krikkert

Eierseksjonsloven § 57 regulerer styrets ansvar. Bestemmelsen fastsetter at styret skal "sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og beslutninger på årsmøtet". Det er årsmøtets vedtak som eventuelt begrenser styrets handlefrihet her. Utgangspunktet er at styret kan forfølge en reklamasjonssak også til retten. Det er først hvis årsmøtet bestemmer noe annet at styret må følge årsmøtets beslutning.

Det er noen ting som fremstår muffens her. For det første kan ikke styret alene beslutte å leie en næringsseksjon - det er en årsmøtebeslutning (se eierseksjonsloven § 49 annet ledd bokstav c). For det andre kan hverken styret eller årsmøtet inngå avtaler som gir noen en urimelig fordel på seksjonseiernes bekostning, se eierseksjonsloven § 40 (årsmøtet) og § 58 (styret).

Etter straffeprosessloven § 306 er det "partene" som kan anke en dom. Vel er fornærmede (kapittel 8a) og bistandsadvokaten (kapittel 9a) nevnt i kapitteloverskriftene i straffeprosessloven annen del "Partene", men partene i en straffesak er påtalemyndigheten og den tiltalte. Et sivilt erstatningskrav som er tatt med i straffesaken ankes etter reglene i tvisteloven hvis straffesaken ikke ankes, se straffeprosessloven § 436. Her er det i så fall fornærmede v/bistandsadvokaten (og tiltalte v/forsvareren) som har ankerett.

Styreleder har partsevne og kan saksøke og saksøkes, men har ikke på egen hånd myndighet til å beslutte søksmål. Denne kompetansen hører normalt under styret som helhet, se eierseksjonsloven § 58 første ledd, her er det viktig å være obs på at selv om § 60 sier at styreleder kan saksøke og saksøkes så er det ikke et uttrykk for hvem som er den formelle representanten for sameiet, ikke for at styreleder er tillagt beslutningsmyndigheten. Å ivareta reklamasjoner overfor utbygger anses normalt for å være en del av en del av den vanlige forvaltningen av sameiets forhold, herunder det å gå til søksmål mot utbygger. Kostnadene knyttet til et slikt søksmål er felleskostnader. Årsmøtet er imidlertid styrets overordnede instans og kan omgjøre styrets beslutninger. Det vil derfor være fornuftig å i alle fall orientere årsmøtet regelmessig, og hvis man har seksjonseiere med signifikante innsigelser bør man vurdere å forankre søksmålet i en vedtakssak for årsmøtet.

Når gjeldsordningsperioden er over er den fullført, det vil si at alle de materielle virkningene av en gjeldsordning (bortfall av gjeld mv) inntrer. I gjeldsordningsloven § 6-2 fjerde ledd er det tatt inn en to års "etterperiode", som går ut på at hvis skyldneren får arv, gevinst eller lignende av betydelig omfang kan gjeldsordningen settes til side hvis skyldnerens økonomi og hensynet til fordringshaverne tilsier det. Hvis skyldneren dør under gjeldsordningen (det vil si mellom oppstart og slutt) vil dødsboet tre inn i skyldnerens stilling. Med mindre det er en "nullordning" (null til kreditorene) vil dødsboet nokså raskt misligholde gjeldsordningen og den kan bli opphevet, men det skjer ikke automatisk. Det sier seg selv at her er intet å hente. Hvis skyldneren dør i etterperioden er ikke dette i seg selv et forhold som forsvarer å sette til side gjeldsordningen. Eget dødsfall er ikke noen tilfeldig formuesøkning som ligner på arv eller gave. Men det kan tenkes at skyldneren dør 1.1.2025 og det etter hans død kommer frem at han var arveberettiget etter noen. I så fall kan kreditorene begjære gjeldsordningen tilsidesatt hvis de følger fristene for dette.

Ingenting. Det er ingen som er ansvarlige for å gjøre noe. Utleier har oppsigelsesadgang (husleieloven § 9-10), og må rette denne til dødsboet (tingretten/bostyrer/arvinger). Fristen for å kreve privat skifte er 60 dager etter dødsfallet. Når det er gått 60 dager etter dødsfallet bør utleier kontakte tingretten for å få opplyst om arvingene har overtatt eller om det vil bli offentlig skifte. Hvis svaret på begge er nei har dødsboet effektivt sett oppgitt leieforholdet. Da gjelder de samme reglene som om leietaker har forlatt boligen, se husleieloven § 10-2, nemlig at utleieren kan "straks disponere over [husrommet]". Dødsboets gjenstander har utleieren rett til å selge eller rå over på annen hensiktsmessig måte, se husleieloven § 10-4.

Det stemmer nok ikke. Bygningskroppen og inngangspartiene er fellesareal, i alle fall når det er snakk om utskifting. Selv om det hadde vært særareal er det likevel slik at når det er fellestiltak som er utløsende årsak til endringen så er det fellesskapet som dekker kostnaden ved tiltaket.

Sameiets vedlikeholdsplikt gjelder alt som ikke er en del av den enkelte seksjonseiers bruksenhet, se eierseksjonsloven § 33 første ledd. Når naboen argumenterer med at noe er en "tilleggsdel" til deres seksjon er det mulig dette er sant, men det påvirker ikke vedlikeholdsplikten. Det følger nemlig av eierseksjonsloven § 32 femte og sjette ledd at seksjonseiers vedlikeholdsplikt ikke omfatter utskifting av deler på bygningskroppen. Sameiets vedlikeholdsplikt betales som felleskostnader. Dette fordi det er "kostnader ved eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet".

Det er lovens hovedregel - se eierseksjonsloven § 29. Det er ikke aktuelt å bruke noen av unntaksreglene. Det kan være fastsatt unntak i vedtektene, men det tviler jeg på.

Skatteetaten vil normalt se på når anskaffelsen er foretatt sammenlignet med når du kan dokumentere å ha startet din avgiftspliktige virksomhet. Du kan kreve fradrag for ting som er kjøpt til avgiftspliktig virksomhet selv om det ennå ikke er tatt i bruk i virksomheten, men det må være kjøpt til virksomheten da det ble kjøpt.

Det er ikke normalt å betale arbeidslønn for tilfeldig arbeid som utføres av seksjonseierne. Hvis man betaler slik lønn er det vanlig å bruke tariff for ufaglært arbeid. Dette er ca. 215 kr/t.

Advokat. I praksis blir dette et søksmål fra barnet mot far med krav om å få utbetalt pengene.

Hvis hele eiendommen er på tvangssalg så må du inngi bud på hele eiendommen. Men når du skal beskrive finansiering vil deler av finansieringen være egenkapital i form av eierandel i eiendommen.

Subsidier kan forstås på flere måter. Den vanligste måten å forstå subsidier på er ved kontantutbetalinger/-transaksjoner fra staten til de subsidierte gruppene. Men en annen måte å subsidiere utenlandshandelen på er ved å gi skatteletter som er innrettet mot eksportbedrifter, statsgaranterte lån, gunstig tilgang til statsfinansiert forskning og utvikling, osv. Her må man også ha i mente at Kina ikke er et vestlig demokrati. Et partistyrt samfunn har råd til å lytte mindre til befolkningen når man vurderer hvordan beskatningsordninger skal innrettes - hvilket valg taper de om fire år?

Ut fra de øvrige innleggene du har postet virker det som om du sliter med tilpasningsvansker ved overgangen til studentlivet. Dette er noe du må løse med egenutvikling, eventuelt terapi, ikke ved juridisk bistand og forsøk på å "tvangsendre" studentforeninger ved lovhenvisninger mv.

Husleieavtalen regulerer bare forholdet mellom dere og utleier, altså hvilke rettigheter dere har overfor utleier og hvilke rettigheter utleier har overfor dere. Utleier bryr seg om at én av dere betaler. Den regulerer ikke hvilke rettigheter dere har overfor hverandre. Dette må avgjøres basert på ulovfestede obligasjonsrettslige prinsipper - husleieloven har ingen relevante bestemmelser for hvordan leien skal fordeles mellom leietakerne. Utgangspunktet er at forpliktelser løper så lenge leieavtalen løper. Én medleietaker har ingen rimelig forventning til å slippe ut av en leieavtale noe tidligere enn begge leietakerne ville ha kunnet slippe unna. Dette må så balanseres mot prinsippet om at det man betaler for når man betaler leie er bruksrett til en bolig. Du bruker 100 % av bruksretten etter utflytting, og må derfor finne deg i å dekke 100 % av kostnaden for dette, i alle fall etter en overgangsperiode/"oppsigelsesperiode". I praksis vil nok din eks nekte å betale. Utleier kan velge å kreve at du betaler alt, at din eks betaler alt, eller at begge betaler (halvparten hver). Det velger utleier selv. Du kan kreve regress av din eks, men det er ingen automatikk i det, og hvis din eks nekter må du gå til forliksrådet/domstolene for å tvinge ham/henne.

Spørsmålet om du kan gå fra en kjøpsavtale reguleres f.eks. av forbrukerkjøpsloven, avtaleloven, Christian den Femtes Norske Lov, ulovfestet avtale-/obligasjonsrett, med mer.

Nei - 26-ukersperioden starter fra første dag du ikke lenger mottar sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.

Man har ikke rettskrav på lønnsøkning, og kravet anses ikke forfalt før partene er enige om oppgjøret (eller kjennelse er avsagt som spesifiserer hva oppgjøret skal gå ut på) så det vil ikke være snakk om noen forsinkelsesrente eller annen kompensasjon for at oppgjøret tar lengre tid.

Så lenge du ikke var sykemeldt (ut over arbeidsgiverperioden - så du kan ha kortvarige sykemeldinger så lenge arbeidsgiver betaler, ikke folketrygden) så fortsetter 26-ukersopptjeningen.

Eiendommen er konsesjonspliktig. Den er over én av grensene i konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 (for å være unntatt må eiendommen både være <100 dekar og dyrka mark må være <35 dekar). Ditt barn er ikke konsesjonspliktig etter konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 1. Barnet har heller ikke boplikt fordi konsesjonslovens bopliktsgrense forutsetter at eiendommen består av >35 dekar dyrka mark eller >500 dekar produktiv skog. Siden det bare er eiendomsarealet som er over grensen (120 dekar) men ikke dyrka mark (10 dekar) vil barnet kunne erverve eiendommen konsesjonsfritt uten boplikt. Med mindre eiendommen er i en kommune med nullgrense. Det gjelder disse kommunene. Bamble, Røros, Øyer, Hemsedal, Nord-Odal, Hjartdal, Flå, Ål, Vang, Øystre Slidre, Hol, og Vågå har nullgrense som også omfatter unntak fra konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 1.

Perioder du er i full jobb (ikke sykemeldt) teller ikke med, men perioder du er delvis sykemeldt teller med. NAV vil normalt ikke overprøve lege/jordmor og arbeidsgiver. De kan gjøre det - i en sak for Trygderetten (TRR-2019-3498) fikk en lærer avslag på svangerskapspenger fordi det var hennes eget stress og bekymringer for arbeidsforholdet som var årsaken til at hun ikke kunne være i arbeid, og ikke det at arbeidshverdagen var så stressende at det var fare for fosteret. Svangerskapspenger gis når jobben din er uforenlig med graviditet. Sykepenger gis når jobben din er uforenlig med helsen din.

Når man beregner hvor lang tid man kan ha sykepenger telles alle sykepengedager fra de siste tre år med i antall sykepengedager man kan ha. Den eneste måten å nullstille telleren på er å være sammenhengende friskmeldt i minst 26 uker. Gravide kvinner som må slutte i sitt arbeid fordi hun er gravid (ikke fordi hun er syk) kan i stedet for sykepenger få svangerskapspenger. Svangerskapspenger bruker ikke av sykepengedagene. Dette forutsetter at legen attesterer på "Skjema for tilrettelegging og omplassering ved graviditet" at den gravide ikke kan arbeide i sitt nåværende yrke, og arbeidsgiver attesterer på at omplassering/tilrettelegging ikke er mulig.

Konsesjonslovens hovedregel (§ 2 første ledd) er at ingen kan erverve fast eiendom uten konsesjon gitt av Kongen. Etter § 3 kan heller ingen stifte langvarige leierettigheter uten konsesjon, ei heller omgå loven gjennom avtale på annen måte. I § 4 har man objektbaserte unntak: disse eiendommene omfattes ikke av loven i det hele tatt. Dette gjelder f.eks. bebygd eiendom som ikke er mer enn 100 dekar, men bare hvis arealet dyrka jord ikke er mer enn 35 dekar. Er man under disse grensene gjelder ikke loven i det hele tatt (med mindre det er vedtatt nedsatt konsesjonsgrense etter § 7). Hvis eiendommen ikke faller under ett av de objektbaserte unntakene må man vurdere om det er personbaserte unntak etter § 5. De mest praktiske unntakene for folk flest er slekt og odel. Hvis man vil påberope seg slekt eller odel for å slippe å søke om konsesjon følger det av § 5 annet ledd at man må påta seg boplikt for å slippe konsesjon. Boplikten må oppfylles innen ett år og varer i fem år. Steg 1: Er eiendommen konsesjonspliktig? Se §§ 4 (objektunntak) og 7 (nedsatt konsesjonsgrense i kommunen). Hvis ja: Gå videre til steg 2. Hvis nei: Hurra - kjøp ivei, ingen boplikt. Steg 2: Er du i slekt med eieren eller odelsberettiget til eiendommen? Se § 5. Hvis ja: Du slipper å søke konsesjon, men du må påta deg boplikt. Hvis nei: Du må søke konsesjon. Hvis du ikke vil ha boplikt må du altså enten kjøpe en eiendom som ikke omfattes av konsesjonsloven, ellers må du søke om konsesjon.

Ett og samme rettssubjekt er én og samme arbeidsgiver. En kommune er én arbeidsgiver (to kommuner er to arbeidsgivere, en kommune og et interkommunalt foretak er to arbeidsgivere). Et helseforetak er én arbeidsgiver, to helseforetak eller et helseforetak og et RHF er to arbeidsgivere. Staten er ett rettssubjekt, men det er de statlige virksomhetene som er arbeidsgivere - så Skatteetaten er én arbeidsgiver, Forsvaret er én arbeidsgiver, Politi- og lensmannsetaten er én arbeidsgiver, und so weiter. Med mindre den andre etaten er en del av helseforetaket er dette ikke samme arbeidsgiver, og arbeid utløser ikke overtid.