Simen1

Makan til oksemøkk du forsøker å legge i min munn.

Ideelt sett bør gående, syklende, personbiler og tungtrafikk ha hver sine kjørefelt. Men under norske forhold må man ofte gjøre kompromisser og la noen av disse gruppene dele kjørefelt. Da bør det være skiltet hvem som deler med hvem og alle som deler må selvsagt ta hensyn til hverandre.

Hvis det oppgitte tallet justeres ned uten endringer på bilene så vil folk oftere bli positivt overrasket, men det vil vel også føre til at færre kjøper elbil?

"En tredjedel av maten som produseres i verden går rett i søpla" https://tv.nrk.no/serie/matsjokket/2019/MDNY13000519/avspiller https://www.skup.no/sites/default/files/2020-02/Skjult og sjokkerende matsvinn - metoderapport.pdf "Hvert år kaster vi mat for over 20 milliarder" https://tv.nrk.no/serie/forbrukerinspektoerene/2013/MDHP11001213/avspiller

Jeg tror du har totalt misforstått eller ikke fått med deg poenget med kompensasjonsordningen. Det hele går ut på at Europeisk industri skal få kompensert for de markedsvridende kreftene på en sånn måte at de ikke taper markedsandeler i konkurransen mot importvarer til tross for karbonskatten. Altså at toll og skatter balanseres sånn at den sunne konkurransen og industriarbeidsplassene beholdes. Støyen i media skyldes at det ikke faller helt likt ut for alle bedrifter og at det hauses opp som urettferdig av de som rammes, uten at de som tjener på det får like mye medieomtale. Journalistene kaller det problematisering. Det gir mye mer leserverdi enn artikler om at agurkene vokser som normalt i år også eller at politikerne er stadig enige om sak X, Y og Z.

Å forby biler er selvsagt bare et idiotisk forslag, kun ment for å provosere. På samme måte er det et like idiotisk som å forslå å forby sykler (en annen fellesnevner ved sykkel mot bil-ulykker) En tredje fellesnevner er at disse befinner seg på samme sted til samme tid. Mitt forslag går ut på å forby at de eksisterer på samme sted til samme tid. Men det er selvsagt idiotisk urealistisk mange steder fordi det ville kostet enorme summer og tatt vanvittig lang tid å gjennomføre. Derfor begrenset jeg forslaget til å kun gjelde de stedene som allerede har separate parallelle veier for myke og harde trafikkanter. Dermed kan det gjennomføres med så lave kostnader som en lovendring er og tre i kraft med en gang.

For en ironisk sammenstilling av setninger. Du som ville ha en nordisk testsyklus, hvor relevant er dette for Danmarks 5,8 millioner innbyggere? Jeg vil også minne om at røffly halve Norges befolkning bor i kystområder med vintertemperaturer som sjeldent går ned mot -15 grader.

Jeg kan garantere deg at du bruker kjøleskapet til oppvarming, også på denne tiden av året, enten du vil eller ei.

Motivasjonen min er å redusere antallet slike ulykker. Det er helt utrolig hvordan du kan vri en hjertevarm omtanke for ukjente menneskers liv og helse til noe negativt. .. en stråmann du har vridd ut fra: Påstandene dine er bare et oppkomme av uredelig debattskikk.

Interessant påstand at direkte strømdrevne tog ikke er mulige. De har vært en vesentlig del av markedet i ~100 år. Mange skipstransporter kan kutte behovet for medbragt energi dramatisk ved å foreta mellomstopp/ladestopp. Se på marinetraffic.com hvor mye skipstrafikk som foregår langs kyster, gjennom kanaler etc. Det er en relativt beskjeden andel av trafikken som krysser verdenshav. Kortdistanse flyvninger kan også elektrifiseres. Ikke glem at svært mye av dagens kull, olje og gass-bruk går til lavtemperert oppvarming. Når dette skal elektrifiseres så bør det gjøres uten det enorme tapsleddet hydrogen. Moderat høyere temperatur er også overkommelig å få til med svært høy virkningsgrad, uten å blande inn tapsleddet hydrogen. Så påstanden at så mye som 70% må lagres henger ikke på greip. Jeg vil anslå at over 70% av energibruken kan klare seg fint uten energilagring og at hydrogen bare vil utgjøre en viss brøkdel av lagringsbehovet.

@Powertrainer Laveste temperatur målt noen sinne ved værvarslinga i Tromsø er -18,4°C, den 3. februar 1966. Det er veldig sjeldent det er så kaldt som -15°C her og en sånn test ville vært veldig irrelevant her. Laveste månedsmiddeltemperatur er i februar med -3,3°C. Laveste timesmålte temperatur siste 13 måneder er -12,1°C. Vi må helt tilbake til 8. januar 2016 for å finne en natt der temperaturen sank under -14,9°C. Hvor mange som la ut på langtur med elbil den natta aner jeg ikke, men det var sannsynligvis få om noen. Testkriteriet -15°C virker med andre ord veldig irrelevant for Tromsø.

.. trolig .. Nettopp! Syklisten hadde trolig rett, sto trolig på sitt krav om å sykle i veibanen og ble påkjørt. Jeg vet ikke om det var sykkelvei ved siden av veien, men dersom det var det, så kunne denne ulykken trolig vært unngått ved at syklisten hadde forbud mot å sykle i veibanen akkurat der det er gode alternativer uten biltrafikk. Det er veldig trist at veitrafikkloven tillater unødig sammenblanding av biler og myke trafikkanter. I dag ble resultatet en kritisk skadd person. Jeg vil med en enkel lovendring redusere ulykkene mellom myke og harde trafikkanter og spare folk for store lidelser og samfunnet for store kostnader.

Jo, det er et incentiv til å bruke strøm når den er billigst. Når den er det mellom kl 10 og 15 på en søndag så tyder det på at det også er forventet høyest produksjon av sol- og vind-kraft da og/eller at forbruket er lavest da. Hva akkurat du gjør spiller liten rolle for kraftnettet siden overføringene i kraftnettet er en sum av hva folk flest gjør. ~10 kW fra eller til er en dråpe i havet i den store sammenhengen. Så om du bruker dette med høy effekt i kort tid eller lav effekt i lang tid spiller en dråpe i havet for kraftnettet. Rent konkret, hva du har å vinne på å flytte forbruket fra i kveld til midt på dagen i dag, er sånn røffly 50 øre/kWh. Det spiller som nevnt ingen rolle om du lader bilen med høy effekt i kort tid eller lav effekt i lang tid, så lenge den lange tida holder seg innenfor den lave midt på dagen-prisen, nettopp fordi du bare er én liten brikke i en større sammenheng og at det er sistnevnte som utgjør det prisdannende forbruket (totaleffekten). Det er lett å illustrere med borettslag-lading. Om det er 10 biler som lader i 10 timer med 1 kW hver, eller om de lader i serie med 10 kW, en time hver, spiller ingen rolle for kraftnettet sett utenfra. Kraftnettet består av 1. distribusjonsnettet (gjerne 50~100 abonnenter per trafo ned til 230/400V) og noen tusen abonnenter per større trafo ned til f.eks 11 eller 22 kV. 2. Regionalnettet med noen titusner av abonnenter per område og 3. sentralnettet i Norge. Hva én bestemt abonnent gjør påvirker bare i liten grad nederst i dette hierarkiet og har praktisk talt ingenting å si på regionalt eller nasjonalt nivå. Derfor må effektbruk sees statistisk over et større område og ikke individuelt.

Jeg tenker mer statistisk på hva de store massene foretar seg, de som i sum utgjør etterspørselen og dermed er en faktor i prisdannelsen. De har allerede et incentiv til å lade kl 23-06 i stedet for kl 15-16. Dette incentivet styrkes bare med ~ 1/3 hvis den nye nettleien blir som foreslått i desember, uten at det nødvendigvis fører til en tilsvarende økning i flytting av effekt. Med andre ord, jeg tror ikke den nye nettleien kommer til å endre forbrukskurven nevneverdig. Den blir mest et spill for galleriet.

Det haster med å innføre EUs klimatoll (Carbon Border Adjustment Mechanism, CBAM). På generelt grunnlag har Europas industri lavere utslipp per produsert mengde enn Kina, derfor bør det i all hovedsak gi Europeisk industri konkurransefortrinn. Klimastollen er selvsagt et rent klimainitiativ, men det vil også gi strategiske politiske fordeler ved å redusere noe av avhengigheten til Kina.

Denne syklisten hadde garantert rett. Jeg aner ikke hvorvidt han eller hun sto på sin rett til å sykle på vei, men det finnes nok mange sånne tilfeller. Det er slike tragiske ulykker jeg av god hjertevarm omsorg vil redusere ved å justere trafikkreglene.

Effekt (etterspørsel) har selvsagt noe å si for prisdannelsen.

Med tanke på at de steingale utgjør ~0,0001% av befolkningen så mistenker jeg at en eller annen entreprenør har brukt det som fyllmasse og ikke turt å si i fra om tabben etter medieomtalen fordi det vil koste mye penger å grave opp igjen fyllmassen som er godt planert og asfaltert over nå. De burde gjøre stikkprøver ved alle nylige nærliggende gravearbeider.

Uenig. Jeg har fulgt med på spot timeprisene en god stund nå og ser at det ofte er vesentlige prisforskjeller mellom natt og dag, eller mellom topp-tidene rundt kl 08 og 17 og bunntider (23-06). Prismodellen som ble foreslått i desember ville utgjort en mye mindre forskjell mellom topp og bunn-tidspunkter enn spotprisen. Med andre ord har vi allerede en betydelig effektprising og selv om forslaget til ny nettleie forsterker den effekten så utgjør den en relativt liten forskjell i forhold til spotprisvariasjonen. Jeg har ikke finregnet på dette i det siste, men i desember utgjorde effekt-nettleien i størrelseorden 1/3 av spotprisforskjellen.

Klassisk. En forsker som vil ha investorer til forskningen hans. Så overraskende! Ikke at det er bortkastet forskning, men dette er selvsagt en fiskekrok på jakt etter penger.

@knutinh var innom empiriske metoder. Nå kom jeg på en til i den gata: Hvis det produseres grafer over forbruk vs hastighet og temperatur osv så bør dette kunne samkjøres med hvordan hver sjåfør kjører. Dvs. hver sjåfør som ønsker å sjekke rekkevidde laster ned en app på deres telefon som logger og analyserer deres kjøremønster, som brukes som inndata i beregningen av faktisk rekkevidde for denne sjåføren og ulike bilmodeller. Da kan man få vite i appen at f.eks ja, bil A, B og C takler de ukentlige pendleturene til hytta med god margin også på vinteren, mens bil D, E og F ikke gjør det. Altså en app som lar sjåføren foreta "simulert prøvekjøring" av elbiler over tid for å sjekke hvilke modeller som dekker deres bruk godt. Dette kan gi bedre estimater enn A Better Route Planer fordi det også tar individuell kjørestil med i beregningen og er nøyaktig spisset mot de tidene av døgnet en bestemt sjåfør kjører på. F.eks kan det være stor forskjell på å kjøre i rushen kl 15.45 og 16:15, eller hjem fra hytta kl 16 eller 22. Jeg tror mange vil bli overrasket over en simulering som forteller hvor mye energi og tid de bruker på hurtiglading på ulike bilmodeller. Så kan man spørre seg om noen timer fra og til i årlig ladetid er verdt f.eks noen hundre tusen i prisforskjell mellom bil A og B. Regnet om til netto timelønn kan det være uhyre godt betalt ladetid å velge en rimeligere bil med noe lengre ladetid.

Jeg tenker i samme baner + stor akkumulatortank og ny vedovn med vannsløyfe for energiberedskap om vinteren.

Helt enig. Kjedelige metoder monner godt. La meg føye på et par ekstra: - Lavere fart via CO2-merking av varene som transporteres. - Plugin-hybrider (ditt punkt 1), for at skipene skal kunne gå 100% på landstrøm når de ligger til kai, navigere utslippsfritt i havneområder og en viss framdrift i nødsituasjoner (bør telle som redundant motor). - Jobbe for at land og forsvarsallianser blir mer selvforsynte med varer. Alt MÅ jo ikke produseres i Kina egentlig. Det sparer både energitransport (olje, kull etc) til Kina og varer fra Kina. - Skip bør lovpålegges å ha opphuggingsfond, som kun kan brukes ved godkjente opphuggings-verft som må følge en del miljøkrav. Da får vi bukt med farlig og miljøsvinete anarki-opphugging på strender rundt om i fattige land.

Hva med å droppe solcellene og heller sette opp flyteelementer med sylindre som pumper væske for hver gang en bølge passerer flyteelementet slik at det endrer vinkel i forhold til nærliggende flyteelement. Da vil hver bølge pumpe væske som kan drive en turbin og lage strøm. Eller ennå bedre: Adder tilbake solcellene og produser både solkraft og bølgekraft med de samme flyteelementene.

Det finnes* omkjøringsmuligheter ved Kvænangsfjellet også.. 8 timer via Finland og Sverige... Men om det er reelt interessant er en annen sak. De gangene det er stengt over Kvænangsfjellet så er som regel værforholdene sånn at båttrafikken også står, flyene står og jernbane finnes ikke i dette området så man er ganske strandet. * Ved noen anledninger under pandemien var det ikke mulig å kjøre via naboland uten å pådra seg karantenetid.