Baranladion

Du må forresten først finne ut hva du vil da. Hvis det er slik at du ønsker at forholdet skal fortsette, men at situasjonen ikke er holdbar slik den er nå, så kan du sette deg ned med henne, forklare hvordan det som skjer påvirker deg, og at du vurderer sterkt å avslutte fordi du ikke orker å ha det sånn. En slik samtale bør ende med at det er noen klare mål for hva du må gjøre men ikke minst hva hun må gjøre, for at tillitten i forholdet kan gjennopprettes og opprettholdes.

Hvis avgjørelsen til TS er å avslutte, så er det viktig å få til en god avslutning. Samarbeidet dere skal ha etter et brudd starter med hvordan forholdet avsluttes. Jeg ville planlagt og vurdert den samtalen om brudd ekstremt godt. Det kan feks være taktisk lurt å si at du avslutter fordi du føler forholdet er ferdig, istedenfor å legge skylden over på henne og si at forholdet avsluttes fordi hun holder på som hun gjør. Så lenge det ikke er innrømmet eller bevist at hun har vært utro, så vil det faktisk være din avgjørelse at du ønsker å tre ut av forholdet, og da er det ikke sikkert det er smart å legge skylden over på henne. Hun kommer til å gå rett i forsvar og legge skylden tilbake på deg, og da er dere igang.

Nuvel, gjennomsnittlig levealder i u-land er langt lavere enn i land som feks Norge. Jeg tror uansett ikke Norge som drittland er problemet, det er heller det faktum at du er født her og heller hadde foretrukket å levd i et litt annerledes samfunn/kultur, der familie og samhold er viktigere enn utdanning og suksess, det er helt fair å da ikke trives i Norge

https://www.aldringoghelse.no/andelen-ensomme-blant-eldre-over-70-ar-i-norge-har-gatt-ned-men-antallet-vil-oke-framover/ "I løpet av denne 35 års perioden rapporterte kvinner, de eldste og aleneboende om mest ensomhet i alle de fire undersøkelsene, som er gjennomført." "Aleneboende rapporterte den klart høyeste andelen ensomhet. Blant menn som bodde alene i 2017-19 var 60% i mindre eller større grad ensomme, mot kun 11% blant gifte/samboende menn. For kvinner var tilsvarende tall 51% og 15%. Høyest andel ensomhet ble rapportert for de over 80 år." Jeg tror allikevel du har rett, undersøkelsene viser at kvinner oftest rapporterer om ensomhet, også i parforhold, men blant aleneboende rapporterer 60% av menn om ensomhet mot 51% av kvinner. Tallene kan godt hende blir sånn, fordi kvinner er flinkere til å innrømme slike ting. Det her gjelder eldre altså, men nå tror jeg vi ikke skal spore av tråden, igjen

Hvis det er singel hun egentlig ønsker å være, ja. Veldig ofte så er det vanskelig å vite dette før det faktisk skjer, fordi man er i en situasjon man er vant til å være i. Så er det jo litt sånn, at når man er i et forhold, så tenker man av og til at det hadde digg å vært alene og kunne gjøre det man ville, og når man er singel, så savner man av og til det å være i et trygt og godt forhold. På sikt, og selv når man blir skikkelig voksen, så tror jeg de fleste setter pris på noen å dele livet sitt med.

Det finnes flere faktorer som gjør folk tilbøyelig til å være utro. Noen kan man gjøre noe med, andre ikke. Det er også mulig å redde forhold hvor en part har vært eller har vært nær å være utro, uten at det skal ende med at parten som har blitt bedratt blir en ryggradsløs tøffel. Om det er lett? Nei. Anekdoter har vi alle, men det trengs dyp analyse av hva som gikk galt, av seg selv og hva man ønsker og trenger for at et forhold skal fungere etter et slikt tillitsbrudd. En måte å tenke på er at jeg skal ikke miste min stolthet og integritet så det her er slutt, eller så kan man tenke hva kan jeg gjøre for at min stolthet og integritet kan forsterkes etter å ha kommet seg igjennom det, for det må den, hvis ikke blir man den ynkelige stakkaren. Dette er en meget vanskelig transformasjon, fordi man egentlig går fra å være den svake parten, til å bli den sterke og forandrede parten, nå med egne sterke krav, som ikke skal innfris med kontroll, men med tillitt. Det hele betinger at begge parter ser verdien i å være sammen, ha det godt sammen og respekterer hverandres ønsker om forholdet, og ikke minst, forstår at gresset ikke er grønnere på den andre siden, selvom det er mange pirrende gressflekker der ute. Hvis jeg skal tippe, så tipper jeg at dersom TS sager over greina nå, vil dama få panikk. Hun har åpenbart noe på gang med en fyr, men det er en fyr hun også har opplevd at plutselig får seg en annen dame. Jeg tror ikke hun blir lykkelig, men det kan tenkes at TS blir det. Å leve under slikt som TS har, er faktisk grusomt, og man bør faktisk vurdere om dette er noe man orker på sikt. Hvordan få tilbake tilliten er også et meget vanskelig spørsmål, fordi det kan ikke skje via kontroll, altså snoking og innsyn, det fungerer ikke.

Slik som apene gjør, så slipper man ikke greina man henger i før man har fått trygt grep i en ny. Akkurat nå så er du den greina hun holder fast i, fordi å slippe den (slå opp) vil føre til enorme omveltninger på veldig kort tid. De aller færreste av oss, ville hoppet med hud og hår raskt inn i noe nytt, så lenge man har en relasjon eller ordning som er relativt stabil, noe det virker som at deres forhold er. Det er ganske lite du får gjort for å forandre andre mennesker, så det å lage "regler" og forvente at hun holder seg til de, gi henne en ny sjanse osv er egentlig bare tull. Det du kan endre på, er deg selv. Finn ut hva du vil, finn ut hva du må endre på for å få det du vil og ta tak i ditt liv med mål om at det skal bli best mulig, uansett om det betyr at dama du er med nå er med eller ikke. Evt så kan du sitte stille og se på at hun finner ut hva hun vil, som en lydig liten hund. Jeg hadde ikke orket det.

Så det er bedre å få kreft i feks Malawi, for da får du lov å bo på samme sted rundt de samme menneskene før og etter sykdommen? Norge er ikke noe drittland, men ja, hvis verdiene du søker etter er å bo rundt familie og venner, og at ting helst ikke skal endre seg nevneverdig fordi folk har muligheter til å flytte eller utvikle seg pga utdanning eller annet så forstår jeg hva du mener. Da er det bedre å bo i Malawi, under elendige vilkår, men der man har familien rundt seg som jobber sammen for å kanskje få tak i noen brødskalker til middag.

Som flere andre nevner, er det sjeldent lurt å spille lotto dersom man ønsker å tjene penger, da bør man heller spare alt man klarer på andre måter, som feks i fond. Norsk tipping skal selvsagt tjene penger, og selvom premiene de gir ut er enorme, så er det altså spillerene som finansierer dette. Det betyr, at de fleste må tape penger, for at noen skal vinne. Oddsen for at man over tid vinner penger på slike spill er altså ekstremt lave. Hvis man allikevel ønsker å gi det et forsøk, så kan man vel bruke tråden til å diskutere hva som gir størst sjans for gevinst, og jeg mener å ha hørt at Joker er det som gir det best mulighet til 1.premie. Langodds og trav er sikkert også lettere å tjene penger på dersom man setter seg litt inn i det, og spiller safe og med tålmodighet.

En lov som sier at man må fremvise "sertifikat for oppbevaring og bruk av fyrverkeri" vil være en stor bidragsyter til at antall skader går ned. Dette vil bety at ikke hvem som helst kan skaffe seg fyrverkeri og igjen begrense andelen fyrverkeri som faktisk blir solgt. Dette vil ikke bety at ikke uvedkomne og folk som ikke burde være i nærheten av fyrverkeri får tak i fyrverker, men vi vil aldri klare å forhindre dette uansett om man skulle innføre et totalforbud. At man må ha kursing og sertifisering for å behandle fyrverkeri/eksplosiver høres liksom fornuftig ut i mitt hode selvom det aldri vil løse problemet helt. Et mer restriktivt regelverk rundt erverving og bruk av fyrverkeri og strengere straffer rundt da "ulovlig" bruk, vil også ha noen signaleffekter som kan fyre oppunder ønsket om organiserte former for fyrverkeri, eller andre typer "show" som feks laser og droner i regi av proffe aktører. Jeg tenker at de aller fleste nyter å se godt utførte show i trygge rammer, og det syns jeg alle fortjener å oppleve en gang i året, men jeg ser ikke helt hvorfor man skal tilrettelegge for folks trang til å fyre opp og sprenge ting på egenhånd, og da gjerne med 1.4 i promille.

Pga en aktivitet vi gjør i 10 minutter iløpet av et år. Antallet skadde pga fyrverkeri kunne vært veldig tett på 0, dersom man innførte noen få regler som reduserte tilgjengeligheten av fyrverkeri (eksplosiver) for almennheten.

Jeg kan forstå at når byråkratiet er så stort som det er i Norge, og så mange mennesker jobber i kommunal sektor, så bør man se på effektiviseringstiltak. Å slå sammen fylker og kommuner er således ikke en dum tanke, da hver eneste "enhet" trenger sin egen administrasjon, som holder en del folk i arbeid, men som også kanskje er unødvendig arbeid. Dette koster latterlig mye penger, men er gjennomført. Jeg syns det er nesten like merkelig at man etter kort tid skal reversere og bruke like mange penger igjen for å skille det. Det beste hadde vært å sett på tiltak for å få det nye til å fungere samt effektivisere dette igjen.

Prøv å finne ting som dere ikke er vant til, altså slik at man ikke bare er sammen, men må gjøre noe sammen som man ikke har gjort før. Feks, dansekurs, gokart, escape rooms, kokkekurs, vinsmaking etc. Da får man muligheten til å se hverandre i kanskje et nytt lys, istedenfor å bare dra på en tur sammen der man blir sittende å prate om de samme gamle tinga

Den enkleste måten, er å få en i Putins innerste sirkel, til å knerte han. Denne personen, må da være villig til å utsette alle han kjenner for den sikre død, inkludert seg selv, men bare å knerte Putin vil være en vanskelig oppgave, da han er ekstremt paranoid og sannsynligvis har sikret seg mot slike attentat. Når det er gjort, må du også knerte resten av kabinettet, slik at ingen lik leder overtar. Deretter må du på en eller annen måte få folket til å stemme i en annen retning, og bare det er en formidabel oppgave, når folket stort sett er hjernevasket. Slikt som dette, resulterer ofte i borgerkrig, med dertil tap av sivile liv, forresten.

Når disse psykopatene først har kommet i posisjon til å bruke et lands arsenal til krigføring, så er det ikke så lett å ta livet av de og de som styrer sammen med de. Psykopatene kommer ikke dit heller, uten å ha fått med seg en stor del av befolkningen først. Da har du plutselig ikke en situasjon der hvor man tar livet av en person får hele korthuset til å rase. Man har i alle år hatt dialog med Russland, Israel og Tyskland (etter første verdenskrig), men allikevel så hjelper altså ikke det. Det du vel snakker om, er å drepe Hitler når han var baby. Ellers så er jeg enig med deg. Man burde forsøkt å kun drepe de skyldige, men det er ikke mulig, fordi hele landets militære stiller seg bak de, og ofte store deler av folket også. Situasjonen er da, at man er i en situasjon der Hitler eller Putin går til angrep som psykopater, og da skal man altså samarbeide og avtale de til fornuft? Problemet er at deres mål er å få deres vilje, så da er alternativet å bare gå med på deres vilkår...

Jeg bruker ikke historien til å argumentere for hvordan vi skal gjøre ting, jeg refererer til historien, fordi historien er skapt pga hvordan mennesket er skrudd sammen. Hvis vi skal evolvere oss videre, må man eliminere hat, misunnelse og kjærligheten til våre nærmeste vekk. Ellers så er jeg egentlig enig med deg, mye hadde vært bedre hvis mennesker var flinkere til å bli enige, og jeg mener helt klart at eneste varige løsning er dialog og enighet, men det siste der er uhyre vanskelig, det er det man ser når man leser historiebøkene. Jeg har dog et lite håp om at vi kommer til å endre oss, men jeg tviler på at vi klarer det. Dialog er forsøkt, i mange tiår. Det funker ikke, før partene blir enige om hvem som skal ha hva. Akkurat nå, er man langt fra det, man er på spørsmålet om hvem som skal få eksistere av partene. Jeg tror ikke det hadde hjulpet noenting. I tillegg er det en enorm risiko å ta, ref atomtrusselen. Jeg finner det lettere ironisk, at du mener dialog er løsningen, men samtidig ikke rynker på nesa av å drepe Putin og alle hans støttespillere. Et annet motiv til å være Putins nære, er at man er sikret et trygt, godt og rikt liv for seg og sin familie (inntil man trår feil og faller ut av et vindu). En faktor er også at du må snu folket, som ofte er hjernevasket til at lederen og lederens vei er det riktige. Dette må altså på plass, før det nytter å begynne å ta ut ledere. Man forsøker med sinnssyke sanksjoner, men selv det fungerer jo ikke. Kim Jong-Un Putin står fjellstøtt. Tja, det har faktisk fungert ganske ofte. Man slakter sivilbefolkning for å få en nasjon eller stat i kne og tvinge de til endring. Hvorvidt det hadde gått å snakke Hitler, Kim Jong-Un eller Keiseren av Japan til å endring er jeg høyst usikker på, selvom man prøver, og selvsagt bør fortsette å prøve.

Er det en ting historien viser oss, så er det det at mennesker ikke klarer å lage avtaler eller samarbeide når det er interessekonflikter over makt, områder, rikdom eller annet. Eneste måten vi til nå har klart å løse ting på, er med vold eller trusler om vold som trumfkort. Når den ene parten ikke har mer å miste, ikke har sjans til å retaliere eller står ovenfor en reel trussel om selvutslettelse, så vil konflikten løse seg. Det er feks naivt å tenke at det bare er å bli enige om å avslutte krigen i Palestina/Israel, dersom man maner intenst nok til dialog. Det må også en trussel om vold eller vold til, feks at USA og andre ikke lenger vil støtte Israel. Det er selvsagt synd det skal være slik, for den objektive observatør er det rimelig enkelt å tenke at i denne konflikten kan de bare gi og ta litt, og bli enig om hva som er rettferdig, men de har prøvd dette i flere tiår. Det hjelper ikke å bare ta ned Putin. Det hadde heller ikke hjulpet å bare ta ned Hitler. Disse tyrannene hadde et enormt apparat rundt seg, av andre mennesker som delte samme syn og som ville ha samme makt og rikdom. I tillegg var folket hjernevasket, slik at det ikke er noen automatikk i at ting ville endret seg nevneverdig. Man kunne forsøkt å utrydde hele maktapparatet, men det er selvfølgelig nær umulig uten massive angrep som dreper massivt med folk. I krig, så er det ens eget liv som teller mest, så det å ofre færrest mulig liv for å oppnå seier er viktig. Det betyr, at man heller tyr til angrep med collateral damage, enn å bruke masse spesialsoldaters liv til å forsøke ta ut enkeltpersoner.