Simen1

Dag 1055

Jeg tenkte litt over den forbausende forskjellen og det kan være en faktor det du sier. Videre kan det være avgjort av vindretning og byggeår

Dama trenger en reality check når hun er misunnelig på naboen og ønsker økonomisk romslighet til ferier, middager til 1500 kr osv. Som sagt, å gi henne opp er en av mulighetene. Sannsynligvis den mest realistiske. En annen er å gi henne flere realitets sjekker så hun skjønner hva hennes tafatthet koster dere og barna. Hva de får glipp av på grunn av henne. Gjør som Luksusfellen. Sett opp hypotetiske tusenlapper på en tavle. Sett de på de postene dere ønsker å realisere. Så ser hun hva familien går glipp av på grunn av henne. Samle hypotetiske opplevelser dere kunne hatt, måned for måned.. Hvor lenge kan du holde ut med status quo eller gjentatte realitetssjekker og voksenopplæring i å skape seg et godt liv?

Det eneste logiske og økonomiske er å komme deg ut av det forholdet fort som f. Hun er en fotlenke som du drar etter deg i livet og senker din livskvalitet permanent. Inkludert barns sine liv. Jeg sier ikke at det er det du MÅ gjøre, bare at det er det eneste økonomisk logiske. Du må veie denne fotlenken opp mot hva annet hun bidrar med. Er det for eksempel super sex så kan du vurdere om det er verdt prisen. Er det supert familieliv så er jo det også verdt noe. Er hun en fotlenke på flere områder så.. Ser du for deg at forholdet skal vedvare om det ikke blir noen positiv endring? Eller er det bare et spørsmål om tid før det ryker? Hvor sannsynlig er det at dere er sammen om 5 år?

Dette stemmer ikke. Vi ligger i det øvre sjikt. Ca 10. plass globalt om. Jeg husker rett. Et problem med faste datoer er at ukedagene forskyver seg 1-2 dager per år. Hadde vi laget skudd-ukedager sånn at ukedagene forble på samme dato hvert år så hadde det vært lettere å definere faste fridager. Vi har ca 1-2 uker valgfrie feriedager i året. Det er den 4. og 5. ferieuken som faller utenfor fellesferie. Jeg er litt usikker på om vi trenger 1 til eller om disse dagene bør legges til fellesferien. Personlig foretrekker jeg lang fellesferie på sommeren til lange reiser, en uke på senvinter til ski og morro, og en uke på høsten til tur og morro. Desemberferien er i sjangeren hjemmeferie og familietid og kan egentlig plasseres når som helst bare den er synkron så hele familien har obligatorisk fri samtidig.

Jeg har sett et lignende diagram det Norge har rykket nedover lista pga stagnasjon i støtte. Støre har fått kritikk fra flere hold for å være mer tilbakeholden med støtte nå enn før. Derfor stiller jeg spørsmål om rangeringen er riktig nå eller utdatert. Norge bør være på topp pga ekstrem profitt på salg av gass i krisetid.

2-3 kopper kaffe som drikkes på morgenen og midt på dagen er sunt for hjerte og kar, i følge en studie. https://illvit.no/helse/kaffe-kan-beskytte-deg-mot-hjertesykdom-men-en-faktor-er-avgjorende?utm_source=crm&utm_medium=email&utm_content=798650_11001 Det gir 16% lavere dødelighet enn de som drikker kaffe hele dagen eller ikke i det hele tatt.

Fremme selvtillit er ikke en praktisk side, men psykisk rundt forfengelighet og sånt. Men ja, jeg ser fordelen selm om jeg ikke vil kalle det praktisk. Forsterke og beskytte negler er kanskje praktisk i enkelte yrker som f.eks gitarspiller? Jeg har ikke spilt gitar på profesjonelt nivå så det er bare spekulasjoner fra min side. Er det flere yrker eller aktiviteter som kan ha nytte av forsterkede og beskyttede negler?

Godt spørsmål. Jeg bryr meg egentlig ikke om det. Det som er viktig for meg er at fridagene er mange nok, kommer i passe porsjoner, er forutsigbare og synkrone.

Antall jobber er irrelevant, det er penger i kassa som er viktig. Jobb er bare en omvei til penger i kassa. Kan vi få det uten å bruke arbeidstakere på det så er det bra. Vi har mer enn nok annet å sette arbeidere til.

Jeg tenker vi har et felles ansvar for å begrense forbruket når produksjonen er knapp. Mekanismen det gjøres med er pris. Tilbud - etterspørsel - pris. For eget behag så går det an å automatisere mye av det felles ansvaret i stedet for å springe rundt som AS Sluttstrøm. Ny industri i Norge skaper verdier som tilfaller norske forbrukere gjennom skatter, avgifter og annen aktivitet. Enten varene selges ut av landet og vi får penger i retur, eller varene forblir i landet. Enten varene er digitale eller håndfaste. Nettoeksport av overskudd skaper verdier som tilfaller norske forbrukere på samme måte. Trading (kjøpe billig, selge dyrt) skaper også verdier som tilfaller norske forbrukere på samme måte. Den isolasjonistiske tankegangen har vært prøvd før. Blant annet da Venezuela produserte olje, som ble solgt i hjemmemarkedet til en svært gunstig pris. Ca 10 øre/liter for ferdig raffinert bensin på 90-tallet. Dette førte til et noe "spesielt" forbruksmønster for å si det pent. Samt massiv smugling der profitten gikk til bander. Og landet tapte mye penger på et forbruk som potensielt kunne blitt solgt til en helt annen pris gjennom eksport. Penger som kunne gått til å fôre statskassa betydelig og kommet folket bredt til gode. Men nå var det nå en gang sånn den kommunistiske filosofien deres fungerte. Eller rettere sagt ikke fungerte. Denne biten med isolasjonisme og bensinpriser som er frikoblet fra det internasjonale markedet skadet landet og folket. Nå er selvsagt dette et eksempel satt på spissen, men vi kan dra paralleller til Norge og den populistiske isolasjonistiske tankegangen rundt krafteksport. Bare i mye mildere grad selvsagt. Nordmenn må venne seg av med særegen norsk strømpris.

Jeg ga deg en tommel opp @Enceladus for poenget bak diagrammet, men har fått inntrykk av at det diagrammet ikke lengre er riktig. Skulle gjerne sett dato for tallmaterialet + grunnlag (humanitært, militært, økonomisk). Også er det en detalj som irriterer og ber om flisespikking. Det er at USA og Canada kalles Europeiske land.

Spørsmål: Finnes det noen praktiske sider ved neglelakk? Det eneste jeg kommer på er sånn bitter neglelakk man bruker for å få barn til å slutte å bite neglene sine.

Ikke tenk på det som kristne fridager. Tenk på det som fridager. Hva du bruker de til er opp til deg. Hvilken livsfilosofisk betydning du tillegger disse dagene for deg er opp til deg. ______________ Synkroniserte fridager i seg selv har stor nytteverdi i samfunnet. Det gjør det mye lettere å organisere felles aktiviteter. F.eks fellesferien. Noen ganger er det kjekt med 2 dager synkronisert fri i strekk, f.eks lørdager og søndager. Det legger godt til rette for mange typer aktiviteter, som fjelltur, båttur, hyttetur, flatfyll etc. Andre og sjeldnere ganger er det kjekt med flere enn 2 synkroniserte fridager. Det leggertil rette for andre typer aktiviteter som f.eks reise til en annen landsdel for å tilbringe tid med familien, kompiser etc. Et eksempel er juleferien. Hadde hver og en kunnet velge helt fritt når de vil ta sine fridager så har vi per definisjon ikke synkroniserte fridager og det gjør det langt vanskeligere å organisere felles aktiviteter. Som f.eks den skituren til alpene med kompisene du gjerne skulle hatt en gang i mars-april. Om du driter lang vei i kirke-gåing og religiøse symboler som jesuskrybba og adventslys er det vel få som bryr seg om. Religionsfriheten står sterkt her i landet. Bruk de synkrone fridagene som du selv vil, men ikke ta fra oss andre gleden av å kunne organisere felles aktiviteter disse synkrone fridagene. Det er viktig å holde disse dagene synkrone, altså unngå at det sklir ut med frivillighet og arbeidsplasser som holder åpent etter eierens vilje uten at det er helt nødvendig for liv og helse og sånt.

Jeg tror det meste av den generelle nedgangen skyldes utskifting av boligmassen. Det bygges sånn røffly 1 ny bolig per 100 eksisterende hvert år. De som utgår i den eldste delen av skalaen er altså gjerne fra 1900-1950, mens de nye som kommer til er altså splitter nye. Det er veldig stor forskjell i energibruk på en gjennomsnittlig utgående bolig og en gjennomsnittlig ny bolig. Litt av nedgangen skyldes nok også oppgraderinger av eksisterende boliger med f.eks varmepumpe, nye vinduer eller bedre isolasjon på loftet. Jeg tror også det er litt nedgang i areal per bolig og per person. Fram til ca 2021 så var det lite fokus i media på strømpriser. Prisen ble i all hoedsak som den ble uten at noen tenkte noe særlig over det. Derfor er det lite priselastisitet å spore fram til 2021. Men fra 2022 endret det seg voldsomt i takt med priskrisen. Media og folks oppmerksomhet "strømprisopprøret" og sånt er noe helt annet i 2022-nå enn det var fram til 2021. Nå har mange aviser automatisk genererte daglige notiser om strømprisen neste døgn. Denslags fantes jo ikke i mediebildet før. Derfor tror jeg folk har blitt mye mer oppmerksom på strømprisene og justerer sine vaner etter prisene i mye større grad enn før. Også i 2024 selv om prisene var nokså normale i forhold til 2012-2019. Vi kan nesten sin at priselastisiteten "oppsto" i 2022 som følge av et voldsomt mediefokus på ekstreme priser og det fokuset har vedvart.

Årsaken er at nye varmepumper bruker et annet kjølemedie (som regel R32) enn de noe eldre (som regel R410A). Det nye kjølemediet har litt større arbeidsområde og bedre trykkforhold når temperaturen kryper ned. Det fungerer rett og slett bedre. Men et annet svært viktig moment er at nye kjølemedier bidrar mye mindre til global oppvarming enn R410A gjorde. Det koker vel egentlig ned til politikernes måte å fordele kostnader på. Fjernvarmenett er en enorm infrastrukturkostnad og noen må ta kostnaden. Dette er en infrastruktur som kommer i tillegg til alle de andre. Hadde man gått for påbud av varmepumper, i likhet med f.eks påbudet på balansert ventilasjon, så hadde man ikke trengt noe ekstra infrastruktur. Faktisk tvert om, det hadde avlastet den infrastrukturen (kraftnett, kraftverk etc) som allerede finnes. Når politikere skal ut på tynn is og ta teknologiske valg over hodet på ingeniører og folk som faktisk har kompetanse til å ta tekniske valg, så lytter de gjerne på de som kan lønne flest lobbyister fordi det er den dyreste løsningen. Lobbyistene lokker og lurer med fagre ord om fornybarhet, gjenbruk av energi osv osv. Godt smurte ord. Derfor finnes fjernvarme i Norge. Derfor må denne løsningen påtvinges gjennom tilknytningsplikt vedtatt av politikere. Veldig ofte mot byggherrer, ingeniører og boligeres interesse. I hvert fall hvis de vet hva de prater om og ikke har en fot inne i fjernvarmebransjen selv. For å ikke sable det 100% ned så må jeg få skyte inn at fjernvarme kan gi mening i tilknytning til svært varmekrevende industri som f.eks papirfabrikker og muligens noen andre typer prosjekter, men langt i fra dagens påtvungne utbredelse.

Vel, nå er det jo ikke eksportkabler, men eksport og import-kabler. Men ellers ser jeg poenget. Kapasiteten økte med 2800 MW i 2021 så det kan jo hende vi får en ny normal. Så skal vel Sagerak 1 og 2 med totalt 500 MW legges ned snart så det kan jo hende det påvirker noe. høsten 2021-våren 2022 var ikke bare to halve tørrår men sterkt påvirket av ekstreme gasspriser i Tyskland, der de kompenserte ved å maksimere strømforbruket. Samtidig utfasing av kjernekraft hjalp ikke akkurat på. Tyskland har mistet ~70 TWh egenprodusert strøm de siste 7 årene, samtidig som gassbruk har gått dramatisk ned og kullbruken begrenses. Særlig 2022 ble dermed ekstrem. Vi skal neppe tilbake dit, men 2023 kan bli mer sannsynlig ved tørrår. Hvis vi lykkes med -42 TWh i bygg innen 2050 så vil det si ~1,7 TWh mindre per år. Det vil gjøre det lettere å takle tørrår jo nærmere 2050 vi kommer. Det vil jo også påvirke prisnivået i Norge tilsvarende det å kutte eksport med 1,7 TWh per år. Jeg har ikke sjekket SSB sine metoder. Dette er data fra SSB. For alt jeg vet er det basert på faktisk betaling, altså faktisk forbruk. Edit: Jeg har sjekket fotnotene under overskriften Om statistikken. Der står det at dette er forbruksvektede priser. Enig i at husholdningene sparer strøm på kort sikt, men der ser ikke ut til å ha hatt varig virkning. Energieffektivisering av bygg handler om tiltak som virker permanent. Sånn som etterisolasjon og varmepumper. Jeg sammenstilte to tabeller fra SSB for å lage et diagram over pris versus husholdningenes forbruk:

På de temperaturene er det stor forskjell på pumper anno 2005, 2015 og 2025. Nye pumper takler det ok og gir ca 2:1 ved -25°C. Dette problemet er noe overdramatisert ettersom det ofte bare gjelder 10-20 dager i året. Selv langt oppe i Østerdalen kan folk ha god nytte av varmepumpe 90% av vinteren og i tillegg en god del av sommeren. @Jens Kr. Kirkebø Nye blokkleiligheter bygges konsekvent etter billigste metode og da utgår alt som ikke er direkte pålagt gjennom lov, forskrifter og andre pålegg fra myndighetene. Det er langt på overtid å kreve via lov og forskrift at elektrisk varmeteknologi alltid skal innebære varmepumpe og at det pålegges redundans som kan varme bygget uten strøm, også i lange perioder. I praksis for blokker: Bergvarme + varmesentral + fyringsbasert reserve-varmekjel + generator for å drive sirkulasjonspumpe. Dette hadde passet fint i sammenheng med Justis og beredskapsministeren sin nye plan for å restarte bygging av tilfluktsrom.

Nei. NEK har ikke tilbakevirkende kraft. Ved mindre endringer, som for eksempel å legge opp en ny kurs, så er kravet at det må gjøres minimum etter standard fra byggeår eller sist hovedrenovering (type stor ombygging). Dvs. man har rom for å legge opp en ny kurs etter gammel standard, for eksempel hvis det av ulike grunner er upraktisk, veldig fordyrende eller på andre måter ugunstig å legge opp etter siste utgave. Dette gjelder også frasen bruksendring. Denne regelen finnes for at ikke eiere av gamle bygg skal havne i umulige situasjoner der siste NEK er inkompatibel med bygget, bygningsvern eller andre ting. Man kan for eksempel ikke måtte rive et verneverdig bygg fordi det ikke tilfredsstiller nye byggeforskrifter eller NEK. Legg også merke til at det er et smutthull også for nybygg etter NEK 2022: Det står at kravet til egnet lader bare gjelder ved daglig eller regelmessig lading av elbil. Med andre ord er det fortsatt åpent i NEK 2022 for å bruke schuko til elbil, så lenge det ikke er daglig eller regelmessig. Når vi i tråden snakker om en midlertidig løsning ofte kalt nødlading, fram til et skikkelig ladeanlegg er på plass, så er det altså lovlig også etter NEK 2022.

Det vil være en svært god midlertidig løsning. Kanskje litt dyr ettersom du mest sannsynlig må demontere utstyret og selge laderen når sameiet får et felles anlegg. Jeg tenkte mer i retning av å bruke en dedikert schuko stikkontakt på dedikert kurs, og stille inn på minimal ladeeffekt inntil dere får et skikkelig anlegg opp og gå. Det kalles nødlading fordi stikkontakter er tilgjengelig over alt, men det teknisk sett en dårlig løsning der man burde være litt obs på hva man gjør og hvordan. Derfor er det ikke noe permanent løsning selv om det kan gjøres lovlig. Jeg er ellers enig i at man ikke trenger noe voldsomt til effekt på permanente ladere. 3,6 kW burde holde fint for de fleste. Kjekt å ha-effekt koster ofte mye mer enn det smaker.

Poenget er at NRK sin skjeve dekning av de to krigene skaper et skjevt bilde av omfang og alvorlighet. Krigen i Ukraina er mange ganger mer alvorlig enn den i midtøsten. Nordmenn er skjevt informert og har fått et skjevt oppmerksomhetsfelt.

USA har titalls millioner lut fattige. Norge har null. Nordmenn er egentlig ikke i stand til å forstå fattigdommen der borte fordi vi er heldige som har gode sosiale ordninger som avverger den verste fattigdommen. Den der folk sulter i hjel, ikke klarer å beskytte seg mot kalt eller varmt vær, har kronisk mangel på medisiner og helsehjelp de egentlig trenger. Amerikansk fattigdom er på et helt annet nivå både i omfang og alvorlighet. Dette er neppe snakk om tarvelighet, men ren og skjær overlevelse.

Det er det korte og enkle svaret du får fra elektrikeren - fordi folk gidder ikke å høre på att og hvis og om og men. De vil bare ha et enkelt svar. Elektrikeren gir bare det med størst innsalgspotensiale. Den lange historien er ikke vel .. lengre. Den orker jeg ikke starte på her, så jeg sier som @Bjerknez, følg elektrikerens korte og enkle anbefaling om du får ordne med sånt på egenhånd. Ellers så får du styret til å lage en mer helhetlig plan.

1. Dere har vært pulevenner en stund og han var syntes det var tipp topp. 2. Du holder skjult et ønske om en "vei videre" kanskje forlovelsesring, graviditet, ekteskap, samboskap og langt og lykkelig liv sammen .. 3. Etter mye tenking starter du brått et avhør av han om veien videre, han er helt på hælene uforberedt og svarer dårlig for seg, gir miksede signaler, du får ikke den umiddelbare bekreftelsen du søker og lager et drama om at han aldri er ærlig og mistolker at han har en forrædersk mangel på romantiske intensjoner. 4. Han var strålende fornøyd med 1, blir overrumplet av 2, overveldet av 3 og backer ut. Høres dette ut som en riktig oppsummering? Tenkte du at puling bare var en slags nøkkel som åpner en port til alt det andre? At puling egentlig ikke er målet, bare noe man gjør for å komme videre?

Det er forståelig dimensjonering. I følge verdens beste klokskap, etterpåklokskapen, kunne en løsning være å bygge flere og større lokale reservoarer, i hvert nabolag sånn at rørdimensjonene fram til hvert lokale reservoar ikke trenger å være all verdens.