Simen1

Rike jordskjelvområder har building codes som skal forhindre at bygg faller sammen hvis det kommer et jordskjelv. Nå er jo California spesielt utsatt for skogbranner også, så hvorfor i alle dager får de lov til å bygge så lettantennelige bygg?

Disse kaller seg influensere og tenker at jobben deres er å være i medielyset og spre holdninger, budskap og meninger. Det lykkes de også med ettersom de har en hel bråte med følgere som ser opp til de, får tankemønsteret deres inn i ørene titt og ofte. Disse 5 trenger ikke være representative for 2,3 millioner norske kvinner, men de sprer sine syke holdninger ut til et stort publikum. Deriblant holdninger om hva menn skal tjene for at de skal gidde å vurdere de som partner. Kjærlighet for penger har et navn: Horeri. Disse horene er ikke noe å se opp til og følge. De er søppel.

Jeg vet at krikkert er en markant skikkelse å lytte til på juss og kan ikke se at jeg ignorerer noe av det han skriver. Derimot både siterer jeg og spiller videre på det han skriver. Blant annet med spørsmålet om kommunen er i særstilling eller om det kan forekomme andre hensyn der to andre parter kan havne i en lignende situasjon. Dette argumenterer jeg for gjennom henvisninger til advokat Wulff sine tre kriterier for brudd på naboloven §2 som krikkert trakk fram. Det hadde vært fint om du så at dette er en dialog og kunne bidra med flere synspunkter og referanser med hold i.

@sjamanen En mulighet er at Russland svarer at det er ulovlig å plage andre skip i internasjonalt farvann og satt i gang rettslige prosesser for å få en slutt på det. En annen mulighet er at de bare gjengjelder mot vestlige skip i internasjonale farvann.

Sekundære sanksjoner fikk Kina til å vende ryggen til Russland. Så det er mulig å gjøre noe med ja. En annen ting er at antall skip ikke sier noe om hva de får betalt. Sannsynligvis får de betydelig lavere enn markedspris for olje som selges til andre røverland. Ellers så hadde de jo kjøpt olje andre steder til markedspris, uten risikoen for sekundære sanksjoner. Risiko prises.

Såkalt forurenset snø må vi tåle å få i hagen. Godt vi er ferdig med blyholdig drivstoff, sånn i tilfelle noen har kjøkkenhagen nært veien. Salt, grus og asfaltstøv i moderate mengder må vi tåle. Men å få tonnevis med kommunal snø veltet inn i innkjørselen - Det kan bli for mye i forhold til kommunens ulempe ved å brøyte på en mer hensynsfull måte. Edit: Har kommunen monopol på fordelen å kunne deponere snø inn på andres eiendommer? Eller kan det tenkes at en huseier har så stor nytte av å bruke nabo-huseierns tomt som deponi at det overskygger naboens ulempe med det samme? Altså at man lovlig kan deponere snøen hos naboen mot naboens vilje, pga stedlige forhold gjør det nødvendig og at naboens ulempe på den delen av tomta er mye mindre (alminnelig urimelighet)? Eller at førstnevnte nabo har personlige utfordringer som gjør det nødvendig for akkurat han/henne (spesiell urimelighet).

Brannfly huker opp vann best når det er flatt vann. I sterk vind som her, er det mye bølger og det gir dårlige forhold for å huke opp vannet. I urbane kyststrøk er det også fare for å kollidere med småbåter, bøyer, garn, etc.

Med egen dedikert kurs så blir det jo naturlig å dimensjonere både vern, kabel og type kontakt til å takle nettopp den faste "lasten" som kobles til. Det er ingen naturlig begrensning på 16A eller pålagt valg av schuko som type kontakt. Dette er ting man velger spesifikt til å harmonere med solcelleanlegget. En annen ting som er verdt å merke seg er at når solcellene blir spenningskilden så må kabelen beskyttes med vern på solcelle-siden av kabelen. Hvis det er en inverter med batteri som kan lades opp fra nettspenning så må også kabelen sikres med vern i sikringsskap-enden av kabelen. Altså vern i begge ender av kabelen, i motsetning til forbrukerkurser der man sikrer kabelen bare i den ene enden (spenningskilde-enden av kabelen).

Jeg synes advokat Wulff har en lettfattelig hurtigguide som treffer godt på denne problemstillingen. Tålegrense 1 - Unødvendighet: Brøyting er helt klart nødvendig. Spørsmålet er hvorvidt det er nok praktisk og økonomisk nødvendig å deponere snøen i oppkjørsler versus andre steder. Her mener jeg det mangler konkrete data på størrelsen av den økonomiske og praktiske ulempen ved å brøyte annerledes. Dette fortjener jo faktisk noen praktiske prøveprosjekt. Tålegrense 2 - Alminnelig urimelighet: Sedane på stedet taler jo ofte mot huseierne siden denne irriterende praksisen har vedvart i hvert fall et par generasjoner. På den andre siden så kan det være en relativt lav kostnad for brøyter å brøyte annerledes enn ulempen er for huseier. Her har folk ofte en tendens til å tenke at 1 kg snø for den ene må være en likeverdig ulempe for den andre. Sånn er det jo ikke når kommunen stiller med brøyteredskaper som flytter hundrevis av tonn snø per arbeidstime, mens folk med spader bruker hundrevis av ganger flere arbeidstimer på å flytte samme snømengde. Jeg mener dermed at en justering av brøytejobben for kommunens brøyter er i størrelseorden hundrevis av ganger lavere ulempe, enn ulempen snøen medfører for beboerne langs brøyteroden. En voldsom forskjell i ulempe for brøyter vs berørte beboere. Tålegrense 3 - Spesiell urimelighet: Avisene dro fram eksemplet med 79-åringen i Sandefjord. Dette handler altså om personer med spesielle behov. Ansvaret for dette må jo kunne sies å fall på hjemmetjenesten eller lignende. Evt samarbeid mellom de og brøytemannskapene. ________________________ Hvis man skal kjøre en presederende sak som skal komme folk bredt til gode og ikke skape unødvendig mye byråkrati for å lempe for bare et lite antall personer, så må man kjøre saken på tålegrense 1 og 2. Dette har potensiale for et massesøksmål, for eksempel i regi av Huseierne, der saken skal ta sikte på å definere tålegrensene bedre. F.eks en eller annen lett målbar definisjon av hvor mye snø folk må tåle i sin oppkjørsel og hvor mye lokale forhold som tilstrekkelig med snødeponier skal vekte. Et forslag fra min side kan være at folk må tåle f.eks inntil 30 cm høyde inntil 1m inn i deres oppkjørsel. Så mine opplevelser med 2 meter høye tettpakket mur mot vei er altså for stor ulempe. Jeg mener det er på høy tid å få avklart tålegrensene for dette har utviklet seg til et betydelig samfunnsproblem for huseiere generelt. I tillegg bør kommunene lage et register over adresser der det bor personer med spesielle behov, som brøytemannskapet må forholde seg til. Dvs. husstander med en lavere tålegrense pga spesiell urimelighet.

Hadde jeg vært huseier der borte så hadde jeg kjøpt inn så mye aluminiumfolie jeg klarte å oppdrive og deretter tapetsert huset utvendig med det. Stiftet fast tett i tett med god overlapp. Startet oppe og jobbet meg nedover. Så ville jeg teipet igjen alle luftsprekker og åpninger fra innsiden, kjøpt så mye nitrogen eller CO2 jeg fikk tak i og fylt huset med det. Kjørt av gårde og håpet på det beste. Er man desperat, frisk og rask så bør det være gjennomførbart på en dag. Får man hjelp, kanskje bare noen timer.

Markedet for en felgmontert motor må jo være konebiler hvor lav uavfjæret vekt er prioritet nr 10 000. Hva de skal med en så kraftig felgmotor? Tja, si det. Kanskje til noe sånt: Eller noe sånt:

Takk takk. Godt å vite at det er nyttig. Da fortsetter jeg å poste i samarbeid med andre som gjør det samme. Førstemann hver dag!

Snedig det der ja. Anti-moralistene er litt som pasifister. Helt ideelt i deres boble, men i praksis farlig om mange følger samme filosofi. Det er for mye ignoranse og ensidig fokus på pris vs kvalitet/mye for pengene i vesten. Så mye at vi mister helt den globale sikkerhetssituasjonen. Hvorfor vi har et forsvar, etterretning, militære allianser osv. Derfor mener jeg at staten må tenke for de som ikke gjør det selv ved å innføre tollsatser som leder massene riktig vei i geopolitikken. Det er bedre med slike myke tiltak enn en forbudslinje. Sistnevnte vil provosere Kina mye mer enn en riktig innrettet tollsats.

Selvfølgelig. Alt som innebærer menneskelighet innebærer også forbedringspotensial. Spørsmålet bør være om hva som var best av faktasjekk og ingen faktasjekk. Der kommer nok førstnevnte vesentlig bedre ut, selv om det ikke er perfekt.

I tilfelle noen ikke har fått med seg dagens tall andre steder ennå. Er det egentlig ok å poste dette daglig i tråden? Er det noen som bruker denne tråden for å følge med på dette eller er det helt overflødig?

Spådommen fra Goldman Sachks var prishalvering fra 2022 til 2026. Hvis vi antar at 205k er 2022-pris etter alt av påslag så var prisen for bare cellene 155 $/kWh * 20 kWh * 10 kr/$ + mva = 40 000 kr. Dvs at det var allerede i 2022 var ca 160k mellom celleprisen og ferdig montert-prisen. Jeg ser for meg at det kan slankes en hel del bort i mange av leddene der. Hvis vi ser på andre nye teknologier som har vært innført, så har egentlig slanking av mellomleddene ofte utgjort større prisfall enn selve råvarekostnaden. Så hvis cellene alene halveres til 20k i 2026 så utgjør det lite på totalen. Men hvis mellomleddene slankes så kan det utgjøre mer. Hvis hjemme-batteripakker blir noe man finner hos enhver elektrikerbedrift a la elbilladere så tipper jeg prisen på montasjedelen kan slankes ned til noen få titusner akkurat som for elbilladere. Det trengs litt planlegging og integrasjon i sikringsskapet, inntransport og så er egentlig jobben gjort. Hvis den jobben koster 40k, så er vi nede på en totalpris på rundt 60k for 20 kWh og 50k for 10 kWh. Da begynner det egentlig å nærme seg overkommelig for en del husstander. Verdiøkning for "grønt skifte"-merkelapp kan overstige kostprisen.

Hva er vitsen med å ha masse gårder og golfbaner der? Jeg synes det er en god ide, men ikke bygg tettpakket som de foreslår. Bygg parker, rekkehus, et sentrum med leiligheter og kontorer, og det blir mer enn et sted man kjører forbi når man skal på tur. Men da går boligprisene ned, så det kommer aldri til å skje. Å bygge ut en hel dal, Sørkedalen eller et annet like stort sted er ikke gjort i en håndvending. Det vil ta 20 år å bygge ut og på den tiden er det mer enn nok tid til at boligprisene kan stagnere i stedet for å synke. Dvs. at inflasjonen gjør bolig til et tapsprosjekt, men det skjønner jo ikke folk flest når de ser at verditakstene har samme beløp år etter år. Langvarig stagnasjon er egentlig den laveste mulige prisutviklingen uten å skape råtne lån, finanskrise og masseutkastelser.

Frasen "hensette en person i hjelpeløs tiløstand" er nærliggende den situasjonen. Hjemmeboende pasienter må ha mulighet til å redde seg selv ut i tilfelle brann. Men hvem har ansvaret? Brøytesjåføren personlig, brøyteselskapet, vei-eier, hjemmetjenesten eller andre? En mulig lovhjemmel er Brann og eksplosjonsvernloven §13 Særskilte brannobjekter og Byggteknisk forskrift - Kapittel 11 sikkerhet ved brann Pasienter som har vanskelig for å redde seg selv ut fra en brann skal om så med assistanse kunne rømme i sikkerhet innen nødvendig rømningstid.

Dere har det fint sørpå. Jeg måket ved ett tilfelle i 2 timer med spade og sprang inn for en dusj og klesskift før jeg skulle ut med bilen i et viktig ærend. Da jeg kom ut igjen lå det en 2 meter høy tettpakket skavl mellom bilen og veien. Den tok meg nye 2 timer å fjerne. Jeg kom hjem en time senere og da lå det nye 2 meter tettpakket i innkjørselen + 1 meter myk snø innover selve oppkjørselen. Er det noen her som ønsker at kommunen skal fjerne snø som falt i folks innkjørsler? Nå har jeg ikke lest hele tråden ennå, men jeg går ut fra at det er bare er snøen som falt på kommunal eiendom som ønskes fjernet av kommunen, uten å dytte problemet over på innkjørdel-delen av naboenes tomter. At kommunen kan bruke folks grøfter og plener som deponi er vel en akseptabel ulempe, i hvert fall for meg. Jeg har ofte sett den påstanden fremmet, men aldri noen faktiske estimater fra folk som vet hva de prater om. Har du noen tall å understøtte påstanden med? Inneholder estimatet kun kostnadssiden, eller også besparelsesiden?

Rent samfunnsøkonomisk, hvordan verdsetter du folks tid? I dette tilfellet et hundretalls halvtimer. Hva hadde det kostet i tid og diesel, per huseier, om kommunen ikke brukte innkjørsler som deponi? Hvis det hadde kostet meg 10 kroner i diesel og 1 minutt av en brøyters tid som vi for morroskyld kan verdsette til 1000 kr/t, så hadde jeg gladelig betalt de 27 kronene for å spare meg for en halvtime slit, en dusj, et klesskift og slitasjen på både kropp og snøryddeutstyret. Dvs. jeg kan fint ta ansvar for snøen som dalte ned fra skyene på min egen innkjørsel, men den ekstra halvtimen som kommunen skaper ved å deponere sin snø i min oppkjørsel, det kan vel kommunen ta ansvar for å fjerne. Samfunnsøkonomisk er det lurere om folk kommer seg på jobb om morgenen enn at de må bruke mye ekstra tid på å fjerne kommunens snø. For ikke å snakke om helsekostnader pga snømåking.

Interessant. I noen tilfeller brøytes det sånn at ~90% av snøen fra kommunal vei havner i innkjørselene. Da brukes de jo som deponi, ikke bare som et likeverdig sted med resten av veiskuldrene. Har du en lovreferanse der det står at man ikke skal finne seg i dette? Hvordan det skjer? Det er når snøen bare dyttes fremover mellom to høye brøytekanter og det eneste stedet den kan falle ut til sidene er der innkjørslene er. Det kan være så langt til nærmeste faktiske deponi at det er veldig lite av snøen som havner der.

Apropos sjakk så burde uoffisielle vestlige kilder foreslå å bytte Svalbard mot Kolahalvøya. Skjer det hybride eller fullskala angrep mot Svalbard så vil et sånt forslag legge til rette for gjengjeldelse mot Kolahalvøya. Kola er større, men Svalbard har mer strategisk plassering, så det burde jo være et ganske likt bytte. Folk har ingen verdi for Putin så det har ingen hensikt å sammenligne folketall.

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/emilie-enger-mehl-fortsetter-a-vare-naiv-i-mote-med-klare-sikkerhetstrusler/o/5-95-2226911

Voldsomme skogbranner rammer California hvert år og en drøss med boliger og bygg brenner ned. Spørsmål: Hvorfor gjør de ikke mer for å beskytte boligene mot gnister? Et påbud om ikke brennbare tak og fasader hadde hjulpet godt på. Gå litt mer systematisk til verks og påby at nye hus skal tåle vedvarende gnistregn så tar man alle de små detaljene med i slengen. En slik "vaksine" gir bokstavelig talt en vaksineeffekt mot brannspredning. California og de andre statene har building codes som tilsvarer vår plan og bygningslov, som i sin tur er roten til en mengde forskrifter om byggeteknikk. Lover må endres og fornyes ved behov.

Hjemme som alltid ellers: Praktisk og komfortabelt framfor design og merke