Atib Azzad

Altså, jeg er jo selv en veganer, så jeg tar utgangspunkt i mine standpunkter, men har heller aldri møtt noen som er veganer fordi de mener å menneskeliggjøre dyr. Om ikke: Det kan tenkes, jeg trodde i utgangspunktet du refererte til et spesifikt utsagn fra meg, siden du kritiserte denne menneskeliggjøringen i posten du siterte meg í.

Jeg gidder sjeldent å tilskrive masse gravitas til mennesker jeg synes har en dårlig eller magisk forståelse av tingenes tilstand. Enda mindre synes jeg de dårligste eksemplene bør gjøres til avatarer for tematikken.

Enig i begge deler. Samtidig som jeg opplever at det er rom for forbedring i lovverket også. Utover at mennesker også er dyr, ser jeg ingen som forsøker å beskjele husdyr i en slik grad at de tilskrives menneskelighet.

Ja, du har rett, jeg har svart mer generelt om tematikken enn jeg har forholdt meg strengt til formuleringen som tilskrives jjkoggan, jeg tok utgangspunkt i at formuleringen mente å utrykke det generelle synet jeg forsøkte å redegjøre for. Jeg tror det er riktig, men jeg kan ikke vite, jeg kan i alle fall ikke ta utgangspunkt i formuleringen som sådan, da jeg mistenker at den ikke lykkes med å utrykke kjernen av tematikken. Vær snill å ikke ta kontakt bare for å sløse vekk tid, da kan du heller la være.

Uten å gå inn på vagheten av hva det vil si å være hvit, så er mitt intrykk at det er uklart, men at historikere og arkeologer ser ut til å synes det som mest sannsynlig at hun var gresk med persisk og sogdiansk-iransk slekt. (Om det dermed gjør deg såkalt hvit kan ikke jeg svare på (If Greeks and Italians were viewed as not white just a few decades ago, but are considered in the fold now, what might happen to hundreds of millions of light-skinned people from India or Iran or Mexico or Egypt (to name just a few possibilities)? And if the category “white” does one day expand to include them -- as it most certainly will -- what stories and practices will be lost in that process?).) Samtidsvitner ville antagelig heller ikke brukt hudfargen som en benevnelse på den måten vi gjør. (it is worth noting that the skin-colour distinctions we have today didn't exist in ancient Egypt. Instead, they simply classified themselves by the regions where they lived.) Scholars generally identify Cleopatra as having been essentially of Greek ancestry with some Persian and Sogdian Iranian ancestry, based on the fact that her Macedonian Greek family (the Ptolemaic dynasty) had intermarried with the Seleucid dynasty. [...] there is no genetic basis for race, any claims to being able to identify Cleopatra's "true racial background" from her family tree perpetuate nothing else but a modern political position. [...] The truth is that we have no idea of the origins of Cleopatra. She was certainly of a royal Macedonian family, but whether her mother (or any other of her female ancestors) was Egyptian we just don't know. Når det kommer til netflix-serien fremstår den som mer informert av svart kontemporær-kultur i USA, enn av mer såkalte klassiske historiske kilder, det gjør det ikke nødvendigvis til en dårlig dokumentar, men en dokumentar som tar for seg temaet med et annet perspektiv enn det man kanskje forventet. [...] Mary Lefkowitz, Professor Emerita of Classical Studies at Wellesley College, traces the main origins of the black Cleopatra claim to the 1946 book by J.A. Rogers called World's Great Men of Color, although noting that the idea of Cleopatra as black goes back to at least the 19th century. [...] In addition to being a symbolic figure in American Black feminism, Cleopatra became an icon for Egyptian audiences over centuries as well as in the modern age for the Arab and Egyptian nationalist movements. As a national icon for Egyptians, Cleopatra has been seen by such figures as Ahmed Shawqi as representative of the conflict between Egypt and imperialist European powers

Altså, i en nord-Amerikansk kontekst så reduserer man stereotyper ved å representere ikke-hvite i roller som de historisk har hatt vanskeligere for å få. (Både i direkte form, som mer arbeid for svarte skuespillere i USA, og indirekte, gitt at representasjon er effektivt) [...] Emerging Black actors receive significantly fewer chances early in their careers to make their mark in leading roles, compared with white actors, and they have a lower margin for error. Og her er det naturlig til å være fristet til å peke på individene i seg selv, at det er opp til skuespilleren å lage seg de mulighetene hen trenger for å lykkes, men dersom denne individsforklaringen ikke er fullgod, at det er sant, samtidig som noen grupper faktisk har færre muligheter og større vanskeligheter, representerer den bare et aspekt av problemet som vanskelliggjør det å ha en samtale om det. For kan det være at en hvit overrepresentasjon i top management i beste fall innebærer en forsømmelse av representasjon av ikke-hvite, og i verste fall perpetuerer den samme dynamikken som bidrar til at top management er så homogent. For denne dynamikken gjenspeiles også ellers i USA også, hvor svarte er overrepresentert i lavtlønnede yrker. (Dynamikken er gjenspeiles forøvrig også i formue, inntekt, helse, hus-eierskap (som er den vanligste måten å vidreføre verdier gjennom generasjoner) frihet, livsengde, og arbeidsmuligheter) [...] Both film and TV still have very little minority representation among top management and boards; film in particular is less diverse than relatively homogenous sectors such as energy, finance, and transport. [...] Overall, our analysis found that Black workers are underrepresented in the highest-growth geographies and the highest-paying industries. Meanwhile, they are overrepresented in low-growth geographies and in frontline jobs, which tend to pay less. Disse gjennomsnittene negeres ikke av det faktum at Morgan Freeman har vist seg som en stjerne studioene tør å vedde penger på, selv om det selvsagt bidrar til det samme målet, men såkalte eksepsjonelle individer er ikke nødvendigvis et eksempel på at tendensen ikke finnes. Så kan man invende at man ikke kan løse slike systemiske utfordringer bare ved å caste ikke-hvite i roller de tidligere var ekskludert fra, og det er selvsagt sant, disse utfordringene kan nok (og bør) løses mer effektivt gjennom politikk, men det betyr jo ikke dermed at den symbolske kraften i film ikke bør regnes med, eller at disse tingene ikke er viktige for dem som jobber i industrien og får tilgang til flere roller. (symbol-effekten som åpenbart er vanskelig å måle, og delvis ydmykende å vedkjenne seg (at man på et nivå er fristet til å tro gjengivelser på film sier noe om virkeligheten. AKA. derfor reklame funker) i å se en mer normalisering av hvem en svart person kan gestalte på film tror jeg heller ikke skal undervurderes, selv om samtiden ikke maler et like groteskt bilde som fortiden.) Dette med Cleopatra og egypt vanskelliggjøres av en nord-Amerikansk kontekst, da Egypt har spilt en viktig rolle for mange Afro-Amerikaneres søken etter identitet, samt Hollywoods historie med å portrettere Cleopatra som hvit, særlig når produksjonen i stor befolkes av Afro-Amerikanere, og tar utgangspunkt i et ganske afrocentrisk perspektiv perpetuert av historikeren Dr. Haley. Alle disse faktorene har nok bidratt til at man har valgt å representere Cleopatra som svart, og i et nord-Amerikansk perspektiv, selv om man ikke fullstendig er i stand til å konkludere med hvilken hudfarge eller etnisitet hun Cleopatra hadde, noe serien også nevner. Man kan i ettertid kanskje si at man valgte dårlig når man ser på den overveldende backlash-en serien har fått, samtidig som denne backlash-en i stor grad er noe som har fulgt svarte i USA ganske jevnt, på den måten at det bare er nok en tirsdag, og kanskje sier seg fornøyd med å lage Cleopatra-serien på deres premisser.

Ikke uenig í det.

Ja.. Og det kan godt problematiseres og diskuteres, men jeg tror ikke denne tråden er det beste stedet å løfte frem tematikken.

Fordi det ikke behøver å måles opp mot hverandre, én av fire er mye, uavhengig av hvordan mørketallene er for gutter, dette er ikke motstridende problemer som bør settes opp mot hverandre, men parallelle problemer som har mange av de samme grunnproblemene.

Ja, altså, jeg nektet aldri for denne tendensen. Vi bør bli flinkere på å være bevisst at også dette er uakseptabelt. Samtidig som jeg forstår bakgrunnen for at folk behandler de to scenarioene med ulik gravitas, uten at jeg dermed synes det er noen god grunn til å ikke problematisere og utfordre denne holdningen. Jeg vet derimot ikke hvor heldig det er for bevisstgjøring rundt denne problematikken å ta den opp når tematikken omhandler overrepresentasjon av grove seksuelle krenkelser mot kvinner.

Hvis du mener at bevisstheten rundt det at menn også kan si nei, og at det likefult skal respekteres, så kan jeg gå med på at det er litt underkommunisert og at både menn og kvinner har sovet litt på denne sannheten. Skal man ta utgangspunkt i statistikken og de biologiske forskjellene er det likevel en grunn til at man har fokusert der problemet synes mest prekært, uten at det er noe forsvar av tankeløse holdninger, men det er en forklaring. På et helt generelt nivå løper man ikke samme risiko dersom en kvinne ikke respekterer et nei, som når en mann ikke gjør det, selv om begge deler åpenbart skal respekteres.

?? Det gjør jo det??

Det er jeg forsåvidt enig í, eller jeg har ikke orket å underhode et slikt svevende filosofisk spørsmål lenge nok, dersom det mot formodning skulle finnes et svar på det, så tror jeg ikke jeg har anledning til å finne det, det får være et spørsmål for swami-ene, teologene, og alle de øvrige som hevder å besitte slike fantastiske kosmiske svar. Mitt fokus er forholdene under den industrielle produksjonen, om det er etisk hvordan dyrene fødes og holdes fanges bare for å ende opp på slaktegulvet. På lignende måte som at det muligens finnes en forskjell i spørsmålet om aktiv dødhjelp kan forsvares etisk, og spørsmålet om hvorvidt måten mennesker ble behandlet på Neuengamme var etisk. Ser du forskjellen? På en helt annen note, har landbruksminister Geir Pollestad nylig mottatt 75 000 underskrifter som følge av avsøringene Nettverk for Dyrs Frihet avdekket fra innsiden av 65 grisefarmer. Selv om stortingsflertallet i 2022, som følge av tidligere avsløringer, vedtok bedringer for grisene, har ikke regjeringen fulgt det opp. Fra Nettverk for dyrs frihet: I underskriftskampanjen vår krever vi at grisene må få muligheten til å komme ut, rote i jorda og føle sol på kroppen. Dette burde være en selvfølge for alle dyr, men i industrien blir grisene fortsatt behandlet som maskiner uten følelser eller naturlige behov. Lovbrudd er svært vanlig i griseindustrien, men det får sjeldent konsekvenser. Vi krever derfor strengere straffer for grov dyremishandling og andre lovbrudd.

Jeg kan ikke svare for dine opplevelser, men jeg husker min egen skolegang som full av slike hendelser, tidvis nokså grove. Men at det var så normalisert at det antagelig fremstod helt håpløst å på noen meningsfull måte få utrykket at det var et problem, (kanskje med unntak av jentene seg i mellom) og således også vanskelig å få øye på omfanget av problemet om man ikke utsettes for det.

Du mener min dokumentasjon som du hovedsakelig valgte å ignorere, med unntak av en hvor du hang deg opp i din egen misforståelse rundt hvordan dataen var samlet, hvorpå du vanskeliggjorde det for meg å forklare hvordan du tok feil, med endeløse postuleringer, spekuleringer om meg min person, den egentlige hensikten bak undersøkelsen, den dokumentasjonen som du bytter på å ignorere og referere så vagt til at jeg ikke har noen anledning til å forstå hva du snakker om for deretter å erklære at kun jeg vet hva mine egne referanser inneholder? Å bare påstå ting helt ut i luften, er det samme som den dokumentasjonen? Ok. Glad jeg er ferdig å diskutere med deg.

Ich aus. Men det er mange som forglemmer seg når de ser en historisk setting, og dermed tror intensjonen var å representere denne historiske settingen på en historisk korrekt måte, slik som fks. i Bridgerton (At man ikke har som intensjon å gi en realistisk fremstilling av regency-perioden i England.) Den Robin-Hood-filmen med Kevin Costner kunne i prinsippet også vært en slik film, da det er en eventyrlig fortelling om myten Robin Hood, men den ble laget på en tid hvor man ikke fant det like naturlig å inkludere representasjon i settinger som egentlig er fantastiske, og således kan inneholde hva som helst.

Men intensjonen til filmskaperen har jo alt å si, er målet å lage et realistisk portrett av slaveriet i USA på 1840-tallet, så sier det seg selv at man må forholde seg til en viss realisme i fremstillingen. (Forbudet mot å holde hvite Europeere som slaver i USA hadde forøvrig så mange untak og blindsoner at det tidvis var effektløst, og kan ikke holdes opp som noen ufravirkelig sannhet, rasismen nådde så magiske høyder, at kun en dråpe blod var alt som skulle til for å være ikke-hvit.) Men hvis målet er å lage en fantastisk eventyrfortelling, så er man i større grad fritatt fra noe krav om realisme, og kan bruke plattformen filmen er til å representere et fritt utvalg av karakterer og etnisiteter, at eventyret har opphav i Europa er underordnet, om ikke igjen; Intensjonen er å lage en realistisk gjengivelse av et Europeeisk eventyr, satt til tiden hvor man først skrev ned eventyret.

Hvis du og Dukenukem var litt mindre late og følelsesstyrte ville det fremgått at verken jeg, eller skaperne av undersøkelsen bruker den for å bevise sexistisk undertrykkelse som sådan. [...] In no way have we ever represented this project as proof for sexism. That said, I do think that it’s a pretty heavy signal for gender imbalance…but even then, the conclusions in the article are merely presenting the stats. Det er heller ingen som har giddi å telt antall minutter kvinner kontra menn får prate i Braveheart, man har tatt utgangspunkt i manuset og brukt IMDB-profilene til skuespillerne som gestaltet rollene til å samle data om hvilke kjønn som er representert bak hvilken dialog. Så burde det være helt selvsagt at en slik undersøkelse er nyttig dersom man skal snakke om kjønnsrepresentasjon i Hollywood, ikke fordi man nødvendigvis skal bytte kjønn på Braveheart, men fordi man trenger informasjon for å ha en informert diskusjon. Men hvorfor gjøre seg kjent med det man kritiserer når man istedet bare kan fabulere fritt og finne opp meningsmotstandere som er så dumme at selv den mest fantasiløse lasaron kan rive dem ned. Tenk så mye lenger tid vi har brukt på å surre med noe som umiddelbart lot seg løse av at du undersøkte linken jeg la ved. Jeg kan godt ta selvkritikk på å ikke lykkes i å forklare dette med IMDB-profiler til deg på en måte du forstod, men jeg forstod heller ikke hva som var uklart med forklaringen du fikk, at det unslapp deg at de mindre rollene manglet IMDB-profiler, kanskje var jeg farget av å ha forstått det og tenkte at det fremgikk tydelig i avsnittet jeg sakset inn. Eller når jeg skrev at: De skuespillerne som gestalter mindre roller har mer sjeldent en skuespiller-profil på IMDB. Jeg beklager det, jeg var heller ikke klar over din aversjon mot å trykke deg inn på linkene jeg la ved, siden du virket så trygg på din kritikk antok jeg nesten at du var vant med å gå til kjernen og søke innsikt i det du kritiserte. Nei, det var ikke så veldig komplisert, så ukomplisert faktisk, at jeg trodde det implisitt fremgikk av avsnittet jeg limte inn, det var forhastet og lite ettertenksomt av meg å ikke forstå nøyaktig hva du ikke forstod, og hvordan du kunne gis forståelse. Jeg skulle kanskje også forutsett at du ville tolke det at jeg regelmessig inkluderte lenker som en slags avledningsmanøver for å skjule at jeg selv ikke leste siden jeg vidrereferterte til. Uavhengig av hva du trenger å tro for å klandre meg for å ikke ingå med kildematerialet du kritiserer, så leste jeg den selv. Jeg har ikke egentlig ytret meg om noe ønske om utjevning, jeg har pekt på en tendens for å sette utsagnet ditt om hykleriet fra kvinner som kritiserer deres roller i Hollywood-filmer i en slags kontekst. Jeg trodde det var mulig å ha en samtale om dette, men det viser seg naivt, all den tid jeg misrepresenteres og mistenkeliggjøres for den minste hentydning. Nei, jeg har snakket om en kvinnelig opplevelse, åpenbart ikke for å legge vekt på subjektiviteten i hva en opplevelse ér. (Selv om jeg annerkjenner selvfølgeligheten i en slik påstand) Her sier du også sant det, til hva jeg sier, bare for å gjenta poenget om subjektiv virkelighet, jeg trodde vi allerede var gjennom dette, og jeg trodde min indignasjon over denne selvfølgeligheten var gjort tydelig. At en opplevelse ikke nødvendigvis er veiledende for virkeligheten er som sagt årsaken til at jeg ikke har argumentert på et slikt grunnlag, men heller vist til kvantifiserbare tall. Klandrer du meg dersom jeg opplever hele diskusjonen som en meningsløs sirkel av varierende kritikk som kanskje, kanskje ikke appelerer til det jeg sier? Så du ser ,og har vært klar på hele tiden at du ser tendensen, samtidig som du tviler på at tendensen er representativ, eller at tendensen du har vært klar på at du ser hele tiden gir et riktig bilde av tingenes tilstand? Her var det tidligere kritikk av undersøkelsen, nå som vi endelig har funnet svar på dette står vi bare tilbake med at du tviler på at tendensen som representeres er veiledende uten noen forklaring på hvorfor. Du bare gjør det. Ok. Jeg forsøkte å sannsynliggjøre det i utgangspunktet, ja. Jeg står for en påstand om at dette er et så utbredt problem at en serie som tar for seg dette problemet kan illustrere det på en måte som She-Hulk gjør og lykkes i å peke på et problem som angår oss i den såkalte virkelige verden, samtidig som jeg hele tiden annerkjenner at She-Hulk bruker overdrivelse som virkemiddel. Måten jeg forsøkte å sannsynliggjøre dette på, var å inkludere studier som forsøkte å si noe om omfanget. Disse studiene har du varslet at du vil inngå med bare for å ta dem fra hverandre, du har ikke gjort det, men jeg tviler ikke på at vi kunne hatt en like kjedelig diskusjon om dem som vi har hatt om denne andre undersøkelsen, og jeg kjenner at jeg gir opp å ha en meningsfull diskusjon om dette med deg. Ja, men da er det ingen måte for meg å vite hva du snakker om. For det var jo åpenbart det jeg argumenterte for når jeg ettertrykkelig ga utrykk for at argumentet om at subjektiv virkelighet ikke nødvendigvis gjenspeiler objektiv virkelighet, var malplassert der jeg ikke lente argumentasjonen på egne anekdoter, men viste til undersøkelser, og at det å komme til å tenke på at opplevelse betyr opplevd virkelighet, altså subjektiv virkelighet når man leser ordet opplevelse, ikke nødvendigvis er en relevant observasjon i alle tilfeller. Har det blitt for omfattende å i det hele tatt lese det jeg skriver også? Skulle du lest det alle skriver hadde du ikke hatt tid til å gjøre noe annet, det får da være grenser. Ganske tidlig i diskusjonen la jeg ved studier for å sannsynliggjøre utbredelsen av problematikken She-Hulk fremhever. Disse ble ignorert, muligens med unntak av denne ukjente listen som refereres til i avsnittet over. Så hva ville du vist til for å male et mer korrekt bilde av hvor fremtredende kvinner er i Hollywood-film? Tror du ikke at hvis jeg kom med subjektive observasjoner av hva som er morsomt eller ikke, at du ville forklart meg at jeg ikke kan legge mine subjektive meninger til grunn for hva som er fungerende humor? Tror du ikke at hvis jeg deretter viste til at Francesca Gailes, Jacqueline J. Gailes, Melissa Hunter, Dana Schwartz, Kara Brown, Zeb Wells, og Cody Ziglar (flere med bakgrunn fra komedie-serier) antagelig synes det var morsomt, at du ville forklart meg at slik appellering til autoriteter ikke er noe godt argument heller? For det er mitt intrykk, at disse innsigelsene bare kastes rundt delvis på måfå, men ikke appelleres når du konstruerer argumentasjon. Det er seriens logikk, slik som at man stort sett er antagonist dersom man ikke er på de alliertes side i filmer om andre verdenskrig, det maler et smalt og forenklet syn på virkeligheten, men det er helt vanlig at produksjoner har slik iboende logikk og favorisering av et ståsted. Jeg kalte mennene antagonister med utgangspunkt i din observasjon om at alle mennene (sans Murdoc & Banner) i serien motarbeider Walters, og dermed de-facto opptrer som antagonister. Dette forklarte jeg også første gang du reagerte på det, men det leste du ikke, eller glemte det, for nå har du laget deg en ny forklaringsmodell som innebærer at jeg har gjort et-eller-annet uredelig istedet. [...] Antagonist betyr motstander eller motpart. En protagonist kjemper for en sak, mens en antagonist kjemper imot. Og dette er relatert til tematikken på en-eller-annen måte? Fordi dette finnes så bør grensene for oppførsel på andre skjenkesteder forskyves i henhold til det på en-eller-annen måte? (Jeg generes forøvrig ikke om du ønsker å omtale skjeden mer direkte.) Her er jo beskrivelsen av jobben i utgangspunktet ganske klar, så da har man jo fått seg fortalt hva man går til. Jeg mener likevel ikke dermed at man skal måtte finne seg i øvrig nedverdigende oppførsel bare derfor, selv om jeg selvsagt annerkjenner at grensene i større grad er visket ut, enn de er på skjenkesteder hvor servitørene ikke må penetreres for å skjenke øl. Jeg holder fulle folk ansvarlige dersom de begynner å oppføre seg sexistisk, rasistisk, eller behandler de rundt seg dårlig på en eller annen måte, man trenger ikke akseptere krenkende oppførsel bare fordi folk er svakt forgiftet av alkohol. Uten å forsøke å appellere til autoriteter vil jeg si mange deler den holdningen med meg, basert på reaksjonene på hva Bernt Hulsker angivelig skal ha fortalt dørvakten på Syng. Jeg er mann, og opplever stort sett å bli behandlet helt vanlig, altså ikke idiotisk. Det er uansett ikke damer i serveringsbransjen sitt ansvar at jeg skal føle meg som noe mer. Du skriver det jo selv, i en av de urelaterte innsigelsene tidligere i posten: Dersom det er slik at damer skal belønnes for å fremheve visse attributter til menns fornøyelse, så er det en sexistisk struktur. Jeg sier ikke at det ikke er utbredt, eller av den høyeste alvorlighetsgrad, men det er likevel en struktur som oppfordrer damer til å oppføre seg på en viss måte ovenfor menn. Ikke nødvendigvis i eksempelet ditt, da du fremstiller hele situasjonen ganske annerledes enn hvordan den ble fremstillt i utgangspunktet, og snur på spørsmålet, for det er jo akkurat den måten økt tips er ment til å fungere på, at man belønner servitøren for å ha gitt deg god service, hva enn det måtte innebære. Tipsen fungerer som den skal. Men dersom det fører til at kvinner presses til å ha en foretrukket (slik man indirekte/direkte blir fortalt at samfunnet foretrekker) fremtoning for økt fortjeneste (belønning for å konformere), så synes en tendens som gjenspeiles i en større struktur i samfunnet, og med rette kan kalles sexistisk, helt uavhengig av hvor banalt, frivillig, utbredt, harmløst, og tradisjonsbunnet den måtte være. Dersom man tar utgangspunkt i at det er hold i analysen til underholdningsprogrammet du nevnte, så belønnes man for å ha en foretrukket størrelse på brystene, at det er opp til en selv om man vil agere på denne tendensen er ganske irrelevant, da ingen påstår at det handler om tvang, bare at det er et eksempel på at kvinners kropp skal vurderes i en økonomisk kontekst uavhengig av deres handlinger. Og jada, slike tendenser finnes for begge kjønn, og er så utbredt at man nesten ikke tenker på det, men det hindrer dem ikke i å være sexistiske i sin natur. Men hvis tipsstørrelsen henger sammen med BH-størrelsen så er det vel nettop andre ting enn jobben som gjøres som verdsettes. Ingen fortjener å objektifiseres bare fordi de ser sånn eller sånn ut, eller har den eller den jobben. Så kan man selvsagt si at det er et alt for grandiost ideal, at det alltid vil skje etc. Men slik er det med idealer, når man sier at ingen skal utsettes for rasisme, så spiller det liten rolle for idealet i seg selv, hvor vanskelig det er å oppnå. Å utelukkende basere seg på en forklaringsmodell vil vel nesten alltid bli i overkant simplistisk. Å fremstille det som om det er hva jeg har gjort ville også vært en smule uærlig. Utvekslingen har nesten bare handlet om at du kritiserte en undersøkelse du ikke ville undersøke ( Og jeg tar som sagt selvkritikk for å ikke ha forstått kjernen av din manglende forståelse før du forklarte den.) en undersøkelse hvis utgangspunkt ikke eksplisitt var sexisme, men hvor fremtredende kvinner er i Hollywood-film, jeg har ikke egentlig lagt frem noen tese om hva kritikken av She-Hulk skyldes eller ikke skyldes, så hvorfor du forklarer meg at dette ikke er en fullgod forklaring fremstår uten årsak. La meg bare gjenta meg sånn avsluttningsvis, for her appellerer du igjen til autoritet, en ukjent autoritet som figurerer som en uspesifisert grunn (at grunnen angivelig finnes er i seg selv bevis for at grunnen er god), samt refererer til din subjektive opplevelse av hva som er morsomt. Og jeg vet at jeg har snakket i overkant mye om hvordan du argumenterer i denne posten, hensikten min med det er å tydeliggjøre hvorfor jeg ikke vil diskutere noe ytterligere med deg, vi kaster bare bort tid, dersom det hele bare er en retorisk øvelse i å misrepresentere motparten for å fremstå rimelig. Så takk for nå, dette har vært trettende, og beklager til de øvrige brukerne, for å ha bidratt så lite til tråden med så mye tekst.

Ja, det har du rett í. Svarene finnes for dem som leter, det jeg mente å utrykke var at den generelle kunnskapen om tematikken virker lav.

Ja, jeg er åpen for at mitt intrykk om hvor kommunisert det ér, kan være galt, jeg får intrykk av at bevisstheten er lav når det kommer til dette aspektet ved korrupsjon i mange Afrikanske land, men jeg vet ikke hvordan jeg skulle kvantifisert det, jeg bygger bare på min erfaring med den såkalte mannen i gaten, men det blir jo lett unøyaktig eller direkte feil, jeg vet ikke, jeg skal ikke insistere på det i alle fall. Jeg mener ikke å foreslå kredibilitet til noe spesifikt narrativ her, jeg bare synes ikke umiddelbart noen av versjonene er direkte vanskelig å tro, bare basert på generelle tendenser når det kommer til geopolitikk og Afrika.

Altså, helt uavhengig av hvor kredible man måtte mene Grayzone er, eller ikke er, finnes det vel belegg for å påstå at stormakter i en eller annen grad har spekulert í å ha kontakter i Afrika som selger sine ressurser til snill pris, som igjen rammer landets borgere. Altså at disse landenes korrupsjon gagner landene som ønsker seg deres ressurser til best mulig pris. Også kan man vel også påstå at informasjonen om slik praksis ikke har vært kjempegodt kommunisert, særlig ikke i samtid. Spesifikt i Niger har den fransk-eide Orano-gruppen sagt at de fremdeles eksporterer uran til Frankeriket fra Niger 1, 2, 3. Hvor troverdig den uttalelsen ér kan ikke jeg spekulere í.