Herr Brun

Følgende fremgår av Regler om BankID: Dette fremstår for meg ganske åpenbart, fordi man mister kontroll på hvem vedkommende er etterhvert om man kun bygger på en serie av elektroniske IDer som etterhvert vil bli deaktivert/slettet.

De blir åpenbart ikke erstatningspliktige uansett, dersom vedtaket var riktig på tidspunktet da det ble fattet, selv om det senere omgjøres. Det er ingen automatikk i at omgjøring innebærer erstatningsplikt. Når det gjelder spørsmålet ditt så er jeg ikke 100 % sikker, men jeg er ganske sikker på at underordnet organ ikke kan omgjøre vedtak i sak som er avgjort av overordnet organ etter klage. Systemet bygger på at det er siste vedtak som gjelder. Det er dermed overordnet organs vedtak som må endres, og underordnet organ har ingen kompetanse til å endre dette. Underordnet organ kan fatte nytt vedtak om det er aktuelt, men når vedtaket er tilbakekalling av en bevilling så vil ikke det hjelpe. Jeg vil tro du må henvende deg til klageorganet. Av rent praktiske årsaker tror jeg uansett ikke du vil klare å overtale underordnet organ til å endre synspunkt i saken. De har jo ingen plikt til å omgjøre basert på etterfølgende omstendigheter.

Nei, du må ikke kjøpe noe selv. De kjøper det for deg. Kron gjør alt for deg, du setter opp en portefølje med fond og vekting av disse, så sørger Kron for at denne porteføljen forblir sånn over tid. Men fondene blir solgt og kjøpt på nytt hos Kron, så du er ute av markedet en periode.

Andelsklasser er forskjellige typer (klasser) av eierandeler i samme fond, med forskjellige betingelser. Typisk vil det som varierer mellom andelsklasser være 1) prisen og 2) vilkårene for å tegne den konkrete andelsklassen. Noen forvaltningsselskaper har også andelsklasser denominert i forskjellige valuta. Og så kan noen andelsklasser betale returprovisjon (jf. under) mens andre ikke. Og så kan i prinsippet noen andelsklasser betale ut utbytte, mens andre ikke. Det siste er det åpnet for i norsk verdipapirfondlovgivning, men det er veldig uvanlig at dette varierer. Bransjestandard er at rentefond betaler utbytte (men da i form av nye andeler slik at du verken får kontanter på konto eller trenger å gjøre noe for å sikre at du fortsetter å spare alle midlene i fondet. Grunnen til bransjestandarden er tilpasning til skatteregler) mens aksjefond ikke gjør det. Går du til utlandet vil du ha enda større variasjon, herunder vil noen klasser værevalutasikret mens andre ikke. Men det som ikke varierer mellom andelsklassene er hvilke eiendeler de deler. Alle andelsklasser i samme fond deler på den samme underliggende massen av verdipapirer, de er samme fondet. Så bruttoavkastningen (før kostnader) vil være lik. Over tid vil imidlertid nettoavkastningen variere på grunn av kostnader. Returfond er ikke en ting. Returprovisjon er den måten fondsbransjen historisk sørget for at alle i verdikjeden fikk betalt på. Kort fortalt tok forvaltningsselskapet en avgift, typisk ca. 2 % (ikke mange årene siden det var "going rate", standardpris er vesentlig lavere nå) av fondets verdi per år. Dersom forvaltningsselskapet selv hadde solgt andelene (altså: Du har gått direkte til forvaltningsselskapet for å tegne andeler der) så beholdt de 2 % (og brukte en del av dette til å betale bonus til selgerne sine), men hvis noen andre (en distributør) hadde solgt andelene for dem så delte forvaltningsselskapet inntekten med dem. Typisk ble avgiften delt 50/50 mellom forvaltningsselskap og distributør. Denne modellen har noen åpenbare interessekonflikter. Som kunde vil du betale minst mulig. Distributøren skal i noen utstrekning ha dine interesser for øyet, og skal ikke være en ren selger. Det er i alle fall veldig lett å stole på distributøren. Men om distributøren får betalt halvparten av forvaltningshonoraret, så vil hen typisk selge deg det dyreste fondet hen har (fordi det gir størst provisjon). Derfor har myndighetene gjennom en kombinasjon av nye EU-direktiver, tolkning av disse, særnorske regler og tilsynspraksis forsøkt å få bukt med returprovisjonene. Men man har gjort det indirekte, ved å gjøre det vanskelig å drifte et slikt system, ikke ved å forby dem. Så har aktørene hver for seg forsøkt å tilpasse seg det ekstremt komplekse regelverket. Høsten 2019 (tror jeg det var) lanserte SBanken med brask og bram en ny prismodell hvor de ga hele returprovisjonen til deg som kunde, men tok seg direkte betalt fra deg. Betalingen var uavhengig av hvilket konkrete fond de solgte deg, men det varierte litt mellom fondstyper. Men det gjorde plutselig at fond A kostet mindre hos SBanken enn hos forvaltningsselskapet. Så da har forvaltningsselskapet på forskjellige måter forsøkt å tilpasse seg. Distributøren, altså den aktøren du kjøper fondet hos, vil i sine prislister fortelle deg hva du betaler etter at eventuell returprovisjon er videreformidlet til deg, og etter at du har betalt dem avgiften de krever fra deg. Hvis du sammenligner prisen på to forskjellige andelsklasser i prislisten til en distributør vil du typisk kunne sammenligne epler med epler. Sammenligner du prisen i prislisten til forvaltningsselskapet eller i prospektet, kan det hende du sammenligner epler med pærer. Dette kunne jeg antageligvis skrevet opptil flere masteroppgaver om (helt uten plagiat!). Prising av fond er blitt uhyre komplekst de siste årene. Følg derfor rådene i mitt forrige innlegg, og ikke bruk så mye tid på disse nyansene. Det finnes investorer som bør bry seg om dette. De stiller sine spørsmål i andre forum, til folk som får godt betalt for å gi råd som faktisk er tilpasset deres situasjon. Beholdningen deres har opptil flere nuller mer enn din beholdning.ø

Det betyr at du bare får flere andeler for samme pris. A-andelsklassen er mye eldre enn N-andelsklassen, og man starter rutinemessig en andelsklasse på NAV=100. A-andelsklassen kostet inntil relativt nylig mer enn N-andelsklassen, men deler av mellomlegget ble betalt ut til distributøren. Men prismodellen i fondsbransjen er for tiden helt umulig å forstå selv for eksperter, fordi alle de forskjellige aktørene prøver ut litt forskjellige ting for å tilpasse seg nye regler om hvilke aktører i verdikjeden som har lov til å betale og/eller ta imot betaling fra hvem, samtidig som de tilpasser seg særegenhetene i egen forretning. Dette har ført til den lett absurde situasjonen du kan forsøke å lese ut av prospektet til DNB Teknologi, som nå har ikke mindre enn 12 andelsklasser med betydelig overlapp mellom hverandre. Jeg ville funnet ut hvilken leverandør jeg liker (tatt i betraktning prismodellen, UI, kundeservice +++) og flyttet fondene mine dit og ikke tenkt så mye mer på det. Om du betaler 0,01 % eller 0,05 % mer i året det ene eller det andre stedet har til syvende og sist ganske lite å si, og om du ender opp med å være ute av markedet i noen uker fordi ASK-en flyttes så er heller ikke det krise. Var jeg i dine sko ville jeg ha åpnet konto flere steder og gjort noen innskudd og testet litt, og så først flyttet ASK-en(e) til den leverandøren jeg liker best etter å ha testet ut litt.

Jeg har ikke funnet banker som støtter innlesing av pdf nei, de er utviklet for å bruke kameraet på mobilen. Jeg har faktisk flere ganger tatt bilde av pdf-faktura på PC-skjermen når jeg har sittet på jobb fordi fakturaflyten på mobilen sitter i fingrene. Men har du ikke både PC og mobil så blir det klipp og lim fra pdfen. Flere og flere benytter heldigvis efaktura, som er den klart beste løsningen.

Det er jo noe helt annet enn å OCR-behandle enn faktura.

Trykte tall er by far det enkleste å OCR-behandle. Bankene har brukt denne teknologien til å behandle sjekker og giroer veldig, veldig lenge. Når det er sagt: Det som skjer når du bruker disse scannerne er ikke helautomatisert. Appen forhåndsutfyller feltene for deg og ber deg se over. Det går mye raskere å se over enn å skrive inn fra scratch, men man ser raskt om tallene stemmer eller ikke. Det er en viss risiko for at det sniker seg inn et feil tall i en KID som du ikke umiddelbart registrerer, men jeg har enn så lenge aldri opplevd det, og skulle det skje så har hele systemet med KID-nummer funksjonalitet som gjør at du stort sett får et ugyldig KID om du skriver feil. OCR-behandling har lavere feilrate enn avskrift av KID for min del i alle fall. Appene varierer i hvor stor grad de automatisk skjønner hva som er hva på en faktura, men de gir deg typisk alle tall de med rimelighet tror det kan være og så kan du velge mellom dem. Kort fortalt: Brukervennligheten er stort sett svært god, sikkerheten er god så lenge du ikke gjør dette helt i blinde, og avveiningen mellom de to fremstår fornuftig. Jeg foretrekker å scanne fakturaer på mobil over å behandle dem på PC, selv om jeg ellers bruker nettbank en del.

Skattetrekksgrunnlaget er alle linjene minus fagforeningstrekk. Bruttolønn er fastlønn pluss kompensasjon hjemmekontor minus fagforeningstrekk og forsikringstrekk fagforening. Faktisk utbetaling er bruttolønn minus skatt.

Ok. Da utgjør prisforskjellen mellom Nordnet og Kron mer enn 4 kroner årlig. Uten at det bør være utslagsgivende uansett.

Nei, de tilbyr såvidt jeg vet fortsatt kun konto med rebalansering.

Forliksrådet skal som sagt ha en liste med møtefullmektiger, altså folk som kan møte for å sikre at din sak blir presentert. Dette for å unngå nettopp denne situasjonen du beskriver. Jeg vet ikke helt hvordan en slik prosess vil foregå, men forliksrådet vil kunne hjelpe deg med å forstå hvordan du best ivaretar dine interesser.

Merk at Kron rebalanserer for deg for denne prisen. Det har noen fordeler og ulemper, men gjør at tjenestene egentlig er ganske forskjellige og for de fleste er automatisk rebalansering en stor fordel. Kort fortalt så sørger Kron for at den relative vektingen mellom fondene dine holder seg noenlunde lik, som sikrer at du får den samme forventede avkastningen over tid selv om noen fond går bra og noen går dårlige. Grunnleggende finansteori tilsier at du over tid bør selge de som går bra og kjøpe de som går dårlig med jevne mellomrom (hvis ikke ender du etterhvert opp med en helt annen strategi enn du startet med), og dette gjør Kron på dine vegne. Ingen andre gjør dette i retail-markedet så vidt jeg vet. Men klart, om porteføljen din er på 4000 kroner så har du allerede brukt alt, altfor mye tid på å optimalisere dette, og bør bare gå etter magefølelsen.

OK. For meg høres det veldig rart ut at Nets krever at han bryter loven. Jeg tipper han misforstår avtalen. Om han tolker den riktig må han reforhandle den. Hvis ikke får han slutte å markedsføre og selge, så overholder han både loven og avtalen. Han kan åpenbart ikke avtale seg bort fra forskrift om prisopplysninger mv.

Det følger av forskrift om prisopplysninger mv. for varer og tjenester § 3 jf. § 1 at næringsdrivende som selger varer og tjenester til forbruker skal oppgi priser inklusive merverdiavgift (og andre offentlige avgifter).

Man har bare personlig møteplikt i forliksrådet om man har alminnelig verneting i kommunen forliksrådet dekker eller nabokommunen, se tvl. § 6-6. Det betyr at du personlig ikke har møteplikt. Men for å unngå fraværsdom bør du nok møte med noen andre. Det kan jo bli rimelig dyrt, men ikke umulig. Du har jo krav på dekning av saksomkostninger om du vinner. En lokal advokat vil antageligvis kunne møte for deg uten at det skal koste altfor mye. Du har også rett til å sende dine foreldre, barn eller søsken for å møte på dine vegne. Eller du kan få en annen person du stoler på til å møte, men det må forliksrådet samtykke til. Det skal også finnes såkalte faste møtefullmektiger. (Se tvl. § 6-7). Med andre ord: Har du en god sak bør du ikke la dette med møteplikt stanse deg. Forliksrådet har plikt til å veilede deg i prosessen.

Jo, hvis det er grunn til å tro du får mer for boligen uten leietaker vil salg normalt være saklig grunn.

Boet overtok alle krav utbygger hadde mot deg. Nettopp fordi du etterhvert vil miste motparten din, fordi bobehandlingen skal innstilles, må boet ta rettslige skritt for å få utbetalt midlene boet hevder å ha krav på. Men det forutsetter jo at utbygger har oppfylt kontrakten, eller boet villig til å gjøre det. Har ikke utbygger oppfylt, har ikke boet større krav på pengene enn utbygger hadde før konkursen.

Mitt inntrykk er at det ikke først og fremst anmeldes når banken lider tap, men når banken får helt andre signaler om at noe er muffens. F. eks. når banken utsettes for systematisk bedrageri fra mellommenn (låneformidlere), eller låneopptaket er gjort i sammenheng med annen kriminalitet (hvitvasking e.l.). Om du lyver på deg litt lavere gjeld enn du har, eller skryter på deg litt inntekt, er sjansen for å bli anmeldt minimal selv om du misligholder lånet. Men den er nok, alt annet likt, høyere om du misligholder enn om du ikke gjør det. Det er bare ikke mislighold som er den sentrale risikofaktoren bankene leter etter her.

Med betjeningsmodellen mener jeg at for å gjøre noe særlig annet enn å flytte penger og opprette en konto må du snakke med en rådgiver. Jeg har fått enormt god service av min rådgiver, og hun sørger alltid for at henvendelsene mine går videre til erstatter når hun har vært fraværende, og erstatter har vært veldig hjelpsom. Men for å ta opp nytt lån eller ta i bruk nye tjenester må du snakke med et menneske og er avhengig av at din faste rådgiver er flink. Det har funket for meg, men er veldig langt fra filosofien til sbanken. Nettbanken og mobilbanken opplever jeg som intuitiv og god til det jeg trenger den til. Særlig synes jeg de gir veldig god oversikt over lånevilkår, nedbetalingsplan mv. Men jeg har aldri vært daglig bruker av sbanken.

Ja, andelene vil backes 1:1 med ekte bitcoin.

Nei, men om du ikke kan skaffe likviditet til å låne ut nå, så blir det antageligvis vanskelig den dagen hovedlåntaker misligholder. Da står du virkelig med skjegget i postkassa.

Da har han i praksis ikke råd til å kausjonere for deg heller.

Lagmannsrettens dom i LB-2023-11541 avgjør en anke over straffutmålingen i en sak som gjelder feil opplysninger ved lånesøknad. Tiltalte hadde fått en låneagent til å oppgi feil opplysninger på sine vegne. Banken ga mer lån enn den ville gitt med riktige opplysninger. Anke over skyldspørsmålet var presumptivt ikke noe vits fordi dette åpenbart er bedrageri. Grovt sådan. Lagmannsretten tok utgangspunkt i at normalstraff for dette er «noe over ett år». Banken kan selge alt du eier (både huset du har kjøpt for lånet og andre eiendeler) og sørge for at du får lønnstrekk meg eller mindre til evig tid.

Om man skal diskutere juss er grunnleggende leseforståelse en fordel. Prøv igjen å forstå hva krikkert mener med "britenes "Miranda"-variant: "[en spesifikk tekst som ikke er en typisk amerikansk Miranda-advarsel]".