Simen1

Nå er jeg null interessert i idrett så jeg ser ikke helt problemet der heller. Folk lar seg provosere av så mangt. Toppidrett er uansett ikke noe vanlige folk har noe særlig forhold til utenom tv-skjermen og tribunen, så hva som foregår i garderoben blir ganske hypotetisk for vanlige folk. Jeg tror vanlige folk reagerer mer på at toppidrettsutøvere manipulerer kroppene sine på tvilsomme måter, deriblant kjønnsskifte, hormonbehandlinger osv. fordi de anser det som juks. Det er vel republikanere og Putin som prøver å piske opp stemningen mest med LGBT+, for å få konservative til å gjøre opprør mot venstresiden, vesten, demokratene etc.

Garderobevalg for transpersoner er et tema som er nøye utvalg nettopp for å polarisere. Det er et ikke-problem for 99,999.. % av befolkninga. Du og flere her har svelgt både agn og snøre. Politikk bør handle mer om de store linjene som betyr mye for folk flest. Så kan man ta detaljer og særegne problemstillinger på en annen arena når man kommer borti "smale" saker.

Man sparer 0 på å ha 1 dobbelt så stort garderobe, fordi det koster penger å rive den veggen i mellom. Antall rom er forresten ikke noen god målestokk for byggekostnader og utgifter til vasking. Areal er et bedre mål og det vil neppe minke med unisex-garderober. Edit: Hvordan i all verden dreide egentlig diskusjonen om presidentvalg over til design av garderober? Kanskje på tide å enten komme tilbake til tema eller påkalle en moderator for hjelpe oss tilbake på sporet?

@Mars2029 Hovedpoenget må være at vitenskapen alltid har en bedre metode til å finne god kunnskap enn det antivitenskapen har. Når Trump setter så mye lit til antivitenskapen, representert ved både religiøse miljøer og f.eks Kennedy som helseminister, så sier det litt om hvor han styrer administrasjonen. Moral og etikk er også hardt på vei tilbake til middelalderen med lover som minner om Sharia. De muslimske religionene regner jeg for å være moralsk tilbake i middelalderen på mange områder. Til slutt en detalj om at noen områder blir bedre og andre dårligere. Husk at en stor del av verdens befolkning bor mindre enn 10 meter over havet. Stiger havet med bare 2 meter så sliter store deler av verden. Ikke bare de lavtliggende, men hele verdens havneinfrastrukturer og handelsruter vil måtte fornyes fullstendig. Det er en så enorm kostnad at det kan gi resesjon i verdensøkonomien i flere tiår. Nye hus, hjem, industrier og infrastruktur til flere milliarder mennesker blir heller ikke billig.

Det høres ut som dere trenger en ekstra omsorgsperson. En utenfra. Jeg tror barnevernet har noen sånne i beredskap, så det går jo an å be om et møte, forklare situasjonen og spørre om de har en "vikarforelder" å låne ut for å avlaste dine hjemmeoppgaver til du kommer på rett kjøl selv. Jeg vil anta disse er erfarne foreldre med voksne barn, som savner foreldrelivet og har mer å gi. Bare en tanke som poppet opp. Kanskje det er en dårlig ide, så fint om andre kan kommentere forslaget. Jeg kjenner et par som er fosterforeldre, men det er jo en annen sjanger av "vikar". Jeg tror barnevernet har flere varianter av "foreldrevikarer" på ringelista. Vil det lette på din situasjon om kona ikke er hjemme? Altså mindre mas og stress når hun er borte sånn at du får mer overskudd til omsorg for barna når du er alene med de, hjemme der dere bor nå? Hvis dette er situasjonen så høres det ut som du trenger en vikar til å hjelpe deg. Om ikke fra barnevernet, så kanskje besteforeldre kan trø til noen kvelder i uka? Hvordan oppfører barna seg når dere er der begge to, og kona må ut en tur? Er det sånn at du får panikk og ikke takler barnas adferd? Eller er det at barna henger sånn på deg at du ikke klarer å vaske, lage mat, spille på PCen eller andre ting? Hvis det er barnas adferd når du er alene med de som er problemet så tror jeg familievernkontor og barnevern har noen foreldrekurs som kan hjelpe til med å forstå barnas adferd og finne måter å takle de bedre på. Hvor mange timer søvn får du per natt i gjennomsnitt? Hvor lenge sover du maks sammenhengende?

Hvis du har et svakt forhold til barna, så vil jeg anbefale deg å forsøke å rette på det. Gjerne når kona er på jobb, besøk hos venninner etc. Det sies at babytida er en tid der far har liten rolle. Godt mulig det, men når barna venner seg av med pupp så bør farsrollen og morsrollen være omtrent likeverdige. Husk at far-barn-tid er like verdifullt for et barn som mor-barn-tid. Du og mor må ikke være sammen med barnet samtidig. Du trenger heller ikke føle at du må ha mors umiddelbare støtte for å være sammen med barna. Du klarer deg nok helt fint alene med barna du også. At mor skal føle seg "alene" uten 100% samvær med barna synes jeg høres ut som et rart hensyn. Hvorfor skulle ikke barna ha et likt behov for samvær med dere begge? Hvorfor skal ditt hensyn til mor veie tyngre enn ditt hensyn til barnas behov? Barnas behov bør være det aller viktigste hensynet!

Du trenger ikke gi din andel av huset dere bor i til kona for at hun skal fortsette å kunne bo der. Du kan fortsatt sitte med 50% eierandel etter en skilsmisse og en eller annen ordning med betaling for leie av din andel. Kanskje ikke helt optimalt eller ønskelig, men det kan være en løsning. Hvis dere bor i enebolig med utleieenhet kan f.eks seksjonering og salg av utleieenheten være en løsning for å finansiere at en av dere sitter alene igjen med resten (100% eierskap)

Du skjønner vel at det er snakk om stemmer, før amerikanernes valgsystem forsterker forskjellen? I følge CNN fikk Harris 48,2%, mens Trump fikk 50,0%. Litt finregning på de siste stemmene kan justere desimalene litt, men det er uansett ganske jevnt med stemmer og dermed ganske på vippen mellom den ene og andre.

Noen innspill: Alkohol løser ingenting. Det gjør ting verre. Da får du først ennå mer betente diskusjoner, så fyllesyke på toppen av å være utbrent. Ja, småbarnslivet er slitsomt og brenner ut mange foreldre. Det er skremmende vanlig, men like fullt så vokser barna opp og blir livet lysner til igjen. Da er det veldig dumt om man har brent alle broer til barna mens de var små. Det høres ut som du vil skille deg fra barna. Er det fordi du automatisk tenker at de er uadskillelig "gift med" kona di? Å skille seg fra kona er fullt forståelig, men barna, den sliter jeg med å forstå. Du har kanskje ikke tenkt over at det finnes andre måter å leve på* etter brutt kjærlighet enn å skilles og dumpe fra deg all formue og veldig mye av din framtidige inntekt i 16+ år fremover, samt ditt forhold til barna? Det høres mildt sagt vanvittig ut den destruktive togsporet du er inne på nå. Økonomisk selvmord er en uhyre dårlig løsning også for barna. De vil automatisk ønske å ha et godt forhold til deg som far og jeg mener du bør strekke seg langt for å bevare forholdet til barna, selv om forholdet til mora svikter. * Bare for å lufte noen alternativer til de to du ser for deg. Prøv å møt de med åpent sinn og la de surre litt i bakhodet noen dager. Bo hver for dere, men vekselvis 50/50 på hybel og i den boligen dere deler i dag. Da får dere 50/50 samvær med barna og kan bevare forholdet til barna. Dere får begge puste ut og slappe av annenhver uke. Dette alternativet kan også gli over alternativ 2. Hvis en eller begge får ny partner etter hvert så sett pris på det. Det vil lette hverdagen da det er flere til å hjelpe med de daglige gjøremålene. Det blir også økonomisk lettere å ha to fullverdige boliger med 2 barnerom i hver. Om få år vil barna kreve egne rom, helst i begge foreldrenes hjem. Flytt begge to og finn dere noe mindre/billigere med nok rom. Hvis dere må flytte til et annet sted for å få det til å gå rundt økonomisk, gjør det samtidig. Ikke bo på hver kant av landet så det blir vanskelig med samvær og støtte f.eks når en forelder blir syk. Barna er ennå så unge at de ikke har særlig vanskeligheter med å finne seg til rette i et nytt miljø. Skaff hjelp til å få "hodet over vannet" fra familie, naboer osv. Det kan hjelpe dere gjennom småbarnsfasen, uansett hvordan bosituasjon og kjærlighetslivet utvikler seg. Oppsøk hjelp til å sortere tankene, muligheter og konsekvenser framover. Kamerathjelpen er en hjelpetelefon det går an å benytte seg av.

Dagbladet: Forferdelig prestasjon Det er nok av dårlige nyheter som trekkes fram i krigen så jeg trekker fram noen gode nyheter for å balansere litt. Det var jo enkelte her i tråden som regnet Pokrovsk som et uunngåelig snarlig tap for få måneder siden, men det gikk heldigvis ikke sånn. Ukraina yter fantastisk god motstand. De ser ut til å beholde taktikken om å utmatte russland med enorme tap i bytte mot bittelitt areal. Jeg må bare minne om matematikken her. Med en framgang på ca 25 km på 6 måneder vil det ta mange år før russerne nærmer seg Kyiv. Så framgangshastigheten i seg selv vil ikke avgjøre noen verdens ting. Dette er en kamp om å tømme motstanderen for utstyr og soldater. Den som klarer det først vinner. Russland kan mobilisere nok soldater for å holde på i årevis, men blant annet stridsvogner ser de ut til å tømmes for kanskje allerede før sommeren. Det er da det begynner å rakne fordi stridsvogner er en essensiell støtte til svært mye annet. Russland har også sterkt svekket luftvern og sliter med å prioritere hvor de skal være ettersom det enorme landet angripes av droner over enorme områder opp til 1000 km fra fronten. Det betyr at luftvern ikke kan forsvare mer enn punktvise steder. Store deler av vest-russland er altså uten luftvern. Ukraina på sin side ser ut til å ha jevnt ok tilstrømning av våpen, men har sannsynligvis tapt mye personell i det siste hvis vi kan anta at tapene er proporsjonale med de russiske. Det er muligens feil å anta, men så planlegger man jo gjerne etter visdomsordet "planlegg for det verste - håp på det beste".

Musk ble fratatt kontrollen. Det styres nå av Pentagon. Det var og er i hvert fall en akutt midlertidig forbedring enn så lenge Biden trekker i trådene til Pentagon. Jeg har ellers ikke noen gode svar til deg på hvordan man løser utfordringene Starlink bringer med seg. Starlink er jo også et mer sammensatt spørsmål enn et rettlinjet ja eller nei. Hvis Starlink ikke eksisterer så skaper det rom for at andre kan lage noe tilsvarende. Det kan for eksempel være regimer vi absolutt ikke ønsker skal ha verdensherredømme over kommunikasjon. Teknologi kan ikke av-oppfinnes. Vi må sørge for at det er på riktige hender og holdes unna røverstater og enkeltrøvere med tvilsomme motiver. Deriblant Trump, Musk og Xi Jinping.

@Mr.Narvik Det er tre nye rekorder i uke 46: 11 990 russiske casualties på én uke 295 russiske APV på én uke 638 andre kjøretøy inkl tankbiler Tapet av stridsvogner har også vært høyt, men ikke i nærheten av rekord. Rekordene vi så i starten av krigen kommer neppe tilbake igjen siden russland har langt færre tanks å sette inn i kampene nå. Uke 46 resulterte i 118 casualties per stridsvogn, røffly 10 ganger høyere enn i starten av krigen. Det høye antall casualties per stridsvogn skyldes kjøttangrep-taktikken, som er et resultat av mangel på stridsvogner. Russland har trolig tapt rundt 75% av de stridsvognene de hadde ved starten av krigen og restlagret skal ha svært lav kvalitet og reparerbarhet. Onsdag 20. november er det 1000 dager siden fullskala invasjonen startet.

Russland taper også militært utstyr for rundt 90 millioner dollar per dag. Dette er bare to små stykker av kakediagrammet over hva krigen koster russland. Tapte olje og gass-inntekter er en av de største tapene.

Tesla som bilmerke er selvsagt veldig mye mer enn storpolitikk, men det er også storpolitikk til en viss grad. Som et kakestykke av en hel kake. Dvs. hvor mye man gjør ut av den biten er opp til hver enkelt. Musk støtter både Putin og Trump. Musk har makt til å påvirke valg, krigens gang i Ukraina osv både fordi han har er verdens rikeste person og fordi han tidligere kunne slå av og på starlink-terminaler etter sitt eget ønske om hvordan han ville påvirke krigen. Musk er også på god gli med Xi Jinping ettersom han har investert stort i kinesiske fabrikker. Bor man i en boble og bare tenker på seg og sine så driter man vel i om Musk roter rundt i verdenspolitikken. Men valgene man tar, påvirker likevel både en selv og andre som bryr seg om verdenspolitikk. For ordens skyld, Tesla er ikke det verste bilmerket man kan velge med tanke på geopolitikk, men heller ikke det beste.

Det stemmer at de har det, men tradisjonelt har de jo også solgt mye kraft nordover til NO1. NO1 har veldig mye lavere produksjon enn forbruk, så de henter vanligvis mye av sitt forbruk fra NO5 og NO2. Med økende mellomlandskapasitet så har NO2 i større grad blitt et gjennomgangsområde for kraft. Da kan prisene enten trekkes opp til over resten av norsk nivå ved eksport eller ned under det ved import. Som regel er det jo sånn det henger sammen. Selge dyrt, kjøpe billig. Hadde jeg kjørt en timepris-analyse nå vs for 5 eller 10 år siden så er det nok tydelig at prisene er ut over et mye bredere spekter nå enn før.

Hvorfor så gavmild? Vil du ikke ha et ok liv etter dette? Halvparten av verdiene osv? Tenker du å leie hybel, jobbe deg i hjel og spise havregrøt de neste 16+ årene for å få råd til skyhøye barnebidrag og dø bitter og fattig? Hvorfor sier du det? Med mindre det er noe veldig spesielt så har barn veldig godt av å ha to foreldre selv om de bor hver for seg. Et mannlig og et kvinnelig forbilde. Å vokse opp og oppleve å bli skjøvet unna av en av foreldrene, som ikke ville ha noe med deg å gjøre, kan gi alvorlige traumer for et barn.

I NO4 er det høy produksjon i forhold til forbruk, samt dårlig eksport-kapasitet. Derfor blir prisene lave i Nord-Norge, enn så lenge (før Kiruna som nevnt). Jeg har lekt litt mer med regnearket og kjørt en prislikhets-analyse. Dvs. en logisk test som sjekker om gjennomsnittlig pris en gitt uke, av de 150 foregående ukene er like mellom prisområdene. Likhet defineres som maks 5% avvik i ukes-gjennomsnitt. Her er det jeg fant: NO1 og NO5 har stor prislikhet, noe som tyder på veldig god overføringskapasitet mellom østlandet og vestlandet. NO2 (sør) er har middels prislikhet med både NO1 og NO5. Områdene i midt og nord har middels prislikhet. Pris-skillet mellom midtnorge og sørnorge (Ca Røros-Dovre-Sognefjorden) tyder på dårlig overføringskapasitet (og ingen enkel omvei via Sverige). Dette er observert over lengre tid og er nok grunnen til at det investeres i økt kapasitet over Sognefjorden.

Når vi har lite vann i magasinene i forhold til medianen, blir vi ofte avhengige av import fra utlandet. Disse ukene påvirkes prisen i NO1, NO2 og NO5 sterkt av utenlandske priser. Noen ganger har vi uflaks med høye priser, andre ganger har vi flaks med lave priser. Når vi har mye vann i magasinene påvirkes prisene lite av utlandet, unntatt ved ekstremt lave priser. Det er et markant prisskille mellom sør og nord. De siste årene har det gitt billig strøm i nord, men med den ventede gigantiske omleggingen av industrien i Kiruna så kan prisskillet snu seg 180°.

Jeg har importert tall fra NVE og Nordpool for å leke litt med regneark og nå er jeg klar til å presentere funnet mitt: Ved første øyekast ser det ganske kaotisk ut, men legg merke til aksemerkene. Pris langs Y-aksen og fyllingsgradens avvik fra normalen langs X-aksen. Hver prikk representerer 1 uke og fargen forteller hvilket prisområde det gjelder for. Det vi kan se er at i høyre del av diagrammet, der fyllingsgraden er over normalen for sin uke, så er spotprisene lave, aldri over 1 kr/kWh. Vannkraften setter et pristak og verner oss mot pristopper fra utlandet. I venstre del av diagrammet ser vi at når fyllingsgraden er under normalen for sin uke, så spriker prisene veldig. I verste fall får vi ekstrempriser opp mot 5 kr/kWh i snitt over en uke, fordi vannkrafta noen ganger ikke klarer å verne oss fra pristopper fra utlandet. Uansett fyllingsgrad kan prisen synke til bunns. Vannkraftverkene stopper produksjonen fordi de ikke kan konkurrere mot utenlandsk prisdumping. Pristoppene skjer nesten alltid i NO1, NO2 og NO5. De ekstremt lave prisene skjer nesten alltid i NO3 og NO4

Spørsmålet krever et langt mer nyansert svar enn et enkelt ja eller nei. Det er ikke sånn at Russland og Kina ikke har vært i fokus. Det har de og det har også islamske grupperinger og land. Man kan spørre om det har vært fokusert for mye på det ene i forhold til det andre. Svaret er tja. Fokuset har vært der det har vært nødvendig til enhver tid, men fokuset flyttes kanskje for tregt når ting skjer? Kanskje. Men mange av øyeblikksfokusene tilsløres av etterpåklokskap. Det gir ikke helt mening at man i ettertid skal si at det var for lite fokus hit eller dit, fordi historien kunne tatt en annen vei, kanskje til og med på grunn av fokusskiftet og da ville kanskje det fokusskiftet også blitt feil. Basert på tidligere situasjonsanalyser* mener jeg fokuset har vært ganske riktig på det tidspunktet analysene ble gjort. * for å fjerne etterpåklokskapens mentale påvirkning Jeg kan bare sende et lite stikk i retning Covid-håndteringen for å vise hvor mye etterpåklokskaps-fantastene forsøker å fortelle ekkokammeret at vi handlet galt i det og det øyeblikket.

Trump vant med 1,8 % ledelse (50,0 vs 48,2%) Reagan vant med 18,2 % ledelse (58,5 vs 40,6%) for 40 år siden. Den gangen ble det kalt en landslide victory. Jeg må si begrepet landslide har endret seg med årene. Nå er under en tiendel av Reagans seier visstnok en landslide. Mon tro hva som kalles for landslide om nye 40 år.. Tenk om andre begrep skulle miste så mye betydning over tid. Hvor stor hadde da en Big Mac vært nå kontra i 1984..

"Sanksjoner virker ikke - vær så snill å slutt med de!"

Jeg tenkte litt i de baner jeg også, men gikk bevisst for LG når jeg satt meg litt mer inn OS-ene. Sikkert smak og behag, men jeg ville valgt WebOS på nytt om jeg måtte. Phillips sin Ambilight er et pluss. Jeg hadde det på en LCD-tv før og savner det litt, men prisene på OLED med Ambilight var litt stive og manglet WebOS så det ble nedprioritert denne gangen. Mini-LED virker interessant, men TCL har alltid vært et billigmerke så jeg ville ikke forventet så mye av menyene og fabrikk-kalibreringa. Eller byggekvaliteten heller. Jeg ser Elkjøp linker til Lyd og bilde-artikler der TCL gjør det strålende, men jeg klarer ikke helt å kvitte meg med skepsisen mot det merket.

1 cent ruble er tilbake

Tilbake til sporet om bygging av hangarskip. Hensikten er selvsagt ikke noe opp mot Russland. Det forsvarer vi oss og Ukraina mot på helt andre måter. Hensikten med flere europeiske hangarskip må være å gjenopprette demokratisk verdensorden når USA blir en autokratisk røverstat som ikke kan regnes med. Den faren er mer langsiktig og derfor vi bør starte bygging nå. Hangarskip tar jo ganske mange år å planlegge og bygge, så de blir neppe i drift før ut på 30-tallet. CATOBAR er ikke eneste mulighet, selv om amerikanerne valgte å gå den veien med Nimitz-klassen. STOL er også fullt mulig og kanskje mer aktuelt nå som skipsdesign stadig går mot større og lengre skip. "Dagens" STOL-skip er steingamle skraphauger og kan ikke settes opp mot Nimitz. Moderne STOL kan bli noe helt annet enn de gamle skraphaugene.