Kalle Klo

I realiteten så er vel strømstøtten med på å forskyve forbruk vekk fra EU og over til Norge ved å gjøre norske forbrukere mer pengesterke i konkurransen? Det er jo en del diskusjon på om dette er en strømmangelkrise eller mest en strømpriskrise. Mye avhenger av om vi sikter på å dekke kun norsk forbruk eller om vi kjører full eksport på utenlandskablene fra nå fram til våren. Tilbake til det jeg startet med, så vil norsk strømstøtte (som er mye høyere enn noen europeisk strømstøtte) i praksis sørge for at norske konsumenter kan utkonkurrere europeiske forbrukere og dermed at vi beholder mer av kraften vår selv.

Det som myndighetene er ansvarlige for, er at de har forbudt oljefyring og en del andre alternative energikilder. Energiutvekslingen mellom land og regioner er også under politisk kontroll; politikerne har valgt å utvide kapasiteten mellom Norge og Europa, men har valgt å ikke utvide kapasiteten mellom Sør-Norge og Midt-Norge/Nord-Norge.

Men hvordan er du så sikker på at ikke mange som har muligheten allerede har gjort dette? Mange (skulle gjerne sett statistikk på dette) har allerede etterisolert og installert varmepumpe. Da er mye av potensiell forbedring tatt ut, og det som er igjen er dyrt og vanskelig. Solceller er en mulighet, men her er det kø av en annen verden for å få tak i installatører osv, så det er begrenset hva man får gjort med dette i år. Det blir et interessant eksperiment, så langt så virker det ikke som om strømforbruket har gått nevneverdig ned på tross av høy strømpris. Husk også at husholdninger+landbruk er kun 34% av totalforbruk (kilde: SSB), så det skal mye mer enn 10% reduksjon til hvis husholdningene skal ta inn hele 5-6% reduksjonen i totalen. Blandt de som er igjen og har dårlig råd, så er de fanget. Ikke har de råd til å gjøre disse oppgraderingene, og ikke har de råd til å betale de høye strømprisene. De som leier, kan ikke gjøre noe som helst med situasjonen, men er prisgitt utleieren (som ikke bryr seg, hvis ikke strøm er inkludert i leien).

Jeg tror det var litt knute på tråden når folk snakket om monopol. I den første kommentaren, så var det snakk om at mange i Norge ikke har alternativer til strøm (ingen gasskonfyrer, oljefyr ble forbudt, mange har ikke vedovn). Dette til forskjell fra UK/Tyskland, der man i mange tilfeller har tilgang til både gass og strøm. Så var det noen sammenligninger mellom matvarer og strøm, men da ble det mye klabb og babb. Skal man prøve å oppsummere, så er vel litt av poenget at mange husholdninger i Norge ikke har noen alternativer til strøm når det gjelder oppvarming og matlaging. Når det gjelder mat, har man mange alternativer (fisk, korn, kjøtt osv osv). Strøm og enkeltkategorier av matvarer er derfor ikke sammenlignbare.

Men nå må du høre hva jeg sier, da. Jeg er enig i at man bør ha litt plass å boltre seg på, men det kan du ikke forvente å få innenfor Ring 3. Boligdrømmen må gjerne bestå i å ha litt god plass, men det trenger ikke å være et palass. Når jeg ser på mange nybygg rundt der jeg bor, så er det rimelig langt unna nøkternt, og nettopp derfor blir det trangt og dyrt. Problemet er ikke at folk vil ha en hobby, men at de ikke greier å velge, og skal ha alt mulig.

Det bør absolutt være en "stemmekommando"-knapp, både for å unngå at bilen går berserk basert på hva du sier til sidemannen, og spesielt for å unngå at bilfabrikanten har en unnskyldning for å kontinuerlig laste ned all lyd fra bilen til skytjenesten sin...

Folk har nå blitt fryktelig bortskjemte etter hvert også. En hytte av gammel standard uten innlagt strøm og vann skaper ingen problemer. Når du skal ha hytte som er helt på høyde med en moderne enebolig, så er det et problem. Du snakker om trangboddhet, men det er jo nettopp fordi så mange skal bo i byen. Kristiania var trangbodd allerede i 1880, og det blir bare verre og verre jo flere som skal bo der. De siste par årene har vi sett at de fleste med kontorjobb faktisk kan jobbe hjemmefra, så da åpner det seg en løsning på det problemet, samtidig som man unngår alle de problemene pendling fører med seg. Å snu sentraliseringen er den eneste måten å unngå trangboddhet på. Hovedgrunnen til at man må trenger to inntekter, er nettopp det at konene startet å jobbe ute. Alle er i realiteten i konkurranse med alle andre på boligmarkedet, så når inntekten dobles, så dobles kostnadene også... Slik sett hadde det vært mye bedre om man hadde holdt på den gamle 3x innteksgrensa for lån, så hadde boligprisene ikke økt så mye som det de har gjort nå som den grensen har blitt økt til 5x. Man må også slutte å sette likhetstegn mellom materielle goder og lykke. Besteforeldrene våre hadde mye mindre enn det vi har, og de var helt klart lykkeligere enn det vi er jevnt over. Ingen blir lykkelig av å jobbe som en tulling for å kjøpe masse tull de ikke trenger, og skaffe seg et hus som ser ut som et interiørmagasin som man ikke har tid til å være i, fordi man enten jobber eller drar til hytta/campingvognen/sommerhuset (eller alle tre, som en ikke ubetydelig andel faktisk har).

Vi trenger oppvarming, og vi trenger mat, men vi trenger ikke hytte, sommerleilighet i Spania, 3 biler, kampingvogn osv osv....

I Vesten så har befolkningsøkningen flatet ut, men økning i forbruk har ikke det, og her må det skje ting. Er ganske relevant i forhold til energikrisen og forsyningskrisene vi står i nå.

Så lenge man er på en eksponensiell utvikling, så spørsmålet når det bryter sammen eller flater ut, ikke om det gjør det. Dette blir jo ofte en filosofisk diskusjon, er det å legge til rette for størst mulig befolkning en bra ting å gjøre? Det er flere religioner som sier at det er det, og man mistenker at en del statsoverhoder synes det er en bra måte å få mer makt på, eller at man rett og slett ønsker å styre over flest mulig (samme i en del firmaer, stas å ha høyest mulig headcount)... En ting er at det går ut over mennesklig livskvalitet, men høy mennesklig populasjon går også utover andre arter. Det er utallige eksempler på at mennesker fortrenger dyr og planter i deres naturilige habitat, og fører til utryddelse. BTW, jeg er enig i at sløsing i Vesten er et vesentlig problem, det ganger opp fotavtrykket slik at man kan si at det er overbefolkning i vesten basert på ressursene som blir forbrukt, selv om ikke plass er noe problem.

Topp å ha stemmestyring som opsjon, men bør ikke være eneste måte å utføre noe på. Man har døve som kjører bil, man har folk med rare aksenter, og folk som ikke har lyst til å snakke med bilen sin. I tillegg så bør man tenke gjennom hvordan bilen fungerer feks. som leiebil, da bør det viktigste være rimelig rett fram å forstå, og man kan ikke forvente at folk skal lese hele brukermanualen før man kjører. Det fine med en knapp er at man lett kan scanne dashbordet, nest beste er å finne det i menyene på skjermen. Stemmekommandoer er mer som hurtigtaster på PC; man må lese dokumentasjon for å vite hva de er.

Tror ikke man skal kunne stole på at føreren har vett nok til å stoppe for å gjøre kompliserte operasjoner - oppdager til stadighet at folk sitter og fikler med mobilen mens de kjører (ikke på motorvei, men på småveier) - helt hårreisende! Slike funksjoner bør rett og slett skrus av så lenge bilen beveger seg. Touch-skjerm egner seg for noen ting, dårlig for andre. Operasjoner som gjøres skjelden, vil gi mening å ha på skjerm, da man uansett vil lete etter en fysisk knapp. Operasjoner man gjør ofte (vindusviskere, klimaanlegg) bør være fysiske kontroller, og så nærme rattet som mulig. Mistenker at en del ekstrem bruk av skjerm bunner i økonomi (har du først skjermen, kan man spare penger på å droppe alle andre fysiske kontroller). Mistenker at fraværet av HUD også er knyttet til økonomi; det er en flott funksjon for å minske hvor mye man tar øynene av veien, men koster mye å implementere. Kan jo mistenke at en viss biltype bærer preg av å være designet i California, slik at feks. vindusviskere er noe som ikke blir brukt så ofte. Det tyder på manglende erfaring... Talestyring kan funke på enkelte ting (har det i min bil, men bruker det kun til å styre oppringinger på telefonen, da fungerer det imidlertid veldig bra) men dårlig på andre. Det er vanskelig å lage regelverk som dekker alt dette. Hva med en løsning ala ADAC-kræsjtest? Altså, man setter en del random folk bak rattet, ber de gjøre en del operasjoner, og så får bilen score etter hvor mye de må ta blikket vekk fra veien? Biler med god UI-design vil få bedre score enn de med dårlig, og så kan dette publiseres som en av de tingene som folk vil ta hensyn til når de kjøper bil.

Om det var et problem at man ikke kunne eksportere mer i tidligere tørre år, kommer an på øynene som ser... Selv om ikke tanken bak kablene er å straffe det norske folk, så er det det som skjer i praksis. Stat og kommune håver inn masse penger, og selv med strømstøtte, så betaler folk mye for strømmen. Enda verre er det for bedriftene, som ikke får strømstøtte. I praksis er dette en stor ekstraskatt. Jeg tror heller ikke at kablene forsvinner, men det går an å lage regler slik at man kun eksporterer når man har god magasinfylling, og så struper eksport etter hvert som magasinfyllingen går ned.

Jo, reaksjonstiden går ned hvis alt annet er likt, men A-10 kan fly lavere og nærmere terreng pga lavere hastighet, så det jevner seg ut i alt annet enn helt flatt landskap uten trær.

Den viktigste forskjellen var vel at da eksporterte vi mye mindre, så lavt tilsig hadde mindre å si? Grunnen til at vi har krise nå, er at vi eksporterer mye mer, og i tillegg så smitter mellomeuropeiske priser over på norske priser, som ikke har skjedd før i et slikt omfang. I 2006, så var strømprisene i 1. kvartal 43 øre/kWh i følge SSB. I 2010 toppet det seg på litt over 1 kr/kWh i 1. kvartal. Nå har vi priser på 3 kr/kWh, i juli og august, som burde vært den billigste delen av året.

Kampanjen mot A-10 har vært mest fra forsvarsindustrien, som ønsker å selge inn nye fly. Alt tyder på at A-10 pilotene (og ikke minst bakkestyrkene som skal få støtte) elsker A-10 og mener at det skal kunne operere i ganske truende omgivelser. Noen nevner hastighet, og det er ganske irrelevant; et SAM missil flyr i flere ganger lydens hastighet, så økt hastighet vil ikke være noen god beskyttelse. Det som kan funke, er selvfølgelig stealth, men mot MANPADs har dette begenset å si, da Stealth først og fremst fokuserer på radar (som brukes av mer langtrekkende SAMs). A-10 har turbofan-motorer, som har mye mindre IR-signatur enn andre jetmotorer, de har ikke etterbrenner eller noe sånt. Det er ingen ting som tyder på at A-10 vil være mer utsatt enn Su-25, som allerede brukes i tilsvarende rolle, tvert i mot. Eventuelle F-16 vil heller ikke være noe mindre utsatt mot SAMs eller jagerfly (dersom de brukes i luft-bakke oppdrag). Hvis man får ryddet unna SAMs med HARM, bruker jagerfly til å sørge for at russerne ikke får luftherredømme, og flyr så lavt man kan (slik det ser ut som både russere og ukrainere gjør allerede), så burde de kunne operere og gjøre godt innhugg blandt russiske pansrede kjøretøyer, tanks og artilleri.

Det gjelder alt. Det går an å dø av vannforgifting. For mye og for lite er skadelig. Dessverre er det mange som synes det er behagelig å se verden som svart/hvitt enten/eller.

Jeg er enig med deg i at det blir helt feil å gi strømstøtte for hyttene til folk. Det sytes mye fra folk som har det relativt bra. Det er stor forskjell på det å holde levelig temperatur i oppholdsrom og det å varme opp hytta eller bruke varmekabler i oppkjørselen. Hovedproblemet med å bruke pris som "myk" prioritering er forskjellene i samfunnet - vil en pris som får Winkelanche på Montebello til å skru av varmekablene i oppkjørselen gjøre at Tante Olga på Toten må velge mellom å fryse eller å sulte i vinter? Prising vil fungere kun opp til et visst punkt, og så må man ty til rasjonering i stedet. Å stenge kraftkrevende industri i en begrenset periode kan være en løsning, vi så under Covid at det gikk noenlunde bra å stenge enkelte bransjer i en periode. Hvis det blir virkelig ille, så er det ikke sikkert at tyske bilprodusenter har nok strøm til å trenge leveranser av norsk aluminium uansett. Uansett må man prøve å få til noen ganske generelle, høynivå regler. Blir det for detaljert, så ender man opp med at noen greier å sutre til seg store fordeler og andre ikke får noen ting slik vi så en del av under Covid. Foreløpig virker strømstøtten for privatpersoner OK i så måte, vi får se hvordan en eventuell støtte til bedrifter blir.

Strømstøtten er mer komplisert enn som så. Prosenten regnes av gjennomsnittspris regnet på månedsbasis, så kraftige topper vil redusere den effektive støtten. Akkurat nå er strømprisen veldig jevn (men høy) både på måneds og døgnets basis, men det var mye mer variasjon sist vinter, og vi vil antageligvis også se det vinteren som kommer. NAV/bostøtte er vel og bra i teorien, men vanskelig å få i praksis, viser det seg. En ulykke kommer skjelden alene, og strømprisene kommer på toppen av renteøkninger, leiepris økninger, økte matpriser og generell inflasjon. Det er totalen som tar knekken på de som ikke har mye å rutte med. Enig i at man bør unngå utkoblinger, men i følge SSB er husholdninger og jordbruk 35% av totalt forbruk, så det finnes andre steder å spare også. Kraftkrevende industri har vært isolert fra disse økningene pga langvarige avtaler, så de har ikke har noe som helst insentiv til å spare, feks. Det er forskjeller i konsekvenser for forskjellige grupper, og dette bør det tas hensyn til.

Vi får se hva som skjer, strømstøtte vil forhåpentligvis berge de fleste gjennom vinteren. Etter det, så får vi se. Slik verden er nå om dagen, er det greit å ta et år om gangen. Med økende forskjeller, så er det et virkelig problem å få prisdiskriminering til å virke brukbart. Små økninger er problematisk for de med dårlig råd, og man må veldig langt opp for at det biter på de bemidlede. Skamvett er kanskje litt mangelvare nå om dagen, det er mye sløsing der ute. Selv med strømstøtte, så er man på smertegrensen for mange som leier allerede ved 3 kr/kWt. Hvis dette skulle gå opp til 10 kr/kWt eller mer, slik noen frykter, så tror jeg at strømstøtten ikke er god nok for en del. Enova finnes, men er ikke spesielt lukrativt. Ville vært en god ide å gjøre ordningene bedre.

VM i selektiv hukommelse, det der.

Skulle gjerne likt å sett en graf på forbruk vs pris i tilsvarende format som de over, det ville jo oppklare en del. Ellers er det på en måte greit at firmaer som ikke greier å tilpasse seg går konkurs, men kanskje mindre greit at det går på helsa løs for minstepensjoniser og andre med dårlig råd? I den virkelig verden, så har nok de i Holmenkollen med kabler i oppkjørselen ikke noen problemer med strømregningen selv om det skulle koste 20 kr/kWh eller mer, mens minstrepensjonister osv ikke har råd til hverken varmepumpe eller isolasjon når de allerede sliter med økonomien. Det er også mange av de som leier som ikke har noen mulighet til å påvirke hverken isolasjon eller oppvarmingsmetode. Man bør ha litt sympati med folk som har dårlig råd, selv om det går greit for en selv. Men det kunne være veldig fornuftig å bruke noe av midlene som nå går til prisgaranti for å subsidiere enøk-tiltak. Men, selv med økonomiske tiltak så vil det ta tid for å skaffe nok håndtverkere og varmepumper, så det er ikke en quick-fix.

Tilsvarende kan skje med mat. Her i Norge ser vi ut til å tro at vi får mat uansett, bare å betale seg ut av problemet. I virkeligheten så ser man at land faktisk forbyr eksport ganske raskt, fordi man er mer opptatt av å unngå revolusjon på hjemmebane enn av å tjene penger i slike situasjoner.

Hovedproblemet her er at priselasisiteten er så lav at pris ikke fungerer så bra som reguleringsmekansime. Det må veldig store hopp til, og da ender man opp med konkurser og folk som ikke har råd til å fyre. I tillegg har myndighetene i Norge gjort sitt beste for å forby alternativter til strøm (oljefyring hjemme og ønske om å bli kvitt fossilbiler).

Hvis man ser på grafen, så har man i løpet av 2021 gått fra å ligge nær maks helt fram til uke 22 eller så. I løpet av bare 16 uker ender man opp nær minimum. Etter det har vi ligget nær minimum helt fram til nå, og man krysset under minimum i uke 22 i år. Allerede i perioden uke 22-38 i fjor kunne man se at fyllingsgraden hadde en sterk negativ utvikling, og man burde begynne å bli bekymret. Mot slutten av perioden vet man allerede at dette ikke bedrer seg med det første, da nedbør senere på året ikke vil være tilgjengelig i magasinene før til våren (ie. snø vs vann). Det kan da ikke være god risikostyring å satse på at neste år blir bedre enn normalen når man først har et veldig dårlig år? Slike ting jevner seg først ut på lengre sikt.