Simen1

Jeg skjønner du himler med øynene over hvor stor ulempe det er. Etter å ha praktisert dette siden jeg hadde fasttelefon på kontoret så vil jeg berolige med at det er en vanesak. Det tok ikke lang tid før det virket naturlig. Dagens mobiler er uansett ubehagelig store for bukselomma så de tar jeg ut og legger på kontorpulten når jeg er der. De gangene jobbmobilen blir med hjem så har den fast plass og blir der helt til neste gang jeg skal på jobb. Privat-telefonen tar jeg med meg mer rundt og legger fra meg på skrivebordet, kjøkkenbenken, stuebordet eller benken på badet. Fire faste plasser, aldri "lure" steder i hytt og pine.

Grillede kyllingvinger, ris og en stor porsjon god salatblanding. Salaten er mer eller mindre hovedretten etter min mening. I dag besto den av crispisalat, delte minitomater, spisspaprika, agurk, syltynne purre-ringer, solsikkeolje og krydderier: knust peppermiks, knust koriander, oregano og litt salt.

Nei, du kritiserte min kritikk mot at prisene er for lave i nord. Nå vrir du det til forskjellen mellom nord og sør. Forskjellen er jo nettopp misunnelse-basert, altså fortsatt koblet til en problematisering av lav pris i nord. Hadde det vært bedre for deg om prisen i nord var like høy som i sør? (ikke lavere i sør)

Hvem skal vurdere hvem som sliter og ikke sliter? Basert på hvilke kriterier? Feste-Frans bruker opp hele lønna si på første helg på byen etter utbetaling. Han sliter med å betale regninger resten av måneden. Skal han få? Gamla-Grå har arvet/sitter i uskiftet bo i et lite slott til 20 mill, men hun får bare minstepensjon fordi hun har vært hjemmeværende husmor hele livet. Skal hun få, eller selge slottet og kjøpe seg noe mindre? Kule-Kåre har 1 mill i inntekt, men 8 barn med 3 kvinner og mer lån enn sparepenger. Barnebidrag og sånt koster sitt. Skal han få? Du må egentlig skape et NAV 2.0 for å avgjøre disse vurderingene, anke klager på vurderingene osv osv. Hvor mange mennesker skal jobbe der, og hva koster det samfunnet? De som sliter har enten allerede kontakt med NAV om støtte, et NAV som allerede vurderer behov for støtte uansett om det er til busskort, husleie, strøm eller SFO. Dette er støtte som kommer i tillegg til eventuell strømstøtte. Rent politisk så kan det også bli vanskelig å bli valgt/gjenvalgt om en går til valg på å fjerne strømstøtten og i stedet for henvise flere mennesker til NAV. Hvis du tenker det skal være en utvidelse av det progressive skattesystemet (rike betaler mer i prosent enn fattige) så synes jeg det også blir feil. Fordi den progressiviteten kan enklere tas direkte på inntektskatten, i stedet for å skape et progressivt system i tillegg, altså på de pengene man allerede har betalt en progressiv skatt av. Konklusjon: Jeg liker @Gammel Gubbe sitt forslag. Strømstøtten bør utvides til alle strømkunder. Hytte, næringsliv, offentlig etc. (Skjønt jeg synes egentlig vi burde tåle litt mer enn flatt 50 øre. Jeg synes 75 øre +10% er helt ok så lenge det utvides til alle.)

Tror du det historisk høye utbyttet skyldes at prisen i nord er for lav? Det var det jeg påpekte med misunnelse-overskriften fra VG. Man skulle jo tro at det ville være mer saklig å kritisere de høye prisene i sør, eller? VG driver misunnelsesjournalistikk i stedet for saklighet. Det er det jeg kritiserer.

Arbeidsgiver kan velge prisnivå på begge deler. Det er tross alt deres eiendom. Hvis det skal lønne seg for arbeidstaker rent økonomisk så må man ha ganske høyt forbruk av både telefoner og data. Med dagens fordelsbeskatning vil jeg påstå at få faktisk sparer noe på det. De fleste vil nok spare penger på å kjøpe telefon og abb privat.

Jeg fikk uventet et 5-sifret beløp fra en uvenn. Pga uvennskapet ville han ikke ta kontakt og fikk heller banken til å ringe meg og be pent om tilbakebetaling. De understreket at dette var et ønske fra en ikke navngitt kunde og at de ikke kunne pålegge meg å betale, og de ville ikke bruke ressurser ut over denne telefonsamtalen. Jeg fant ut hvem som sto bak kontoen og sente pengene tilbake. Rett skal være rett - selv om man er uvenner, eller ikke kjenner hverandre. En annen gang fikk jeg en 6-sifret bankoverføring dobbelt opp ved en feil. Fra en nær venn. Jeg betalte selvsagt straks tilbake det jeg fikk for mye. Med andre ord synes jeg det er noe som skurrer når det skal være så vanskelig å kreve tilbake feilbetalinger at man må gå rettens vei. Det burde være litt styr og et gebyr for tidsbruken til banken som hjelper til å ordne opp. Litt styr og gebyrer vil være preventivt mot at folk dropper å dobbeltsjekke det de driver med. Kan tenke meg at vipps og straksbetaling har økt feilraten fordi mange feiltastinger oppdages bare et øyeblikk for sent.

Kan ikke "bare" alle land bli enige om samme skattemodell og satser, så vi slipper økonomiske flyktningestrømmer?

Når innslagspunktet på 10 mill står stille år etter år, mens boligene stiger i verdi så vil jo flere og flere falle over grensa og få økt formueskatt på primærboligen sin. Det naturlige ville jo vært å indeksjustere innslagspunktet. Sette det til 100G eller noe sånt. Når det ikke skjer så er det en årlig snikende skatteskjerpelse. Når satsen øker i tillegg, kan vi vel kalle det dobbel skatteskjerpelse.

Goddag mann økseskaft

Rettskraftige dommer. Saker som er avgjort ved dom. I slike saker har dommere tolket loven og balansert nøye hvor langt den strekker seg i den konkrete saken. Det gir en referanse som brukes til å utmåle senere dommer i lignende saker. Over tid så bygger det seg opp et bibliotek over hvordan lover har blitt tolket, og gir en rettesnor / referanse for hvordan senere saker skal vurderes. Slike rettesnorer effektiviserer domsutmåling i senere saker. F.eks kan en høyesterettsdom gi så sterk presedens at alle lignende saker som kommer for tingretten blir avgjort på samme måte som den rettesnor dommen fra høyesterett. Man kaster ikke bort store ressurser på å "finne opp hjulet på nytt hver gang", med omfattende rettsaker og anker til stadig høyere instanser. Det jeg spurte om, presedens, er altså dette biblioteket over dommer i den type saker, som kan brukes som referanse for hvordan aml skal tolkes med tanke på jobbmobil. Å linke til aml gir altså null utfylling ut over det vi visste fra før, altså loven.

@Barny Aråstad Det hadde vært fint om du svarte på sitatet. Presedens betyr rettslige avgjørelser som definerer hvordan lovens ofte ganske runde formuleringer skal tolkes i praksis.

Bunnfradrag på formue siste 10 år: 2025: 1 760 000 kr 2024: 1 700 000 kr 2023: 1 700 000 kr 2022: 1 700 000 kr 2021: 1 500 000 kr 2020: 1 500 000 kr 2019: 1 500 000 kr 2018: 1 480 000 kr 2017: 1 480 000 kr 2016: 1 400 000 kr https://www.skatteetaten.no/satser/formuesskatt/?year=2025#rateShowYear For meg ser ikke dette ut som en real-økning. Det virker som litt rykk og napp inflasjonsjustering.

Det høres ut som de tøyer grensene langt, kanskje for langt. Det burde være et demokratisk fora i bedriften der man kan ta opp slike problemstillinger, for innkjøpere av apper og løsninger er ikke nødvendigvis klar over eller bevisst på konsekvensene av de appene og overvåkningen de pålegger ansatte og hvordan det brygger en voksende misnøye - blant noen ansatte. Som arbeidstaker vet man egentlig ikke hvor mange før det blir tatt opp i et internt åpent demokratisk fora. Jeg har prøvd å ta opp lignende problemstillinger i mitt firma men bare blitt møtt med vegg med null forståelse fra relevante personer og påstander om at de ikke kan si noe om dette er rapportert av andre, angivelig på grunn av personvern. Fra prat med kollegaer på samme nivå vet jeg at det ulmer irritiasjon over disse temaene. Men dette har vi ingen fora for å ta opp i fellesskap. Kollegaer har følt på samme vegg, eller har bare svelgt kamelen fordi de vet de ikke kommer noen vei. Et par eks-kollegaer jeg har pratet med i ettertid har sagt at både disse relevante personene og praksisen rundt personvern, apper og telefoner har vært medvirkende årsak til at de fant seg noe annet. Jeg blir nok ikke her så veldig lenge jeg heller.

Finnes det noe presedens på hva som legges i begrepet til disposisjon i denne sammenhengen?

Jeg snylter bare på jobbens datakvote noen få ganger i året når jeg har gått tom for data på det private abonnementet. Synes det er ganske dust å betale 3120 kr i fordelsbeskatning for noen få gangers bruk. Gidder heller ikke å betale en hundrelapp ekstra i måneden privat for økt datakvote siden det er sjeldent jeg passerer grensa. Hvis jeg dropper snyltinga så klarer jeg meg heller uten nett på farta til månedsskiftet. De fleste steder man beveger seg utenom hjem og jobb har jo offentlig wifi, hotell wifi osv.

Rund eller filet, med eller uten skinn, stykkevis eller halvside? Coop mega er vel en av de dyreste kjedene? Selv betaler jeg vanligvis 199 kr/kg på tilbud fra Spar. Det er filet halvside uten skinn. Men uansett så synes jeg 199 kr/kg også er dyrt. Det skyldes vel en kombinasjon av internasjonal prisøkning ($/kg) og svak krone. Det er jo ikke mer enn 2-3 år siden Spar kjørte tilbud til 129 kr/kg på det samme. Ellers så ser jeg en rekke varer som for 2-3 år siden jevnlig ble solgt på 10-kr tilbud nå har havnet på 20-kr tilbud. Det er 100% prisøkning på noen få år. Jeg kan ikke forstå at SSB sin statistikk over matpriser stemmer.

Det var en veldig kvinnelig virkelighetsvridning. Har du noe statistikk på forsøk vs dødsfall til å understøtte disse påstandene eller er det bare en forklaringsmodell du har forestilt deg?

Godt forslag @Mannen med ljåen. Radar på lokomotivet har veldig lite for seg ettersom det allerede sitter folk der og følge med med menneskelige øyne, som har høyere pålitelighet enn noen radar. Radar ville blitt årsak til veldig mange fantomnødbremsinger som sliter unødig på skinner og boogie. Radarens funksjon ville blitt begrenset til å redusere reaksjonstiden fra en menneskelig konduktør (~1 sekund) som neppe ville utgjort noen stor forskjell. Man får altså mange problemer for liten gevinst. Enig i at sensorer ved planoverganger hadde vært en mye bedre løsning. Ikke perfekt, men i hvert fall mye bedre enn lokomotiv-montert radar. Aller best hadde vært å fjerne planovergangene helt og erstattet med andre veier rundt, under eller over.

Gener er jo totalt irrelevant i denne sammenhengen. Om politikk, utenrikspolitikk, partitilhørighet, holdninger til Ukraina, midtøsten, Trump etc så er han erke-amerikansk. Husk at genetisk så er jo ingen amerikanere egentlig amerikanske. De er i hovedsak enten afrikanere eller europeere som i sin tur er genetisk afrikanere ennå lengre tilbake i tid. Men når vi snakker om Russland, invasjon, amerikansk politikk etc så er jo hele opphavsdiskusjonen bare irrelevant støy.

Jeg er klar over at markedsføringsloven i denne sammenhengen er begrenset til at man må holde det man lover. Problemet er at det åpner for å droppe lovnader som tradisjonelt har vært lovet. F.eks motoreffekt, som må sies å være en av de grunnleggende egenskapene ved en bil. Kan du se for deg at dette baller på seg? F.eks at egenvekt, tillatt totalvekt eller andre viktige egenskaper holdes tilbake sånn at man trinnvis går i retning av en slags blankofullmakt til å levere hva enn de vil. Dermed bør det jo finnes en eller annen standard for hva som skal opplyses om? Hvis ikke så bør jo dette smutthullet tettes ved at myndighetene etablerer en sånn standard. Jeg aner ikke om det finnes per i dag så det er derfor jeg spør. Det kan godt hende at man kan få disse opplysningene fra Tesla offisielt, på foresprøsel eller uoppfordret, før signering av kjøpet, men det vet jeg egentlig ikke med sikkerhet. Det svarer uansett ikke på det juridiske spørsmålet om hvilke spesifikasjoner som er pålagt å opplyse om og hvordan.

Misunnelse-baserte overskrifter. Her sier de rett ut at det er urimelig lavt i nord. Det er helt greit å kritisere høye strømpriser i sør og årsakene til det, men det bør gjøres på en rederlig måte. Tidligere har de inkludert nettleie og avgifter for å maksimere hvor fæle strømprisene i sør er, men ikke denne gangen. Da da hadde det jo ikke blitt 60x forskjell. Denne gangen velger de å bruke spotpris uten strømstøtte fordi det gir maksimalt tall 60x. Hadde nettleie, avgifter og strømstøtte vært inkludert hadde det nemlig krympet til bare rundt 1,5 ganger dyrere - på den ene timen i døgnet der forskjellen var størst. https://www.vg.no/nyheter/i/0V0EP0/rekordbillig-stroem-i-nord-60-ganger-dyrere-i-soer-urimelig-lavt

Kjøp privat telefon og privat abb! Tviler på du får eierskap på ditt gamle telefonnr tilbake fra bedriften og det kan kanskje være greit å starte med blanke ark i stedet for at alle dine jobb-kontakter skal ha ditt privatnr. Jeg har valgt å ha to telefoner for å unngå "fordels"beskatning og å eie mine egne data, apper, innhold og etteretningsdata. Så får arbeidsgiver ta 100% av abb-kostnadene på deres telefon som jeg låner, innkjøp av nytt ved behov, innkjøp av deksel for fysisk beskyttelse hvis de ønsker det, eller ta risikoen for skader dersom de synes deksel blir for dyrt. Arbeidsgiver har kjøpt abb med stor datapakke. Ved behov snylter jeg på den ved å sette opp lokal Wifi-sone som jeg kobler til privat telefon. Jeg bruker VPN på privat-telefonen når jeg snylter. På privat-telefonen har jeg liten datapakke. I perioder der jeg har vært plaget av jobb-samtaler på fritiden har jeg lagt telefonen fra meg på kontoret etter arbeid. Hvis jeg har hatt behov for å snylte på datapakken på fritida så har jeg slått av posisjonering før jeg har tatt telefonen med meg.

Er det lov til å ikke opplyse spesifikasjonene på produktet de selger? Det kan jo tenkes at de gjør det for å ha ryggen fri, ref. tidligere rettsaker om påstander vs realitet. Er ikke det en litt sleip omgåelse av å måtte holde det markedsføringen lover? Bare å slutte å love noe.. Det kan jo balle på seg hva de egentlig opplyser om.

En provoseredne bagatellisering, som godt kan være tuftet på kunnskapsmangel om denne delen av verden. Krim har større areal enn 7 av USAs delstater og flere innbyggere enn 15 av USAs delstater. Hadde en "minor incursion" i samme størrelseorden skjedd i USA så hadde det vært 3. verdenskrig. Dette bagatelliseres av Pete Hegseth. Han har en imponerende CV til å være 44 år, som blant annet inkluderer militærtjeneste i Irak og Afghanistan samt politisk kommentator for Fox News.