Baranladion

Kult innlegg, jeg er helt enig, og noe av det jeg hater mest med filmer er akkurat disse tingene, alt man forutser fordi man har sett det 100 ganger før. Vi kan smøre på med plottet i nær sagt alle romantiske filmer; 2 blir forelsket. de 2 krangler, de 2 blir sammen igjen pga noe superromantisk. Det eneste spennende, er hva slags påfunn eller hvor langt man er villig til å gå for å vinne "the one" tilbake, og hvilken tabbe denne gang, som førte til det første bruddet. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg vet at jeg elsker filmer som tar uventede vendinger, og gjerne der hvor det ikke er en "happy ending". Samtidig så forstår jeg kanskje hvorfor det må være klisjeer overalt, det er til å kjenne igjen, både fra det virkelige liv og fra andre filmer, og det er jo fort gjort å tenke at når man først skal lage noe som koster veldig mye penger, så er det greit å bruke de grepene som man vet selger.

Jeg har levd en god stund, og det jeg forbinder med buljongterninger, er at jeg stusser over hvorfor jeg har de og hvorfor de gikk ut på dato for 4,5 år siden, ,- de gangene jeg rydder i skuffen eller flytter. Jeg har også registrert at dette ble solgt av gateselgere og drukket av tilskuere på Bislett den gang alt var i svart hvitt, og at i min barndom når foreldra mine slo på stortromma, la en buljongterning i pølsevannet for ekstra smak. Jeg tror jeg kan telle på èn hånd, de gangene jeg har brukt buljongterning til noe iløpet av mitt voksne liv, og en av de gangene var da jeg la en buljongterning i pølsevannet av nostalgiske grunner.. Mener å huske at jeg konkluderte med at det ikke var verdt bryet med å legge den oppi (det er ikke mye jobb..). Jeg konkluderer derfor med det motsatte av deg, at det ikke selges nok og derfor er fjernet fra markedet.

Jesus skal ha litt kred, for å ha frontet humanistiske verdier, og skjønt tidlig, at det er en veldig viktig ingrediens i det å skape gode samfunn. Men tenk så mye vi kunne spart oss av faenskap dersom han ikke hadde blandet sin imaginære "far" inn i salaten... Når det er sagt, så er jo mennesker så enkle, at dersom han hadde frontet disse verdiene, uten "å være guds sønn", men bare en enkel snekker, så hadde han stått uten disipler, i tillegg til å ha blitt korsfestet, og ordet hans hadde ikke nådd ut.

Jeg synes det er interessant at du bruker akkurat det begrepet. I Norge, hvis vi sier at noen er "nazi" så mener man egentlig at de er skikkelig bestemte på å feks at ting skal være veldig ryddig, eller gjøres helt etter instruksjoner eller er veldig pirkete på ting.(noe helt annet enn hva nazisme egentlig er) Hva betyr det når man bruker det begrepet i Russland, eller på den måten du sier du ikke har opplevd kritikk eller nazisme ?

Norsk kultur kan nok av mange oppleves som ganske kald og avvisende. Eksempelvis så er det mange som heller står enn å sette seg ved siden av noen der det er et ledig sete på trikken, og det kan nok være vanskelig å bli kjente med nye mennesker veldig fort. Nordmenn generelt er av en eller annen grunn litt reserverte, selvom vi ironisk nok har et av de mest tillitsfulle samfunnene i verden. Unntaket er hvis man er ute å gå tur, da hilser alle på hverandre, og det åpner som regel opp for en prat hvis man vil. Eksempelet ditt med å klemme hverandre når man sier hade, er egentlig bare vanlig i familier eller nære venner og kanskje enda mindre vanlig blant gutter som er venner. At folk bare avviste maten din og sa de ikke likte den syns jeg hørtes merkelig ut, for nordmenn er generelt også ganske høflige. Dette er jo veldig stereotypisk da, det er langt fra slik at alle er sånn, men jeg tror nok at mange som kommer hit, både turister og innflyttere nok finner nordmenn til å være litt kalde og innesluttet. Det er egentlig en ganske kjent betegnelse av Nordmenn.

Nei, dersom det er veldig enkelt å komme inn på musikkhøyskolen, så vil andelen Mozarter bli lavere. Istedenfor å kreve at potensielle Mozarter skal betale for å kunne bli en ordentlig Mozart, så kunne man feks halvert plassene og dertil halvert utgiftene og økt kravene for å få plass, slik at andelen Mozarter ble høyere. Å fjerne subsidiering helt vil vel egentlig bare føre til privatisering av utdanning, som igjen legger til rette for at de bemidlede kan velge og vrake, mens de andre må ta opp skyhøye studielån. Litt sånn som i USA. Jeg syns ikke det høres forlokkende ut.

Vi er ikke der, og jeg håper aldri vi kommer dit, at alle må penses inn på noen få spor bestemt av staten, i desperasjon for å få dekket våre basale behov. På et slikt synkende skip, er jeg fremdeles glad for at en eller annen spiller musikk mens vi går ned

Da misforstår du. Indikasjonen bør gå på antall ledige plasser, slik at er det et behov for leger så snevrer man inn antallet symfonidirigentplasser. Jeg syns ikke betalingsevne skal styre hva man kan velge. Man kan altså være den nye Mozart, men tvinges til å bli lege fordi man ikke har råd til å betale for musikkutdanning. Det er synd. Samfunnet belønner allerede de som tar de løpene det er behov for, disse vil jo mer stor sannsynlighet få et levebrød etter endt utdannelse.

Jeg mener det er bedre å snevre inn på antall plasser, kontra det å kreve betaling for enkelte løp, basert på hva noen mener eller ikke mener er samfunnsnyttig. En bør ha som mål å ha mest mulig talent inn på de forskjellige studiene, samtidig som det er behov for talentet etter endt studium. Det du forfekter er en løsning som byr opp til klasseskiller, der man gjerne kan ha talent til å bli noe stort, men siden man er født inn i en arbeiderklassefamilie, så må man jobbe i feks helsesektoren, fordi det er det man får dekket. Arkeologi er samfunnsnyttig mener nå jeg.

Og hva slags samfunn får vi når staten feks bestemmer at det eneste det er behov for er helsemedarbeidere og gruvearbeidere? Satt på spissen? Jeg mener en av våre viktigste suksessfaktorer for et vellykket samfunn er retten til gratis utdanning, og at det er mulig å gå andre veier enn kun det som samfunnet har basale behov for. Ønsker vi virkelig å leve i et samfunn der eneste fokus er å slave etter det som er nødvendigheter? Arbeide med kun det som trengs, så sant du ikke kommer fra et veldig møblert hjem og har råd til å ta sjansen på en annen utdanning enn de som trengs for å gi mat på bordet og tak over hodet? Jeg syns ikke det, jeg syns vi skal legge til rette for variasjon, men det må selvsagt balanseres på en god måte, alle kan ikke bli kunstmalere fordi de har lyst, men jeg syns det er helt feil at det bare er godt bemidlede som kan bli det, vi vil jo ha frem de beste kunstmalerne når vi først skal levere kunstmaling.

Jeg syns det høres dystert ut dersom man overlate til staten å bestemme hvor alle skal søke sin utdanning. Det minner om et samfunn jeg potensielt ikke vil leve i. Nå tipper jeg at det ikke er det du mener, men det kan være et utfall hvis man drar det langt nok. Jeg mener det er et sunnhetstegn at man har muligheter til å studere på "fringe" studier, og syns det er vanskelig å påstå at noe har null samfunnsverdi... Men jeg er helt klart av den oppfatning at veldig smale utdanningsløp ikke bør ha veldig mange ledige plasser. Så en todelt løsning kanskje? der man legger til rette for at det er muligheter for alle å komme inn på de samfunnskritiske utdanningsløpene, men fremdeles åpne for muligheter for at man også kan velge andre veier, men hvor det igjen er trangt om plassene og de med talent har størst mulighet til å få de.

De kulturene har mindre sjans til å overleve, ironisk nok er de helt ekstremt avhengig av bistand fra oss. Alle 3 landene er ekstremt folkerike, og ekstremt fattige uten særlige ressurser, i tillegg har de i lengre tid vært politisk uro. Så en kan godt si at kulturen kommer til å overleve fordi de føder mange, men det er jo ikke en god kultur der, så sant man ikke måler hvor bra kultur er basert på antall mennesker som fødes da.

Til å være så stolt av din guds holdninger, og forfekte kristne verdier slik du gjør, så har du en merkelig måte å svare folk på. Kulturen i land som Mali, Burundi og Niger må være fantastiske, der er det i snitt 6 barn per kvinne.

Er ikke ute etter noen konklusjon, bare forstå hva du mener. Hvis du ikke vil svare på hva du mener så er det greit, men da konkluderer jeg med at du ikke egentlig forstår det selv.

Hva er en filosofisk kommunist? Hvilken ideologi har ateismen? Eller kanskje du først kan svare på hva ateisme/ateist er? At vi begynner der? Når var dette? En periode? I så fall hvilken,- og hvorfor?

Du må nesten prøve å forklare begrepsbruken din litt bedre. Hva mener du med at EU er filosofisk kommunistisk? Det er et veldig lavt antall mennesker som er kommunistiske, men du hevder slik jeg forstår det at alle ateister er det?

Hva mener du med et kristent Europa? Hvordan er ateister sympatiske til en kommunistisk verden, og hva er egentlig "en kommunistisk verden"?

Kan du forklare hva du mener her? Hva er ateismen og hvorfor er den apatisk , og hvorfor er den sympatisk til en kommunistisk verden?

Ja, staten bør legge til rette for at det skal gå an å bli god i musikk og i kunst, akkurat som staten bør legge til rette for at folk skal utdanne seg til andre ting, er ikke det nesten en selvfølgelighet? Så kan man vel heller diskutere hvor mye og hva subsidieringen bør gå til, men igjen, så vil jo utfallet bli at noen smale grupper blir subsidiert, men alt i alt så er det jo bare positivt at man har muligheten til det. Et samfunn der det eneste felleskapet skal betale for, er våre behov eller statens behov høres ikke noe gøy ut. Beklager!

Jeg skriver jo nettopp at vi må ha politisk styring, men som da er mye mer spisset mot de faktiske behov. Forskjellen blir vel kanskje at du mener enkelte fag/løp må fjernes i sin helhet hva angår gratis utdanning, som feks "skulpturkunstfaget", mens jeg mener tilbudet må være der, bare i mindre grad (faktisk behov). Vi trenger ikke at "alle" fritt skal kunne få dekket skulpturkunstfaget, men vi trenger noen. De "noen" som får muligheten bør få muligheten basert på talent, og ikke foreldrenes økonomi eller viljen til å ta opp skyhøye lån. Satt på spissen, så kan løsningen din også bety at staten styrer oss inn i forskjellige løp basert da på hva folk har råd til, ikke hva de faktisk er gode til. Massen vil da være tvunget til å jobbe der staten vil at de skal jobbe, kun basert på hva man får dekket eller ei. Det syns jeg ikke høres ut som noen god ide.

Hvem skal bestemme hva som er samfunnsnyttig? Og hva vil konsekvensene være av at noen bestemmer hva samfunnsnyttig er? Jeg syns det høres ut som en forferdelig dårlig løsning. Jeg tenker vi absolutt skal stimulere til kunst, musikk og skulpturer, det er en viktig del av vårt samfunn, og har vært det i lang tid. Når det er sagt, så bør det kanskje være begrensninger, altså et fåtall som kommer igjennom nåløyene, de med eksepsjonelt talent. Statens oppgave bør være å regulere antall plasser ihht hvilke behov vi har nå og i overskuelig fremtid.

Jeg vil strekke det enda lenger jeg, enhver person som ønsker politisk makt for for å tilfredstille sitt egne maktbehov eller egen overbevisning må dempes, eller mer korrekt, man må unngå å tillate at det skjer, ved å holde fast ved gode demokratiske verdier. Hvorvidt man får/søker denne makten av økonomiske, militære eller religiøse grunner er egentlig ett fett, det går da som regel galt. At plutokrater kan oppstå er egentlig et problem som oppstår når demokratiet blir truet, av personer som feks Trump.

Russland er mye nærmere å være et plutokrati enn det sovjetunionen var. Jeg er litt usikker på hva du mener med plutokratiet, men for sovjets del, så var det egentlig motsatt; Noen tok makta og ble deretter rike. Plutokrati er når de med penger tar over og styrer med sin økonomiske makt.

-Og det er nettopp det vi alle gjør i Norge, det er en del av kontrakten som inngås når du blir født her. Det jeg syns du gjør, er å ta den bittelille andelen av superrike mennesker som vrir seg unna, eller driver med snusk, og overfører det til at det er gjengse holdning for hele den ateistiske befolkningen (tilber verden) . Det er rett og slett ikke sant, de aller aller fleste jobber for seg selv og sin velferd, men er i tillegg opptatt av å bidra til vårt velferdssamfunn. Kommunismen er ikke egoistisk, det faller på sin egen urimelighet, men hvis det sitter mennesker på toppet i et kommunistisk system, der staten i stor grad har kontroll, så er det et system som er lett å utnytte og bruke til egen vinning og makt, på lik linje som religion og andre mindre demokratiske styreformer.

Poenget mitt er, at jeg tror du også er materialistisk, jeg tror alle er det. For meg er det ingen vanskelig sak å forholde meg til, men for kristne kan det fort tenkes å bli litt vanskelig. Hva troen min er betyr ingenting for meg, den eksisterer ikke. Det er mer spennende hvorfor det er så viktig for deg å spørre meg hva min tro er, eller komme med uttalelser om at verden sin tro ligger i det materialistiske, især når du selv også garantert er materialistisk. Og joda, jeg skjønner at man ikke må selge alt man har for å være en god kristen, men det fremstår også ganske hyklersk å påstå at verden tilber materialismen, når man selv til en viss grad alltid vil tilbe den selv, når man feks kjøper ganske unødvendige ting som sjokolade eller en ny telefon selvom den gamle fungerer utmerket.