-
Innlegg
8 254 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
1
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Baranladion
-
Naivitet handler ikke kun om hvor utdannet eller smart en er. En kan på mange måter si at Nordmenn er naive i form av å ha ganske blind tillitt til de som styrer oss og at ting alltid skal løse seg. Tilliten vi har i Norge er noe av det viktigste for at Norge har blitt så bra som det er, men det kan også bli en meget stor hemsko i en kaldere, mer kynisk samt fiendtligere verden. Evt grad av naivitet får vi jo se dersom det skulle skje store samfunnshendelser, vi fikk feks en liten smakebit på beredskapen under corona.
- 10 svar
-
- 2
-
-
-
Jeg fikk hjelp av ChatGPT, og hvis man makser handlingsregelen, og trekker fra de pengene som må inn i statsbudsjettet for å dekke underskuddet der, kunne man i følge ChatGPT gitt 43.000kr til hver innbygger. Det hadde absolutt vært et morsomt eksperiment å prøvd en gang. Det jeg tenker på når jeg tenker velferdssamfunn, er ikke at alle innbyggerne nødvendigvis har enorm kjøpekraft, men at de skal få slippe å bruke pengene sine på ting som staten faktisk har mulighet til å subsidiere. Således, tror jeg de 255milliarder kronene kunne gitt de fleste en bedre hverdag, men ja, det betinger at Staten også endrer sine prioriteringer, for der gjøres en slett jobb. Edit: jeg har også lyst til å tilføye at når jeg sier de fattige bruker det opp, så betyr ikke det nødvendigvis sløsing, men at man av nødvendighet må bruke pengene, feks på gjeld, ubetalte regninger eller nye sko til unga etc. En mer bemidlet person som fikk 43.000 kr hadde ikke fått noen særlig glede ut av det, altså det betyr ingenting for de i det store bildet.
- 710 svar
-
- 1
-
-
Ja, det tror jeg er en veldig dårlig investering... Veldig banalt og enkelt forklart, så ville de fattige brukt opp pengene fort, og de rike investert de og blitt enda rikere. En bedre bruk er å sikre bedre skole, helsehjelp, infrastruktur, kollektivtransport, altså i ting som gjør folks liv bedre. Billigere tannleger og briller feks? Billigere barnehager? Billigere kollektivtransport? Tror folk har mer igjen for å få redusert utgifter over tid, enn å få en engangssum
- 710 svar
-
- 1
-
-
https://www.nbim.no/no/investeringene/fondets-verdi/ del på antall innbyggere 😅 Oljefondet, eller rettere sagt "statens pensjonsfond utland" er et fond som allerede er lovet bort til fremtidige pensjoner, i en aldrende befolkning med lav fruktbarhet.
-
Det er jo ganske åpent? Statsbudsjettet er detaljert, både på inntekter og utgifter, oljeinntektene og oljefondets investeringer er heller ikke særlig hemmeligstemplet. Når det gjelder eierforhold så tror jeg folk flest har uhyre store problemer med å forstå hvorfor det i det hele tatt skal være mulig å være fattig i et så rikt land, men det handler igjen om at oljefondet er forbehold fremtidige pensjoner, og at vi derfor kun bruker noen % av avkastningen. Det i seg selv er fornuftig, men det er jo ingen som får nytte av det når de pengene som tas ut, bare brukes til å dekke underskuddet i statsbudsjettet. I tillegg spares det jo på det aller meste som kan skape bedre samfunn, skole, kollektivtransport, infrastruktur etc og vi har en innvandringspolitikk som har feilet med å få nok folk i jobb. Jeg mener det må prioriteres mye hardere, hva er det staten kan bruke mindre penger på, slik at skatter og avgifter dekker en større del av budsjettet, og pengene som tas ut av oljefondet fordeles på de overnevte tingene istedet.
-
Skjønner, takk! Staten blir rikere pga oljen og oljefondet, men ser man på utgiftene i statsbudsjettet versus inntekter fra skatter og avgifter, så går regnskapet i minus. Rundt 25% av statsbudsjettet må hentes fra "sparekontoen", dette tallet har økt over mange år, selvom vi holder oss innenfor handlingsregelen. Så det forteller oss jo egentlig to ting, Norge blir rikere og rikere, men det er bare fordi sparekontoen øker i takt med en opphetet øknonomi, ikke fordi vi har et fornuftig budsjett. Først av alt, så bør det jo jobbes med å få budsjettet i balanse, det kan gjøres på 2 måter, redusere utgiftene eller øke inntektene fra skatter og avgifter. Min formening er at det er mer fokus på å øke inntektene enn å redusere utgiftene, og da går det jo utover folk flest. Hadde man klart å få utjevnet budsjettet, slik at utgiftene i mye større grad dekkes av inntektene og ikke sparekontoen, så kunne man vel frigitt mer midler innenfor handlingsregelen og gitt dette tilbake til folket? At Staten blir rikere og rikere er en villet strategi, siden vi får en eldrebølge som kommer til å koste enormt.
- 710 svar
-
- 1
-
-
Jeg er kjent for å måtte ha ting inn med teskje, men hva mener du med dette, altså demokratisere eierskap?
- 710 svar
-
- 1
-
-
Antall tilgjengelige jobber, kvalifikasjoner man trenger, utdanningsnivå og ansvar. I tillegg så er det ofte slik at lavtlønnede yrker er yrker hvor fryktelig mange jobber i, hvilket betyr at hvis man lønner de ekstra høyt, så blir det en enorm kostnad. Sykepleiere er kanskje ikke lavtlønnet per se, men jeg syns de er underbetalt i forhold til jobben de gjør. Den er tung både fysisk og psykisk, inneholder lange dager, turnuser, skiftarbeid og er ufattelig viktig. Men... å øke lønnen betraktelig når det er 5-600.000 av de vil føre til astronomiske summer som hadde brukket hele den norske økonomien.
- 710 svar
-
- 1
-
-
Ja, du er uklar, og du bruker tulle-tall, og når jeg spør om hva du faktisk mener er en god nok forskjell og hva det ville gjort i praksis, så gidder du ikke svare. I tillegg slenger du rundt deg med beskyldninger om trolling, og kaller folk beint ut for idioter fordi de spør spørsmål. Jeg beklager at jeg misforstod dette: Butikker eies ofte av kjøpmenn og ikke av kjeden. De ansatte er ansatt i butikken, og ikke av kjeden. Men greit, da har jeg brukt teskjea til å forstå at eierene av kjeden er det store problemet, og at det er dypt problematisk at de tar ut overskudd på 3-4% av den totale omsetningen i hele kjeden som i alle de tre store omhandler mye mer enn bare dagligvarer. 3-4% av omsetningen er lavt, men det blir jo ekstremt mye penger når man selger noe alle mennesker trenger å kjøpe, hver dag. Når en faktor for å overleve som bedrift eller eier er å gå med overskudd så er det uunngåelig at formuen over tid øker. Alle de store har holdt på i titalls av år. Så, hvor mye av omsetningen er det akseptabelt at eierene tar ut da? Og hvilken forskjell vil det bli for alle ansatte? Og sist men ikke minst, blir du fornøyd hvis de bare drar inn 2 milliarder kontra 4?
- 710 svar
-
- 1
-
-
Nei, du hevder at alle eierene av butikkene jeg handler i er søkkrike og tar en for stor del av kaka. Så søkkrik er 1,69 mill. Hvor mye av disse pengene burde vært omfordelt til de ansatte?
-
Men du burde vel ha en viss formening, når du hevder at 99,9% av åengene går til eiere, og at de ansatte kompenseres altfor dårlig i forhold til eiere. Hva er din definisjon av søkkrik da?
-
Ja, selvfølgelig kunne de det, det er jo helt opplagt. Spørsmålet jeg stiller er hvor mye mer kunne/skulle de fått?
-
Det er greit det. Du mangler selv noen aspekter, når du spør om de butikkansatte er godt kompensert i forhold til eierne, og fnyser av at du ikke har sagt de skal tjene en mill. Hva mener du er godt kompensert som butikkansatt iforhold til eierene? La oss ta utgangspunkt i at eier tjener 3,4milliarder og en butikkansatt tjener 500.000.
- 710 svar
-
- 1
-
-
Hva ville skjedd dersom man endret pensjonsreglene? Altså, slik det er nå er jo egentlig helt tullete. Jo mer du tjener, jo mer får du i pensjon. Tjener du mye, så har du mulighet til å selv spare, opparbeide deg verdier og hele livet til å legge til rette for en pensjonisttilværelse. I motsatt fall, tjener du lite, så får du det ekstra kjipt når du blir gammel, fordi utbetalingene også er ræva.
- 710 svar
-
- 1
-
-
Jeg har endret i tidligere post, for regnestykket mitt var helt på trynet. De 3,4 milliardene fordelt på de 45.000 ville blitt 75.000 på hver. Så kan en ikke forvente at man skal drive en bedrift som går i null som eier, så hvis vi leker oss med fordeling, så kunne de ansatte fått halvparten, altså 37.500 kr hver mer i året. Jeg vet ikke om det hadde gjort verden mindre full av peasants og konger, men det hadde jo vært hyggelig. Allikevel hadde vi nok sitti her og klagd på at eierene tjener 1,8 milliarder for å sitte i møter og ta telefoner.
- 710 svar
-
- 1
-
-
Jeg tenker at dette egentlig ikke er et så veldig stort problem. Det er veldig få skikkelig rike ift andelen altfor lavt betalte. Jeg syns problemet er større med at en større middelklasse drar veldig fra de fattige.
-
Jeg tenker det blir veldig vanskelig å drive butikk hvis alle ansatte skal tjene en mill. Men som i eksempelet mitt, der Norgesgruppen går med 3,4milliarder i overskudd, så ville eierene fått 0kr dersom de butikkansatte skulle tjent 75 kr mer i året hver. EDit: Nei, sorry, jeg roter med regnestykket!
- 710 svar
-
- 1
-
-
Forskjellene mellom hvem? Fattig og rik, eller tenker du mer i retning forskjellige klasser og større skiller mellom disse?
-
Mitt forbruk har økt voldsomt de siste årene, men det er nærmest utelukkende pga prisøkninger og renteøkninger, og ikke endrede vaner. Jeg har stor medfølelse for de som er i en presset økonomisk situasjon i disse tider.
- 710 svar
-
- 1
-
-
Så de 45.000 ansatte i Norgesgruppen får ca 75kr hver i lønn i året, mens eierene sitter igjen med 3 396 600 000 kr?
- 710 svar
-
- 1
-
-
Jeg tenker alltid på hva frisøren fikk i tankene, da 9 år gamle meg ba om det på ferie i Danmark.
- 30 svar
-
- 1
-
-
Tennissokker i sandaler eller pornobart er ingenting. Før i tida skulle alle ha bolleklipp. Hvilke mekanismer ligger bak det liksom?
-
I poker så er utgangspunktet helt likt før hånden deles ut. I livet, not so much. Det er i praksis hva dine foreldre har fått til og får til, som bestemmer hva slags kort du får. Er poker rettferdig hvis bunken deles, og du får utdelt kort fra 8 og ned, mens jeg får fra bunken fra 9 og opp til ess? Du kan fortsatt vinne med 3 seksere mot 2 par i konge og knekt. Allikevel så er det jo rettferdig, for det er jo tilfeldig hvilken av bunkene du blir født til å få. Ja, det er rettferdig at de som tjener mest betaler mer i skatt, og gjerne også en større andel. Og så er jeg enig i det andre du sier, vi må ha en skattepolitikk som gir folk incentiver til å skape mer og tjene seg rike. Vi trenger de også, jeg tror samfunnet har godt av at noen tjener seg søkkrike. Urettferdigheten slik jeg ser den nå, er at de som virkelig går inn for å være en bidragsyter i samfunnet, som regel får ganske dårlig betalt, som lærere, sykepleiere og andre som faktisk får samfunnet til å gå rundt. VI trenger utrolig mange slike, derfor vil lønna være lav, men dette bør kompenseres med lavere skatt når man ser innsatsen som faktisk leveres. Ja, jeg tror vi kunne droppet ganske mange skatter, og gitt flere trengende bedre liv, dersom man hadde gått inn med en ordentlig sparekniv i budsjettene staten legger, og overskrider... Men det er jo lettere å heller få andre til å betale, og skape ett narrativ om at de rike tar alle penga.
-
Det mest rettferdige hadde vært om alle startet med identiske utgangspunkt, slik er det ikke. Vi har alle en del likheter i våre utgangspunkter, som skole, sikkerhetsnett, helsehjelp etc. Så er det jo helt opplagt ikke mulig å skape en slik rettferdighet, og uansett om man hadde gjort det, så ville ulikhetene uansett kommet, fordi enkelte feks ikke har atitude for skole, noen har flaks i investeringer, mens andre bommer helt, som eksempler. Verden er urettferdig, det må vi akseptere, men vi kan samtidig omfordele penger på en bedre måte. Jeg så akkurat en tiktok med Støre og Munthe Kaas, der de mener at formueskatten ikke kan fjernes, fordi da må man øke enten arbeidsgiveravgiften eller selskapsskatten, slik a det blir verre for bedriftseiere. Det jeg lurer på er hvorfor man må bytte ut skatten med en annen skatt? Slik jeg ser det er ikke problemet statens inntekter, men forferdelig dårlig kontroll på statens utgifter. Hvis regjeringen ønsker å få folk med på en mer skjerpet skattepolitikk, så burde de kanskje gått frem som et godt eksempel selv, først?
-
Tja, det er jo litt mer nyansert enn det... Det er feks veldig mange rike som ikke har vært ansvarlig for egen lykke ( i form av velstand) men arvet den. Slik at en kan si at verden er noe urettferdig. Det er vanskeligere for en som kommer fra ingenting å skape seg god velferd, kontra en som er medfødt god velstand. -Og jo da, det er mulig å lykkes selvom man kommer fra trange kår, men man kan ikke stikke under en stol at det er veldig mye vanskeligere. Så kan ikke lykke garanteres, alle kan ikke bli velstående. Staten er vel nesten avhengige av flest mulig er avhengige av å jobbe, så lenge som mulig, for at staten skal få inn skatt.
- 422 svar
-
- 2
-
-