde i mange år. Vi har masse folk som aldri har opplevd noen prisnedgang, og har helt urealistiske forventinger om boligprising (selv profesjonelle). I utlandet rister de på hodet, OECD har gjentatte ganger uttrykt bekymring for privat gjeldsgrad i Norge og et overopphetet boligmarked. Vi er ikke helt alene, det er høye boligpriser i en god del andre land også, men land som Norge, Canada og Australia er verstingene.

Tror også det er en kombinasjon. Lykkes han med et #8 og gjør det for Ferrari, blir det ekstremt vanskelig å argumentere mot at han er beste fører ever (i hvert fall basert på stats). Lykkes han ikke, får han kjørt for Ferrari, og så lenge ikke han blir knust av Charles, så er det ikke noe nedside. Regner med at Lewis har mistet troen på at Merc greier å gjøre noen store forbedringer de neste par årene, og da er det ikke noe poeng å bli. Kan også være at han fikk mye bedre betingelser hos Ferrari enn han hadde i Merc.

Manglet det en <s> der et eller annet sted?

Virker som om mange ikke har skjønt sammenhengen mellom lave renter og høye boligpriser. Det er de lave rentene som har gjort at boligprisene er så høye som de er nå. Renten har gått opp, og det er mange tregheter i systemet, derfor har ikke prisene begynt å gå noe særlig ned enda. Samtidig så framstilles det (anrtageligvis godt støttet av boligbransjen) som at det ville vært en nasjonal tragedie om boligprisene gikk ned. Tvert i mot, det ville vise et market som fungerer. Nå sitter det masse utbyggere og tviholder på usolgte boliger og håper i det lengste på at de slipper å sette ned prisene sine. Men de har løpende kostnader, så spørsmålet er om hva som skjer først; at det blir boligmangel og prisene går enda mer opp, eller om det ender med at utbyggere må selge, og at prisene da går ned. For vanlige folk hadde det vært best med lavere boligpriser. "Boligfesten" de siste 25 årene har kun gagnet utbyggere, meglere og de som har arvet. For vanlige folk som bare eier boligen de selv bor i, så må man uansett kjøpe og selge i samme marked, og det er sjelden at folk nedgraderer.

Enig i at det må skje en gradering. Manglende sitattegn og "selvplagiat" er bagateller, og bør ikke føre til noen utestegning el., i verste fall kan det ha påvirkning på karakteren. Kopiering av større mengder tekst er ikke OK, det kan være brudd på opphavsrett og omgår vitsen med å skrive en oppgave i utgangspunktet; man skal vise at man kan forstå en problemstilling, sette seg inn eksisterende materiale (ikke bare finne det og kopiere det), gjøre noe uavhengig forsøk el, og så på egen hånd komme med vurderinger og konklusjoner. Å bare kopiere annen tekst etter papegøyemetoden viser ingen innsikt i faget. I mindre alvorlige tilfeller kan det gå utover karakterer, har man kjørt klipp og lim, bør man strykes og man må vurdere karantene. Man har rett og slett ikke gjort det man skulle gjøre. De aller mest alvorlige tilfellene vil være der man faktisk jukser med forskningsresultater, da dette er det verste man kan gjøre i akademia i forhold til skadevirkninger, som ikke bare går på en selv, men også annen forskning. Blir man tatt i forskningsjuks bør man sparkes ut av akademia og finne seg noe annet å gjøre. Denne artikkelen var interessant, da den gir innsyn i hvordan en UIO professor vurderer oppgaven til Kjerkol: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/APow7z/ingvild-kjerkols-masteroppgave-77-tilfeller-av-tekstlikhet

På et eller annet nivå må man vel begynne å snakke om pris/nytte. Er man som sluttbruker villig til å betale for at bilfabrikanten skal kunne lyse opp logoen sin på garasjeveggen når bilen starter? Det er ikke gitt at veldig høy oppløsning gir så stor fordel i faktisk bruk (ie ikke blende motgående trafikk). Det gjøres mye rart her, jeg skulle gjerne droppet en god del dill-dall og heller fått HUD, som faktisk er veldig nyttig og gir bedre sikkerhet.

Hvorfor skal palestinerne ha en egen flykningsorganisasjon i FN når alle andre flykninger i verden dekkes av UNHCR?

Det er ikke bare spørsmål om akademiske regler. Har du brukt større mengder tekst fra andre kilder uten å henvise, så har du sannsynligvis også brutt åndsverkloven (ie. copyright).

Faktaopplysing: Ytelsespensjon og folketrygden går ikke i arv, men innskuddspensjon gjør faktisk det.

Tja, ikke bombe at journalister synes klipp-og-lim er OK, det driver de jo allerede med i stor skala. Det er ikke dermed sagt at det er greit i denne sammenhengen. Journalister gjør det vanligvis ikke spesielt bra i undersøkelser om hvem folk har tillit til.

Akkurat som om Staten ikke er en mester til å sløse bort penger til administrasjon... Norge er allerede verdensmester på å bruke størst % av BNP i offentlig sektor. Naboland som Sverige, Danmark og Finland har mye lavere %, og tilbyr allikevel vel så bra om ikke bedre velferd til innbyggerne.

Vil nesten si motsatt. På en eksamensoppgave er det masse tidspress, og den blir ikke offentlig tilgjengelig etterpå. En masteroppgave blir offentlig, så eventuelle feil kan forplante seg videre.

Litt av problemet er at det er opp til hver læringsinstutisjon å sette reglene, så da blir det jo et salig kaos. Forskjellige fagfelt har også forskjellige sitatregler (med tegn osv). Slik sett så gir det mening å lage et nasjonalt regelverk, som visstnok er på trappene.

For politikerne så er ikke hovedproblemet med å bli avslørt for plagiat at man mister graden. Det er masse politikere uten noen akademisk grad (eller en gang arbeidserfaring), så det er vanskelig å argumentere for at dette er en viktig forutsetning for å bli rikspolitiker. Derimot sier det noe om karakter og personlighet, som igjen er grunnlag for tillit, og det burde være viktig for politikere. Hvis de jukser på masteroppgaver, svindler på skatten, stjeler, blir tatt i direkte løgn, bruker all sin energi på egen vinning, hvorfor skal vi da ha noen som helst tillit til at disse personene faktisk gjør det som er best for folket/landet og ikke bare for seg selv?

Det er endel som har uvaner med å bruke unødvendig snirklete språk, som så smitter over i dagligtale. Min favorittkjepphest er ordet "adekvat". Her finnes det et helt ypperlig ord på norsk - "tilstrekkelig". Man kan også mistenke at enkelte fagfelt har et "keiserens nye klær"-kompleks, der hvis man faktisk brukte et klart språk, så ville det vært alt for tydlig at man diskuterer trivialiteter. Der er mange tekniske fag annerledes, de er vanskelige nok i seg selv, så da blir et mål å gjøre det så enkelt som mulig. Har man gode ord på norsk, så bør man bruke den, og i hvert fall når man snakker med folk utenfor fagmiljø.

"Selv-plagiat" er et idiotisk konsept, og tyder på at deler av akademia er på helt ville veier. Er litt typisk at noen føler for å overdrive noe som i utgangspunktet gir mening helt til absurde ytterkanter. Jeg mener at det er en god regel at man aldri skal gjøre klipp og lim utenfor sitater. Selvfølgelig så kan det forekomme at enkeltsetninger blir like, men når hele avsnitt blir like, inklusive skrivefeil, så er det ikke rart at folk synes det er ugler i mosen. Litt av poenget med en masteroppgave er at man skal tilegne seg kunnskap (både fra eksisterende literatur og forhåpentligvis gjennom noe ekspermientellt/forskende arbeid) og så forklare det man har lært, med egne ord. Da må det faktisk være innom hjernen til den som skriver, og ikke bare klippes og limes direkte fra kildemateriale. Det er selvfølgelig ikke noe bedre å bruke ChatGPT el for å autogenere bullshit. Akkurat nå virker det vanskelig å avsløre, men regner med at det kommer en ny bølge med avsløringer når verktøy for å avsløre dette dukker opp. Greier du ikke å skrive en masteroppgave med egne ord uten å måtte ty til klipp-og-lim eller AI-verktøy, bør du antageligvis finne deg noe annet å gjøre, høyere utdanning er ikke noe for deg.