Herr Brun

Jo.

Kron har en webapp (nettside) og ca 500 fond tilgjengelig. Det er en del ting som er annerledes og uvant med Kron, særlig at du må sette opp en portefølje med vekting og ikke kjøper fond for kronebeløp, men det er greit å forholde seg til fakta). (for ordens skyld: jeg har jobbet i Kron, men gjør det ikke lengre) edit: mente naturligvis at de også har en webapp/nettside, ikke kun mobilapp.

I de fleste tilfeller vil det spørsmålet bli avgjort av hvorvidt du faktisk mente at løftet skulle være rettslig bindende eller om dette var ment å være en sosial forpliktelse. Der skiller ikke den problemstillingen seg vesentlig fra hvis vi lover hverandre det samme. Ensidig forpliktende disposisjoner har noen særtrekk som påvirker både tolkninge, vurderingen av ugyldighetsreglene og revisjon etter avtl § 36. Men gjensidighet er ikke et gyldighetsvilkår og det du har sitert er ikke en korrekt gjengivelse av norsk rett.

Som vanlig er din lettvinte omgang med dårlige AI-boter mer tilslørende enn til hjelp. Dette fremstår som oversettelse av engelskspråklige kilder, for det er ingen norske juridiske kilder som faktisk sier dette. Under engelsk rett er gjensidighet et krav. I norsk avtalerett er dette stryk.

Du kan handle en valutaterminkontrakt. Jeg er usikker på om det i praksis er tilgjengelig for småsparere. Evt kan du handle bull/bear-produkter på Nordnet, eller minifutures.

Fordi vognkort og førerkort er nevnt i loven som dokumentasjon du må ha med deg når du kjører. Forsikringsbevis for lite elektrisk kjøretøy er ikke det.

Dette vil vel kunne løse seg i ettertid? Hvis du vet den er forsikret, men du kun har beviset lagret elektronisk på "mine sider" e.l., og ikke får logget inn på forsikringsselskapets nettsider på kontrollen, så kan du jo i ettertid bevise at kjøretøyet var forsikret.

Ja. Ingen vil kjøpe en bolig som banken har pant i. Så banken må slette sitt pant om boligen skal bli solgt. Hvis kjøpesummen er lavere enn pantet så kan banken si nei.

Nei. Utgangspunktet, også for finansavtaler, er avtalefrihet. Kun på områder som faktisk er lovregulert må avtalen være innenfor lovens rammer. At det er tillatt å avtale forfallsdato for et lån er så åpenbart at det ikke er nevnt i loven. At lånet må betales tilbake ved forfall likeså.

Fikk du ikke svar på dette i fjor da? https://www.diskusjon.no/topic/1934898-rett-til-fri-på-eid-men-ikke-på-norske-høytider-forskjell-i-jussen/#comments

Du må ha en VPS-konto for å handle (norske) aksjer, så det er jo ikke så rart. Hvilke VPS-gebyrer er det du sikter til? Meg bekjent har DNB ingen gebyrer for å holde en tom VPS-konto.

Det er uvanlig, ingen fornuftig grunn til, og skikkelig dumt, at man ikke har en eneste bankkonto man selv eier, kun disponerer andres konto. Dette er et problem med deres bruk av bankens løsninger, ikke et problem med Vipps.

Jeg jobber som advokat og har hatt saker for klient (som ansatt i bank) og i eget navn. Tar ikke saker for nemnda der jeg jobber nå. Hold argumentene korte og konsise, og dokumenter det du påstår, men ikke mer. Husk at du kan be om at banken legger frem dokumentasjon (men anbefaler at du holder det saklig og innenfor sakens rammer). Nemnda er vant med mye rart. Om du ordlegger deg normalt og ikke blir for konspiratorisk, anklagende eller vonbroten så kommer du langt. Men du må jo ha rett for å få rett. Husk at du må forsøke å løse saken med banken først. Anbefaler at du forteller dem at du planlegger å ta saken til nemnda. Det kan i praksis påvirke forliksviljen, men besparelsen deres går tapt idet du sender klagen.

Finansklagenemnda bank er rimelig raske, profesjonelle, og kan sakene sine. Jeg har god erfaring fra begge sider av bordet.

Men den vil nesten aldri være 10 ganger så dyr.

Det er, på grunn av for eksempel dekning gjennom arbeidsgiver, dobbeltdekning hos samboere/ektefeller mv, slettes ikke uvanlig å ha flere skadeforsikringer som dekker samme skade. det er regler om regressomgangen, og forsikringsselskapene håndterer dette enkelt og greit. Du melder skaden til det selskapet med størst dekning, og i formerer dem om den andre polisen, så ordner de resten. Men du får ingen (direkte) fordel av den polisen med lavest dekning, den fordelen er det forsikringsselskapene som får.

De to forsikringsselskapene vet ikke om hverandre, og tar derfor ikke hensyn til hverandre når de setter premien. De må begge dermed regne med å selv dekke alle skader i området 1-500 000, som skjer oftere enn skader i området 500 000-720 000. Dekningen på 500 000 koster derfor normalt mer (per krone forsikringsdekning) enn den selve økningen fra 500 000 til 720 000. Premien per krone forsikringsdekning blir normalt lavere etterhvert som dekningen øker. Det er derfor du går uforholdsmessig mye redusert premie om du øker egenandelen.

Jeg er litt usikker på om hver forsikring kun dekker «de første tapene». Det er mulig at du får dekket til sammen 1 220 000 i ditt tilfelle, hvis du har et så stort tap. Jeg tror det, men er ikke sikker. Det sol derimot er sikkert er at hvert tap vare blir dekket én gang, så om du i ditt tilfelle har f eks 800 000 i tap vil du uansett ikke få dekket mer enn dette, du får ikke dekket 500 000 av den ene forsikringen og 720 000 av den andre. I stort sett alle sammenhenger er det billigere med én innboforsikring med stor forsikringssum enn to innboforsikringer som til sammen dekker like mye. Dette fordi begge forsikringsselskapene må regne hjem «de første kronene», som er de mest sannsynlige og dermed har høyest premie. I veldig veldig store forsikringsforhold kan det være annerledes (og da vil du typisk skru dekningen sammen slik at selskap A dekker de første skadene og selskap B bare dekker skader utover selskap As dekning), men i normale innboforsikringer vil du nesten alltid komme bedre ut med én forsikring enn med to.

Marginal skattesats (altså prosent av inntekt du betaler i skatt på neste krone) er stort sett progressiv. Det gjelder før fradrag. De fleste fradrag reduserer skatten med 22 % (sats på alminnelig inntekt), uansett hva din marginalskattesats er. Det betyr at et fradrag på kr x reduserer din totale skatteregning mer (relativt sett) jo mindre du tjener (fordi utgiften er en større andel av lønna, så det er logisk). Summen av dette er at par som fordeler utgiftene likt, men har veldig forskjellig inntekt, vil få veldig forskjellige skattesatser.

Ja, men det er ikke mulig å arve et styreverv på denne måten. Det er bare en talemåte. Man må aktivt akseptere å påta seg vervet, og det følger ikke med på lasset mår man overtar et dødsbo til privat skifte.

Svaret på dette spørsmålet er det du tror det er.

Morrow har en relativt lav maks bonus per tidsperiode. (Husker ikke helt om det er månedlig eller rullerende 12mnd). Derav «først bruker jeg morrow sin»

Hvis du vil bli kvitt gjelden må du få gjeldsordning. Vedtaket om lønnstrekk handler utelukkende om hvor lenge dette vedtaket kan brukes til å tvinge deg til å betale, og har ingen innvirkning på gjelden utover den virkningen selve betalingen har.

Du inngår en avtale med den av partene som du tror er mest interessert i dine tjenester, som sier at du skal introdusere part A for en eller flere bedrifter som skal gjøre oppgave X, og at du skal ha betalt kr. Y dersom de ingår avtale med noen på listen din innen Z måneder fra de blri henvist. Så gir du dem en skriftlig henvisning til part B. I noen bransjer er dette vanlig, i andre er det uvanlig. Er du på "feil" område vil bedriftene le deg ut døra og/eller vurdere dette som korrupsjon. Alternativt inngår du en avtale med innkjøper om at du skal utføre oppgave X (og sikrer deg rett til å bruke underleverandør), samtidig som du inngår avtale med leverandløren om at de skal utføre oppgave X for deg eller den du utpeker. Da tar du betydelig mer risiko og bør få mer betalt.