Gå til innhold

Baranladion

Medlemmer
  • Innlegg

    8 147
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Alt skrevet av Baranladion

  1. Vi trenger både flua, kvinnen og dyrene i norsk matproduksjon. Vår eksistens er faktisk truet av at som øverst i næringskjeden ødelegger dyrene og deres leveforhold. Så tja, hvor skal vi sette grensen? Og hvor skal vi sette grensen for likegyldig vi skal være ovenfor hvordan dyrene har det? Hvis vi har et syn om at det fra universets ståsted gir faen (slik vi nesten har holdt på) så går det jo til helvete, men samtidig, fra universets ståsted betyr det jo ingenting det heller
  2. Selvfølgelig ikke. Det er selvsagt forlokkende for alle, å ha samme lønn men jobbe mindre. Hvorvidt det har noe som helst med sykefravær å gjøre er jeg usikker på. At det fremmes som en løsning på sykefraværsproblematikken syns jeg høres absurd ut. Blir man utbrent av å jobbe 8 timer eller 5 dager, eller blir man utbrent av det arbeidspresset man kjenner på i de timene man jobber?Det kan like gjerne være det sistnevnte, og da høres jo egentlig løsningen å være færre timer på jobb ut som noe som kan ha en motsatt effekt. Absolutt, helt enig. Jeg tror nøkkelen ligger der, men da handler det jo ikke om å jobbe færre timer eller færre dager, men å finne metoder å senke arbeidsbelastningen på i de timene man er på jobb. Det spiller liten rolle om det er 6 timer eller 8 timer.
  3. Det virker som man har glemt å undersøke hva som gjør folk syke. Er det virkelig slik at 8 timers arbeidsdag/ 5 dagers uke gjør deg syk? Jeg tviler, sterkt. Så hvorfor løsningen på sykefraværsproblematikken skal være å jobbe mindre enn 8 timer eller 5 dager blir for meg en gåte. Det virker som man bare prøver litt forskjellig løsninger uten å egentlig finne ut av hva problemet faktisk er først. At 8 timers arbeidsdag/ 5 dagers uke gjør deg syk, syns å virke merkelig, all den tid dette er høyst vanlig overalt, men det er bare i Norge mange blir syke av det. I tillegg har vi gode opplegg rundt HMS, tariff, regler osv (ihvertfall sammenlignet med andre land). Så er det slik at i noen yrker kan arbeidstakeren selv velge arbeidstid, så lenge de får gjennomført det de skal, og så er det i noen yrker slik at man må være tilstede den tiden man arbeider for å ta tak i ting som oppstår når det skjer. I det førstnevnte vil det ikke koste noen ting å teste kortere uker/dager, men i det siste tilfellet vil det koste enormt med penger.
  4. Nja... Spørsmål fra artikkelen: Svaret til Lan: Jeg tror dette er en løsning som blir ekstremt dyr, selv når man trekker fra sykmeldte, det er jo feks langt ifra alle som blir sykemeldt fordi uka er 5 dager lang. I noen yrker, vil det fungere fint å jobbe kortere, og i mange yrker jobber man også i praksis kortere, men i en del yrker, og oftest der folk blir sykmeldt, er behovet for arbeidskraft statisk, altså man må ha bemanning på jobb hele tiden. Eneste løsning som kanskje kan fungere, er at man jobber kortere, men med lavere lønn, og at man heller har flere ansatte som deler på vaktene.
  5. Så hva forteller den da? At vi egentlig er like gode som 1-8? topp 10, eller bare litt bedre enn de 180 dårligere landene? For meg så forteller rangeringen at vi egentlig har en lang vei å gå. Jeg syns det er merkelig å bruke den som argument for at det er lett i Norge, men forkaste den som argument at vi har gått nedover de siste årene, når vi de siste årene ser at eiere faktisk flagger ut.
  6. Greit nok, men da betyr jo egentlig ikke denne rangeringen noe særlig. I Norge bør det være enkelt å kunne starte noe, og det er tildels slik også, iogmed at man har sikkerhetsnett og lav risiko dersom ting går skeis. Allikevel syns jeg dette er å forvente når vi er så rike som vi er, og det er skuffende at vi ikke ligger helt i toppen. Så er det et smått ironisk, at staten bidrar til å få folk rike, men deretter vil gjøre det vanskelig for de som blir skikkelig rike, og dette for å få inn penger til seg selv, som er de aller rikeste. Så vil jeg korrigere meg selv litt, det er nok fordelaktig å starte opp her og være norsk, det jeg poengterte i postene før var at når bedriften blir suksessfull så lønner det seg å være utenlandsk eller flytte utenlands. Jeg kan forstå at vi trenger utenlandske investeringer, og det er synd at man da får ulike vilkår, som i mange tilfeller gagner utenlandsk eierskap. Løsningen du fremmer er forsåvidt god, at utenlandske eiere skal skatte like mye som norske, men dette kan vel også føre til færre utenlandske investeringer.
  7. Samtidig så har vi falt nedover på listen, og er på tredje plass i skandinavia. Det kan bety to ting, at de andre landene har blitt bedre, eller så betyr det at vi har blitt dårligere. Det er også verdt å merke seg at det nesten burde vært forventet å ligge helt i toppen, når man tenker på de enorme rikdommene vi rår over og hvor lite folk vi faktisk er.
  8. Absolutt, det ligger gode forutsetninger til for å starte bedrifter her, og det er positivt. Det som ikke er så positivt, er at det er enda bedre å starte bedrifter her, dersom man ikke bor her. Jeg er helt for at de rike skal bidra mer, men ikke på den måten vi holder på med nå. Venstresiden bruker begreper som velferdsprofitører, snyltere og akrobater. Det for meg, viser en tankegang om at de rike må tas og målet helliggjør middelet. Det spørs om det ikke hadde vært bedre å hatt et annet debattklima og løsninger som på lang sikt gir mer inntekter i statskassen.
  9. ... Som kan bety voldsomme summer for et firma som består av store verdier, men ikke stor inntjening. I prinsippet enig, samtidig så kan man ikke selge bedrifter eller legge de ned med en gang/første gang de går på et underskudd. Det tar ofte tid før bedrifter går med overskudd, og det er merkelig at man skal straffes ekstra med formueskatt i en tid der bedriften feks er i etableringsfasen og ikke enda generere profitt. Joa, det stimulerer til omstrukturering og eiere til å tenke annerledes, men det vil jo også forhindre villighet til å investere når det er risiko for at ikke ting går med dundrende overskudd med en gang.
  10. Joda, om boligen er verdt 10 mill, så verdsettes den vel vesentlig mindre enn det i beregningen, men poenget var å vise at man kan få problemer med å betale skatt, når inntekten man har ikke er høy og man har høy formue som ikke består av penger, men eiendom eller arbeidende kapital. hvis jeg hadde arvet et stort firma idag, så ville ikke min bruttolønn engang dekket formueskatten jeg måtte betalt. Jeg måtte da solgt meg ut, eller tappet bedriften for å betale skatt.
  11. Fordi de ikke har noe valg. Rikingene har valg, og gjør det som er best for bedriften. Så kan motivene være at man ønsker å lage større bedrifter, få mer makt eller mer innflytelse, men jeg er usikker på om veldig mange av verdens absolutt rikeste mennesker egentlig har som behov å tjene mest mulig, og samtidig unndra seg mest mulig skatt. Har du 10 milliarder på kontoen din, så kan du bruke en million om dagen i nesten 30 år, det er rett og slett ikke mulig å bruke det opp. Derfor har ofte milliardærer ikke pengene sine cash, men bundet opp i investeringer og bedrifter av helt andre motiver enn å bare ha mest mulig penger. Så kunne de jo solgt alt og gitt pengene til fattige, men a) det ville ikke løst noen fattigdomsproblemer, og b) det forhindrer da bedrifter å vokse, samfunnet å utvikle seg som igjen kan føre til at færre arbeidsplasser skapes. Arbeidsplasser og gode vilkår for ansatte er det eneste som kan løse fattigdomsproblemer.
  12. Syns det er en god historie, som enkelt illustrerer litt hvordan samfunnet er idag. Det er rett og slett urettferdig at enkelte er født med sølvskje i munn, og at kommer man fra gode kår, så blir det enklere å selv bli rik/suksessfull. Men, hva er egentlig alternativet? Hvis en høyrepolitiker hadde snakket til deg som 12 åring, ville hen sagt at du har alle muligheter selv, til å få de gode skiene, ja faktisk så mange par du klarer å bære, du må bare jobbe hardt for det. En venstrepolitiker ville jobbet for at faren til X, også kjøpte ski til deg, slik at dere fikk det samme utgangspunktet. Men, begge sidene har sine utfordringer. Det er rett og slett usant, at alle har samme mulighet og kan bli rik, det er et falskt håp som er laget for å på en måte motivere, selvom de aller fleste er klar over at kun en brøkdel faktisk får det til. Den andre sidens metode, vil i praksis føre til at ingen får nye ski, men man konkurrerer på lik linje med de gamle skiene. Ulempen her, er at alt blir en slags suppe av middelmådighet, der ikke alle har det like bra, men alle har det like ræva. Jeg mener derfor at vi trenger urettferdighet, vi trenger at noen blir ekstremt suksessfulle, fordi det drar verden fremover, og det øker egentlig alle sin levestandard, selvom forskjellene av og til bli helt ekstreme. Så bør vi absolutt gjøre ting annerledes ovenfor de som er i motsatt ende, vi MÅ fordele godene bedre, men jeg mener det er snevert å ha alt fokuset på at det er de rike og suksessfulle som skal stå for at de fattige får bedre kår, det vil ødelegge samfunnet slik vi kjenner det.
  13. Utflytterene har jo nettopp klaget og kjempet, og bedt regjeringen finne løsninger som i større grad ivaretar norske bedrifter med norske eiere hva angår skatt. Mange av de sier også at de gjerne betaler med skatt, men det må da gjøres i andre former enn utbytteskatt og formueskatt på arbeidende kapital, da dette er direkte ødeleggende og i stor grad favoriserer utenlandsk eierskap i Norske bedrifter. Når man som eier blir til en stor ulempe for bedriften, så forstår jeg at eieren flytter ut. Man kan enkelt tenke seg til hvordan rikingene opplever situasjonen ved å lage lignende eksempler for seg selv, Si du bor i et hus du har betalt ned på i 40 år , og som er verdt 10 millioner. Så blir du pensjonist eller ufør. Du har da en formue på 10 millioner kroner som du må skatte av, det betyr rundt 100.000 ekstra i skatt pr år Hvordan ville du betalt denne ekstra skatten på 8500,- i mnd med pensjonslønna di? Og er det rettferdig? Du har tross alt jobbet i 40 år og skattet for å betale ned lånet eller utgiftende du har til dette huset. Jeg er helt enig i at de som har råd bør betale mye mer, men det er ofte ikke så veldig enkelt når pengene man har i formue ikke er i banken, men investert i ting som bedrifter, eiendom osv.
  14. Tror veldig mange misforstår dette. De aller fleste rikinger har ikke hele sin formue i kontanter og tar med seg disse når de flytter ut av landet. De flytter ut av landet fordi deres formue består av bedrifter, skip, fabrikker osv (selvfølgelig har de også masse kontanter) . Eier du en fabrikk som er verdt 100 millioner, så må man feks betale 1,1 millioner i formueskatt, og dette selvom bedriften går med underskudd. Det er særdeles dårlig business, og faktisk urettferdig, og fordrer at eieren faktisk har penger til å betale denne skatten i kontanter. Hvis det ikke er nok overskudd til å ta ut dette fra firmaet som lønn, så må man altså betale utbytte (til alle eiere), som igjen må skattes av. Så tror ikke jeg at disse milliardærene ikke har råd til å betale, men deres bedrifter i Norge får dårligere vilkår, bare fordi eieren bor i Norge. De får mindre risikokapital, og må tappe arbeidsplasser for midler, for å betale en skatt. For bedriften så blir det da faktisk bedre at en utlending tar eierskapet, eller at eieren flytter til utlandet. Det er rett og slett en dårlig løsning, vi er alle tjent med at Norske eiere, faktisk blir boende i Norge. For meg virker det som at det er en del misunnelse inne i bildet, at det er urettferdig at noen er rike, og at man skal finne måter å ta de på, samtidig så er jeg enig i prinsippet om at rikdommen i landet i større grad bør deles. Det er dessverre en veldig vanskelig øvelse, ihvertfall når rikingene er verdens flinkeste til å finne smutthull og løsninger i skattesystemet.
  15. Det har vel både fordeler og ulemper. Det er en fordel at utenlandske eiere også investerer i Norge, men det bør løses på helt andre måter enn det gjøres nå, der norske eiere blir en byrde for sine firmaer fordi de må betale skatter og avgifter på arbeidende kapital.
  16. Det første du bør gjøre er å evaluere din egen kommunikasjon, og se om ting kan løses bedre. Et godt samliv avhenger av god kommunikasjon. Hvordan vil du evaluere din måte å kommunisere på? : Jeg kan tildels forstå at hun er oppgitt, det virker som du også har gitt opp, og kanskje hun er i en personlig situasjon der det er det siste hun trenger, og at det er derfor hun reagerer på den måten hun gjør. Hvis man ønsker å løse samlivsproblemer, så vil jeg oppfordre deg til å starte med å endre deg selv, hvis det ikke fungerer så har du ihvertfall forsøkt og kan ta din hatt og gå med vissheten om at du gjorde det du kunne.
  17. Syns dette er et viktig poeng, og det understreker egentlig bare det noen andre i tråden mener, at man kan ikke stoppe mobbing ved å sensurere internett eller TV programmer. Barn har tilgang til, eller får tak i akkurat hva de vil, og dette er "umulig" å stoppe. Å løse problemet med mobbing ved å forsøke stanse de millioner av inntrykk man får i disse dager er en kamp mot vindmøller. Heldigvis er ikke roasting, pranks eller tiktok rotårsaken til mobbing, slik at mulighetene for å vinne frem i kampen er der, men da må man jo finne og ta tak der det nytter, og ikke skylde på rikets roast, sex on the beach eller tiktok.
  18. Jeg vil anta at Simen Vell var med på denne spøken ihvertfall. Jeg forstod heller ikke særlig mye av seansen. Det jeg la merke til, var at influenseren lagde et poeng ut av "sin" forskning, der hun hadde ligget med mange menn som var under hennes status, så forstod det som et stikk til Simen Vell sin "forskning" og feilaktig tolket standpunkt om at feminismen var skyld i at stygge menn ikke fikk ligge. Men, jeg ble ikke særlig klok av debatten i det hele tatt, og programmet fikk med rette kritikk, samt egenkritikk.
  19. NRKs Fredrik Solvang: – Et av de dårligste «Debatten»-programmene vi har lagd (vg.no) Fredrik Solvang selv
  20. Innslaget var en spøk med den ene influenserens "alter ego". Jeg syns den var malpassert, og jeg forstod ikke hensikten med den, men jeg syns ikke det fremsto som en krenkende spøk, bare unødvendig. Denne debatten ble vel også "kåret" til tidenes dårligste i programserien, så kanskje greit at den kom der og ikke i en god debatt.
  21. Men er ikke slike hestehandler selve grunnlaget for at det i det hele tatt kan dannes regjering og kommunestyrer? Det er meget sjeldent at ett parti får nok oppslutning til å styre alene, og da må man ha andre partier med på laget. Det betyr igjen, at man må gi og ta, og av og til støtte oppunder forslag man selv ikke er enig i. Uten slike handler, vil ikke KrF få gjennomslag for noe av sin politikk, og det er jo enda mer dårlig gjort ovenfor velgerene, sånn egentlig.
  22. Det finnes jo sikkert løsninger, som waterguard for å stoppe vannet ved lekkasjer og en fleksibel slange du kan gjemme under badekaret og ta frem og føre til sluket når du skal tømme karet, men jeg også ville vært skeptisk mtp søl fra badekar og vann som potensielt trekker inn i vegger og gulv. Jeg har liksom aldri skjønt greia med svært bad, man bruker jo egentlig ganske lite tid der inne, så forstår utfordringen med masse plass man ikke får brukt til noe. Praktisk plass til å ha tørkestativ for klær der da i det minste
  23. Er noen som har lik(?) problemstilling her (gammel tråd): Drenasje til badekar? Kan i veggen? - ByggeBolig Så ser jo ut som det er mulig å få til, men hvorvidt det er "lovlig" mtp forsikring osv har jeg ikke peiling på, jeg vil anta at det som gjelder som korrekt metode er rør fra badekar til sluk. Du bør jo også forsikre deg om at det er tilstrekkelig membran der du skal ha badekaret, det vil garantert bli vannsøl ved bruk av badekar/boblekar og hvis det kun er gjort ordentlig våtsonearbeid i området ved dusjen så kan jo det også på sikt by på problemer, spesielt ved skjult lekkasje eller lignende fra karet.
  24. Hvordan har du tenkt at badekaret skal tømmes? Der vaskemaskin tømmes? Jeg vet ikke hvor utrygt det er å ha karet stående langt unna sluk, i utgangspunktet er det vel tømmeprosessen som kan føre til vannlekkasje utover gulvet, men den prosessen har man jo forsåvidt "kontroll" på.
  25. Nei, jeg sier ikke at man ikke skal ha nyheter, eller at man skal ha flere positive nyheter, jeg bare syns det er interresant at vi får og leser mer om negative enn positive. Jeg fant en interressant artikkel: https://www.bbc.com/future/article/20140728-why-is-all-the-news-bad Den hevder at vi har utviklet oss til å være mer på vakt ovenfor trusler og farlige situasjoner, og at dette igjen fører til at vi heller klikker på negative nyheter kontra positive. : Det henger jo på greip, at man klikker på en nyhet om "Ødeleggende ekstremvær", der man bør sjekke om blir påvirket, men samtidig så er det jo en artikkel man klikker inn på selvom det ødeleggende ekstremværet er i Texas. Hvis teorien over stemmer, så er det jo et litt spennende tema, fordi vi intuitivt tiltrekkes av dårlige nyheter, selv når det ikke er hensiktsmessig. Hva hadde skjedd dersom man prøvde å snu denne ryggmargsrefleksen vi har fått via evolusjon?
×
×
  • Opprett ny...