Kalle Klo

Har gjort noe risikoanalyse selv, og da ganger man sannsynlighet og konsekvens når man vurderer risiko. Når det gjelder forsikringer, så er det mange som er overforsikret. Man skal forsikre ting som er katastrofale, men ikke bagateller. For de fleste, så er derfor mobilforsikringer osv bare tull. Bil kommer an på. Du skal være relativt velstående for at en husbrann ikke er katastrofal, så husforsikring gir mening for de fleste. Når det gjelder dette caset, så vil jeg si at 3.9 millioner døde er rimelig katastrofalt, det er vel vanskelig å tenke seg et annet scenario som vil være mer ødeleggende for Norge enn dette.

Man kan ikke bare se på sannsynlighet, jeg ble skremt når jeg hørte om en "risikoanalyse" som bare så på sannsynlighet. Man må også se på konsekvenser; hvis man har et scenario med lav sannsynlighet med veldig alvorlige konsekvenser, så må man ha en plan for dette (husforsikring er et godt eksempel). Sannsynlighet er vanskelig å vurdere, og mennesker har en stygg tendens til å ha overdreven tro på at ting fortsetter å være slik de er nå.

Litt av poenget er også at man i dagens situasjon kun har lager i supplykjeden; når matdistributørene i Norge er tomme, så har vi ikke noe mer. Dette er bare snakk om noen uker, som gir veldig kort tid å reagere på. Tilgang på betaling er et godt poeng, og vil skape problemer veldig kjapt. Det er en god grunn til å beholde kontanter som et beredskapstiltak, om ikke annet. Overdreven effektivisering er en av de største grunnene til manglende beredskap.

Vil avhenge helt av situasjonen; du antar at det er stor mangel på energi. Da er vi avhengige at det er land med nok mat, men mangel på energi. Muligens Tyskland kunne være en kandidat (litt usikker på hvor stor matvareproduksjon de har), men feks. Frankrike med plenty atomkraft ville vært helt uinteressert i å handle. Et annet alternativ er å konvertere energi til mat ved å sette i stand drivhus. Uansett vil et års kornlager sørge for at man er i en mye bedre posisjon til å tilpasse seg en krise.

Det er veldig enkelt - hvis det er stor mangel på mat, så vil land beholde det selv. Mulig at noen land har overskudd, og da vil det være mulig å handle. Vi begynner allerede å se problemer med matvaretilgang i noen fattige land, og da er det ikke lenge før det er folk i gatene og opprør på gang. De fleste styremakter i verden vil gjøre alt de kan for å unngå en slik situasjon. Halvledere er en helt annen sak - vi kan leve uten disse i en periode uten at folk dør av den grunn (jada, jeg kan se at det feks. kan skape problemer med medisinsk utstyr osv). Vi har også relativt begrenset elektronikkindustri for å montere elektronikk, så bare halvledere hadde ikke hjulpet all verden. Eneste andre ting som kan måle seg med mat som basisvare er energi, og her ser det ut som om vi får testet ut dette i praksis i vinter. Jeg mener forresten akkurat det samme her; Norge må sørge for å forsyne sin egen befolkning med energi, og så kan vi selge overskuddet til andre land. Å gi oss litt mer matsikkerhet er heller ikke så utrolig kostbart, vi hadde råd til å lagre et års forbruk av korn på 1980 og 1990-tallet, hvorfor skulle ikke vi kunne ta oss råd til det i dag?

Jeg tror at hovedpoenget i scenarioet var at handel med mat ville opphøre. Det er mulig at andre varer ville fortsette å krysse landegrensene. Det er heller ikke slik at dette ville være et valg Norge tar, slik enkelte syntes å tro. Det vil rett og slett være umulig å kjøpe mat på verdensmarkedet, uansett pris. Når det gjelder elektronikk, så er halvlederproduksjon konsentrert i ganske få land (Taiwan, Korea, Japan, Tyskland, Frankrike, USA). Det er en viss halvlederproduksjon i Europa, så mulig man kunne få til en deal mot gass, feks. BTW, så finnes det miljøer som designer mikrokontrollere i Norge, men vi mangler selve produksjonen.

Ja, kan tenke meg at byfolk (og andre fremmede) ikke nødvendigvis vil være veldig velkommne på bygda. Dessverre, jeg tror vi hadde kommet lengre ved å samarbeide enn at det blir bygd mot by.

Tror alle vil ha store problemer under et slikt scenario, men hvis alternativet er å sulte ihjel, så gjør man så godt man kan? Poenget (som mange politikere ser ut til å glemme) er at det ikke vil være noe globalt marked hvis en slik katastrofe skjer. Land har stengt ned mateksport for mye mindre hendelser enn det her. Kort sagt vil Norges penger være så og si null verdt. Gitt at vi fortsatt har olje, gass og strøm, så er det mulig at det går an å bytteslå noe dersom land nedover i Europa mot formodning skulle ha noe å bytte bort. Ellers må man prøve å gjøre om strøm til mat ved å sette drivhus ol. i stand igjen (mye som står rundt og forfaller nå om dagen).

Rapporten er basert på daglig kaloriinntak på 1911 kcal/dag, noe som regnes som sultrasjoner, så det er absolutt ikke noe "business as usual". Rapporten ligger videre til grunn at verdenshandel med mat bryter sammen; jeg regner med at de da mener både import og eksport. De tar også høyde for at husdyr vil slaktes og spises, at man vil spise "ufisk" og lignende tilpasninger. På verdensbasis vil tilgjengelige kalorier gå ned med 23%, men land som Norge vil rammes mye hardere enn dette. De regner med at tilgjengelige kalorier fra fisk vil gå ned med 20-30%, jordbruk i Nord-Europa vil gå ned med mer enn 50%.

Nå laget ikke disse forskerne noen spiffy YouTube videoer, men TL;DR versjonen er: Selv en liten regional krig (250x 15kT stridshoder; ca. 1/3 av det India og Pakistan har) på den andre siden av kloden vil kunne skape en atomvinter og redusere temperaturen med 2.5 C i Europa, og vil spesielt hardt ramme land langt mot nord med dårlig selvforsyningsgrad (feks Norge og Japan). De anslår at 3.6 millioner nordmenn ville sulte ihjel de første 2 årene (260 millioner mennesker på verdensbasis). Dette inkluderer ikke andre effekter enn sult (ie. stråling og selve eksplosjonene der krigen skjer). Tilsvarende situasjoner kan oppstå (og har skjedd tidligere i historien) ved store vulkanutbrudd.

Hvorfor skal det være noe verre at en ung, vakker kvinne (som forresten har spredt hat og fordervelse, og ønsket at ukrainere dør) blir drept enn at en hvilket som helst mann dør? Plenty av helt uskyldige ukrainere (inkl. barn) har blitt drept de siste månedene, og denne kvinnen har applaudert det...

I følge denne artikkelen, hadde Norge i 1984 lagret over en million tonn korn, som da var beregnet til å holde i et år. https://www.klikk.no/reportasje/ofret-kornlagre-for-eiendomsutvikling-7151586

Den teorien der får stå for Elon's regning, er vel mye som kunne endt opp med å gå galt, ville jeg tro. Norge er på grensen for jordbruk i utgangspunktet, så det er grunn til å tro at en 2.5 C nedgang i temperatur ville gjøre at avlingene i Norge ville feile totalt. Fisk ville nok hjulpet, men ekstra press på fiskeressursene på grunn av økt fiske fra Norge og andre ville kunne gjøre at det er tvilsomt at vi vil kunne opprettholde denne matkilden på nåværende nivå. Jeg er enig i at vi måtte gjort massive tilpasninger, husdyrhold hadde nok måtte legges ned og alle ressurser tas i bruk (inklusive barkebrød og tilsvarende). Så vidt jeg har skjønt, er dette medberegnet i studien.

Kornlagre var ment som mat for å sørge for at befolkningen overlever i kortere perioder. Tenkte selv at det gikk an å ha lager for å brødfø befolkningen i feks to år. Når jeg leser studien nøyere, så var dødstallene etter to år, men de regnet med at asken kunne holde seg svevende i opp til 25 år. Dette er det urealistisk å kunne beskytte seg mot. Vulkanutbrudd derimot har historisk sett vist seg å vare kortere, så da vil et matvarelager fortsatt være en måte å håndtere det på. Slike vulkanutbrudd har skjedd jevnlig oppover i historien, og har bla. forårsaket hungersnød i 1816 (året uten sommer) 1695-98, muligens 1315-1317 og i 535-536 (her var det muligens snakk om flere vulkanutbrudd). Når det gjelder den sistnevnte, så falt gjennomsnittstemperaturen med 2.6 C, dette er tilsvarende det minst ødeleggende scenariet NRK-artikkelen henviser til, og som jeg brukte (3.6 millioner døde i Norge). Det er mulig at denne begivenheten var basis for historiene om Fimbulvinteren.

Nå sliter vi vel med å få til å sende en håndfull mennesker til Mars, for å ikke snakke om hvordan man skulle bli selvforsynt der. Selv med atomvinter vil jeg tro de fleste stedene på jorda er mer gjestmilde enn Mars, så tror realismen på dette forslaget er så som så. Kanskje vi kan terraforme Mars i løpet av noen hundre år; men da har vel atomvinter/klimakrise/osv eller ikke utspilt seg for lengst...

Dette må være noe av det mest skremmende jeg har lest i et seriøst medium på en god stund. En ting er at en "liten" atomkrig et annet sted i verden kan føre til 3.6 millioner dødsfall i Norge i løpet av to år, en annen ting er at det finnes andre katastrofer som kan ha tilsvarende effekter (et stort vulkanutbrudd, feks). Det er også oppsiktsvekkende at Norge rammes så mye hardere enn andre Nordiske land (Sverige 1.2 millioner, Finland 1.3 millioner i samme scenario). Dette har sikkert med Norges lave selvforsyningsgrad; ca. 50% etter minne, en av de laveste selvforsyningsgradene i verden. For å sette det i perspektiv; 3.6 millioner døde av en befolkning på 4.9 millioner innebærer en større prosentvis katastrofe i Norge enn det Svartedøden var. Hvordan var det logisk at Norges kornlagre ble stengt for noen år siden igjen? Burde ikke denne typen beredskap gjenopprettes straks, når vi allerede ser problemer med mattilførsel pga krigen i Ukraina? Hva vil være de mest effektive måtene å unngå/dempe konsekvensene av en slik type katastrofe? https://www.nrk.no/urix/en-_liten_-atomkrig-mellom-india-og-pakistan-kan-drepe-to-av-tre-nordmenn-1.16069922

Spetalen var villig til å vedde mye penger på at strømprisen ville gå opp med mye mer enn "ekspertene" la til grunn, men ingen ville vedde mot. Det var ikke etterpåklokskap, dette veddemålet ble foreslått i 2014...

Det er sant, hovedpoenget er at det er en del sentrale EU-land som ikke nøler med å subsidisere innenlands forbruk.

Det er også verdt å merke seg at Frankrike har cappet strømprisøkninger i år til 4%, alt over det betales av den franske stat. De regner med at dette vil koste ca. 8 milliarder Euro. De regner med å bruke enda mye mer for å håndtere økte levekostnader, ca. 45 milliarder Euro. I den samme artikkelen regnes norsk strømstøtte til å koste rundt 2 milliarder Euro.

Da kan man jo lure på hvor miljøvennlig trebroer faktisk er...

Nei, det er ikke engang etterpåklokskap, siden Tyskland ikke er villig til å gjøre alt de kan (beholde kjernekraftverk) selv nå. Før de siste kablene ble åpnet, var ikke dette engang et tema, da vi hadde for liten overføringskapasitet til at det var en praktisk problemstilling.

Ikke enig i at det bare er sematikk, fordi det ser ut som om det blir strømkrise dersom vi eksporterer det kablene kan. Hvis vi beholder mer kraft i Norge (fordi norske forbrukere og bedrifter er villige til å betale mer pga strømstøtte), så har vi nok strøm til å vare vinteren ut. Når det gjelder våre allierte, så har i praksis Tyskland vært med på å starte hele krisen ved å legge ned sine kjernekraftverk, og de virker fortsatt uvillige på å snu på den beslutningen (selv om de som er ansvarlige for kraftverkene sier at det er teknisk mulig å holde kraftverkene i drift lengre enn planlagt). Da er det drøyt å skulle berge dem fra sin egen dumhet/stahet. Det gamle systemet var at vi solgte strøm når vi hadde overskudd, det var vel også basert på at hvert enkelt land hadde ansvar for egen energiforsyning, og var det ansvaret bevisst. Da ville nettoeksport over et helt år gå ca i null, og det er ikke tilfelle lengre.

I realiteten så er vel strømstøtten med på å forskyve forbruk vekk fra EU og over til Norge ved å gjøre norske forbrukere mer pengesterke i konkurransen? Det er jo en del diskusjon på om dette er en strømmangelkrise eller mest en strømpriskrise. Mye avhenger av om vi sikter på å dekke kun norsk forbruk eller om vi kjører full eksport på utenlandskablene fra nå fram til våren. Tilbake til det jeg startet med, så vil norsk strømstøtte (som er mye høyere enn noen europeisk strømstøtte) i praksis sørge for at norske konsumenter kan utkonkurrere europeiske forbrukere og dermed at vi beholder mer av kraften vår selv.

Det som myndighetene er ansvarlige for, er at de har forbudt oljefyring og en del andre alternative energikilder. Energiutvekslingen mellom land og regioner er også under politisk kontroll; politikerne har valgt å utvide kapasiteten mellom Norge og Europa, men har valgt å ikke utvide kapasiteten mellom Sør-Norge og Midt-Norge/Nord-Norge.

Men hvordan er du så sikker på at ikke mange som har muligheten allerede har gjort dette? Mange (skulle gjerne sett statistikk på dette) har allerede etterisolert og installert varmepumpe. Da er mye av potensiell forbedring tatt ut, og det som er igjen er dyrt og vanskelig. Solceller er en mulighet, men her er det kø av en annen verden for å få tak i installatører osv, så det er begrenset hva man får gjort med dette i år. Det blir et interessant eksperiment, så langt så virker det ikke som om strømforbruket har gått nevneverdig ned på tross av høy strømpris. Husk også at husholdninger+landbruk er kun 34% av totalforbruk (kilde: SSB), så det skal mye mer enn 10% reduksjon til hvis husholdningene skal ta inn hele 5-6% reduksjonen i totalen. Blandt de som er igjen og har dårlig råd, så er de fanget. Ikke har de råd til å gjøre disse oppgraderingene, og ikke har de råd til å betale de høye strømprisene. De som leier, kan ikke gjøre noe som helst med situasjonen, men er prisgitt utleieren (som ikke bryr seg, hvis ikke strøm er inkludert i leien).