Gå til innhold

Noxhaven

Medlemmer
  • Innlegg

    5 281
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    8

Alt skrevet av Noxhaven

  1. Da kan vi jo heller bare kalle religiøs tro for håp? Nei vent litt.. Så håp er det tydelige bevis for virkelige ting.. som ikke kan ses?.. altså som luft og alt annet vi ikke kan se? Hva er gammel tid for Hebreerne?! 3000 år siden? Hvordan bekreftelse fikk disse ørken folka når de ble godkjent av Yahweh? Altså du sier det er sant fordi du håper det er sant. (Tro = håp som bekrefter det som ikke kan sees, member?)
  2. Jeg tror vi er tilbake på religiøs tro vs vanlig tro. Eller faith og belief. Det krever kun at noen har faith eller religiøs tro på Jesus. Ingen av de religiøse samfunnene som jeg kjenner til krever en vanlig form for bevisstilling når det kommer til doktrinen deres fordi den ikke har noe å gå ut ifra når det kommer til spørsmål om sannhet - kun fundamentløse påstander. De er som fotballsupportere men med enda strengere regler rundt det at du må være supporter uansett hva. Er troen din i strid med logiske absolutter så må logiske absolutter vike vei via unntak så at troen din ikke blir hindret.. som vi så et eksempel på her tidligere. Les SNL om tro - Religiøs tro dekker områder der en ikke kan ha kunnskap eller viten - i motsetning til definisjonen som brukes i dagligtale og som du og jeg bruker - altså en gitt grad av overbevisning om at noe er sant. Religion Tro brukes også ofte for å betegne religiøse oppfatninger. I norsk språkbruk skilles ikke religiøs tro fra andre oppfatninger om at noe er sant, slik en for eksempel gjør i engelsk språk ved å skille klart mellom faith og belief. Dersom en bruker begrepet tro for å betegne religiøs tro på denne måten, er det ofte slik at en tenker at troen utelukker muligheten for kunnskap eller viten – med andre ord at troen dekker de områdene av livet der en ikke kan ha kunnskap eller viten.
  3. Jeg synes ikke jeg motsier meg selv da jeg snakker om to forskjellige konsepter, eller definisjoner av ordet tro som fører til forvirring. Det jeg mener er at en religiøs har tillit og tiltro til guden sin uten at de nødvendigvis er overbevist om at han er sann. Altså som et ønske om at noe skal være sant. En del av doktrinen deres i kristen tro er man tror på jesus, forkaster man eller gir man slipp på troen så gir man slipp på Gud. Tenk på det som en fotball supporter som velger å tro at laget deres skal vinne neste kamp eller vinne sesongen, man skal ha absolutt tiltro til laget sitt, men innerst inne så trenger de ikke være overbevist om det faktisk er sant. Om noen spør så jo ja, de vil vinne! De er helt overbevist om det!
  4. Jeg synes det fortsatt ser ut som om de religiøse definerer tro som en sterk grad av tiltro og tillit (gudetro/faith) mens ateistene definerer tro som en avgjørende grad av overbevisning, mens man ekskluderer gudetro som en vei til overbevisning. (noe jeg er enig i, men det må frem i lyset) Tiltroen og tilliten som i større eller mindre grad er et aktivt valg utgjør overbevisningen til de religiøse, i motsetning til muligheten til å observere noe eller logisk konkludere seg frem til som man ellers bruker som et underbevist system for å definere graden av overbevisning man har til gitt ting. Så snakker man forbi hverandre. En religiøs har tiltro og tillit til at doktrinen og guden deres er sann, det kan ha vært et bevisst valg en gang i livet eller en gradvis indoktrinering fra ung alder eller av andre grunner. Uansett så er det ikke en overbevisning som man ikke kan styre selv, som man aktivt kan gå vekk ifra ved å miste tilliten og tiltroen til at doktrinen og guden deres er sann. Kort så kan det oppsummeres til: -Jeg tror på gud. -Hvorfor tror du på gud? Det er ikke rasjonelt. (Du tror på noe du ikke har muligheten til å vite at er sant) -Jo det er rasjonelt. -Nei. Å tro på gud er bare rasjonelt om du har nok bevis for gud. Disse bevisene er ikke til dags dato oppdaget/eksisterende. -Ja men, vi har bevis A, bevis B og Bevis C. -Disse er ikke beviser. Dette er logiske feilslutninger, falske premisser og personlige anekdoter. -Ja men, man trenger ikke VITENSKAPELIGE bevis for å tro på en gud. -Greit men da er ikke det du tror på rasjonelt. Det er en personlig overbevisning. Et ønske om en sannhet, da kan du bytte ut gud med tannfeen og være like troverdig i argumentene dine. Altså, når man ikke kan sette påstanden opp mot samme standard som man gjør med alt annet man tror på så havner påstanden i samme bunke som alle andre påstander som ikke når minstestandarden. I fabeldyr bunken. Så hvorfor holdes ikke troen på Gud til en bevisstandard som tilsvarer all annen tro? Hvorfor må man gjøre logiske unntak når det kommer til gud? Hvorfor skal man gjøre unntak når det kommer til viten eller kunnskapen det er mulig å erkjenne når det kommer til gud? Hvorfor må det alltid ha kommet noe før noe annet med unntak av gud? Hvorfor må man være intellektuelt uærlig når man argumenterer for en gud.
  5. Åpner vi for at AI av typen statistikkmaskiner kan skrive sin egen algoritme/kode og gir det et fundament for hva som er rett og galt, noa alla moralsk matematikk noe det trolig allerede har fått utallig input på via menneskelige erfaringer.. som at liv er å foretrekke over død, helse er å foretrekke over sykdom, behag er å foretrekke over ubehag osv. helt ned til mer omdiskuterte gråsoner som at som oftest så er et nærstående liv som din mor eller sønn å foretrekke over et fremmeds liv, et ungt liv er å foretrekke over et gammelt liv osv. videre alle unntakene fra hovedregelen som at noen ganger så kan død være å foretrekke over en lang utholdelig og uhelbredelig smertefullt liv osv. da har det i grunn verktøyet det trenger for å utføre valg basert på hva som er "rett og galt". Simuleringer kan kjøres i det utallige som den lærer av og som det kan bruke til å endre egen kode for å "forbedre" seg selv etter, eller for å finne den størst mulige sannsynligheten for å ende på et gitt resultat, hva nå enn dette resultatet eller resultatene måtte være så kan ting eskalere rimelig raskt. Jeg er dog enig med deg og med The Avatar at det er mye som må på plass før vi er der. Noen må åpne for muligheten, noen må slippe det til all informasjon på nettet og noen må gi det tilgang til materialistiske resurser før det begynner å bli en av de klassiske dommedagsscenarioene.
  6. Jeg vet ikke hvor de ulike rapportene får tallene sine fra. Det var kun raske google søk. Eller kanskje det var mye i 2010, kanskje vi har begynt å kaste mindre? Salgene virker være høye så kanskje vi bare sparer mer i rote skapet Ny forskning viser at hver og en av oss i snitt kaster rundt 23 kilo klær i året. Dessuten mangler vi oversikt over det vi faktisk har i klesskapet. Ingun Grimstad Klepp, som er en av forskerne bak SIFO-rapporten "Klesforbruk i Norge", sier at folk ikke donerer bort så mye klær som vi liker å tro. https://www.nrk.no/osloogviken/nordmenn-kaster-tonnevis-av-klaer-1.13062888
  7. Sjøtransport er den mest miljøvennlige transport metoden vi har da det forurenser ekstremt lite i forhold til mengden produkt man frakter sammenlignet med alt annet som vei, tog og fly. (et 2000+ konteiner skip slipper ut like mye CO2 i løpet av et år som ca. 50.000 personbiler) og derfor er det trolig ikke så mye skriverier om dette. Om man ser på andre utslipp fra båtene som også skader miljøet så er disse mer betydelige.. men CO2 er det som er het om dagen. Men til saken om torsk til kina og tilbake så er det jo en totalt bortkastet reise.
  8. Jeg vet ikke hvor mye høyere kilo prisen for torsk ville vært om den ble foredlet i Norge istedenfor å bli sendt tur-retur Kina. Men som flaks er, virker det som du har greie på det som nevner flere ganger mer. Kan du forklare litt mer om dette?
  9. Jeg hentet tallene fra enkle google søk som dette. Bytt ut møbler med tekstiler, plast etc. så finner du resten.
  10. Jeg tror ikke norsk økonomi ville hatt vondt av å beholde næringen i Norge hvor vi ville fått flere arbeidsplasser og hvor pengene ville gått tilbake til norske bedrifter ifra norske forbrukere istedenfor å sende de til Kina og den kinesiske næringen. At lønningene i Norge begynner sprike litt vel mye er vel de fleste enige om. At også de som foredler fisk burde ha en verdig lønn er jeg enig i. At de burde tjene over median vet jeg ikke, men nærmere median? Absolutt.
  11. Hele den kapitalistiske ideologien og hvordan vi så til grader har satt det i system og blitt avhengig av den er vel det store problemet. Vi produserer ikke tjenester og produkter for å mette et behov, men for å tjene mest mulig. Vi skaper behov via reklame og markedsføring som igjen blir til mote, trender og holdninger. Produksjonskostnaden skal holdes nede, lønninger og materialer skal være billigst mulig samtidig som brutto fortjenesten skal være høyest mulig. Alt for at årsbudsjettet som alltid økes år for år skal overholdes så styret i firmaet får avkastning på innskuddet sitt. Vi kaster i snitt 2 kg klær og tekstiler hver eneste måned her i Norge. Vi kaster 62 kg møbler, 26 kg elektronikk og 101 kg plast i året. Og hvor produseres alt dette? For det meste i Kina, Bangladesh, Mongolia og Vietnam.. Selv fisken vi fisker sender vi til Kina for filetering, salting, innsprøyting og emballering, før den sendes tilbake til norske butikker. Billig kullkraft som produserer strøm til maskineriet og latterlig lave lønninger til arbeiderne gjør at vi sendes ting jorda rundt og gir oss muligheten til å forbruke helt hinsides mye.
  12. Samme måte som vet om en kvinne er interessert i mer enn bare sex. Man kommuniserer også tar man et valg om man stoler på det som blir sagt eller ei.
  13. Det blir litt lettvint å si at det bare er å bygge flere boliger i Oslo for å få ned boligprisene når en stygg liten 340 m2 tomt koster 5.000.000 langt oppe i nordmarka før man i det heletatt har begynt å tenke på alle kostnadene som kommer ved å bygge huset. https://www.finn.no/realestate/plots/ad.html?finnkode=287878475
  14. Skal man forenkle ting så mye kan man si det samme om nazismen. Det kan hjelpe folk med struktur og disiplin i et kaotisk liv.. men så klart kan ideologien også brukes til forfølgelse, hat og vold.. Verktøyet kan ikke klandres, kun hvordan brukeren velger å bruke det.
  15. Qatar VM som folk skulle boikotte hadde dobbelt så mange seere som kvinne finalen. Så påstanden om at kvinnens seertall er høye sammenlignet med herresiden er direkte feil. Kvinnefotball har dog blitt mye mer populært de siste årene. "Bare" halvparten så mange seere er ikke dårlig historisk sett og har nå en stødig seermasse, så joda jeg er enig med deg i at kvinnefotball ikke er marginal på toppnivå slik som det var før i tiden.
  16. Det er vel nærmere å sammenligne kvinne EM med enten herre EM eller VM som ble sent på samme kanal. (NRK) Ellers blir det epler og pærer. På det meste var det 1,3 millioner seere som fikk med seg finalens straffesparkkonkurranse på fjernsyn. NRK hadde en markedsandel på 83 prosent underveis i kampen. – Så mange som 1,3 millioner var innom den høydramatiske sendingen vår fra VM-finalen, og det er et tall vi er meget godt fornøyde med. VM-finalen løftet også radiokanalen NRK Sport til nye høyder, i tillegg til den digitale satsningen på NRK.no gjennom hele gårsdagen, sier sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt i NRK til Nettavisen. https://www.nettavisen.no/sport/nesten-millionen-fulgte-vm-finalen-pa-nrk/s/5-95-814355
  17. Thomas Aquinas beskrev det godt. Faith is: "an act of the intellect assenting to the truth at the command of the will" Når man aktivt ønsker og dermed har bestemt seg for at noe er sant. Da trenger man ikke å faktisk være overtalt i den forstand du beskrev tro i starten av denne tråden.. slik det fungerer med alt annet.
  18. Jeg har ikke lest hele tråden men @Capitan Fracassa les faith når du leser de dypt kristnes forklaring på overbevisning. Jeg så Romeren nevnte håp men det blir litt vagt og upresist. Det er lojalitet til et ønske om at noe er sant som er et valg som blir tatt. En kristen kan mene at gud er sannhet uten at de er overtalt om at det faktisk er sant. Bare troen er sterk nok så er det nok. Bare man aldri går imot gud og er trofast mot kristendommen uansett motgang da være logiske argument eller fravær av bevis.. da er du en god kristen troende person. Et fravær av kritisk tankegang samtidig som man blint tror på et konsept alla en type ønsketenkning er kjernen i det hele.
  19. Antiteist vs ateist eller en gnostisk ateist vs en agnostisk ateist. Spennende. Som linken til bevisbyrden antagelig sa så ligger bevisbyrden hos den som kommer med påstander, hos den som erklærer viten.. irrelevant om det at Gud eksisterer som de gnostiske teistene gjør eller at Gud ikke eksisterer som de gnostiske ateistene gjør. Begge deler baserer seg på viten, en viten som begge parter sliter med å bevise.
  20. Etter 430 mil til nå etter 8 dager på bilferie i Norge og Sverige så er jeg godt fornøyd med tesla model 3 og bruk av tesla hurtigladingstasjoner. Billing, aldri kø og god tilgjengelighet.
  21. Like ekte som Harry Potter. De eksisterer begge i en fortelling skrevet ut av menneskers fantasi.
  22. Antallet mennesker betyr vel ingenting? Det er samme om du truer 1 person eller en mengde på 10 personer.. så lenge mottaker tror det er seriøst og ekte. Men om vi tar eksempelet ditt.. publikum eller la oss si mottaker av budskapet som artisten fremmer er jo vel viten om at det er skuespill eller en sang tekst som blir formidlet til dem. Det skaper ikke panikk eller genuin frykt for egen helse, nærstående sin helse eller andre medmennesker's helse. Det er det samme som med lokasjon. Gitt lokasjon kan føre til at noen frykter for livet sitt, en annen lokasjon og med eksakt samme ytring kan føre til jubel og ros. Det ene er en straffbar handling mens det andre kan gjøre deg til en velkjent og godt mottatt kunstner.
  23. Irrelevant for poenget som er at en ytring kan variere ut ifra lokasjon.. som var det de diskuterte. Jeg valgte en åpenbar straffbar ytring som eksempel (trussel, panikkskapende o.l) siden de er de eneste jeg personlig anser som en ytring som bør være straffbar og som dessuten gjør poenget desto mer tydelig. Ed. er det språkproblemer som gjør at du ikke evner se kontekster og bumper tråder med ting som ikke burde være et problem?
  24. Hatefulle ytringer er etter min mening generelt sett absurd.. men ytringer er meget avhengig av lokasjon. Det sier vel seg selv? Ser du en film i egen stue og peker på TVn og skriker drep kjerringa når massemorderen dukker opp så er det ok. Går du opp til ei tante på trikken med vennegjengen din bak deg og gjentar samme ytring så er det ikke greit. Samme ytring, ulik lokasjon.
  25. Både kriminelle og lovlydige borgere som aldri har hatt skytevåpen, som bor på steder som Grønland og som leser denne saken går nok til innkjøp av våpen nå og kommer nok til å skyte for å avlive politi som de møter på i frykt for at politiet plutselig skal finne på å avlive dem eller gjøre de til krøpling livet ut. Saker som denne fører til at folk bevæpner seg, politi som går med skarpe skytevåpen fører til at folk bevæpner seg. Politiet er voldsmonopolet, de er den ansvarlige part og skal være instansen vår som de eskalerer situasjoner og som reduserer spenningen mellom befolkningen og voldsmonopolet.. noe de har gjort en ekstremt dårlig jobb med de siste årene med saker som denne, voldsepisoden på bensinstasjonen og flere episoder hvor psykisk ustabile folk har blitt skutt i hjemmet sitt etter at politi har eskalert ting til det dødelige.
×
×
  • Opprett ny...