Baranladion

Blir det ikke litt merkelig hvis forsett skal være irrelevant? Satt på spissen, hvis du ved et uhell bryter vikeplikten og dreper noen, eller kjører på en du ikke tåler med vilje og dreper vedkommende, så skal dette straffes likt? Hvis man ser bort fra forsett, er begge handlinger man er ansvarlig for, der konsekvensen for offeret kan være død. Jeg syns det blir vanskelig å se bort i fra forsett, samtidig så mener jeg helt klart at bruk av våpen mot andre personer er av en så alvorlig grad at straffene for dette bør skjerpes veldig. Jeg kan derfor si meg enig i at hvis du skyter noen i forbindelse med et feks et ran eller som hevn, så kan man godt dømmes like hardt som ved drap. Jeg er litt mer usikker på om det samme er gjeldende dersom du feks slår ned noen i forbindelse med et ran.

Eksempelet ditt blir litt merkelig og ville sannsynligvis ført med seg noen undersøkelser for å se om vedkommende var tilregnelig. Hva hvis gjerningspersonen hevder at formålet ikke var å drepe, bare skade? Hvordan bevise forsett? Eller skal ikke det trenge å bevise det i det hele tatt, fordi det kan potensielt være dødelig å knivstikke noen?

Da må man vel også bevise intensjon, og det er vel det som er vanskelig? Altså for meg er det helt opplagt at dersom du knivstikker noen i magen, så er det et drapsforsøk, men jeg vet ikke om det er så lett å bevise at det faktisk var et drapsforsøk, selvom alle burde skjønne at noe sånt har høyt potensiale for død. "potensiale som ligger i handlingen" er også veldig vanskelig, for strengt tatt så er det potensiale for å stryke med av en venstre hook også, eller en kollisjon som skjer fordi man bryter vikeplikten. Jeg ser at grov kroppsskade ved bruk av skytevåpen, kniv eller annet farlig redskap har en strafferamme fra 2 til 10 år i Norge (chatgpt), det bør man ihvertfall gjøre noe med.

Du får rote litt mer igjennom mer av søppelet jeg skrev, så finner du hvilke tider jeg refererer til som jeg mener var tunge liv, der mennesket var ekstremt lite verdt, og tider som jeg ikke tror veldig mange hadde villet leve i, selvom det hadde betydd mye mer nærheten til naturen. Så kan vi sikkert diskutere når det ble for "moderne" og "enkelt" for oss, selv skulle jeg gjerne levd på 1960-70 tallet. Jeg skriver også nettopp dette, at alle har godt å tilbringe mer tid ute, vekk fra støy og elektroniske duppeditter. Luksusen jeg prater om er ikke porche 911, sjampanje og hummer til lunsj og det å ikke trenge å jobbe, men ting helt dagligdagse ting, som faktisk er luksus, som internett, ferdigmat, strøm og innlagt vann. Jeg er enig i at det har tatt over, folk har trynet ned i skjermer døgnet rundt, og er helt enig i at det er en ubalanse, som flere hadde hatt godt av å jevne ut med mer natur, fysisk aktivitet etc.

Poenget mitt er at på den tiden hvor vi levde uten alt vi har av dagens luksus, og med luksus så mener jeg strøm, lys, varme og enkel tilgang på ting som prefabrikkert møkkamat, så var livet ufattelig hardt og tungt og det var lite annet å gjøre enn å jobbe seg halvt ihjel for å bare overleve. Underholdningen bestod av sex, drikking og slåssing (ikke ulikt en lørdag nåtildags). Derfor blir poenget mitt, at vi egentlig skal være glad for at vi har det slik vi har det, men det er noen vesentlige ulemper, og det er at vi også fort glemmer å leve enkelt med de gleder og sjelefred det gir, noe flere absolutt bør gjøre noe med. Med andre ord, lev i luksus og vær glad du har den, men bytt ut sveiping og tv med natur og friluft så ofte du kan.

I enkelte land, så kapper de av deg hånda dersom du stjeler ett brød. Allikevel så stjeler folk brød i slike land. Folk slutter å stjele brød, når de ikke lenger har behov for å stjele brød, ikke fordi straffen for å stjele brød er ekstrem.

Allikevel blir folk straffet streng og/eller hengt i Iran, bare for å være seg selv... Det virker som vi egentlig er enige, vi må unngå gjentagende kriminalitet, og sørge for at folk ikke så lett tar til kriminalitet. Strafferegimet vi har idag fungerer ikke på alle. For enkelte må det andre midler til, men jeg syns det er vanskelig å si hva. Ønsker deg en god natt!

Mulig jeg misforstod, siden du refererte til folk som blir hengt på torget. Joda, straffene er hardere andre steder, men jeg skjønner egentlig ikke hvilken relevans det har til hvordan vi skal håndtere vår egen kriminalitet, all den tid vi er ganske langt fremme i hvordan man best håndterer kriminielle. Så er jeg helt enig. Vi har en liberal straffepolitikk i dette landet, men det er enkelte som dette vil fungere dårlig for, altså de bryr seg ikke. Når det er sagt, så vil innstramming føre til innstramming for alle, hvis man først velger å gå den veien, tror jeg. Flere blir plutselig "umulige" hvis vi skal gå i de baner, samtidig så ser jeg også de åpenbare problemene med at alle skal behandles likt. Det er faktisk enkelte barn som bør være bak lås og slå for evig tid, enkelt sagt.

Det er grinerunking til ett eller annet ihvertfall. Jeg fikk med meg at spillet er turned based, som for meg betyr no-go, bortsett fra det så er jeg ikke særlig hypp på å spille spillet, selvom det tilsynelatende burde vært en no-brainer fra skribentens side. Jeg ble litt interessert, men ikke nok til å legge penger på bordet.

Ville du selv levd i et slikt samfunn? Der du må være livredd for at du kanskje bryter en eller annen lov og det får ekstreme konsekvenser? Som sagt, hadde man hatt det bra kunne man lett unngått det, men hva hvis du plutselig ikke lenger har mat eller vann en dag?

Som igjen fører oss til diskusjonen om strengere og hardere straffer er en god løsning. I statene har de vel en slik tilnærming og de har mye mer kriminalitet enn det vi har. Så blir det altfor enkelt å bare sammenligne slik, men man kan jo argumentere for at milde straffer også tilsier at man ønsker at folk faktisk skal oppføre seg, altså som en slags holdningskampanje. Hvis du tenker etter selv; hva skulle til for at du gjorde noe kriminelt? For min del, så ligger det veldig langt inne, fordi jeg har det meget godt. Så det at risikoen for å bli tatt, eller straffen er lav, det er liksom ikke en faktor som får meg til å tenke på å gjøre kriminelle ting.

Da vil jeg heller si det har stor underholdningsverdi. Nyheter for meg, har alltid vært ting som på en eller annen måte har vært viktige å få med seg. Altså, krig og fred, religion og politikk og sånn, og at skjønnheten kommer innenifra. (du skjønner`n hvis du er gammel nok) Men det er et interessant poeng, at underholdning og nyheter går hånd i hånd. Spør du meg, er utroskap hos en CEO et personlig anliggende, selvom det kan ha betydning for selskapets børsverdi og sånn sett være en økonomisk nyhet det er verdt å få med seg.

Hvis jeg fikk valget mellom å vise at jeg skjerpet meg, eller sitte inne på livstid, så er jeg helt sikker på at jeg kunne spilt et skuespill i ett eller to år. Hvis jeg så kun har mine gamle vaner å gå tilbake til, hva hadde skjedd? Inn i fengsel igjen og rinse and repeat? Kanskje ikke en dum løsning. I bunn og grunn så er jeg enig i at de som ferdes rundt i samfunnet skal være mest mulig skjermet fra folk som ønsker å skade dem. Samtidig så ønsker jeg så inderlig vel at ungdommen faktisk skal kunne bli en god borger. Vi har alle vært unge, og noen av oss har vært jævligere enn andre, men har til slutt allikevel blitt viktige bidragsytere til samfunnet. Hvis man aldri får den sjansen, så blir man bare en utgift for felleskapet til evig tid. Mulig jeg er naiv, men jeg tror at de aller fleste, hvis de fikk muligheten ville levd normale, gode liv, istedenfor å måtte ty til krimnialitet. For de aller fleste i Norge er dette en reell mulighet.

Ingen annen vinkling enn at man castet en svart Hitler fordi den skuespilleren var den beste. I det store og det hele så mener jeg at ting burde være slik, den beste bør få jobben. Når det kommer til filmproduksjoner så vet jeg ikke om dette bør være et kriterie (?) Ihvertfall ikke når det gjelder filmer som er basert på virkeligheten. Jeg kan bare se for meg begge sider i en debatt der en slik film skulle bli virkelighet; "nå skal de ha en svart Hitler ! " eller Det er meget rasistisk å lage en svart Hitler". For meg så virker det som at "hollywood" egentlig har sitt veldig på det rene, de filmer med enten ekstremt kjente personligheter eller som har levd i nær tid blir portretert av folk som i utseende virker ganske like ( det er et kriterie for å få rollen) , og så har man andre sjangre som eventyr eller eldre historier der man ikke trenger å tenke så innmari mye på hvilken farge folk hadde, eller om de lignet i veldig særlig grad. Jeg kjenner at jeg ikke bryr meg ett knugg om at Snehvit ikke er hvit i en ny produksjon, men jeg hadde syntes det var merkelig med en svart Hitler.

Haha! Jeg har også lært at noen utfordringer (achievements) selvom de virker helt utrolig umulige, faktisk er mulig å klare hvis du prøver mange nok ganger, eller ikke gir opp så lett Hey, fikk meg til å innse at RE gav meg noe mer enn bare å digge zombier allikevel, takk @Boing_80

Å sette barn/ungdom i fengsel i ett år tror jeg har noen store ulemper, blant annet at man havner sammen med andre kriminelle og utvider sitt nettverk, og i tillegg er isolert fra å leve ett normalt liv som kan være ganske knusende når man er ung og hormoner styrer alle følelser. Jeg er dog enig i at barn/ungdom som driver med alvorlig eller gjentagende kriminalitet må få føle konsekvenser, men usikker på hva som er den beste metoden. Å bli tatt hånd om av barnevernet, eller satt i institusjoner har vel ikke alltid den store suksessen det heller, vet ikke om fengsel heller er løsningen. Det er derfor jeg sier det er vanskelig. Jeg tror vi har veldig mye rett med hva vi driver med av strafferett, med fokus på rehabilitering og gi folk nye sjanser, men det vil alltid være noen som faller utenom.

Herlig, du er på min liste over alrighte folk på diskusjon.no!

Haha ja, jeg er enig i det, bra du spør. Innlegget ditt var bare en øyeåpner, der spill faktisk kan gjøre en stor forandring på folk, mens jeg bare digga zombier etter min største spillopplevelse.

Ikke noe du har skyld i, les innlegget som at jeg er en veldig enkel sjel hva angår spill 🤣 Kreds til ditt innlegg, på alle måter

Hvorfor har det god nyhetsverdi, sånn egentlig? Det er jo bare flaut og grusomt for alle involverte parter, at slikt blir blåst opp i alle verdens nyheter. Når det er sagt, så er det jo absolutt underholdning, men av en litt mer ondskapsfull karakter.

Hva skal man gjøre? Vi har et system som tufter på rehabilitering, og en strafferett som sier at vi ikke kan straffe barn, annet ved å bringe barnevernet inn. I det store og det hele, mener jeg at det å ha rehabilitering som hovedmål, og ikke straffe barn er en god greie, men så vil det alltids dukke opp noen saker som på en måte bør behandles annerledes. Jeg tenker da spesifikt på barn som dette, som tydeligvis gir fullstendig faen, eller i ABB som burde vært hengt. Dette er folk som på en måte havner helt utenfor intensjonene med vårt rettsvesen, og som det sannsynligvis ikke er noe særlig håp for,- kanskje med unntak av barn, som det er en mulighet for at blir voksne etterhvert og avslutter sitt kriminelle liv. Jeg tror ikke vi bør endre hele strafferegimet, altså lengre og hardere straffer for alle, men det må være mulig å gjøre unntak for enkeltsaker, der samfunnet faktisk må vernes, uavhengig av om gjerningspersonen er voksen eller barn. Det vil jo bli forskjellsbehandling, men i de ekstreme tilfellene så ser jeg ikke noen annen løsning (?)

Dette var nedverdigende lesning for meg, det mest livsforandrede spillet for min del var resident evil på PS1, fikk meg ikke til å lese en eneste bok, eller bli interessert i noe som helst, annet enn å forstå at spill er gøy, og zombier ruler.

Prøv ett år, isoler deg fra samfunnet og lev i naturen på dens premisser og se hva du synes. Er du heldig så overlever du. Hadde det vært mulig, kunne du spurt folk som levde på 16-17-18-tallet, jeg tipper de glatt ville byttet plass med deg. Jeg drar dog èn viktig ting ut av innlegget ditt, og det er at flere mennesker bør være mer ute i naturen, uten støyen fra elektroniske duppedingser. Vi trenger alle denne avkoblingen, men meld fra hvor du går, ta med ekstra skitupp og husk at det er ingen skam å snu

Tja, kvinner har feks blitt diskriminert som bare rakker`n. De har en dag i året der deres kamp hedres. Vår frihet og de ofre som måtte til for å sikre den, hylles også med èn dag i året. Så kan en jo tenke seg at det samme vil skje med pride etterhvert, når det har gått nok tid og ting er helt på stell. Vi får se, inntil da så gjør det meg absolutt ingenting med en ukes pride feiring, festen er ihvertfall fenomenal!

Hva mener du med "før man tar en så stor avgjørelse av å være så intim med noen, resten av livet." Jeg har aldri forstått hvorfor det skal være et mål, altså hvordan skal man finne noen hvis vedkommende først må ha alle kriteriene som trengs for at man skal dele resten av livet sammen? I praksis så tar jo det et helt liv å finne ut av og er en umulig forutsetning å ha, spør du meg. Så tror jeg folk flest er veldig forskjellige, noen tar en dag av gangen og tilpasser seg, evt bryter av, mens andre er mer nøye med å finne ut av alt mulig rart før man tar avgjørelse om å være fast følge. Jeg tror ikke det finnes noen fasit, og det ser man vel på prosentandelen av folk som faktisk holder sammen livet ut, den er meget lav, så sant man ikke snakker om forhold som starter i veldig voksen alder. I de forholdene, så tror jeg det igjen handler mindre om at alle kriterier er oppnådd for at dette skal være 100% rette person, og mer det å ha noen å dele livets høst med kontra å sitte der i ensomhet.