Simen1

En relatert ting til båndbredde vs ping-hastighet er at jo høyere hastigheten på et tog blir desto færre stopp er det praktisk å ta på en strekning på grunn av tiden det tar å bremse ned, av og på-stigning, samt aksellerasjon og siden tid og strekning henger sammen med hastighet så er det en "naturlov" at høyere hastighet gir færre stopp på en strekning. Færre stopp gir igjen lavere passasjergrunnlag. Nå snakker man vanligvis om tog med 100-250 km/t eller til og med hurtigtog opp mot 400 km/t med dertil vanvittig stor svingradie, som de ekstreme ytterpunktene av hastigheter. Men Hyperloop sine 1200 km/t tar det regnestykket ekstremt mye lengre. Hyperloop vil i praksis ikke kunne ha stopp mellom Oslo og Trondheim og banen måtte vært så rett at det betyr tunell hele veien. Den passer rett og slett ikke Norske forhold. Ser vi til flate land med store byer og lite folk i mellom så vil hastigheten passe bedre, men da er gjerne båndbredden så lav i forhold til behovet at det ikke gir mening da heller. Hyperloop er et interessant scifi tankeeksperiment, men det mangler et marked som ikke allerede er godt dekket av andre rimeligere teknologier.

Hoven bedrevitenhet tar seg sjeldent bra ut. Bare et tips. Er det noe du vil forklare så forklar gjerne på en mer imøtekommende måte. Det er ikke så enkelt som å bare stenge ned og selge til spotpris. Smelteverk er ikke noe man bare pakker i kofferten og reiser ut av landet med for så å starte på nytt dagen etter. Smelteverk er basert på enorme og langsiktige investeringer og er i praksis ikke flyttbart, så man ser heller at enkelte smelteverk legger ned og at nyinvesteringer skjer i utlandet fremfor i Norge. Det lar seg heller ikke stenge midlertidig, f.eks det siste halve året på grunn av høye kraftpriser og så starte opp igjen f.eks til høsten hvis den blir regnfull. Ovner er store engangsinvesteringer som av økonomiske hensyn bør utnyttes ut levetida. Stoppes de så tar det måneder til et år før de kan demoleres og bygges opp fra grunnen igjen. Det er grunnen til at kraftavtalene er langsiktige. Jeg er inneforstått med at blårussen tar det som en naturlov at videreforedling skal være lønnsomt. Det bør det også være på sikt, men likevel har vi subsidieordninger, CO2 avgiftsfritak og generøse utslippstillatelser. Og staten er jo ikke helt frakoblet kraftnett og produksjon heller for å si det mildt. Dette er altså en god samrøre av stat og privat. Netto samfunnsøkonomi med to streker under svaret finner man ikke, men er noe man må finregne på og stipulere over tid da mye er skjult i disse detaljene. Kan jo kjapt dra fram brannfaklene om historiske Norsk jernverk i Mo i Rana, Meråker og Lilleby smelteverk. Om de burde vært lagt ned tidligere, senere eller ikke i det hele tatt kunne blitt en hypotetisk og etterpåklok diskusjon. Tja, nå trekker du litt vel raske konklusjoner. Ja, industri og privat vil Norge tape på høye kraftpriser, men vi sitter faktisk på begge sider av bordet og håver også inn penger på akkurat det samme prisnivået, både fra vår industri, husholdninger og utlandet. Og som sagt, samfunnsøkonomien i foredlingsleddet er ikke akkurat godt dokumentert og kartlagt. Kan vi tjene mer på å legge ned de minst lønnsomme verkene og heller øke inntjeningen på krafteksport? Eventuelt snu det på hodet? Svaret er ikke åpenbart. Det krever en dypere analyse. Vi bør vite resultatet av en sånn analyse for å kunne gjøre smarte valg, framfor populistiske etter hvilke tettsteder som roper og klager høyest. Joda, jeg er kjent med blåruss-teorien. Det er noe annet en en dypere analyse av faktiske forhold. Jeg vil gjerne ha mer videreforedling i Norge, men det forutsetter at vi har eller kan skape nok kapasitet, kompetanse og politisk rammeverk som legger til rette for det. Frontene er steile når det gjelder naturinngrep vs næringsliv og arbeidsplasser. Bare se på vindmølle og gruvedeponi-kontroversene. Det har blitt mange rare politiske avgjørelser etter hvert tilsynelatende vilkårlig etter hvem som roper høyest, uten noen rød tråd for for mye arbeidsplasser teller i forhold til miljø. Norsk privat vs statlig eierskap vs utenlandsk virker også som en ganske vilkårlig politisk prosess. Politikerne kjører landet omtrent som en 10-åring kjører bil. Kunnskapsløst og på lykke og fromme, prøver og feiler.

Problemet er at ventilasjonskanalene tar for mye plass når man bruker gigantiske anlegg. De dimmensjoneres for å dekke for store arealer og da må kanaldiameteren bli så stor at man trenger enorm høyde over himling. Eller sagt på en annen måte: Der man kunne bygget 12 etasjer blir det bare 9-10 fordi kanalene er 1-1,5 meter i diameter og må få plass over himling. Med mange små ventilasjonsaggregat får man rett og slett ned etasjehøyden sånn at man får flere etasjer ut fra samme tillatte byggehøyde. Det gir verdifullt tilleggsareal. I tillegg slipper man gigantiske ventilasjonsrom med aggregater på størrelse med vogntog. Man kan gjemme små aggregater over himling hvor som helst.

Sånn som et gjenbrukbart romskip? Fra Starship (da BFR) ble annonsert i september 2017 til det skal være i bane rundt jorda tar altså under 5 år. Utviklingstid har nok mer å gjøre med tida vi lever i. Det tok ca 150 år fra første fotografi ble tatt til man kunne gå i en butikk og kjøpe et kamera. Nå var jo mye av poenget nettopp hastighet. Skal man bort fra det så kan man like gjerne benytte vanlige tog, monorail eller noe sånt. Hastigheten setter krav til både svingradie og bremsestrekning, aksellerasjonss-strekning som er ganske absurd. Det betyr veldig få stopp. Det er mer sammenlignbart med fly enn med tog. Kapasiteten ville blitt MYE dårligere enn tog, fordi hver pod har langt færre seter enn en togvogn og fordi podene opererer individuelt med sikkerhetsavstand i mellom, mens tog henger tett i tett sammen. Det utgjør en enorm forskjell i kapasitet per time per retning. Alt du nevner har vinduer. Hyperloop får ikke vinduer. Man sitter i praksis i et lystett stålrør. Det er en ganske annerledes følelse enn å sitte i en bil med vinduer og dører der man kan stoppe kjøretlyet og gå ut når som helst. Tenk gruvetog inni et fjell vs monorail over bakken. Veldig forskjellig følelse selv om kabinen skulle vært samme størrelse.

@oppat Jeg tror du forveksler Norkart (privat selskap) med Kartverket (statlig).

Hulltaking gjøres på samme måte, altså i veggen ikke i amerikanske skyvevinduer. Det er hele likhetstrekket jeg ville fram til. Så vidt jeg vet eksisterer det ikke i den formfaktoren jeg ønsker. Men det er jo bare å se på de håpløst stygge amerikanske AC-enhetene så renner det på med ideer for modernisering på en sånn måte at det kan bli smakelig for et norsk publikum. Størrelsen kommer blant annet av at de ikke felles inn i vegg og dermed ikke er begrenset av noen dimensjonerende tykkelse. De bruker også plass-ineffektive aksialvifter, som støyer mer enn radialvifter (nok en negativ ting med de håpløse amerikanske..) For ikke å snakke om vindusløsningen. Norsk vær og klima krever vindtetting, fuktsperre, dyttestrimmel eller skum osv. Akkurat som når man setter inn et vindu. Derfor er monteringsbeskrivelsen til et vindu treffende for de enhetene jeg ser for meg. Varmepumper er ikke ventilasjonsanlegg. De er lufttette mellom innsiden og utsiden av veggen. Det er kun varme som strømmer inn via en helt lukket væskekrets. Har man så mange tommeltotter at man kan få allskens skadedyr, snø og regn inn mellom vegg og vinduskarm etter at man har satt inn et vindu, så bør man leie noen til å gjøre jobben for seg. De varmepumpene jeg foreslår er helt like å montere som et vindu.

@Ketill Jacobsen Det er ca 770 000 katter i Norge. Tar de millioner av fugler hvert år?¨Det er vel noe i samme størrelseorden som den totale spurvebestanden i landet. @Budeia Ørn var nesten utryddet i perioden 1930-1970 med en totalbestand nede i ca 500 hekkende par (alle tre artene til sammen). Etter fredningen i 1968 har bestandene tatt seg opp og teller nå rundt 5000 hekkende par. Hvert par legger 1-4 egg, men antall overlevende unger er nesten alltid 1 pga søskendrap. Bestandene er ikke bare sunne rent genetisk, men den vanligste arten, havørna, begynner å gjøre vel mye skade på reinbestandene og flere andre byttedyr. Myndighetene bør vurdere å starte regulerende felling av havørn. Så om det går med en havørn eller ti i vindmøllene årlig så spiller ikke det noen rolle.

Hey Ørneredet, aksielle ekspansjonsrør, pakninger og diameter på vakuumrøret vs godstykkelse er de minste problemene for Hyperloop. Hyperloop har en rekke andre utfordringer. Blant annet med svingradius i 800 mph, tilgang til areal å bygge på, kostnadsberegningen, kapasiteten i antall seter per time per retning, kostnadene fordelt på de antall setene per år, folks klaustrofobi, effektive stasjoner, penser, og ikke minst en fungerende prototyp av en modul som takler full hastighet. Hyperloop har hatt 10 år på seg og har ikke produsert noe annet enn rustne rør og leketøy som over hodet ikke fungerer som annonsert og håpet på. Det må ha rennt over 100 millioner dollar på prosjektet så langt og det er fortsatt på idéstadiet.

Nei, huff til både vinduene og de AC-enhetene der. De ser jo ikke ut. Se for deg en baderomsvifte eller lite vindu. Sag et kvadratisk hull i veggen på f.eks 50x50 cm og 30 cm tykk vegg og 30 cm tykk varmepumpe. Øverste halvdel kan for eksempel være dedikert "utedelen" med egen bred radialvifte og nederste til "innedelen" med samme type vifte. Isolert vegg i mellom de to viftene og litt rom til krimskrams som kompressor etc. Isoler rundt enheten på samme måte som man ville gjort med et vindu. For tynnere vegger vil den stikke litt ut på ene, andre eller begge sidene av veggen. Sett i støpselet og voila.

Spørsmålet er hva som er mest lønnsomt. Husk at kraftkrevende industri kjøper kraft til en helt annen pris enn det vi eksporterer kraft for. Og ja, jeg er fullt klar over at vi ikke har nok kabler til å kunne outsource hele den kraftkrevende industrien.

Myndighetene hadde en gylden mulighet til å fase ut konseptet bompenger helt og holdent i forbindelse med det tidligere fritaket for elbiler. Fritaket ble redusert til 50% rabatt og nå fjerner Vedum rabatten helt. Bompenger slipper ikke taket i oss. Kong salamo og Jørgen hattemaker betaler samme bompengeavgift, men på inntekt har avgiften en sosial profil for å tappe de rike litt ekstra og la de fattige få litt mindre økonomisk press. Jeg er mer for en sosial profil på finansieringen av veinettet, enn en flat avgift for fattig og rik.

Så lenge kraftprodusentene er offentlig eid så kommer jo alt økonomisk overskudd tilbake til folk gjennom statskassa og pensjonfondet. Både fra internt salg og fra eksport. Når det gjelder salg av energioverskudd så savner jeg stadig en analyse av hva som er mest lønnsomt av å selge råvaren elektrisk kraft ut av landet eller å foredle den til metaller og så eksportere den som gods. Norge bør tenke smart og selge det som lønner seg mest.

Det der er en kortfattet og folkelig forklaring. Normen som nevnes i siste setning er NEK400, nærmere bestemt en liten del av kapittel 8. NEK400 har ikke tilbakevirkende kraft og til tross for det som står i den korte folkelige forklaringa, så er ikke normen så sort hvitt. Det er som nevnt ingen tilbakevirkende kraft så det er helt greit å erstatte en 2000W VVB fra 2009 med en ny med samme spesifikasjoner. NEK400 handler om det faste elektriske anlegget, fram til og med stikkontakten, så om man kjøper nye kaffetrakter eller VVB med samme wattstyrke spiller ingen rolle for NEK. Det er intet krav om å gjøre endringer i det elektriske anlegget når man bytter VVB. En smartplugg er ikke en fast installasjon, selv om den står på samme sted i 50 år, og omfattes dermed heller ikke av NEK. Har du VVB på stikk så kan du fint sette inn en smartplugg i mellom. Ja, du bør peile oljen på bilen i blant og sjekke etter varmgang i det elektriske anlegget og annet elektrisk utstyr. Men det står altså ikke i NEK at man MÅ gjøre det. Varmgang i stikkontakter skyldes som regel at men trekker ut og setter inn støpsel veldig mange ganger. Da blir mottaker-bøylene slitt og kan få høy motstand i kontaktpunktene og dermed varmgang. Plasten på kabler og deksler og sånt kan bli sprø og knekke. Det er sunn fornuft å slutte å bruke ting som ramler fra hverandre eller har tegn på farlige skader. Akkurat som en bil som holder på å ruste fra hverandre.

Hvorfor ikke ta den et skritt lengre - krympe varmepumpene mer og bygge 2-i-1 enheter som kan felles inn i veggen og fungere som panelovn, så kan man ha én i hver rom. Ryker én så fungerer fortsatt varmen i resten av huset. 2-i-1-enhetene har også den fordelen at man ikke trenger spesialtrent og sertifisert montør, men kan montere den selv. Som om den var et innbyggings-kjøleskap. Apropos kjøleskap så får man jo må kjøleskap ned i tusenlappen og kjøleskap er jo i prinsippet det samme som en varmepumpe. For 1000 kr/stk hadde jeg glatt kjøpt en til hvert rom. Omsetningen av varmepumper i Norge kunne tidoblet seg i antall, uten at totalsummen øker. Masseproduksjon = lave enhetspriser. Egenmontering betyr at jeg kan bytte ut en selv.

Når hvert rekkehus kan ha sin egen varmepumpe, hvorfor installere én gigantisk edderkoppløsning? - Store varmepumper har gjerne flere vifter i en enhet = pumpeeffekt = svevende infralyd - Store varmepumper med flere inneenheter må som regel ha alle inneenhetene i samme modus. Dvs. hvis naboen vil kjøle og du vil varme så vil kun en av dere få viljen sin. Edit: Den anbudsvinnende måten å "løse" det på er fjerne kjølefunksjonen. - Store varmepumper krever eget målesystem for hvem som bruker energi. Dette fordyrer ofte med "abonnements"-ordninger. - One-off anlegg er ofte dyrere enn mange små, fordi de krever spesialtilpasning. Små varmepumper masseproduseres, er like og ofte billigere i sum enn et edderkoppanlegg. - Ved lekkasjer på systemet vil alle boenhetene rammes, i stedet for bare én. Rekkehus får gjerne en del varmelekkasje mellom boligene så hvis en i midten mister varmen en dag så fryser ikke rørene på badet samme dagen i hvert fall, men når alle rekkehusene mister varmen samtidig så øker den faren. - Ved problemer vil det ofte ikke være spesialdeler på lager og hele nabolaget må påregne lang nedetid. - Edderkopp-røropplegg tar plass og ser lite pent ut. Rørføring til enkeltvise varmepumper gjør mindre ut av seg. - Illustrasjonsbildet viser til tilsynelatende mange svært plasskrevende system, men det kan være grunner til at det er sånn. Det kan være vernestatus på bygget som gjør at bakkemontering er eneste mulighet, samt rømninvsvei fra vinduer som gir varierende avstand mellom utedelene. Et stort anlegg ville antagelig vært på størrelse med en pizzabudbil og ikke nødvendigvis penere.

Tenk om man måtte ha egne Tine-brikker og/eller Q-meieri-brikker for å kjøpe melk i Norge og andre brikker eller apper for å kjøpe melk i Sverige, Danmark etc. Og så et sett med brikker for de ulike deodorantmerkene, osv osv. At noen mener dette er framtidas betaling må forklares nærmere. Det fremstår som alle de ymse valutaene og varebyttene som gjaldt på hvert ness og vik før Norge samlet seg til et land eller var med i en større union med felles valuta. "Hvor mange favner tørrfisk koster det bjørneskinnet der?"

Jeg vet om en bedrift der de har to store industribygg på en tomt. Byggene er forbundet med en korridor med tekniske systemer mellom de. Det ene bygget er et stort fryselager og det andre er produksjonsbygning med høyt varmebehov. Byggherre bestilte et digert fryseanlegg til det ene bygget og et digert varmeanlegg til det andre bygget. Leverandørene bygget som bestilt og laveste pris vant fram. Det var et firma som så muligheten til å bruke lokalprodusert fjernvarme fra fryselagret til å dekke noe av varmebehovet til produksjonsbygget. Leverandøren selger nå overskuddsvarme fra det ene bygget gjennom et rør som går til det andre bygget og tjener gode penger på energien som leveres.

Oppetiden bør uansett være høy og laderne bør være uavhengige av hverandre sånn at når én går ned for telling så river den ikke med seg alle andre i området samtidig. Så hvis det er et problem med 1 av de 20 laderne som står et sted så er det bare å ta en av de 19 andre.

Hehe, jeg synes du skriver om kontra-intuitive ting på en morsom og interessant måte Helt enig altså. Jeg tenkte og regnet for noen år siden på følgende konsept som alternativ til luft/luft varmepumpe på steder med tilgang til vann, men som ofte er plaget med svært lave innlandstemperaturer om vinteren. I stedet for å bruke en utedel som drar -20°C luft gjennom utedelen og kjøler det ytterligere ned, så kan man bruke flytende vann, ferskvann fra springen, ved ca +4°C til å avgi varme til "utedelen" som bør monteres innendørs på f.eks et vaskerom. Ved å hente ut varme fra vannet kjøles det ned. Ved å fryse vannet til is kan det hentes ut ytterligere store mengder varme. Fordelen er at utedelen "ser" en omgivelsetemperatur på 0-4 °C i stedet for -20°C. Det gir mye høyere effektivitet, COP-faktor. Ulempen er at man har en gigantisk ismaskin og må gjøre av isen et sted. Isen bør dumes ut f.eks gjennom en isolert katteluke eller lignende hver gang man har produsert en passe stor blokk. Videre vil mengdene is som dumpes ut av huset bli et problem i løpet av vinteren. Vi snakker om et størrelseorden 100 kubikkmeter is per vinter for et normalt hus. Det vil selvsagt ta tid før det isfjellet tiner om sommeren så det er en fordel om man bor i skrånende terreng og kan dumpe isen langt nedover og ut av syne og sinn. En annen ulempe er vannregninga om du har forbruksmålt vann. I min kommune tar de ca 40 kr/kubikkmeter for vann+avløp, eventuelt 20 kr/kubikkmeter vann dersom man kan dokumentere at vannet ikke går i avløpet.

Si det til Putin når du leverer persondataene dine over til han. Jo, man har noe å skjule selv om man er så naiv at man ikke tror det selv. Russland har stor interesse i å få adresselister over nesten alle voksne nordmenn, med personnummer og kunne spore alle eiendomsovertagelser. I dagens politiske situasjon synes jeg det er særdeles naivt å påstå at vi som både enkeltmennesker og arbeidstakere og deltakere i ørten nettverk både politisk, sikkerhetspolitisk og forretningsmessig ikke skal ha noe å skjule. Hvorfor har du klær på deg på dager som er varme nok til å gå naken? og du like gjerne kunne vært iført kun solkrem? Selvsagt har vi noe å skjule! Alle sammen. Jeg forventer at alle de rammede får nye personnummer og et 4-5 sifret beløp i erstatning for bruddet.

NTNU-forskeren bør ta tidsmaskinen sin tilbake til 2013. Hyperloop har vært dødt i mange år allerede. Like kjipt hver gang man reiser til framtida og oppdager at kjente og kjære er døde for lengst.

Når jeg skal til Sverige så er det et minimalt problem å lese brukerbetingelser på svensk, men hvis jeg skal til Ungarn for eksempel, da har jeg et problem. Med kort trenger man ikke apper på fremmede språk og brukerbetingelser som man ikke forstår et kvekk av. Mynter er mindre praktiske, spesielt i andre land, men det er dessverre den mest utbredte anonyme betalinga som finnes. Anonymitet kan være viktig i flere sammenhenger enn kriminell aktivitet, så det er synd om noen trekker for raske konklusjoner og mistenkeliggjør folk pga det. Jeg vil heller "tæppe" bitcoin om det hadde vært mulig. Gjerne med bilen som ID-brikke/kort a la Tesla-metoden.

Jeg tenker det kan være en meget subtil måte å kritisere regimet sitt på. Høy sjanse for at det går gjennom redaksjonell kontroll, men likevel utrolig kritisk mot eget land når det går opp for dem hva det egentlig er. Jeg tror ikke den jevne russer er så godt belest at de vet hva originalbildene er, men dette sender et signal til vesten + russiske historikere og andre intellektuelle.

Nedre del av skulderbladet mener du? Albuen på venstre arm på tapeten er rett bak ansiktet til maleren. På tapeten går ryggen over fra bar hud til den hvite toppen, akkurat der maleren holder underarmen sin. Maleren holder den blå tapetsletteren på den høyre armen på tapeten.

Sprengstoff er ikke SÅ mye dyrere enn betong, men det er jo svært mye mer effektivt til å ødelegge ting. Så i stedet for å fylle en 747 med betong eller jern, kan det være lurere å bruke samme pengesum på sprengstoff. Eller ennå bedre: Dimensjonere ned mengden sprengstoff til å matche skadepotensialet til armert betong. Da kunne man nok klart seg med en langt billigere bærerakett enn et 747. Kanskje også en bærerakett som er langt mer egnet til oppdraget. Pilotfri, overlydshastighet, målsøkende osv. En måte å ta ned Krim-brua på kan være å kutte wirene. Et missil med økseformet tupp i svært hardt stål, siktet sånn at det kutter en lang rekke wire kan sikkert gjøre nok skade til at brua enten ramler sammen eller at ingen tør å kjøre noe over den. Et bruspenn uten bæring er ikke noe jeg ville dundret ut på med stridsvogn akkurat.