Herr Brun

Du kan til og med ha samme fond på forskjellige aksjesparekonto i samme bank, for bankene som tillater deg å ha flere ASK.

Du kan behandle det i retten, det er full adgang til å anke over (strengt tatt - ta ut søksmål etter) forliksrådets avgjørelser. Dette er forøvrig like mye et problem om du starter i tingretten. Også underrettspraksis spriker i alle retninger, og praksis derfra har svært begrenset rettskildemessig vekt. Skal du ha en skikkelig avklaring må du til Høyesterett. Og du skal ikke se bort fra at saken havner der etterhvert, forbrukerrådet har vært ute og raslet med sablene og snakket om gruppesøksmål.

Nei, for begge disse betaler du renter fra transaksjonsdato ved kontantuttak, som tråden gjelder. Det gjør du også ved transaksjoner til konto fra kredittkortet. Lykke til med å finne kort hvor dette ikke gjelder

Det stemmer at det ikke er nødvendig å få bruke avtroppende styreleders elektroniske ID. Du forfalsker fysisk signatur på GF-protokoller slik at alt ser tilforlatelig ut, og så sjekker i brreg om den fysiske signaturen faktisk tilhører den som hevdes at har signert. Det som er verdt å merke seg her er at ingen disposisjoner som den nye "styrelederen" gjennomfører er bindende for selskapet. Det finnes ingen hjemmel for å binde selskapet basert på god tro. Foretaksregisterloven inneholder ingen hjemmel som gir såkalt positiv troverdighet til det som er registrert. Rettsvirkningen av at noe som faktisk stemmer blir registrert i foretaksregisteret er at ingen kan hevde at de ikke visste om det. Det at noe som ikke stemmer blir registrert i foretaksregisteret har ingen rettsvirkning. I praksis så må du bruke utrolig mye tid og krefter på å overbevise de som mener å ha krav mot selskapet om dette. Det kommer til å koste deg penger, og særlig om det er verdier som er tappet ut av selskapet, og ikke bare nye lån som har kommet inn og ut, så kan dette være en vond og vanskelig og dyr prosess. Om du "bare" må forsvare deg mot de som hevder at du skylder dem penger er det mindre dyrt, men det suger fortsatt. Men utsettes du for dette: Ikke aksepter ansvar for lånene/kreditten som er gitt.

Indeks

Vedtektsbestemmelser om hvem som kan eie aksjer hjelper deg ikke om de bare setter inn ny styreleder. De vil ikke ha virksomheten din, de vil bruke din virksomhet til å ta opp lån som de så utbetaler til seg selv, og så stikker de av når det er gjort.

Det er ikke farlig, bytte av advokat skjer hele tiden. Av og til fordi advokaten må bytte, av og til fordi klienten er misfornøyd. Det er selvfølgelig kjedelig for deg om du liker den advokaten du har, men siden du får "utdelt advokat" antar jeg du ikke betaler, og den viktigste effekten av å bytte advokat er stort sett at det blir litt mer tidsbruk i lagmannsretten enn om samme advokat har hatt saken i tingretten. Jeg ville ikke vært bekymret.

Det gjør det da også, så lenge du ikke benytter deg av skjermingsfradrag legges det til neste års skjermingsgrunnlag.

Rentenivået du har fått fra bilforhandler fremstår bedre enn markedsrente på boliglån med flytende rente nå. Det er mulig du kan få forhandlet ned prisen ved å takke nei til finansiering, jeg kan ikke nok om bilmarkedet til å vite noe om det, men det ligger noen subsidier i den prisen. Hvis du ikke får bedre pris på bilen, så er det bedre å ta billån enn boliglån. Da ville jeg gjort det. Hvis billånsrenten så blir dårligere i fremtiden, så kan du betale det ned i sin helhet gjennom å refinansiere boliglånet. Da anbefaler jeg på det varmeste løsningen til PanserJohan. Praktisk talt alle banker tilbyr dette, bare vær forberedt på at din samboer nok også må være ansvarlig overfor banken for dette lånet (fordi det er sikret i felles bolig og da krever stort sett bankene det), og pass på at den nominelle renten på "ekstralånet" er den samme som for hovedlånet (den effektive vil være mye høyere grunnet gebyrer). Forholdet mellom deg og samboer løser du ved at dere skriver en kort avtale (eller bare en bekreftelse f. eks. på e-post fra deg til henne) om at du er ansvarlig overfor banken for dette lånet, og at det er din private gjeld som du ved brudd vil sørge for at hun er fristilt fra. Og så betjener du lånet alene. Alt dette kan en god bank hjelpe deg med.

Ja, men det er forbudt for megler å videreformidle bud. Det megler kan gjøre er å formidle kontaktinformasjon, og opptre som rådgiver. Det TS har beskrevet har megler ikke lov til å gjøre. TS: Eiendomsmeglingsloven har straffehjemmel, men kun for enkelte av bestemmelsene. Eiendomsmeglingsforskriften § 6-3 er gitt med hjemmel i lovens § 6-10, og brudd på denne er ikke belagt med straff. Det er mulig brudd på budgivningsreglene kan anses som brudd på god meglerskikk (jeg tror det, men er ikke ekspert på området), og da er det straffesanksjonert. Men jeg tror ikke i praksis man straffer enkeltstående brudd. Det du i praksis kan gjøre her er å klage megler inn for reklamasjonsnemnda for eiendomstjenester. Det har du rett til å gjøre som interesent i boligen. Jeg vil tro det gjelder også om du ikke har rukket å melde din interesse. De kan konstatere brudd på god meglerskikk, og jeg vil tro de kan henvise saken til finanstilsynet om den er ille nok. Finanstilsynet kan inndra meglerbrevet, forby vedkommende å drive eiendomsmegling, og/eller pålegge foretaket å forbedre rutinene sine. Jeg vet ikke om de vil gjøre noen av delene basert på en enkeltstående feil.

Her er det enormt sterke Dunning Kruger-effekter ute og går. Ingen nevnt, ingen glemt. Grunnene til at innskudd prises på denne måten er sammensatte. Den største ulempen en bank har med å ha store innskudd er ikke at de får reserverenten heller enn foliorenten (den mest åpenbare grunnen er at forskjellen i renter er på 1 %, mens forskjellen i kundens rente hos banken her er på 5 %, så bare der bør det jo skurre. En annen grunn er den som er påpekt her, det er de aggreggerte innskuddene i Norges Bank som teller, så et så drastisk hopp for enkeltkunders innskudd gir liten mening). En annen viktig ulempe er at store innskudd fra privatkunder som overstiger innskuddsgarantidekningen anses som mer flyktige enn store innskudd innenfor innskuddsgarantidekningen. Et flyktig innskudd er et man antar har høy sannsynlighet for å forlate banken, særlig når banken innskuddsfinansieringen mest. EU har svært detaljerte regler om dette basert på det såkalte Basel-rammeverket, og folk kan lese mer om det om de googler kjernebegreper som Liquidity Coverage Ratio og unstable deposits (engelske kilder er mer tilgjengelige, mer utfyllende og bedre enn norske). Kjernen er at en bank må matche likviditeten på finansieringen sin og investeringen sin. Banken får gjennomgående bedre betalt for langsiktige investeringer enn kortsiktige investeringer, og må betale mer for finansiering som er garantert langsiktig (f. eks. obligasjoner) enn for kortsiktig finansiering (pengemarkedslån, D-lån i Norges Bank). Den er derfor villig, alt annet likt, til å betale mer for antatt langsiktige innskudd (sparekonto, med visse parametre) enn antatt kortsiktige innskudd. MEN: Forskjellen i disse rentene er mye større enn det som er rasjonelt kun basert på disse faktorene. Reserverenten i Norges Bank er i utgangspunktet gulvet for hva en bank kan tjene på pengene sine, for innskudd i Norges Bank er helt likvide. Ethvert innskudd kan dermed prises ikke så altfor mye lavere enn reserverenten (som nå er på 3,5 %). Så det viktigste her er antageligvis rent kommersielle vurderinger: Denne kundegruppen er lite prissensitiv så vi kan like gjerne skru dem.

Jo. Diplomater er også immune. Det eneste vi kan gjøre er å erklære dem persona non grata, og kaste dem ut. Også her kan nok utsenderlandet velge å la oss straffeforfølge dem (det er staten, ikke den enkelte diplomat, som immuniteten skal beskytte, og systemet bygger på at diplomatene blir straffeforfulgt i hjemlandet, i alle fall for alvorlige forbrytelser).

Hvorfor har vi konge overhodet? Mange slike spørsmål kan bare rasjonelt forsvares med "slik har det alltid vært". Men den gamle ordlyden i § 5 gir jo noen veiledninger, da het det at "Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller anklages". Nå heter det "Kongens person kan ikke lastes eller anklages", men begrunnelsen er vel det som sto der tidligere: Man anser kongemakten gitt fra gud, og oss dødelige har ikke noen rolle i å bry oss med hva kongen gjør. Når det er sagt, så er det kun kongen som er immun. Prinser og prinsesser er ikke immune, de svarer for "kongen eller hvem han forordner til dommer over dem". Prinser og prinsesser kan altså straffes, og jeg tipper at Kongen stort sett vil overlate den straffeforfølgingen til de ordinære domstolene. Og det gjelder bare "de kongelige prinser og prinsesser", ikke hele kongehuset.

Etter loven så stemmer dette. Har du ingen tariffavtale så er det loven + arbeidsavtalen som gjelder. Da er det minimum 40 %, eller det som står i din arbeidsavtale.

Sant. Mener du man basert på det og DSC-resonnementet kan kreve fradrag for tapt hovedstol hvor det er svindel, men ikke hvor det er et reelt utlån?

Du som selger får selvfølgelig navnet. Men andre budgivere får det ikke med mindre de får aksept for budet sitt. Da får de budprotokollen, som inneholder alle bud formidlet av megler for dette objektet under det aktuelle oppdraget. Oppdraget løper fra han fikk jobben til den er utført eller til han ikke lengre har jobben med å selge. Selges boligen, skal du ha journal over alle bud som er kommet inn. Dette inkluderer lukkede bud. Men det inkluderer ikke direkte bud til selger. Direkte bud til selger har derimot ikke megler lov til å videreformidle til deg. Det er ikke umulig å manipulere budrunder. Men det er ekstremt lett å bli tatt, fordi reglene om journalføring for eiendomsmeglere er strenge. Videre er det ekstremt risikabelt for megler å involvere seg i manipulasjon. Blir du tatt mister du levebrødet ditt, mens den marginale effekten på din inntekt av høyere pris er helt marginal. Hvis noen prøver seg er det stort sett i regi av selger, ikke megler. Det er del av meglers jobb å avdekke og avverge dette.

1) Du får ikke vite identitet på budgiver når budet er åpent heller. 2) Hvis budet er lukket, men videreformidles likevel (med fullgod informasjon) slik du beskriver, så er budet ikke lengre bindende. Det er selve definisjonen på et lukket bud. 3) Når budrunden er over får kjøper identiteten på alle budgivere, inkludert lukkede bud. Det er ingenting her som åpner for den typen manipulasjon som du beskriver.

Det megler gjorde var å gamble på at budgiveren var villig til å stå på prisen også om han ble tvunget til å gi et åpent bud. Evt at du ville gamble på det samme. Ingenting av dette er manipulasjon.

Hvilken skattepliktig inntekt er det man forsøkte å oppnå? Man forsøkte jo, om dette ikke var mengdegjeldsbrev, å oppnå skattefri inntekt. svindelargumentet holder kun om advokaten pretenderte å formidle mengdegjeldsbrev, og vi står fortsatt igjen med at strukturen her er essensiell. (Og slik saken er beskrevet fremstår det mer plausibelt at det er bilaterale lån/enkle fordringer som er formidlet.)

Der intet finnes har selv keiseren tapt sin rett. Kan ikke svindleren gjøre opp for seg, så har du lidt et tap. Sånn er det av og til.

Jeg er rimelig sikker på at man i litteraturen krangler litt om hva som er den beste reelle målestokken for risikospredning, og at det finnes argumenter mot ren market cap-vekting. Market cap-vekting har en vesentlig fordel i at den krever veldig lite rebalansering, fordi 90 % av endringene fanges opp automatisk ved at du eier riktig andel slik at økning og reduksjon i de relative verdiene av aktivaene fanges opp av porteføljen din helt automatisk. Det gjør at ut fra et kost/nytte-perspektiv er det vanskelig å slå market cap-vektet indeks som dekker flest mulig/alle investerbare markeder. Men om du skal optimalisere for risikospredning er det ikke helt selvfølgelig at global indeksfond er det eneste riktige. Men for å få til bedre risikospredning så må man faktisk forstå disse problemstillingene, så "global indeks er så god risikospredning som du får til og å kjøpe andre fond fører til økt konsentrasjonsrisiko, ikke redusert" er åpenbart riktig svar på spørsmål i denne tråden av den art som du besvarer her. Men "Du får det ikke mer spredt enn et virkelig globalt indeksfond" er, til tross for at du har helt rett om inntekter vs. noteringsland, ikke nødvendigvis helt riktig. For praktiske formål er det åpenbart riktig svar. (Hilsen en som, som du vel godt vet, mener globale indeksfond er det eneste riktige for retail-investorer, så jeg bare pirker litt for å få i gang mer interessante diskusjoner her )

Nei, de sendes inn samlet. Min forståelse er at hjemmelserklæring sendes inn med eierandel fordelt etter loven (lik for alle arvinger, litt komplisert når det er testamentsarvinger), skjøte med øvrige arvinger som selger og deg som kjøper (av det du ikke allerede eier iht. hjemmelserklæringen). Hva dette vil si i praksis for din situasjon hvor det er noen som arver to foreldre og noen som arver en, og ett søsken er gjort "delvis arveløs", er jeg usikker på. Det jeg er rimelig sikker på er at du ikke skal føre deg selv opp som enearving i hjemmelserklæringen selv om du skal overta hele boligen, så lenge du ikke faktisk er enearving etter loven.

Hvis du sier så

Det kan være du ikke har gitt dem fullgod informasjon, eller de har misforstått deg. Det som fremgår av kartverkets nettsider er dette:

Det er mulig du har en sjef som skaper litt problemer her, men det virker ikke som det er der hovedproblemet ligger, gitt.