Simen1

Hvordan kan du nærmest garantere at det gjelder de fleste? Det finnes ingen korrekt rekkevidde. Da sier du samtidig at det finnes kun en korrekt kjørestil, et korrekt kjøreforhold og med kun en korrekt mengde last i bilen osv. Det er jo ganske absurd å definere at alle andre kjøremønstre osv er feil. Sannsynligvis opplever alle noe annet enn det du mener er det korrekte, om ikke hele tida så i hvert fall tidvis. A Better Route Planer har gode estimater som tilpasses svært mange faktorer. Men selv der vil du få helt ulike resultater på ulike tider av døgnet eller året. Det er fordi det ikke finnes noen fasit på kjørestil og kjøreforhold. Dette varierer fra sjåfør til sjåfør, og mellom årstider, dekk, osv osv. Irionen er at i jakten på å definere hva som er det eneste korrekte, så ender du opp med å feile i nesten alle tilfeller.

>99% av min kjøring er annerledes enn det der. Når det er nullføre hos meg så kjører jeg aldri i 110-soner og når jeg kjører i 110-soner så er det stort sett +20 grader og cruicekontrollen bruker jeg sjeldent fordi jeg føler jeg leser trafikkforholdene mye bedre enn cruicekontrollen. Hvorfor skulle din kjøretest være mer relevant for folk enn WLTP? Trenger vi egentlig en vinter-WLTP når vi har en sommer-WLTP og en rekke aviser og blader som tester rekkevidde under deres testforhold, brukeromtaler av energibruk i ulike scenarier osv.

Ingen tanker om hvordan det er å støtte Xi Jinping nå for tida? Opprinnelsesland er en faktor som er verdt å nevne og tenke litt over. Spesielt når det ikke bare er enkeltkomponenter, men hele OSet er kompilert og installert i Kina.

Så det er en nordisk testsyklus du mener bør utarbeides? Der må jeg bare minne om at det er veldig forskjellige forhold mellom Danmark og Finnmark. Mener du vinteren på saltfjellet er det mest relevante for nordiske land? Det er i hvert fall lite relevant for meg. Jeg kjører aldri over Saltfjellet på vinteren. Ikke av prinsipp, men fordi jeg ikke har for vane å legge langturer på vinteren og når jeg først gjør det så kjører jeg stort sett andre steder. Jeg kjører uhyre sjeldent på langtur i -15 og når jeg først gjør det så varierer høyeste tillatte hastighet stort sett mellom 60 og 90, men avhengig av forholdene så legger jeg meg noen ganger et stykke under det. Slike turer kjører jeg noen ganger tungt lastet, andre ganger lett lastet. Hvorfor mener du akkurat dette ville vært spesielt relevant for folk flest? Har du noe statistikk over norske kjøremønstere å vise til? Angående XC40-en, så vil jeg heller spørre, hva gjorde du for å oppnå 220 km rekkevidde på den turen? Er det liksom fasiten på hvordan folk flest også vil kjøre?

Hvis mitt kjøremønster under de forhold som er vanlige når jeg kjører langturer matcher godt med WLTP, hvordan kan akkurat din foreslåtte kjøresyklus bli mer reell for meg enn WLTP? Og som jeg nevnte tidligere her, de som kritiserer WTLP kommer sjeldent med forslag til mer relevante kjøresykluser og gjerne en begrunnelse for hvorfor det er mer relevant, basert på mer reelle statistikker over folks kjørestil og kjøreforhold.

Fordi alle har hytte på motsatt side av Saltfjellet, alle kjører likt og fordi alle vinterdager på Saltfjellet er dønn like sånn at dette blir en målemetode med god reproduktivitet og sammenlignbarhet?

Hva er worst case kjøreforhold og kjørestil? Dette kan trekkes så mildt eller ekstremt man bare vil. Worst case kan være så ille at bilen ikke starter, men det er kanskje ikke særlig relevant å betrakte en hver kjøretur som bonus? Det stemmer ikke. Mange elbileiere, inkludert meg selv, har lavere forbruk og opplevd lengre rekkevidde enn oppgitt. Det handler også om hvor lang tid eller strekning man tar snittet over. I korte perioder har jeg forbrukt alt fra -60 til +320 kW og i lengre perioder har jeg brukt alt fra 90 til 800 Wh/km. Men dette er meg da, med min kjørestil og mine strekninger under de rådende forholdene som var da jeg kjørte. Andre opplever andre min- og maks-forbruk. Sånn er det med bensinbilen min også. Forbruksmåleren går fra 0 til 2 liter på mila og hele skalaen er i bruk. Noen ganger lavt andre ganger høyt. Snittet varierer mellom årstider, strekninger osv osv. Poenget er at det finnes heller ingen fasit på hva som er best case kjørestil og forhold.

Ja, det er desentralisert produksjon men produksjonen er avhengig av lokale forhold som hvor overskyet det er og hvor mye vind det er lokalt. Det gjør at når en bestemt huseier har lite vind og sol så har også alle andre i samme området lite vind og sol. Ser man på værkartet avstander mellom vindsoner og vindstille soner, samt overskyede og klarvær-soner så vil det være et stort behov for å flytte energi mellom disse sonene. Men det går an å redusere energiflyttingen ved å bruke strømmen smartere. F.eks skru av varmtvannsberederen når det er vindstille og meldt om vind dagen etterpå. Eller lade bilen på dagtid (sol) i stedet for natt. Det krever at enten forbrukerne er bevisste på dette, f.eks gjennom varierende prisnivå, eller at automatikk tar over den styringen. Tibber er et kjent eksempel på hvordan det kan automatiseres. Jeg spår at vi vil se stadig flere slike smarte styringer av forbruk i takt med at fornybar energi bygges ut. De som MÅ ha strøm når det produseres lite lokalt må forvente at prisen blir høyere da. To eksempler er strøm til TVen og komfyren. Folk ser tv og lager mat når de vil og må, så får prisen bare bli deretter. Frakt av strøm over et halvt kontinent koster penger. Heldigvis bruker TVen lite strøm og matlaging er ofte kortvarige strømforbruk så total energimengde er liten.

Interessant påstand. Kan du forklare hvorfor det ikke er noe problem å skaffe til veie tre ganger mer fornybar energi, enn en direkte-elektrisk fornybar fremtid? Du får det til å høres så lett ut, men oppskaleringstakten til fornybar energi er jo en gedigen flaskehals uansett hvilken fornybar energikilde man får for. Ennå en interessant påstand. Hvordan mener du røffly tre ganger høyere energibehov skal gi enklere levering? Ennå en interessant påstand? Hvilke bevis har du for at det er umulig? Det er gamle fakta. Spørsmålet er hvordan man matcher produksjon og etterspørsel. Det er mange måter å gjøre det på, men du ser ut til å være hellig overbevist om at din løsning vil være veldig viktig. I og med at slike teknologier vil konkurrere i et kommersielt marked, så synes jeg du bør begrunne konkurransefortrinnet bedre enn å bare hevde at det er umulig å gjøre noe annet.

@Martin O. Nygård Helt enig i betraktningene rundt redundans i veisystemene. Norge har dessverre høyere fokus på lav kostnad, som ofte gir kun én hovedvei mellom hvert sted. Nå tillater riktignok ikke geografien full redundans over alt, men det bør skilles på strekninger som har alternative omkjøringer og veier som ikke har det. De som ikke har (praktiske) omkjøringsmuligheter, f.eks Kvænangsfjellet her i nord bør prioriteres å ha svært høy oppetid, gjerne med toløps tuneller, midtdeler resten av veien og ekstra høyt fokus på å unngå rasfarlige strekninger. Men som hovedregel bør europaveiene ha omkjøringsmuligheter som tåler alle kjøretøy som europaveien tåler. Når det gjelder baner så er det ikke alle deler av landet som har det. Bane fungerer dessverre dårlig som alternativ til vei siden det er vanskelig eller upraktisk å sette opp tog for å frakte biler og vogntog forbi steder der det er trafikale problemer. Så jeg vil ikke kalle det redundant.Folk vil jo ikke akkurat forlate bilene sine når de skal på ferie eller trekkvognene når de skal frakte gods. Jernbane er også ganske kostbart som parallell infrastruktur så det tilbudet bør kun eksistere der transportbehovene er svært store. I Norge er det vel kun Ofotbanens 43 km som er lønnsom.

Staten (v tolletaten) sier ikke drikk sterk alkohol fra andre enn staten (v deres monopol-utsalg). Det er noe som skurrer her. En monopolist som advarer mot konkurranse. Det ville vært bedre om folk enten kunne kjøpe "hjemmetester " a la covid19-tester for å teste sin alkohol, eller kunne levert sin alkohol til laboratorie for testing sånn at man kunne verifisert at den er drikkbar. Både vinlegging og hjemmebrenning av både finere og mindre fine varianter av alkohol er en kunstart a la matlaging, osteproduksjon, ølbrygging og mye annet. Den kunsten er i ferd med å bli utradert av kommersielle interesser, deriblant statlige monopol.

De som kritiserer WLTP, EPA eller NEDC mangler et forslag til kjøresyklus som er mer representativ for folk. Poengt er at folks kjøremønster varierer og at det derfor ikke finnes noen fasit på hvilket kjøremønster som er mest relevant. Det blir som å si at person A sitt kjøremønster er mer riktig enn person B sitt. Klart man kunne delt opp kjøremønsteret opp i ulike del-faktorer sånn f.eks NCAP gjør med sikkerhet, men det blir ofte for mye info for hvermansen. Folk vet ofte ikke hvilket kjøremønster de selv har og dermed hvilke av de tre metodene som er mest relevante for dem. Det ville blitt ennå mindre oversiktlig med f.eks grafer for luftmotstand, rullemotstand, regenerering, varme- og kjøle-behov osv.

Ja, det er en godt begrunnet bekymring at millioner av hydrogen trykktanker på 700 bar skal kjøre rundt på norske veier og at store tanker skal plasseres landet rundt som om de var bensinstasjoner. Hittil har antallet heldigvis vært uhyre lavt og da har også ulykkesstatistikken (totalt antall) vært lavt. Men det er også en stor bekymring oppi både energikrisa i forhold til Russland og klimakrisa, at primærenergibehovet for hydrogensamfunnet er i størrelseorden tre ganger høyere enn for direkte strøm-samfunnet. Europa vil slite hardt med å komme seg unna Putins gassgrep dersom Tyskland fortsatt velger hydrogen-veien. Klimaet vil også slite hardt fordi man trenger enormt mye kullkraft for å komme i mål med primærenergibehovet som hydrogen krever.

Norge ligger i verdensledelse på elbilandel og lave utslipp per km kjørt, så jeg skjønner ikke helt hva du mener Norge fortjener kritikk for der.

Jeg kan ikke forstå at den beskrivelsen skal være mer belastende for et skip enn en enorm bølge som gjør akkurat det samme. Skip tåler da vanvittige bølger, gjentatte ganger år ut og år inn uten at det knekker sammen på 20 sekunder. Jeg tror det må være en annen forklaring på hvordan bomba fungerer. Jeg ser for meg at den har en pansergjennomtrengende del pluss en rettet linje-eksplosiv som klipper dekket i to. Når den gjennomtrengende bomba detonerer så er dekket så svekket at det river øvre del av midtskipet i to. Da er det omtrent bare kjølen som holder skipet sammen. Kan det være noe sånt?

Tenk på drap i nødverge. Det er lov å drepe en som truer en på livet dersom trusselen er sterk nok og drap er absolutt enste mulighet til å redde sitt eget liv eller den man beskytter, f.eks barn. På samme måte mener jeg at framskaffing av beviser for kriminelle handlinger, selv ved å skaffe seg ulovlig tilgang, er en mindre kriminell handling enn de forbrytelsene som Assange har avslørt og offentliggjort. I Assanges tilfelle mener jeg den ulovlige tilgangen kan rettferdiggjøres siden forbrytelsene som ble avslørt var mye grovere.

Vi får bare forbli uenige der, men jeg kan jo argumentere litt mer for mitt syn. Jeg tenker at gjerningspersonens eksistens vil være en konstant psykisk belastning for pårørende. Det samme vil tanken på at han en dag kan løslates og gå fritt i samfunnet. Jeg tror det er liten (men ikke null) almennpreventiv virkning og moderat fare for senere forbrytelser. Om ABB slipper ut noen gang så bør han være under konstant overvåkning både for faren for senere forbrytelser, men også for trygghetsfølelsen til pårørende.

Har ikke NTNU-studentene fått med seg at konseptet Hyperloop er dementert av verdens ingeniører for et tiår siden? De gikk kanskje på barneskolen den gangen? Hyperloop er et konsept for overivrige selgere og investorsøkende økonomer. Det burde vært et samarbeid mellom NHH og BI om å avduke noe sånt.

Det er vel lov med septik? Det er jo ikke alle som bor i nærheten av offentlig kloakk. En ting til som er lov er privat renseanlegg som følger kommunale krav.

Så du legger definisjonsmakten rett i fanget på den senat-komiteen? aka det jeg kaller mafiaen som forsøker å skjule sine egne alvorlige kriminelle handlinger ved å misbruke sin makt til å definere hva som er rett og galt å varsle om? Du understreker bare poenget mitt om hvor gjennomkorrupte slike myrd-en-varsler-despoter er. At Assange ennå hverken er utlevert og buret inne på Guantanamo eller drevet til selvmord er nesten et under. Si meg, er du slik i det du gjør daglig også? Beskytte kriminelle ved å angripe varslere?

De kunne føyd på katastrofen E8 over og ved Ramfjorden, så de kunne fått tenkt seg om en gang til. Av alle mulighetene i konseptvalgutredningen (KVU) Innfarter til Tromsø, så er trase 4A den som gir minst for pengene. Det er så soleklart og åpenbart at 5 er det beste valget at det er helt absurd at 4A fortsatt står fast. Det er også åpenbart at det ikke vil bli bygget to parallelle bruer, altså både alternativ 4A og 5.

277% for ost om jeg forstår rett. Med unntak av noen få svært fattige land som i praksis ikke eksporterer mat. Så generøst av landbruksmafiaen å gi fritak eller rabatt for land som i praksis ikke eksporterer noe til Norge. Lam har 429%. Når norske bønder får 5 øre/kg kan man lure på hvem tollmurene egentlig er til for.

Det er mye rart med det regnestykket, mer enn det som har vært nevnt hittil. Her er mine tilskudd. Er det ingen som stusser på at: - En familie med 1,037 mill inntekt etter skatt (røffly 1,5 mill før skatt) bare har 3,4 mill i boliglån? Norge er et svært belånt folk og 2,27 ganger inntekta høres lite ut sånn som det stresses med maks 5x inntekta i boliglånsforskriften og folk gjerne låner seg opp når de har mulighet. - Med tallene ovenfor og 15 år igjen på lånet, og vektet årsgjennomsnitt på 2,2% rente så betaler de 267 000 i avdrag på lånet. 900 liter drivstoff a 25 kr i årsgjennomsnitt koster 22500 kr. 91400 kr til mat. Strømutgifter på 34730 kr. Etter disse utgiftene sitter familien igjen med 621 370 kr til andre ting. Vedums regnestykke forutsetter at det resterende har NULL prisstigning, til tross for en antatt gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,7% og de nevnte tingene som definitivt også drar opp priser på både varer og tjenester. For hvis man regner med prisstigning på det så vil det selvsagt gå ut over den reelle kjøpekrafta for disse varene. - Vedum har forsøkt å snakke lønnsveksten ned til under vareprisveksten fordi begge deler på en gang vil føre til høy inflasjon. Det er jo definisjonen på lavere kjøpekraft: Lavere lønnsvekst enn generell prisvekst. Vedum lyver så det renner og det vil gå ut over alle oss 99% av innbyggere som ikke er bønder. Bøndene kan le hele veien til banken på grunn av Vedums tilsvarende manipulerte regnestykke for bøndenes subsidievekst, med motsatt fortegn vel og merke. Det oser av gjennomkorrupt system! Og dette skal vi bare sitte og godta med nisselua langt ned over øynene.

Herlig at noen fortsatt husker den. Det var mye heit debatt. Både lærerik og innoldsrik på så mange måter. Her er linken: NB. VELDIG mye lesing og vandrende tematikk og utvikling i standpunkter fra mange av deltakerne.

og lite sofistikert smak. Norske matbutikker har jevnt over et kjedelig utvalg av smakløse produkter av lav kvalitet. Vokste opp i et land med mye god ost og det er noe av det jeg savner mest. I norske butikker er det samme smakløse gulosten fra opp til to forskjellige produsenter man kan velge blant og varianterne varierer fra "nesten uten smak" til "fuldstendig uten smak." Et hederlig unntak smakte jeg nylig på kjøpmannsgården i Angvik hvor de serverte den særdeles gode lokale osten "Kraftkar." Så, hvorfor selger ikke større utvalg av smak? Mener du forbrukerne er for dumme for sitt eget beste eller at de kanskje er tynt inn i et sånt spor på grunn av norsk prisnivå eller at det er kjedenes skyld at de fokuserer på mestselgende produkter? Jeg bare lurer, for jeg er selv glad i godt utvalg av smakfulle oster, men ser jo også at Norvegia-lignende oster selges helt ned i 49,90 kr/kg mens de jeg har mest lyst på ofte koster fra 3-10 ganger mer. Derfor tvinger deg seg dessverre fram at Norvegianen havner i kjøleskapet og brukes til f.eks grateng eller pizza. Enten alene eller i en miks med smakfull ost for å gjøre et kompromiss mellom pris og smak. En annen mulighet er å kutte litt ned på osterike retter. F.eks pannekaker i stedet for taco. Kukjøtt er dessverre mye av det samme. Trauste aldrende melkekyr som blir svinaktig dyrt kjøttdeig fra de vanligste bondesamvirkene. Når de selger Gilde 400g melkekyr med 14% fett på -40% tilbud til 72,90 kr så går jeg fint forbi den hylla og velger noe annet. Drømmer om en lang smak- og mat-reise til Italia. I Norge er det mest menneske-fôr.