Baranladion

Og da blir det meget problematisk når man i samfunnsdebatten og i lærebøker skal bytte ut fakta med følelser. Joda, jeg ønsker så veldig gjerne at vi alle skal være "like", kunne være den man er, modifisere kroppen hvis det gjør livet bedre, endre "kjønn" hvis man får et bedre liv osv, for dette skader ikke andre, og gjør livet til den det gjelder bedre. Hvis legen skal si noe, bør hen altså ikke si: "jeg gjetter på at det er en biologisk gutt", men heller si: "Jeg antar med 99,9% sannsynlighet at dette er en biologisk gutt". Eller: "Det er umulig å si hvilken kjønnsidentitet barnet har", men: "det er 99% sannsynlighet for at barnet identifiserer seg som gutt". Dette er fakta, men så har noen "gjettet" at fakta er ødeleggende for de 0,1% eller 1% av menneskene som faktisk får feil biologisk kjønn ved fødsel, eller feil kjønnsidentitet ved fødsel/oppvekst, og vil endre lærebøker og samfunnsdreiningen til at vi må lukke øynene for fakta, og heller verne om følelsene til folk. Hovedproblemet løses ved opplysning, opplæring og forskning, men det må da kunne gå an å gjøre dette med et realistisk verdenssyn? Per nå vil jeg faktisk si at eksempelet fra boka ødelegger mer enn det hjelper.-

Det biologiske kjønn er viktig, ikke bare fordi man skal ha en kode i passet og fødselsattesten, men fordi dette betyr noe for hvordan barnets kropp utvikler seg, og hvordan barnet skal behandles med medisiner, vaksiner osv. Man kunne bare satt en M der (for menneske), men det skaper unødvendig mange komplikasjoner senere, og jeg skjønner ikke hvilket behov som må dekkes ved å så tvil om, eller viske ut denne bokstaven. Og barnet tar feil, og attpåtil skal feilen fra et barn skrives i en lærebok for andre små barn til å forstå. Legene gjettet ikke på kjønnsidentiteten til dette barnet ved fødsel, de "gjettet" på det biologiske kjønnet til dette barnet. Jeg forstår også hva boken vil frem til, den vil fortelle barn at dersom man er født med penis, så er det ikke alltid slik at hjernen mener at penis burde være der og at hjernen fint kan være pike i en guttekropp. Men jeg syns måten dette forklares på i den teksten er veldig merkelig, selvom jeg selvsagt forstår det som menes.

Så et skilt av en silhoutte med kjole er det som stopper en voldektsforbryter på 2 meter fra å gå inn i en kvinnegarderobe? Slike problemstillinger ødelegger debatten litt syns jeg, dette er selvsagt ting man finner løsninger på, løsninger som også er mer fordelaktige. Jeg har vært flere steder der man grunnet mangel på plass har garderober der menn, kvinner og barn er i samme garderobe, men selve nakenheten foregår i båser man kan låse. Ja... men legene forteller bare foreldrene hvilket "sex" barnet har, ikke "gender". Derfor forvirrende. Jeg kan ihvertfall ikke huske at legene ved fødsel har sagt: "Barnet ditt er biologisk gutt, og jeg gjetter at barnet også identifiserer seg som gutt." Igjen, vi snakker 4.klassinger. Hvis mor sier til Per : "Gjett hvilken farge det er på kjolen jeg skal ha på i kveld" vil Per gjette helt random. Hvis mor spør far, vil far ha forutsetninger for å ta et kvalifisert gjetning. Begrepet "gjetting" for en voksen og gjetting for en 9-10 åringer er veldig forskjellig. Så hva er egentlig fakta? HVa skjer når barnet kommer ut? Legen forteller foreldre hvilket biologisk kjønn barnet har, og i 99,9% av tilfellene er det riktig (korriger meg hvis du må, aner ikke hvor mange som blir født med ubestemmelig kjønnsorganer). Kjønnsidentitet snakker man ikke om der, og det trenger man heller ikke snakke om der i fremtiden, siden det ikke er mulig eller har noen hensikt å avdekke på et så tidlig stadie. Hvorfor skal det da skrives i en lærebok at legen gjetter på kjønn eller kjønnsidentitet i det hele tatt? Hvorfor kan man ikke skrive fakta; Når barnet kommer ut kan legene se på kjønnsorganet hvilket biologisk kjønn barnet har, hvis det er tvil, kan det gjøres undersøkelser som stadfester dette. Senere kan det hende at man oppdager at hjernen er et annen kjønn og hvilken kjønnsidentitet man har.

Kjønnsbasert abort er motbydelig.

Og konteksten er at 4.klassinger skal forstå hva det her prates om. Jeg syns det er klønete forklart og beskrevet. Leger "gjetter" ikke, de sier til foreldrene at barnet er enten jente eller gutt, basert på kjønnsorganet. INformasjon foreldre også av og til får enda tidligere feks ved ultralyd. Så kan du godt kalle dette gjetting basert på at de tar feil av biologisk kjønn i 0,1 % (?) av gangene, men da er det også gjetting hver gang noen får hvilken som helst diagnose,- hver gang. Hvis problemet er at folk blir støtt av at legen proklamerer kjønnet de "tror" barnet har, så får legene helle begynne å si "gratulerer, du har fått et velskapt barn". Men jeg syns det hele rett og slett blir tullete, og helt sikkert kan forklares på mye bedre måter.

Dette blir vel også flisespikking. Man kan også si at religiøse er redd for at samfunnsutviklingen skader alle barn for all fremtid og derfor vil holde seg konservative, , samtidig som de støtter Israel sin bombing av en nasjon de er i krig med for å unngå å selv bli drept, der barn er collateral damage. Jeg tviler på at religiøse støtter at Israel skal bombe tusenvis av barn på generell basis i verden i all fremtid for moro skyld. Ironien er allikevel god Psy.

I verden slik den er nå, er vi alle avhengig av ekstremt mye, som strøm, transport, legehjelp, mat, drikke osv osv, hvilket betyr at vi må være forent i et mye større omfang, og på tvers av landegrenser. Å være forent er en ren overlevelsesstrategi. Så hvor forent man er, avhenger helt av situasjonen. I en krise der alt av infrastruktur, strøm, vann osv faller sammen og vi havner i steinalderen, så vil jo verden være ekstremt lite forent, og man vil samle seg i mindre grupper som sørger for sin egen velferd, og sin egen overlevelse med folk man stoler på og som har egenskaper man trenger. Så hvis vi får en pandemi som er 100% dødelig, og ikke kan behandles, så vil vi gå fra å være forent, til å isolere oss i mindre grupper for å unngå å dø, rett og slett fordi samarbeid øker risikoen for smitte/død. Så kan man godt være bekymret for total utryddelse, men det er egentlig ikke særlig mange scenarioer der ALLE stryker med, ikke engang total atomkrig.

Poenget er at presset om å flagge blir større, og det stilles i større grad spørsmål hvorfor ikke kommunehuset, skolen, hotellene osv flagger. Hvis noen velger å ikke flagge, men har flagget tidligere, så kommer spørsmålene og presset. Så er det vel ekstremt sjeldent at firmaer har pressekonferanse og sier de ikke skal flagge, det som vel skjer er at ansatte i hotellet/skolen/firmaet sender en henvendelse til ledelsen og spør om de kan flagge, og så tar ledelsen en avgjørelse på at det ikke skal flagges. Da blir det mediesaker av det, og presset om å flagge øker. Å stå imot dette presset blir da vanskelig, og av ren politikk så velger de å flagge, selvom de egentlig ikke hadde tenkt til det. Hvorfor blir det mediesaker, dersom det IKKE er politikk? Hva er motivatsjonen til å stille spørsmålet: HVorfor velger dere å nekte flagging? Den kjedelige og åpenbare grunnen, er at man ikke vil bruke tid å penger på det, men da kommer det spørsmål om hvilken etikk de har.

Det er blitt politisk syns jeg. Tidligere så flagget man med Pride flagget for å vise sin støtte, nå bikker det mot at hvis man ikke flagger så er man imot. For meg, så betyr det at jeg ikke lenger vet om offentlige organer eller private aktører flagger for å vise støtte, eller flagger for å ikke bli hengt ut. Det sistnevnte er rett og slett en tragisk utvikling. Flagg er sterke politiske virkemidler, og veldig ofte svart/hvitt, flagger man så gir det ofte et inntrykk av at man stiller seg helt bak det man flagger for. Når det gjelder Pride, så er det blitt ganske mye mer komplisert enn bare "inkludering og aksept for annerledeshet"... Bevegelsen har enorm makt og innflytelse på mange områder, og en god del av det som forfektes er også meget kontroversielt og eksperimentelt. På sikt kan det godt tenkes at de har helt rett i alt, men per nå er det da vanskelig å heise pride flagget og vise min "udiskutable støtte", selvom jeg støtter grunntankene og veldig mye ellers av det bevegelsen står for. Flagget blir et politisk virkemiddel, når det stilles spørsmålstegn ved hvorfor man ikke flagger, og det skjer tildels i vårt samfunn nå, der offentlige og private organer får disse spørsmålene. Et annet eksempel er krigen Israel/Palestina, min innstilling til den er at jeg føler et hat mot styresmaktene i de landene, og samtidig føler på enorm sorg for de sivile -på begge sider. Det naturlige for meg ville vært å heise begge flaggene, men det går selvsagt ikke an. Hvis jeg heiser bare ett av de, har jeg valgt side, og mange vil tenke at jeg støtter både styresmakter og sivile på den ene siden.

Det blir en veldig forenkling. Regnbueflagget og heising av dette kan bety at man støtter inkludering og folks rett til å elske hvem de vil og på hvilken måte de vil samt ikke bli diskriminert for dette, men i det senere år så betyr også regnbueflagget langt mer enn dette, og temaer som kanskje ikke er like enkle å støtte, som feks at barn selv skal få bestemme hvilket kjønn de er, og få behandling for å bli det motsatte skjønn. Det var lettere før, da var det liksom bare å støtte de homofile, akkurat nå aner jeg ikke lenger hva flagget symboliserer, selvom det selvsagt kan forenkles til bare inkludering også. Skal man bare bruke den forenklede versjonen du forfekter, betyr det i praksis at man bør støtte alt de som organiserer Pride kommer med (uansett hvor merkelig det måtte bli) , fordi det er jo bare inkludering.

Men er det ikke nettopp det han hadde gjort da? Å påtatt fremstille seg som ufarlig, bare for å slippe fri, ved å delta på kurs og behandling rundt handlinger han ikke har utført. Altså, hvordan skulle vurderingene av hans deltakelse være? Han hevder han ikke har gjort noe, men går på kurs for å ikke gjøre det igjen allikevel. Han brukte vel "all sin tid" på å jobbe med saken sin, ikke slippe forvaring. Slik jeg forstår det var det viktigere for han å bli frikjent, enn å bli sluppet fri.

Og hvilket signal ville det sendt å faktisk delta? Satt på spissen så blir det enten "innrømme" skyld, eller så må han si at han bare er med på dette for å vise at han har gjennomført og kan slippes fri, altså proforma.

I 2010 vurderte de å søke, men VK endret mening i 2014 og ville ikke fordi det ville være å på en måte innrømme skyld eller legitimere dommen. Så søkte han og fikk avslag rett etter at saken faktisk ble bestemt at skulle gjennopptas. "Manglende samarbeid, sinneutbrudd og flere hendelser i fengselet skal være en del av grunnen til innstillingen om forlenget forvaring for Kristiansen." Jeg er usikker på om sinneutbrudd og dårlig oppførsel er nok til å hevde at gjentakelsesfaren er høy, og tror mye av grunnen er "manglende samarbeid" der han blant annet nektet å samarbeide med de sakskyndige og takke nei til behandlingstilbud for seksualforbrytere,- som sett i retrospekt ikke er så innmari rart. Han var nok ikke en perfekt innsatt, men jeg er veldig usikker på om oppførselen er nok til å holde noen i forvaring ( dette kan jeg lite om)

I siste oppdatering hevder aktoratet at det ikke er nødvendig med forvaring.... Var ikke grunnen til at VK ikke slapp ut fordi han ikke hadde innrømmet og således tatt innover seg hva "han hadde gjort"? Merkelig at JHA slipper unna når han også ikke innrømmer eller tar innover seg hva han har gjort.

Blir veldig snevert og sært, å ville stoppe hele pride feiringen pga noen få litt vel ekshibisjonistiske personer, samtidig så er det jo egentlig unødvendig å ha fetisjer i toget, jeg får det liksom ikke helt til å henge sammen med hva Pride egentlig står for. Så tenker jeg at linjene blir trukket hvis det blir for drøyt, og per nå så er jo BDSM innafor, selvom det å feks bli fornedret og ført i bånd med hundemaske og puppene fri egentlig er en seksuell aktivitet.

Ikke helt riktig slik jeg husker det. Thon meddelte sine hoteller at det ikke skulle flagges, altså etter spørsmål fra noen av hotellene om de kunne flagge. Thon annonserte ikke at de ikke skulle flagge. Hvorfor de gjorde det kan være mange grunner, men den grunnen som hele samfunnet mente var riktig var at de var aktivt motstander av Pride. Det er mer plausibelt at de feks ikke ville bruke masse tid og penger på alle sine hoteller til å kjøpe inn og heise opp og ned massevis av flagg. Når reaksjonene kom, måtte de legge seg flate

Jeg forstår at seksuelle preferanser skal være greit å ha, men jeg skjønner meg ikke på kampen de kjemper. Hvor mange opplever trakassering og diskriminering pga at de har fetisjer? -Og, jeg finner det litt spesielt å leve ut disse i et pride-tog med hundretusenvis av tilskuere, deriblant barn. Jeg kunne forstått det, hvis de tok den urgamle fordommen/klisjeen om at homser alltid går i lakk og lær er noe de spiller på og gjør narr av, men det er jo ikke det de gjør heller, eller kanskje de gjør det? Er jo bare den fetisjen som egentlig er med i toget, ikke andre og enda særere/mindre normale fetisjer.

Beklager, da misforstod jeg. Jeg tenker jo det på en måte også er greit å få frem dine poeng for lederen selvom du skal slutte, siden andre må leve med denne lederen senere, det kan jo hende at lederen lytter til det du har å si. Hvis det blir noe prat, så forklar tingene ryddig, saklig og høflig, men vær også tydelig. Hvis du går for mye til angrep tviler jeg på at lederen tar noe til seg.

Hva får du ut av å skrive det i en oppsigelse? Hvorfor ikke heller ta dette direkte opp med leder på en samtale feks sammen med tillitsvalgt, og hvis leder ikke klarer å endre seg, så sier du opp med en kortfattet oppsigelse

Er det å forvente at menigmann skal forsikre seg om at en slitedel som clutch jo er, ikke er iorden på bilen man selger til en forhandler? Kan ikke skjønne at forhandler skal kunne kreve noe reklamasjon i denne saken. Hvem sender bilen sin til skikkelig sjekk av alle slitedeler på verksted før man selger den til en forhandler?

Selve saken er ikke ille, og den involverer andre enn han selv også. Det merkelige er å gå ut å prate om åpenhet, og så levere en litt Donald Duck aktig historie, der nye merkelige elementer dukker opp. Det virker mer som et ett desperat trekk der han ikke kan satse på at ingen finner ut av dommen, og derfor må komme de i forkjøpet, for så å pynte så mye han kan på historien. Det er forsåvidt det typiske politiker-modus-operandien, og jeg garanterer at siste ord ikke er sagt, at det dukker opp andre ting som han bare burde vært ærlig om med en gang, når han engang velger å begrunne at han står frem med hvor viktig åpenhet er for han.

Jeg er ganske overbevist om det siste. Jeg har sett henne i utallige debatter og pressekonferanser og hun fremstår som veldig kynisk og kald, men hun må vel være flink til å få til ting, siden hun har støtte i partiet. Merkelig greie, jeg blir ikke klok på verken henne eller partiledelsen.

Det er en floskel da mennesker ikke er skrudd slik sammen. Det handler om evolusjon og overlevelse, og da betyr det egentlig ingenting hvordan en som bor 200 mil unna egentlig har det. Tvertimot så er det en eksistensiell trussel mot deg selv hvis du sørger for at andre rundt deg har det samme utgangspunktet.

Det er en ren floskel. Det er et ekstremt lite antall mennesker som ville ofret sin egen og sin egen families velferd for å gi noen andre et bedre liv på bekostning av seg selv. Tanken er god, men gjennomføringskraften er ikke-eksisterende.

Selvfølgelig er det det, og jeg tror de aller fleste av oss gjerne vil hjelpe så mange som mulig, men poenget er at vi samtidig selvfølgelig først sørger for oss selv og våre. Litt av overskuddet klarer også mange av oss å gi bort, og på den måten så klapper vi oss selv på skulderen og sier "bra jobba, du bidro". Når dette kun går over skatteseddelen så blir jeg litt mer i tvil om hvor mye man egentlig ønsker å ofre. Vi kan faktisk enda all fattigdom i verden, men det betyr at vi alle må ofre ekstremt mye, og det kommer vi ikke til å gjøre. Vi kan, via stemmeseddelen sette vårt eget velferdssamfunn helt til side, og hjelpe millioner av mennesker opp på et "levelig" nivå, selvom det betyr at vi selv må leve av havregryn og på statens nåde.