Atib Azzad

Det burde være mulig, som í at det ideelt sett skulle vært slik, eller at det lar seg egentlig gjøre? [...]In 2023, nearly 75% of journalists killed worldwide were Palestinians who had died in Israel’s war in Gaza. According to the Committee to Protect Journalists, Israel was the second worst country in the world for allowing the murderers of journalists to go unpunished. Israel selv mener åpenbart de ikke de vil tjene på å ha journalister i Gaza, eller mener du bare det er uheldigheter at de begår krigsforbrytelser og ikke klarer å følge internasjonale menneskerettighetslover når det kommer til presse og sivile? [...]The Committee to Protect Journalists (CPJ) is actively looking into all cases of journalists affected—whether killed, injured, detained, or missing—due to the conflict. CPJ stated this was the deadliest conflict for journalists in the past 30 years. They have urged Israel to conduct a thorough investigation into the death of Palestinian journalist Mohammad El-Salhi, make the results of the investigation public, and promptly take measures to guarantee the safety of media personnel covering the conflict. The CPJ president stated the killing of journalists in Gaza "appear to have been targeted. [...]To date, CPJ has determined that at least three journalists were directly targeted by Israeli forces in killings, which CPJ classifies as murders, and is still investigating10 other cases that indicate possible targeting.

Det hjelper jo heller ikke at denne krigen har tatt livet av flest journalister noensinne.. [...]"The Israel-Gaza war is the most dangerous situation for journalists we have ever seen, and these figures show that clearly," said Sherif Mansour, CPJ's Middle East and North Africa program coordinator. "The Israeli army has killed more journalists in 10 weeks than any other army or entity has in any single year. And with every journalist killed, the war becomes harder to document and to understand."

Ja, jeg er som sagt enig í at det ikke alltid dreier seg om et uregulert/ikke-annerkjent følelsesliv, jeg annerkjenner at selvmord noen ganger kan være fundert på helt rimelig grunnlag, og ikke som følge av en eller annen ubalanse. Selv om jeg fremsnakker at det å snakke om å annerkjenne sitt eget følelsesliv kan være sunt og nyttig, betyr ikke det dermed at jeg mener det vil være sunt eller nyttig i alle situasjoner, som fks. om du treffer på et sultent rovdyr. Nå som det er etablert, er det kanskje et passende tidspunkt å redegjøre for hva du ønsker å oppnå med denne tråden? -Ja, jeg mener man snakker mer åpent om følelser nå, enn for fks. 80 år siden, og at det sannsynligvis bidrar mer til positive ting enn negative ting. Hva så? Er det noe du ønsker å si eller drøfte i forbindelse med det?

Hva baserer du det på? European Human Behavior and Evolution Associations uttalelse om at at dataene er alt for uforsvarlige til å brukes i vitenskapelig arbeid? [...]On July 27, 2020, the European Human Behavior and Evolution Association issued a formal statement opposing the utilization of Lynn's national IQ dataset, citing various methodological concerns. They concluded "Any conclusions drawn from analyses which use these data are therefore unsound, and no reliable evolutionary work should be using these data." Og hvorfor i det hele tatt insistere på informasjon du inrømmer er svak, når den i tilegg er konstruert av noen som deltar og taler på møter for hvite supremasister (mer enn 480 ganger)? SPLC beskriver ham slik: for 50 years, Richard Lynn has been at the forefront of scientific racism", that "he argues that the nations with the highest IQs must subjugate or eliminate the lower-IQ groups within their borders in order to preserve their dominance" Likevel hevder du, når du konfronteres med hvor utroverdig kilde Richard Lynn ér, uten noen kilder eller annen begrunnelse for din rasjonale; at poenget fortsatt står seg? Er det fordi du allerede er kjent med hvor upålitelig kilde Richard Lynn ér, at du i utgangspunktet postet kartet uten noen henvisning til hva det måler, eller hvor du hentet det fra?

Det er ingen som er uenig at det kan være for strengt i religiøse miljøer, særlig kan det gå ut over barna som vokser opp i slike miljøer, at de mister anledningen til fri utfoldelse til fordel for strenge religiøse normer for hvordan en skal te seg. Dette er en utfordring i alle strenge religiøse miljøer, særlig for de som står utenfor og ønsker å hjelpe barna i en slik situasjon, kan det være vanskelig å finne en anledning til å bryte inn, den tid folk også skal være frie til å følge sitt livssyn, og foreldreansvar som innebærer den rett og plikt foreldre har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Det er en vanskelig greie å bryte inn og erklære at foreldre oppdrar sine barn på gal måte, om det ikke forekommer noen åpenbar omsorgssvikt, og det at en fjortenåring bruker religiøs markør som hijab er ikke et selvsagt tegn på dette. Jeg vil understreke at jeg likevel forstår problemstillingen, jeg synes hijab kommer fra et rart sted, og ser hvordan det kan oppleves rart å presses til å tildekke seg. Jeg tror likevel ikke at man løser noe med å forby det som kan være et symptom på sosial kontroll, dette er en problemstilling som løses ved å jobbe helhetlig, og nå ut til miljøer som praktiserer så streng religion at det er til skade for barna. For dette er jo ikke snakk om norske lover og regler, her er det snakk om å innføre et klesforbud som særlig vil ramme unge muslimers anledning til å utrykke sitt livssyn, noe som vil markere et avvik fra norske lover og regler slik vi kjenner dem. Heldigvis er også muslimsk dialognettverk bevisst denne utfordringen: [...]MDNs medlemsmoskeer jobber med flere tiltak for å bekjempe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. I tillegg til å delta i ressursgrupper og utvalg tilknyttet temaet har vi et sterkt fokus på foreldreveiledning, da vi anser det som viktig å gi foreldre den nødvendige kompetansen. I denne sammenhengen samarbeider moskeene med International Child Development Programme og barne- og familievernkontorene. Norske imamer var allerede i 2005 klinkende klare på at vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ikke er en del av den islamske læren – jeg viser til felleserklæringen da pengene fra TV-aksjonen «Drømmefanger» skulle gå til bekjempelse av vold i nære relasjoner. Christopher R. Fardan, forsker ved C-REX Universitetet i Oslo, skrev i Aftenposten 29. februar at «æresvold skyldes hverken islam eller muslimer». Han mener at retorikken vitner om moralsk panikk og en snever forståelse av islam. [...]I arbeidet mot vold i nære relasjoner og negativ sosial kontroll er det viktig å ha et overordnet fokus på ulike former for utenforskap. Å ha svak forankring i samfunnet, enten språklig, økonomisk, utdanningsmessig eller kulturelt, gjør en mer sårbar for å bli utsatt for vold og overgrep, og det er vanskeligere å få hjelp. Her følger noen av våre satsningsområder mot utenforskap: Arbeid mot radikalisering og ekstremisme: Våre medlemsmoskeer jobber aktivt for å adressere og forebygge radikalisering og ekstremisme i samarbeid med politiet og andre relevante aktører. Arbeid mot muslimfiendtlighet, islamofobi, antisemittisme og andre former for rasisme: Kunnskapsbasert dialog er et sterkt verktøy i kampen mot rasisme og fordommer. MDN ønsker et samfunn med nulltoleranse for hatytringer og hets basert på ens kjønn, tro eller etnisk bakgrunn. I 2022 tok vi med en rekke imamer og religiøse ledere på studietur til Auschwitz og Srebrenica. Dialog med skeive organisasjoner: Etter terrorangrepet 25. juni 2022 har vi etablert regelmessige dialogmøter med skeive organisasjoner for å bygge broer mellom religiøse ledere og skeive. Imamer fra MDN deltok også i et dialoginitiativ av STL Norge. Israel / Palestina: Svært mange av våre medlemmer er sterkt preget og engasjerte i det flere tunge menneskerettighetsorganisasjoner beskriver som et folkemord ovenfor det palestinske folk. Særlig har det vært viktig å ta vare på barn og unge som er vitne til grusomme overgrep og massedrap på sine digitale skjermer. MDN legger vekt på at krigen ikke skal importeres til Norge, og at kritikk av den israelske staten og dens krigføring ikke skal ramme medborgere med jødisk identitet. SIAN og Koranbrenning: MDN oppfordrer sine medlemmer til å ignorere provokasjoner fra SIAN og ønsker ikke at SIANs hatefulle markeringer skal få oppmerksomhet og medieoppslag. MDN mener at oppsøkende koranbrenning utenfor moskeer, boligområder og lignende steder, hvor muslimske barn og familier ferdes, er en trussel mot norske muslimers religionsfrihet og sikkerhet. -Sakset fra muslimsk dialognettverks egen handlingsplan; NEGATIV SOSIAL KONTROLL, Kompetanseheving av imamer og moskéledere.

Ja, det forstod jeg, men da slipper du å tro at Islams kalender begynner med fødselen av profeten Muhammad.

Det har alltid vært en liten dose USA i disse dødsskvadronene som begikk grusomheter i Guatemala.

År null i Islams kalender er satt til da profeten Muhammad utvandret (hijra) fra Mekka til Yathrib (Medina) og etablerte det første muslimske fellesskapet.

Det var heller aldri min påstand. Selvsagt ikke, mange psykiske problemer krever helt andre løsninger. Jeg svarte deg, og sa meg enig i at; å snakke om følelser behøver jo ikke knyttes til sykdom og behov for "psykologisk hjelp". Jeg er som sagt enig, det behøver ikke å ha noe med å forebygge psykdom å snakke om følelser. Samtidig som det kan være en god måte å ivareta sunn psyke å gjøre det. Jeg ser ikke helt hvordan det at ikke alle psykiske belastninger kan behandles ved å snakke med venner om følelser, er så relevant, det kan jo likevel være sunt, selv om det ikke er løsningen på alle psykiske problemer, og hvorfor har du satt følelser i anførselstegn? Det får det til å fremstå som om du ikke annerkjenner følelser som noe ekte. Å møte et rovdyr som prøver å spise deg er ikke hovedsakelig et psykisk problem, selv om det åpenbart vil produsere stress og frykt, samtidig som det å ha et forhold til eget følelsesliv kan være nyttig for å kjenne på og annerkjenne følelsene som oppstår, dersom det kan redusere hvordan frykt og stress kan gå utover det kognitive, men jeg ville sagt meg helt enig i at dette ikke er et typisk scenario hvor det å snakke om følelser er utpreget nyttig. Men hva er det egentlig du setter på spissen, hva er det du ønsker å oppnå med denne tråden? Leter du etter rasjonale for å slippe å snakke om følelsene dine med de rundt deg? Jeg tenker at eksempelet ditt her inneholder aspekter som kunne blitt forbedret av å snakke med andre, det at NAV fks. automatisk innebærer et dårlig kjærlighetsliv, eller at jobb er en essensiell del av det å ha noen å dele livet med, er påfunn som ikke nødvendigvis trenger å stemme med virkeligheten. Det fremstår som dystre tanker om kvinner og livet som kunne trenge å nyanseres, slik som gjerne skjer når man deler sine egne antagelser om tilværelsen med andre, som ideelt sett; har andre antagelser. Slik som jeg har nå, jeg tror svært mange av de som tar livet sitt kunne hatt nytte av noen å snakke med, ofte er ikke ting så mørke eller håpløse som man kan få for seg i ensomhet, jeg synes eksempelet ditt er et ypperlig eksempel på noen som kunne hatt godt av å dele tankene sine med noen. Samtidig som jeg annerkjenner selvmord som en legitim måte å avslutte livet når man ønsker, og at det selvsagt finnes eksempler på folk som rett og slett ønsker å avslutte, uten at det bør legges noen form for psykisk uhelse eller vrangforestillinger til grunn.

Det å snakke om følelser behøver absolutt ikke knyttes til psykdom. Men det er blant annet derfor man mener det er viktig; å holde følelsene inne i seg, ikke akseptere dem, eller lufte dem, kan føre til psykdom, eller dårlig mestringsevne i vanskelig livssituasjoner. Så er kanskje en vesentlig forskjell mellom å vrenge sjela, og det å lufte vanskelige tanker eller situasjoner med venner, jeg sier kanskje, siden det er vanskelig å vite nøyaktig hva du mener med vrenge sjela, men jeg tolker det dithen at det betyr overdreven introspeksjon, og deling, slik at det blir skadelig for en selv eller de en ønsker å dele med. Dette med hemmelig mantra har du kanskje fra the Beatles? Det finnes mange skoler av hvordan og hva et mantra ér og hvordan det skal brukes, jeg tror de fleste meditasjonsøvelsene du ville kommet over i Norge ville fokusert på selve øvelsen, og brydd seg lite med mantra. Det å føle seg så fanget i en livssituasjon at man heller dør enn å deale med den, kunne vært ungått dersom man fant motet til å dele hva man sliter med, til venner eller helsetjenester. Så kan man selvsagt gjøre grep i strukturen for at man ikke skal havne i en så håpløs livssituasjon at man ikke ser noen annen utvei, men det kan like gjerne dreie seg om å bære på en hemmelighet man ikke tør dele, eller finner livet helt tomt og hpåløst uten at man evner å utrykke det eller be om hjelp. Det enkleste et enkeltmenneske kan gjøre er å dele sine fortvilelser, et mykere system kan selvsagt også hjelpe, men det er vanskeligere å endre sånn på egenhånd.

Du vet at boken bak dette kartet er mer eller mindre pseudo-vitenskap, sant? [...]Lynn and Vanhanen's research on national IQs has attracted widespread criticism of the book's scores, methodology, and conclusions. Og at forfatteren er klassifisert som en hvit supremasist av SPL? [...]Lynn uses his authority as a former professor (emeritus) of psychology at the University of Ulster to argue for the genetic inferiority of non-white people. [...]Lynn was a frequent speaker at conferences hosted by the white-nationalist publication American Renaissance.

[...]I Norge er det forbudt å halalslakte dyr uten bedøvelse. Halalslakting utført i Norge på lovlig vis, skiller seg derfor ikke dyrevernmessig fra annen type slakting. Tilsynet med halalslaktingen som foregår ved norske slakterier, skal være tilsvarende som for annen slakting.

Jeg ser flere problemer med et slikt syn og tro, uten at jeg på generelt grunnlag ville advart mot utvikling, nettop fordi mennesket er i utvikling. At du mener det er noe man blir fristet til å tro, er vel å innrømme at du ikke aksepterer evolusjon, samtidig som du obfuskerer at du mener det. Man har mange eksempler på at en overdreven tro på menneskelig eksepsjonalitet kan føre til masse lidelse for andre mennesker eller andre vi deler planeten med, men konteksten er likevel viktig for at advarselen ikke skal bli banal ut i det absurde. Jeg synes man skulle investere i å gjøre livet bedre her på jorden for alle, fremfor å bruke masse penger på fks. marsreiser, og flyktige fremtidsfantasier, det er mer enn nok av kontemporære problemer, man trenger ikke drømme seg til fremmede utfordringer for fremtiden før man tar tak i disse, slikt sett er jeg nok enig med noe av denne teknologioptimismen og futurismen du advarer mot. Men det er jo ikke fordi jeg mener evolusjon havner i konflikt med et religiøst menneskesyn, som ser ut til å være ditt fundament for denne fremtidsskepsisen eller hva man skal kalle det.

wtf?

Det korte svaret er altså at du ikke aksepterer evolusjon, men aksepterer at andre gjør det? Også ser det ut til at trådens problemstilling er at siden evolusjon fremstiller mennesket som et vesen i utvikling og tilpasning, så havner det i konflikt med en mer religiøs fremstilling hvor mennesket foreslås som en perfekt skapning? Også lager man tenkte scenarioer hvor det er bedre å se for seg mennesket som allerede perfekt, enn et eller annet alternativ som er skadelig.

Men hvis det er slik at du avviser evolusjon til fordel for en skaper (jeg hevder ikke det er slik, men tar utgangspunkt í det, for det er mitt inntrykk, jeg spurte deg også direkte om det er tilfellet, svar gjerne, så slipper jeg spekulere) så kan du ikke klandre meg for å være mistenksom til hvorvidt det å diskutere evolusjon og kunstig intelligens virkelig er trådens hensikt. Jeg tenker at det er nyttig å annerkjenne den kroppen man har, om man vil kalle det å være den beste versjonen av seg selv, er uviktig, men dersom effekten er den at man tar vare på kroppen sin, aksepterer en selv og ivaretar god hodehelse, er bevisst hvordan man beveger den best og gir helsefremmende energi i form av kosthold, så er det åpenbart den sunneste måten å forholde seg til kroppen sin. Jeg tenker ikke at noe av dette overstående står som noen motsetning til å bruke kunstig intelligens som et verktøy, selv om man selvfølgelig skal vokte seg fra å finne krykker der egenomsorg ville negert et krykkebehov. Hele problemstillingen synes enten veldig kunstig, eller konstruert, som om det er en motsetning mellom det å ta vare på kroppen sin, og utvikling. Jeg er overhodet ingen teknologioptimist™, og ser store og mange problemer med såkalt ki, men problemstillingen fremstår for meg, som sagt, konstruert for å nå et annet mål enn å spekulere i hvor utvikling tar menneskene videre. Tidstyveriet mener jeg er at du ikke opplyser om dette innledningvis, men stiller en rekke ledende spørsmål for å lokke i den retningen. Hvorfor postulerer du fks. at utvikling står i konflikt med egenpleie, eller at denne kombinasjonen av DNA-forsknning, menneske, og ki vil ønske å utrydde det du kaller eksisterende mennesker, eller at dersom vi begynner å se på mennsket som allerede perfekt vil disse problemstillingene være ungått? (Svaret jeg etterlyser ligger kanskje i det siste der?)

Det er ikke noen motsetning mellom å forstå evolusjon, og samtidig forholde seg til den kroppen man har med alle forutsetningene det fører med seg, faktisk er det ikke engang et valg, en må forholde seg til kroppen sin slik den ér. Også er det smart å dyrke frem det beste i mennesker, om en ønsker seg en god tilværelse og lage de beste forutsetninger for fremtiden, dette har ikke noe med evolusjon eller ai å gjøre. Hva om du droppet denne tidstyv-leken hvor du stiller en rekke vinklede spørsmål som skal lede i en eller annen retning der gud er svaret, og istedet bare fremførte det du ønsket å komme frem til? For er det ikke slik at du avviser evolusjon til fordel for en skaper? Hva er det da du ønsker å oppnå med å starte nok en evolusjonstråd?

Intersex. Regjeringens handlingsplan Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner , definerer begrepet intersex slik: [...]Intersex skiller seg fra trans-begrepene fordi dette ikke dreier seg om opplevelse av kjønnsidentitet, men betegner personer som har kropper med både mannlige og kvinnelige kjønnskarakteristika. Det vil si at deres genetiske kjønn er forskjellig fra kromosomparet XX for jenter og XY for gutter. De kan være bare X, eller XXX, XXY og noen ganger blandinger. Det forekommer også at det blir født barn med både mannlige og kvinnelige kjønnsorgan. Noen er XY, men ufølsomme for testosteron, noen få utvikler penis og pung først i puberteten.

Mitt inntrykk er at kunnskapen om sunn hodehelse er større. Og med større kunnskap er det mindre vilje, til å be folk bare ta seg sammen og lignende, da man forstår at det ikke er et nyttig råd. Det er åpenbart nyttig å ha kontakt med følelseslivet sitt, ha en forståelse for hva man føler i en situasjon, jeg mener det kan være ganske interessant også å lære seg å kjenne på den måten, slik at det kanskje blir en domino-effekt, hvor andre inspireres til å ta del i samtalen eller utforske sitt indre etter å høre nytten andre har av dét. Så jeg antar det er sant at man snakker mer om følelser enn i fks. etterkrigstiden, uten at det nødvendigvis bør holdes opp som noen tidligere normal, følelsene våre har vært med oss hele veien, så fluktuerer det sikkert og er avhengig av miljø og omstendigheter hvor flink man er til å forholde seg til dem.

Nei, men gleder meg!

Jeg opplever det tvärt om. Du forstår tilsynelatende ikke innvendigene mine mot dine argumenter. Jeg forstod hva du ville frem til, men avviser at dette vil ha effekten man ønsker. Altså passer ikke eksempelet du forsøker å lage; elbil reduserer utslipp fra veitraffikken uavhengig av eierens motivasjon for å skaffe elbil. Et forbud mot hijab vil ikke redusere foreldres mulighet til å påvirke barn med sine holdninger, det vil hindre barn fra å få lovlig gå med akkurat dette plagget, men de er like sårbare for påvirkning fra foreldrene som før. Du mener altså at det er til barnas detriment å kle seg i magetopp? Jeg ser ikke hvorfor legning skal sammenlignes med noen ideologier. Det er bra å hjelpe barn til å akseptere seg selv og andre. Ung.no finner at barna fremdeles opplever uro, skam, og redsel når det kommer til såkalt skeiv legning.

Det forutsetter at forbudet faktisk har den tiltenkte effekten, og det tror jeg ikke det vil ha om man ikke utvikler en mer helhetlig politikk og bedre forstår situasjonen man forsøker å endre. Å gjøre hijab til politisk slagmark under påskudd av å beskytte barna fra foreldres påvirkning, vil bare skape misnøye fordi det singler ut spesifikt muslimske identitetsmarkører, og enda verre; vil ikke beskytte barn fra foreldrenes påvirkning, bare nekte en form for utrykk. Altså synes jeg ikke elbil-eksempelet ditt passer, man har ikke oppnådd større ytringsrom for barn, eller mindre påvirkningspotensiale for foreldre (uavhengig av intensjon), man har bare nektet noe som kan være et utrykk, eller symptom på kontroll, men samtidig ikke nødvendigvis ér det. Jeg er som sagt bare prinsipielt enig i at det kan synes som en god idé å minimere foreldres påvirkning på egne barn, til fordel for en økt autonomi for barnet. At dette effektivt gjøres ved å forby magetopper, eller at det betyr at vi bør forby magetopper, har jeg derimot liten tro på, det synes mer som overfladisk kontroll over barnas utrykksrom. Jeg vurderte å droppe å kommentere det siden det synes som en åpenbar bait. Men forskjellen her er jo at det går på å la barna være frie til å utrykke seg på den måten som er riktig for dem, praksisen frem til nylig er at barn lærer å skamme seg og gjemme seg bort dersom de oppdager at de havner utenfor en heterofil normal, at det blir en ekstra påkjenning for skeive folk som egentlig ikke har noen god begrunnelse. Det er ikke å skjerme barn fra voksnes påvirkning, det er å gi fundament for fordommer, skam, og utenforskap. Jeg synes det er en prinsipiell forskjell mellom mobiltelefon og legning.

Problemet er påvirkningen foreldre har på barnas oppvekst i forbindelse med deres overbevisninger. Jeg er som sagt i prinsippet enig; man bør gi barn større rom til å finne ut av sin egen tilværelse uten å bli formet alt for mye av omgivelsene, spørsmålet er hvordan man gjør dette i praksis, å bare forby hijab i seg selv slår meg ikke som noen god løsning, det vitner bare om et større fokus på skikker man anser som fremmed, enn et forsøk på å gi barna mer autonomi. En tileggsproblemstilling er jo barn som oppdager religion på egen hånd, skal disse nektes å utrykke seg i henhold til sitt livssyn? Da er jo effekten å frata barn denne autonomien jeg fremsnakker. Regnbueflagg er jo også et forsøk på å lage større rom for ikke-heterofile barn på skolen, at barna lærer toleranse for hverandre, og aksept for seg selv, således synes det litt malplassert i rekken med andre ting som foreslås.

Fordi det ikke nødvendigvis stemmer? Hvorfor er det viktig å forstå en ting før man skal kritisere det? Nettop. Denne dynamikken er nok den vanligste formen for tvang, eller påvirkning i religiøse miljøer. Dermed er det i det hele tatt problematisk å danne slike miljøer, og manipulere barna sine til å tro på rasjonalen for at slike miljøer er dannet. Jeg ser likevel ikke at det er lett å forby denne dannelsen, mange familier ser det som sin rett å oppdra sine barn i sitt bilde (for å låne en religiøs formulering), Abrahams gud oppfordrer direkte til dette Heldigvis har man jo arenaer for barna utenfor familiens konstruksjoner, som skole, fritidsaktiviteter, andre venner osv. som forhåpentligvis bidrar til å nyansere denne forestillingen man henter fra oppvekst i religiøse familier. Selv om jeg peker på at det ikke er en automatikk i at hijab er tvang, betyr ikke det at jeg støtter en statstvunget tilhørighet til noen religion, eller at dette har noen konsekvens for de som frivillig velger å kle seg med plagget i Norge. Jeg ønsker også større frihet for barn til å oppleve verden på egenhånd uten å måtte la seg forme for mye av foreldrenes tro og holdninger, det skrev jeg innledningsvis. Men å single ut muslimske skikker (når dette er et problem på tvers av religon, det kan også være et problem uten at religion er en faktor tenk fks. så ødeleggende det kan være å vokse opp i et svært rasistisk hjem); vil ikke ha den tiltenkte effekten, det vil fremstå som særbehandling på arbitrært eller ignorant grunnlag.

Problemet ditt her er jo at du har bestemt deg for at hijab er tvang. For det er ikke gitt. Samtidig som grensene også er uklare, religiøse foreldre har en tendens til å ønske å påvirke sine barn til å delta i deres religion, og gjøre det til hele familiens religion, det er mange oppfordringer fra Abrahams gud til å opplære sine barn til å følge hva de tror er den sanne og rette vei. I en slik kontekst er det uklart i hvor stor grad man har manipulert barna til å ta valg som samsvarer med deres religion, de er klart påvirket, men er de tvunget? Det er et vanskelig spørsmål som risikerer å gå utover privatlivet, foreldreansvaret, og religionsfriheten slik vi kjenner dem idag, dersom man skal legge føringer på hvor mye det er lov å påvirke egne barn til å delta í foreldrenes religionsutøvelse. Således ser jeg ikke den store forskjellen når barn etter en religiøs oppvekst velger å kle seg í religiøse symboler, om det er kors eller hijab. (Denne fetteren du mener opptrer i alle muslimske miljøer og truer med vold dersom ikke niesen tar på hodeplagg, er allerede på kant med loven med en slik oppførsel, så dette dekkes jo allerede av lovverket, straffeloven § 263) Også har man jo barn, eller vi snakker vel strengt tatt om unge vokse, som selv har funnet religion på egenhånd, uten foreldrenes påvirkning, og kler seg deretter, da blir jo problemstillingen en helt annet, samtidig som den overlapper med det øvrige, for da synes spørsmålet å handle om barn eller unge voksnes rett til å få være religiøse, og kle seg i relgiøse symboler.