Baranladion

Er det meningene og uttalelsene som fører til at folk vil stemme på han, altså at vi er på feil vei rent tankemessig? Jeg spør, fordi jeg er usikker. skal jeg tippe, så tipper jeg at tydelighet er en stor del av grunnen til at folk stemmer Trump. Verden er i ganske stort kaos, og da er det mentalt lettere å forholde seg til ledere som er enkle og tydelige, selvom de forfekter helt merkelige ting. Altså; Unge norske menn ville støttet Trump, ikke nødvendigvis fordi de stiller seg bak utsagnene, men fordi budskapet er tydelig, forståelig og enkelt?

Godt poeng, absolutt! Skulle en vært aleneforsørger for en voksen, 3-4 barn og gjerne den eldre generasjon idag, så måtte en nok justert helt ned til 50-tallsnivå, altså bo trangt, vaska klær i bekken, og benyttet seg av utedo for å sette det på spissen. Det er helt klart mye bedre nå, og at det "kreves" 2 inntekter henger jo selvsagt sammen med feks at staten betaler for barnepass og de eldre. Før tok vi vare på de selv, nå betaler vi skatt for at denne jobben skal gjøres.

Er umulig å sammenligne, men det ironiske her, er at hvis du spør noen, så var "alt bedre før". Vi finner ingen fasit her, og om det skulle være en, så er den nok en salig blanding av alle positive og negative ting igjennom menneskers historie. Selv syns jeg ting var latterlig mye enklere for meg som ungdom, enn det er for dagens ungdom. -Ingen flaue bilder på sosiale medier, var masse ute i naturen og gjorde praktiske ting og leker, fremfor å sitte med musearm og nedoverbøyd nakke og ha 50% av vennekretsen som digitale avatarer

De har dratt stigen opp etter seg i den forstand at de er ekstremt etablerte. Når det er sagt, så er det absolutt ingen hindringer for noe å gå inn i markedet, etablere verdikjeder og konkurrere. Problemet er bare at man ikke kommer noen vei uten markedsandel, og at tollbarrierere ødelegger for å "tenke nytt". Skal du inn i markedet i Norge, så må du altså inn med en enorm risiko, og en enorm investering. Bare det å sende varer til butikkene er ekstremt vanskelig i vårt langstrakte land.

Men hadde de det bedre? Materialistiske ting er fint det altså, misforstå meg riktig. Det er litt vanskelig å sammenligne en guttunge som slo på stikka på 50 tallet mot en som spilte angrybirds på 2000 tallet. En må også ta i betraktning at det i hver familie ble jobbet 8 timer hver dag, mot 16 timer idag.

Selvfølgelig blir ikke din datter skuffet, men det er mange andre som blir det. Jeg satt ting på spissen. Samfunnet idag er sterkt preget av hvor mye penger folk har, og det er viktig å vise det frem. Dessverre. Jeg har heller aldri sagt at ikke folk skal jobbe, jeg sa spesifikt at folk som velger å ikke jobbe, ikke skal få støtte, men samtidig så har jeg et sterkt ønske om at folk skal måtte jobbe mindre. Normalen idag, er å bruke 1/3 av døgnet på jobb, tenk litt på den..

Vårt største problem i denne fantastiske digitale og forenklede hverdagen er faktisk "tidsklemma". Vi har ikke tid til noe som helst lenger, selvom vi har all verdens hjelpemidler.

Enkelte vil nok si at 50-tallet var en mye bedre tid å leve på også. Idag blir barn skuffa dersom de ikke får PS5 eller en Iphone17 i julegave, men det er kanskje bare bra?

Idag, så fungerer markedet slik, at du godtar en jobb og får en lønn som kommer inn på konto hver måned. hvis bedriften går med skyhøye overskudd, så får du fremdeles samme lønn, det samme får du dersom bedriften går med underskudd (så lenge de ikke går konkurs). I en demokratisk eid bedrift, så kunne alle ansatte nytt godene av overskuddet, men hva skjer dersom bedriften går dårlig? JEg tror de aller færreste av oss, ikke ville levd med en "dynamisk" lønn som er avhengig av hvordan selskapet går. Allikevel, så tror jeg det hadde fungert ganske bra å samlet en gjeng, og feks åpnet en dagligvarebutikk, inntekten er ganske statisk og alle kunne delt overskuddet. Det hadde også ført til topp motiverte ansatte viss arbeid direkte påvirket resultatet. Alt i alt, så er det mulig, jeg har også sett enkelte firmaer som driver slik, men ofte så kreves det at hver ansatt går inn med en investering og risiko, og at man må tåle å leve med veldig variabel inntekt. Med andre ord, ikke særlig enkelt å få til

Det er liksom poenget mitt da... Før så kunne mannen jobbe og kvinnen være hjemme. Idag må begge jobbe, og så ser vi negativt på de sammensetninger der èn er hjemme og èn sørger for inntekt. Idag jobber både kvinner og menn, men begge "må" være forsørgere. Det er ikke lenger rom for at kun èn er forsørger. Det beste hadde vel vært om en hver familie kunne overlevd med èn forsørger slik det var før i tida, uavhengig om det var mann eller kvinne som forsørget, men det er ikke mulig lenger. Så er jeg selvsagt grunnleggende uenig i at staten skal forsørge noen som velger å ikke jobbe.

Nå til dags så er det forkastelig å akseptere noe sånt som dette... Allikevel, ser man tilbake på det nettopp nevnte 50-tall, så kunne en familie altså leve gode liv med kun en inntekt.... Idag, må begge forelde være i arbeid for å oppnå gode liv. VI kaller det fremskritt, men rent økonomisk så er det vel egentlig ikke det?

Vi alle(nesten) vil på ett eller annet tidspunkt bli multimillionærer. Altså; Vi jobber og sliter hele livet, og mot slutten av livet er man sannsynligvis gjeldfri og boligeier (= multimillionær) For hvermannsen, har hver eneste måned vært en kamp, for å betjene lån, regninger og andre utgifter, og når man endelig er pensjonist og gjeldfri, så skal man altså skatte nok en gang av den "formuen" (les: taket over huet ditt) du bor i, med en pensjon som ikke egentlig tjener til et verdig liv som pensjonist etter 50-60 år i arbeid. Formueskatten rammer ikke bare de sinnsykt rike, men alle som sitter med en eller annen formue, uavhengig av hvordan den er opparbeidet. Jeg syns ikke synd på milliardærere, de har råd til skatt, men det er noe prinsippielt galt med hele opplegget for en del som rammes av skatten.

Da er det bedre å droppe det, og heller si minst mulig, altså unngå å snakke seg inn i at man har vært grovt uaktsom feks.

Det er noen åpen bare ulemper med dette også. Hvis Corner`n skal få kjøpe hermetisk mais til samme pris som Norgesgruppen, så betyr vel det ingenting annet enn at maisen koster 30 istedenfor 35 på Cornern, og 25 istdenfor 20 på Kiwi? Det blir altså bare dyrere for alle edit; eksempelet blir selvsagt feil, siden Corners selger færre mais enn Kiwi, men det vil bli dyrere for Kiwi, dersom Corner skal få billigere innkjøp. Det er mye dyrere å få maisen til Corner, enn det er å få det til Kiwi

Ja, du har et ganske godt poeng der, men i teorioen kunne man satt folk inn der som dannet en slags form for teknokrati med dertil krav tilpasset deres embede, slik at de ble målt innenfor sine ansvarsområder, på objektive ting. Nå er ikke jeg noen forkjemper for å forandre på vår form for demokrati, det fungerer egentlig ganske så bra, men det er helt åpenbare mangler med at folkevalgte, altså sånne som deg og meg, bare med snakketøyet i orden, skal forvalte tusenvis av milliarder hvert eneste år.

Er jo ingen som har fått sjansen? Sannsynligvis fordi alrighte folk, ikke ønsker å være enerådende over alle andre... så en måtte innsatt en alright person med litt tvang.

Hvis det ikke medfører noen merkostnad, så kan jeg ikke se noen ulempe ved å medbringe en advokat?

Et meget stort problem, som fører til astronimiske summer, er byråkrati. Ved å ha en skikkelig fornuftig diktator kunne man unngått en del sløsing, ikke bare i penger, men også i tidsbruk. Er dog et stort steg å ta, og så må man ta i betraktning at makt korrumperer. Allikevel, så er det ikke helt sikkert at ting hadde gått så gæli om Harald Eia eller Lisa Tønne hadde vært enerådende?

Hva hvis man får tak i en litt alright diktator? Kunne ikke det fungert a?

Jeg skjønner ikke helt hva formålet skal være? Alle resultater for alle som produserer, leverer og selger varer ligger forsåvidt også åpent. Mener du full innsikt i alle disses økonomi?

At det ikke kom inn mer i skatt, er tildels fordi det ikke var særlig komplisert å omgå reglene slik jeg forstår det. Det er også slik at lakseskatten slik den til slutt ble, ikke var ødeleggende, men det har jeg heller aldri hevdet. Det jeg har hevdet er at måten det ble innført på er ugunstig og sender signaler som skaper usikkerhet og enorme unødvendige svingninger. Man sender signaler om en tredobling av skatten iløpet av noen måneder, med følgende enorme verdifall. Å hevde at den poppet opp igjen nesten umiddelbart er en litt flåsete formulering... Det tok nesten ett år før Salmar stabiliserte seg på sin "riktige" verdi igjen. Det er ett år med usikkerhet i en enormt viktig næring i nord. At beskatningen i næringen skal være mer enn normal selskapsskatt er vel ingen særlig uenig i, ikke næringen selv heller.

Jeg vet ikke nok om Høyres somling, men jeg kan ikke erindre at det har skapt svære omveltninger eller enorme diskusjoner rundt dette temaet? Så er det helt opplagt at laksenæringen tjener for mye, og produksjonsmetodene er i tillegg ødeleggende både for natur, miljø og flora, så noe måtte gjøres, men det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg huet.

Fordi store næringer må ha stabilitet, ikke usikkerhet og løse kanoner ladet med dårlig gjennomtenkte utsagn, på dekk. Det ble altså foreslått å endre skatten til 62% (grunnrente og selskapsskatt) med virkning om 3-4 måneder. Altså nesten en tredobling av skatten, uten at man engang har tid til å dra opp kalkulatoren. Usikkerheten var profitabel for mange den, selv folketrygdfondet kjøpte seg stort opp i Salmar når de nådde bunn, og rett før det ble gått tilbake på skatten og verdien steg igjen. 40 eller 25, den var nå engang på 22 og endte opp på 47, så Rødt var vel nærmest.

Hvilket bare understreker hvor håpløs innføringen var... Ikke tjener milliardærene mindre, men mer, og staten får bare en brøkdel av hva de trodde de skulle få inn: https://www.nrk.no/nordland/staten-skulle-fa-inn-milliarder-i-lakseskatt-_-fikk-inn-knappe-900-mill.-1.17194790 Det eneste de fikk til, var å destabilisere og skape usikkerhet i næringa, som selvsagt er noe investorer legger merke til, og som jeg mener er problematisk. Edit: Så er jo 900 millioner en grei slump penger inn, for all del, men ironien her ser jo ut til å være at av alle milliardene som skulle "fordeles" gikk flesteparten til rikingene allikevel.

Hva har det med saken å gjøre? "Lakseskatten" i seg selv, eller hardere beskatning i næringa er ikke problemet, ei heller er det næringsfiendtlig. Det som dog er næringsfiendtlig er å buse ut slik de gjorde, og så vakle tilbake når de skjønte de tok feil.