Simen1

Problemet med det ressonementet er at du måler energiforbruk i m2, ikke kWh. Rikingene bor ikke i trekkfulle hus. De bor ofte i nye energieffektive hus. Store eller små. Jepp, rikfolk kan bo smått de også, f.eks 50 kvadrat på Frogner eller Bygdøy. Fattigfolk bor ofte i gamle trekkfulle hus, men ikke nødvendigvis små. På landet snakkes det mye om forgubbing, men det er mer korrekt å kalle det noe med hunkjønn, for det er ofte de som lever lengst. Enker av fiskere, bønder etc. Ofte i gamle trekkfulle hus på 100-200 kvadrat. Altså det byfolk kaller for stort. og når man ikke har helse til å styre med ved så er det panelovnene som får kjørt seg. Noen har skaffet seg varmepumpe enten fordi de selv har skjønt det er lurt eller fordi avdød ektemann eller familie har presset det fram. I følge en kompis i varmepumpebransjen er over 90% av kundene deres menn. I distriktet er det mange steder høye kjøretillegg for montering og service på varmepumper, så det er lavere andel eneboliger som har det på bygda enn i byen. Poenget er at høyt energiforbruk er nok mer koblet til fattigdom enn til rikdom. Derfor treffer dagens ordning med romslig tak for støtten godt. Eksemplet ditt virker ennå rarere når du forsøker å poengtere at fattigfolk kan ha hytter på 100 m2.. Så, hvordan kan man vite hvem som har størst potensiale for energisparing (i kWh)? Samfunnet er interessert i å frigi flest mulig kWh fra unødvendig forbruk. Hvordan finner vi ut hvem som kan frigi mye energi kostnadseffektivt? Mitt forslag er å nettopp investere i en slik kartlegging av husstandene, særlig for de som ikke kan så mye om sånt fra før. Gamle enke Olga i ytre vik eller Krokulf i indre dal. Kartleggingen kan altså ikke vente på initiativ fra boligeierne selv. Det bør f.eks hentes ut data fra kommune (m2, byggeår og om de betaler feieavgift), folkeregisteret (antall beboere) og nettselskap (kWh/år) og analyseres videre. Så kan filtrerte grupper tilbys gratis energirådgiver som også kan ta bilder til foto-befaring av entreprenører som tilbyr alt fra etterisolering til varmepumper, vinduer og andre energisparetiltak. Gjør man dette systematisk fra hus til hus, omtrent som feiing, så minimerer man kjøretid i forbindelse med rådgivning og fotobefaringer så det ikke skal kreve så voldsomt med ENOVA-støtte. Huseier bør få tilbud om energisparetiltak, lønnsomhet, avbetalingsordninger etc. etter anbudsmetoden. Jeg tror dette vil frigi langt flere kWh enn å senke taket for strømstøtten eller f.eks doppe strømstøtte til husstander over x m2.

Er OECD en stor oljeeksportør? Norges formue og velstand stammer fra eksportindustrien, på tross av høye offentlige utgifter. Men oljealderen har vært på hell i ~15 år nå og det begynner å merkes. Blant annet på kronekursen. Da må offentlig forbruk reduseres og øvrig eksportindustri øke for å dempe krympesmertene. Lykke, kriminalitet, kvaliteten på helsevesenet og lønnsnivået vil sakte men sikkert krympe. Desto mindre vi motvirker krympesmertene jo værre blir det.

Det er bra at det offenlige produserer tjenester, men det klarer også andre land, samtidig som de beslaglegger en mindre andel av den produktive arbeidskrafta. Privat næringsliv, da særlig eksportnæringene, er selve motoren i økonomien. Det som finansierer det offentlige gildet. Jeg sier ikke at offentlige tjenester er unyttige (en dramatiker vil sikkert velge å overtolke det sånn), men vi kan sammenligne oss med andre land og da ser vi at størrelsen på eksportnæringene definerer hele landets totale (import) kjøpekraft, mens den totale folkemengden (inkludert det offentlige, uføre, eldre, barn etc) definerer hvor mange som skal dele på denne import kjøpekraften. Lav andel eksportrelaterte arbeidsplasser indikerer lav import. Høy andel offentlige betyr at en høy del av arbeidsstyrken ikke driver med eksport. At potensialet for velstand kan være større om vi begrenser hvor stor del av arbeidsstyrken som jobber i det offentlige. Det er ikke lett å holde tunga rett i munnen her for offentlige arbeidsplasser driver også med helt nødvendig og midre nødvendig tjenesteyting til vår nytte. Vi ønsker gode offentlige tjenester, men ønsker ikke at det krever en stor andel av arbeidsstyrken. Kort og konkret: Effektivisering i det offentlige (mer tjenester for de samme pengene, eller samme tjenester for en lavere pris) er viktig for velstanden. Det betyr også at som prinsipp bør lønnsnivået i det offentlige være noe lavere enn i eksportnæringer. Er det motsatt så risikerer vi redusert velstand som følge av at folk bytter beite fra eksportnæringene til det offentlige. Norge bør nok styre seg inn mot OECD-gjennomsnittet.

Hydrogenbiler er dødt. Det er solgt 9 stk i Norge i år og jeg leste et intervju med en av de, som følte seg rundlurt ettersom den eneste hydrogenstasjonen for privatbiler i Norge (Høvik) var ute av drift. Spydspissen "Hydrogensamfunnet" i California har visst også brutt helt sammen nå. I Tyskland går også salget av hydrogenbiler nedover. Antagelig på grunn av stor usikkerhet rundt framtiden til hydrogen som drivstoff for biler. Hydrogen har helt klart andre bruksområder, men som drivstoff for biler er det altså dødt. (Eller døende, om man skal flisespikke på at 0,006% markedsandel av nybilsalget ikke er matematisk null)

Jeg stiller meg bak Egon Holstad igjen og irriterer meg over oppførselen til enkelte i NOAH og One whale. Nydelig og treffende skrevet igjen: https://www.itromso.no/meninger/i/LM6zkV/la-naa-det-stakkars-dyret-hvile-i-fred

Jeg tenkte den hadde fått stå for lenge og for nært barnehagen..

Vel, hvis du deler inn energiforbruket i huset i to kategorier: - Elektronikk - Varme/kulde Så vil jeg si powerwall egner seg for førstnevnte, men har høyere kapasitet, effekt og prislapp enn nødvendig. For manve vil en liten UPS holde fint til den bruken. Til varme og kulde er det meningsløst å mellomlagre strøm for senere å konvertere det til varme eller kulde. Da er det mye billigere og bedre å konvertere det til varme eller kulde først og deretter lagre varmen eller kulden til man har bruk for den. En energibrønn som kan lagre 20 000 kWh varme er ikke uvanlig. En powerwall er begrenset til 13,5 kWh så den monner ikke til sesonglagring. Knapt nok dagslagring. Til den prisen så er det bare å glemme å lagre sommer-energi til å varme huset om vinteren. Businessmodellen er en helt annen og kan passe sammen med blant annet solceller.

Av og til lurer jeg på om det er video-bloggerne selv som annonserer for sine egne videoer med anonyme kontoer.. Etter å ha sett flere av de der så har jeg bestemt meg for å ikke kaste bort tid på en eneste til. Spådommer og "kunnskap" som senere viser seg å være skivebom. Gang på gang.

Nok et eksempel på at særnorske tilpasninger fra fabrikk er både dyrt og problematisk. Dette er kjent fra blant annet tidligere innkjøp av busser, trikker og togvogner. Feilen er at tilpasningene bestilles fra fabrikk, noe som fordyrer veldig og splitter produkt-seriene i flere varianter. Løsningen burde være å bestille hyllevare og så i ettertid montere det ekstra utstyret som trengs og demontere det som blir overflødig (og sette det på lager for evt senere tilbakemontering). Da får vi lavere totalpris og enklere vedlikehold.

Forskning.no Hva skjer om Ukraina faller? Ikke noe særlig ny info for oss som er aktive i tråden, men fint å se at dette også kommuniseres ut til det norske folk.

I vinter og vår lå tapene av russiske soldater i underkant av 1000 per dag. De siste 3 månedene har det økt til drøyt 1200. Utstyrstapene har steget jevnt og trutt fra november i fjor med ca 100 pr dag, til et snitt på over 150 i sommer. Rundt 20. august stupte disse tallene ned mot 100 igjen. Tapene av soldater og utstyr så ut til å henge sammen (logisk nok), men de siste tre ukene er sammenhengen brutt. Jeg spekulerer i at det kan bety at russerne sliter med å finne nok utstyr til soldatene. Putin er nok meget klar over situasjonen ettersom både pratet om forhandlinger og atomvåpen tiltar. https://lookerstudio.google.com/reporting/dfbcec47-7b01-400e-ab21-de8eb98c8f3a/page/p_c5qlea6e4c

Mitsubishi Outlander PHEV 2014-2016 De koster litt mer enn 100k, men til gjenjeld kan de lades så du sparer nok inn differansen i løpet av 5 års eierskap. De går for å være svært driftssikre og kan dra henger på langt over kravet på 750 kg. Den har også 5 seter og plass til 5 kofferter. Den er ikke direkte liten, men kravet om 5 seter og 5 kofferter begrenser hvor langt ned du kan gå i størrelse, så jeg vil si den er i nærheten av det minste som kan oppfylle kravet. En ekstra bonus er at du får 4-hjulstrekk med på kjøpet. Kan jeg spørre hvorfor barna ønsker en minst mulig bil? Vet du? Jeg tenker enten miljø (liten = lavt forbruk), men her vil jo el gjøre miljøjobben eller fordi smått ikke er så skummelt å kjøre (vanesak) eller fordi smått er enklere å parkere (det stemmer i grove trekk men er også avhengig av svingradius) eller fordi smått antas å være billigere enn stort (ikke nødvnedigvis sant) Husk også motargumentet: Stort og tungt øker overlevelsesjanse og reduserer skader i kollisjon. Sikkerhet er jo ofte en prioritet når det gjelder egne barn.

Hvor mye arv man vil gi videre påvirker regnestykket veldig.

Jeg må bare gjenta at vi trenger et to-pris-system. En eksportpris og en nasjonal pris. Omtrent som noen butikker opererer i syden. En pris for lokale, en for turister.

Nja, jeg mener fortsatt det bør være Ukrainas selvforsvar. Jeg synes ikke Norge bør erklære krig ved å starte en akse mot et annet land. Norge og andre land kan godt bidra med penger og maskinelle donasjoner, men jobben bør fortsatt være Ukrainas. Jeg vil bare minne om at Murmansk-konvoiene under 2. verdenskrig (fra UK og US til Russland) var rent materielle bidrag. Det ble ikke sendt soldater for å kjempe Russlands krig mot Hitler.

Det forutsetter at Kina eventuelt svarer med en lignende reaksjon tilbake. Det er jo lov å håpe at de ikke gjør det, men da lever jo VW på Kinas nåde. Spørs hvor lurt og ønskelig det er. En ting er i hvert fall sikkert og det er at Tyskland ikke har råd til å både matche kinesiske subsidier og legge på toppen en kompensasjon for høyere lønnskostnader. Tyskland renner jo ikke akkurat over av penger om dagen. Personlig mener jeg markedene må splittes i tråd med politiske og militære allianser. Det var en tabbe av vesten å industrialisere Kina med høyteknologi som vesten tidligere har vært verdensledende på. Det er tungt å bremse eller stagnere den utviklingen og store selskap som VW kan gå med i den prosessen. Jeg håper vestlige kunder i større grad blir bevisst på betydningen av politiske og militære allianser og hvordan vårt forbruk av Kinavarer svekker vestens posisjon økonomisk og geopolitisk. Jeg har sagt det mange ganger i denne tråden allerede og blitt møtt av både markedsliberalistiske pfftt og forståelse for hvordan maktbalansen i verden er på vei mot et vippepunkt der autokratiske diktaturer kan få total dominans.

Javisst. Noen (heldigvis ganske få) ganger er skadebegrensning dit man rekker i en sånn normaliseringsprosess.

.. og en trasig nyhet: Anandtech legger ned !

Ars Technica har en oppdatert systemguide: Ars Technica system guide: Falling prices are more exciting than new parts

Hvis du mener 9 biler på ett år, på landsbasis er "en heit periode" så tror jeg vi alle tåler den belastningen i kollektivfeltene..

Jeg spoler tilbake til dette innlegget. Jeg hang meg opp i at det var solgt 9 hydrogenbiler så langt i 2024 og stusset på at det fortsatt var noe liv i den leiren. Først tenkte jeg det var for OT, men nå fant jeg en artikkel om 1 av de 9 og klarer ikke å dy meg lengre. Blabladet Dinside: Kjøpte hydrogenbil - får ikke kjørt Gleden over den splitter nye hydrogenbilen ble svært kortvarig for Elena Kamycheva. Det er lenge siden jeg har sett noe aktivitet rundt hydrogenbiler både her i forumet og i media. Usikker på om det er mange nok som biter på til at det fortjener en egen 2024-tråd eller om det forblir en notis man skumleser forbi.

Jeg må sitere meg selv, siden det påstås av vi har en ny matkrise på trappene: Cottage Cheese-krisa.

Det betyr i praksis at NATO trykker hardt og bestemt på Russlands atomknapp. Jeg tror ikke det er et bra scenario. Jeg tror det minst skadelige vil være å la Ukraina utøve sitt eget selvforsvar, men bistå med våpen og utstyr slik USA hjalp Russland å forsvare seg selv under 2. verdenskrig.

Svaret mitt bærer preg av gjetting på hva du mener om metode. Når det gjelder "ekskluderingen" så mener jeg den aldri har skjedd. Russland ville diktere utfallet av krigen voldsomt i sin favør, og kalte dette "invitasjon til forhandlinger". Noe det ikke var. Russerne sier en ting men mener noe helt annet. Russlands forhandlingsvilje må tolkes fra andre ting i krigen og det er fortsatt lite tegn til reell forhandlingsvilje. Putin ødelegger Russland med denne hard mann-taktikken, men det er sånn en mafiahjerne fungerer. Han tror fortsatt Ukraina og vesten vil la seg skremme til å styrke Russland, bare han dobler truslene og grusomhetene ennå en gang. Lykkes han med denne mafiatankegangen så skaper vi et mye større problem ved neste veikryss. Nord-Korea og Iran støtter visst fortsatt Russland stødig, men Kina har strammet inn en hel del, blant annet ved å nekte å ta betaling i rubler. Betaling i gull er fortsatt godtatt og på vei opp i det skjulte (dobbelt regnskap), men er plundrete. Det for å unngå sanksjoner selv. Kina er først og fremst interessert i å mele sin egen kake og den er med enorm margin å handle med vesten. Angående den menneskelige kostnaden så er det frustrerende og absurd at fortsettelse og forsterkning av støtte er det minste ondet. Jeg er helt sikker på at det vil koste langt flere liv og skjebner om vi enten kutter støtten til Ukraina eller at noen vestlige land starter en egen flanke mot Russland. Eller atomvåpen for den del. Kamelas største fortrinn er at hun hverken er Trump eller begynt å bli dement. Det holder med god margin for min del, men så har jeg ikke stemmerett der borte så vi får se.

Først og fremst bør det gjøres et angrep mot selve transporten om etteretningen finner ut hvor og når. Så må Ukraina få mer luftvern nært grensene for å ta de iranske missilene. Iskander har vist seg å være vanskelig å ta ut så de får man ikke gjort så mye med når de først er i lufta. Der bør nok langtrekkende missiler tas i bruk mot flybaser. Og alt haster.