Cascada81

Ja, de kunne sikkert gjort det, men er uheldig hvis det oppfattes som at de ignorerer kriminalitet eller at straffbare handlinger konsekvent skal gå ustraffet hen, og det er i politiets mandat å avdekke og påtale straffbare handlinger. Politiet trenger ikke være enige i lovene for å følge sitt mandat, og trenger heller ikke være enige med den som anmelder om alvorlighetsgraden av handlingen. Det er opp til domstolene å sette rettspraksis. Er poenget her å kritisere politiet? Det kan jo argumenters for at han som fikk forelegget, er en kranglefant som belaster politiets ressurser for å slippe å betale et forelegg.

Jeg er litt usikker på hva kritikken går på. Er det fordi politiet bruker ressurser på saken, er det fordi det er galt å kaste mat, er det fordi Europris har valgt å anmelde søppeltyvene, er det fordi varene ikke har en gitt utsalgsverdi? Jeg mener at Europris er i sin fulle rett, og at politiet gjør riktig i å ta ut tiltale. Det er på det rene at varene tilhørte Europris fram til de blir plukket opp eller levert på annen måte til renovasjonsselskapet. Det er flere årsaker til at varer blir kastet. I et tilfelle ble barnemat trukket tilbake fordi det ble funnet glassbiter i enkelte av glassene, i andre tilfeller er det mistanke om maskindeler, til og med deler av knivblad, i eksempelvis kjøttprodukter. Er det manglende skruer i en produksjonsenhet og man ikke finner ut av det, strekker produsentene seg langt for å sikre at ikke noen blir syke eller skader seg på deres produkter, og trekker det som trengs ut av markedet. Det kan være salmonella eller verre ting i maten som blir trukket ut av markedet som gjør at den ikke er egnet for mennesker, eller fare for allergener uten merking av produktene. I noen tilfeller, trolig langt de fleste, plukkes ukurante varer ut før de når kundene, det vil si på grossist- eller butikknivå, men butikker som dumper varer som kan være helseskadelig, må kunne være trygge på at ikke andre spiser det som er kastet. Er det tyvens problem og denne blir syk av maten? Hva hvis den serveres eller konsumeres av familiemedlemmer eller andre? Tenker for eksempel på barnematen som var trukket tilbake fra markedet. Hvem er det som har ansvaret hvis butikkene eller samfunnet for øvrig stilltiende har akseptert at de som ønsker, kan forsyne seg fra søppeldunkene? I tillegg har man det prinsipielle med eiendomsretten. Hvis butikken eksempelvis at å gi bort varer potensielt vil ødelegge for eget salg, ikke minst om alle gjorde det, er det ikke butikkens eget valg om man ønsker å gi bort varer? Og hvem vurderer om verdien av vare er null? Kan man stjele en sykkel, fordi salgsverdien er tilnærmet null? Sykkelen kunne blitt levert til avfallsselskapet dagen etter, men er jo eierens valg om hva som skjer med hans eller hennes eiendeler fram til det skjer. For butikkene kan det også være praktiske og økonomiske fordeler ved å hindre at noen stjeler søppel. Kronargumentet, at akkurat denne søppeltyven ikke roter eller drar ut søppel, betyr lite så lenge andre gjør det. Butikken ender opp med ekstra utgifter hvis de må rydde og kaste søppelet en ekstra gang. Så med politiressurser: Har ikke så mye annet å tilføye enn det som er blitt sagt om nytten av å få en rettskraftig dom i en sak. Dessuten, har politiet først valgt å gi et forelegg, lager de seg et problem hvis de ikke følger det opp, selvsagt gitt at de faktisk har et juridisk grunnlag for forelegget. Nå når det er uklart, er det jo greit å få en avklaring på det. Er det synd i søppeltyven, så får man heller opprette en spleis eller lignende, slik at denne får et adekvat forsvar, og eventuelt mat som ikke kommer fra nærmeste søppelspann.

Er mye enig i det som blir sagt her. Er mye kritikk av norske politikere for at de jobber for internasjonale posisjoner heller enn bedre forhold her hjemme, men det sagt, Stoltenberg har gjort en meget bra jobb i en krevende periode i Nato, både for jobben med toprosentmålet, for jobben opp mot Trump og for den kollektive innsatsen for Ukraina. Jeg tror Tyrkia ville ha stilt opp, Ungarn er jeg mer usikker på. Tyrkia har gjort mye rart, blant annet innkjøpene av forsvarsmateriell fra Russland, men de har landet på riktig side i Ukraina-konflikten. Nato trenger også medlemsland som er på samtalefot med land Nato ikke samarbeider med, og her har Tyrkia bidratt med sitt.

Når oljefondets mandat er: "Plasser atten tusen milliarder ut i markedet. Invester hvor du vil, bare ikke i Norge", så ser jeg ikke problemet. Regner med det går for fulle mugger uansett på Kongsberg og Nammo. Kjøper Ukraina direkte fra disse, kan det være med å presse opp etterspørsel, og følgelig også pris, men tror effekten da vil være minimal. Krigen som en helhet, derimot... Kongsberg har jo uansett nettopp etablert seg med produksjon i USA. Utrolig få kritiske stemmer til satsingen, men må vel bli sånn hvis Kongsberg skal kunne fortsette å levere til krigsforbryterne i Israel. Det er jo mange muligheter i Ukraina, både for industrisamarbeid og for avtaler om opsjoner om gjenkjøp etter krigen, men er et krevende marked, både med tanke på korrupsjon og fare for industrispionasje.

Norge vil få økte forsvarsutgifter i framtiden hvis Ukraina må gi etter i krigen. Hadde begrunnelsen vært at man ønsker strengere kontroll med hva pengene blir brukt til, men begrunnelsen er jo helt bak mål. Da kan jo Norge like godt kutte penger til bistand (som uansett ikke virker) eller andre formål med gode intensjoner. Pengene kan gis uten frykt for konsekvenser for press på krona eller inflasjon, så lenge alt brukes utenlands. Hvis Ukraina har tallfestet hva det vil koste å kjøre opp forsvarsindustri til maks til 140 milliarder, burde Norge i det minste ta initiativet til et spleiselag for å få på plass midlene. Det gir arbeidsplasser i et krigsherjet land, så sett det gjerne på bistandsbudsjettet.

Det er statistisk sett billigere å ha flytende renter enn fastrente. Det blir litt som med binding av strømprisen: Denne er statistisk sett billigere å kjøpe noe som ligger på eller rett over spot enn å kjøre fastpris. Man får en forutsigbarhet og stabilitet som kan være verd noe, men man betaler (vanligvis) en pris for denne. Fleksibiliteten er relativ, fordi man risikerer å måtte betale overkurs for å komme seg ut av en fastrenteavtale. Unntaket som bekrefter regelen: De aller fleste kommer ikke bedre ut av det i lengden med fastrenter, men gratulerer. Det er litt som med forsikringer: Statistisk sett lønner det seg ikke å ha forsikringer, fordi hele forretningskonseptet til forsikringsselskapene er å ta betalt for risiko pluss litt margin til seg selv. Så lenge alt går bra, er jo forsikringer penger ut av vinduet for kundene, men når huset brenner, hjelper det på tilværelsen at man har forsikringene i orden. "Vinnerne" her er jo egentlig de som trenger løse inn forsikringen, og det kan være økonomisk katastrofe å ikke ha forsikringene i orden, langt verre enn at rentene går opp et prosentpoeng eller tre, og de stabiliserende fordelene er så store at de aller fleste som har råd til å være selvassurandør, trolig har forsikringer allikevel. Lønnsomhetaspektet ved forsikringer blir mer tydelig når man regner hjem forsikring på telefon kontra det å sette pengene på sparekonto. Fastrente er på sett og vis "forsikringer" mot renteøkninger. Har man råd til svingninger, vil det statistisk sett lønne seg å droppe fastrenter.

Trådstarter bør jobbe med å finne andre leietakere, all den tid da det er åpenbart at motpart ikke er interessert i å følge opp med et leieforhold. Får man inn andre leietakere til like eller bedre betingelser, er jo det bra, og ellers er det jo skadebegrensning som gjelder.

Jeg kom til omtrent samme konklusjon som Krikkert før jeg kom til hans innlegg. Når noen ber en lage en kontrakt og sende over, er det i beste fall tvetydig, da man kan argumentere for at de hadde intensjoner om å inngå en avtale, ikke minst da man har sagt noe om omfang/pris, men på andre siden kan man argumentere for at det ikke foreligger en avtale før en eventuell kontrakt signeres. Et pristilbud formuleres i noen tilfeller også som en kontrakt. Å be noen om å lage en kontrakt å sende over, kan jo også signalisere at personen man er i kontakt med, ikke selv kan inngå en avtale. Ønsker man et bindende utsagn, er jo det sikreste å be om det, og samtidig gi uttrykk for at man fristiller seg fra avtalen om ikke motpart bekrefter innen en frist. Det er tar et øyeblikk å sende en e-post med kopi til deg med spørsmål om å bekrefte en avtale, så er ingen grunn til å dra ut tiden her.

Hvis kommunen ikke gidder, og lokalt næringsliv ikke gidder, hvorfor skal privatpersoner dele ut sine private eiendommer for knapper og glansbilder? Kommunen kan etablere eget eiendomsselskap for utleie hvis ikke boligmarkedet fungerer. Kommunen kan jo også innføre boplikt eller innføre skyhøy eiendomsskatt for fritidsboliger.

Debatten er noe et sidespor, men kan gi argumenter for og mot. Japan angrep amerikanerne under andre verdenskrig med en levnet inntrykk av at amerikanerne var dekandente. Det er selvsagt en noe forenkling, men å måle moral ut fra hva man ser i fredstid kan gi et vridd bilde. Mot-argumentet ser vi i Ukraina og Russland i dag. Tror et massivt angrep i Norge ville ha samlet, da Norge neppe kunne ha tatt seg råd til å la noe urban elite slippe å trå til, slik man ser i Ukraina og Russland, og unnasluntrere ville fått passet påskrevet. Spørsmålet blir heller i hvilken grad oljefondet ville ha blitt brukt, kanskje også til og med for å "kjøpe" seg en hær.

Det er enkelte som argumenter med at selskaper med en sunn utbyttepolitikk har et mer bevisst forhold til inntjening og lønnsomhet. I motsatt ende har man enkelte selskaper, spesielt amerikanske, som benytter opsjoner til ansatte emisjoner og andre former for utvanning som delvis lar seg gjennomføre fordi man bruker selskapets aksjekurs som kassebeholdning. Hvis et selskap tjener mer penger enn de kan bruke fornuftig, er det jo også like greit å betale ut disse til eierne. Hvis ingen selskaper noensinne betalte utbytte, ville jo også børsen blitt et pyramidespill, ikke som i metaforisk, men som i absolutt forstand. En annen fordel med utbytter er at man "straffer" passive eiere. Alternativ til utbytte er at selskapene kjøper opp egne aksjer og sletter disse. Ved lav selskapsprising gir dette mening, ved høy selskapsprising ikke like mye. Ved å betale utbytter i stede for å reinvestere penger for eierne, må eierne ta aktivt stilling til hvor det er smartest å plassere pengene. For selskapet som deler ut utbytte, må de være innbydende for reinvesteringer, men for kapitalmarkedet er det egentlig ganske bra, fordi pengene flyttes dit man forventer at de vil gi høyest risikovurdert avkastning.

Det er mange som har en vanskelig situasjon som ikke får opphold i Norge. Vi har jo også hatt sakene hvor barn av personer som har løyet seg til opphold, har blitt rammet på en måte jeg oppfatter som urettferdig, fordi man er mer opptatt av prinsipper en hva som kan fungere for de som er uskyldig rammet og for samfunnet, barn som er oppvokst i Norge og ikke kjenner sitt "opphavsland", verken språket eller kulturen.

Erna eller Sylvi? Egentlig burde ethvert alternativ til hva vi har i dag, få opp entusiasmen. Erna nekter å ta ansvar for de halvkorrupte handlingene til ektemannen. Jeg har sansen for mye av politikken til FrP. Den blinde Israel-støtten fra kjernen i partiet er imidlertid et stort nei fra min side. Listhaug er også ganske uspiselig. Jeg er ikke nødvendigvis mot en noe strammere innvandringspolitikk når det er gode grunner for det, men det må jo gå an å vise et snev av empati med vanskeligstilte mennesker, uavhengig av bakgrunn. Det burde ikke være et problem, men mangler gode alternativer på borgerlig side. Hadde KrF fått ryddet opp i eget hus hadde de hatt tidenes mulighet for et comeback. Jeg har ikke sansen for bistandspolitikken deres, og blir litt vel mye tante Sofie for min del, men kunne vært et reelt alternativ på høyresiden. Venstre vil bruke alt på ulønnsomme, grønne prosjekter.

Du er på bærtur, på flere plan. Har du over 60 prosent belåning, ligger denne tett opp til hva som er forsvarlig. Når man har brukt opp sikkerheten på boligen til et vanlig boliglån, får man ikke rammelån i tillegg. Formålet med rammelån er at låntaker med god økonomistyring skal kunne hente penger fra boliglån til for eksempel bilkjøp og oppussing uten å måtte ta opp nytt boliglån hver gang. Hvis man ikke har stålkontroll på økonomien og er superdisiplinert, er det nesten like dumt med rammelån som å kjøpe ting på kreditt uten å betale avdrag. Så, hvorfor du virkelig er på bærtur: Studielånet er det siste lånet man betaler ned. Når jeg leste overskriften, tenkte jeg med en gang på noen som lurer på om man skal betale ned på studielånet eller plassere pengene et eller annet sted fordi man er gjeldfri. Du har jo boliglån! Har du ekstra penger eller handlingsrom i økonomien, øk avdragene på boliglånet, helt til dette står i null! Fordelene med et studielån, kontra et vanlig lån: Stort sett markedets beste rente, ikke bundet opp i sikkerhet i noe som helst, blir du ufør, kan du søke om sletting, hvis du dør med gjeld, slettes den til glede for arvinger. Har du midlertidig økonomisk krise, kan du, uten å oppgi grunn, få inntil 36 måneders utsettelse på regninger fra lånekassen (obs funker bare en gang!). Skal du studere videre, fryses avdrag og du betaler ikke renter i studietiden. Er motivasjonen for endringen at du trenger penger, bør du se på eget forbruk og stramme opp, slik at du klarer å betale ned på lån. I verste fall kan man fryse avdrag en periode og kun betale renter, men blir lenge til du blir gjeldfri da.

Er to forskjellige ordninger, en eksisterende og en som kanskje kommer. Ordningen som eksisterer i dag og som er gjeldende for kommuner i "tiltakssonen", det vil si hele Finnmark og utvalgte kommuner i Nord-Troms. Her er det krav om at man bor og jobber i tiltakssonen. I tillegg er det foreslått en ordning hvor man bor i kommuner med sentraliseringsklassene 5 og 6, som er de to laveste klassene, kan få slettet 25000 av studielånet årlig. Denne er ikke kun for Nord-Norge, men for alle grisgrendte kommuner. Denne er heller ikke innført. Jeg har ikke sett annet enn at det skulle omfatte bosted, så med mindre endringer kommer, vil man da kunne bo i en kommune som omfattes av ordningen og jobbe i en annen som ikke er det.

De yrkesgruppene du nevner innen finans og KI er ikke de som ikke kommer seg inn i boligmarkedet i Oslo, og om de ikke gjør det, kommer de helt greit ut av det ved å leie. Tråden her er om vanlige folk som ikke har råd til bolig i Oslo, ikke de fem prosent høyest lønnede. Jeg vet ikke om du ser din egen sirkelargumentasjon her: "Får du en arbeidsplass i Oslo (fordi det er der jobbene er) så har du ikke mulighet med å bytte den ut med en arbeidsplass i distriktene". Her er er det jo bare å legge arbeidsplassen utenfor Oslo, og får du jobb der, er det bare å bo der, utenfor Oslo.

Det er ikke mangel på arbeidsplasser som gjør at folk ikke flytter ut av Oslo. Det finnes jo selvfølgelig spesifikke jobber i Oslo for de som har veldig spisset og spesialisert utdanning, men disse pleier uansett å klare seg fint i boligmarkedet. Det er plenty jobber innen finans utenfor Oslo. Igjen, tror ikke de som jobber innen finans i hovedstaden er de som sliter mest med komme seg inn på boligmarkedet, men er ikke den landsdelen som ikke har minst en lokal bank, og nesten ikke kommuner som ikke har egne ansatte med finansbakgrunn. Er en bråte med børsnoterte selskaper, og mange store ikke-noterte selskaper, rundt om i Norge, og stort sett alle trenger ansatte med finansbakgrunn. Jeg vil tilbake til de som har standardjobber, er single og som klager over hvor håpløst det er å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo og hvor grusom sentralbanksjefen er.

Jarmo har jo et poeng. Klart, er man konsernsjef på Lysaker er det jo en fordel å bo i Oslo-området, men nå er det jo ikke der skoen trykker. Noen er nok stuck i Oslo-området, for eksempel fordi man har barn man har delt omsorg for. Er man singel og man har en "standard"-jobb, er butikkmedarbeider, mekaniker, sykepleier eller lærer, er jo sannsynligheten stor for at man ville fått et liv med betydelig større økonomisk handlingsrom ved å flytte ut av Oslo-gryta, også om man blir værende i leiemarkedet. Klart, penger er ikke alt, men det hjelper jo ikke å ha all verdens tilbud når man sitter med lite eller ingenting når faste utgifter og dagligvarer er betalt, og heller ikke har råd til å gjøre noe som koster noen kroner.

https://www.msn.com/en-us/news/world/kongsberg-to-meet-missile-demands-with-new-us-facility/ar-AA1qO1PI Man må spørre seg hvorfor ikke produksjonen skjer i Norge.

Har ikke noe fasit her, men tolker det også som gjennomsnittstall for personell, og kanskje også for artilleri og annet utstyr det ryker mye av. Kjente tilfeller av nedskytninger av fly, helikoper og lignende har ikke umiddelbart kommet med på statistikken, kun etter verifisering, men er jo vanskelig å vurdere troverdigheten av tallene. Britisk etterretning ligger ikke langt unna i sine beregninger, mens amerikanske ligger på ca 60 %, så tallene er jo ikke helt utopiske. "Causulties"-begrepet gjør jo også at noen kan bli telt flere ganger dersom de kommer seg tilbake til slagmarken igjen.

Det er 5 øre literen uten appen, mens 30-50 øre literen med app

Personsøkerne var produsert i Ungarn på taiwansk lisens. Hizbollah har en militær fløy, men store deler av Hizbollah er sivilt. Det framkommer ikke i VG-artikkelen hvilke eventuelle tilknytninger helsearbeideren har til Hizbollah, kun at han jobbet på sykehus. Man spør ikke om politisk tilhørighet når man krever beskyttelse for helsearbeidere i andre konflikter, og det er ingenting som tyder på at han ikke jobbet i det sivile.

Fra NRK: "Nasrallah ba derfor alle om å kvitte seg med telefonene deres, og delte isteden ut personsøkere til alle nivåer i organisasjonen fra krigere til helsearbeidere." (https://www.nrk.no/urix/dette-vet-vi-om-personsoker-angrepet-mot-hizbollah-1.17048106) VG-artikkelen i lenken har avbildet og kommentert rundt en av helsearbeider som ble drept. (https://www.vg.no/nyheter/i/1MjXbX/mohammed-9-blant-de-drepte-eksploderte-i-ansiktet-hans)

Helsepersonell og andre som jobber i nødetatene bruker personsøkere. Helsepersonell var blant de som ble rammet i Libanon.

Supert at det oppdateres her. Ser ut til at bank etter bank kutter eller fjerner cashback og andre fordeler på grunn av rentesituasjonen, så er bare å være våkne her. Standard Ikano har fortsatt to prosent cashback på alt som handles på Shell. Er det noen som har forsøkt å legge inn Standard Ikano i veiviser-appen for en double-dip hos Shell? Skulle bli 2 prosent pluss 30-50 øre pr liter.