Jeg foreslår at du leser det som jeg skriver. Situasjonen startet med manglende kommunikasjon. Det som skjedde videre er en blanding av uaktsomhet som henger sammen med barns utvikling og erfaring.
Foreldrene hadde garantert tatt en prat med barna om vannet ikke var på plass, eller sørget for et annet oppholdssted.
Selvfølgelig har man da et visst ansvar i situasjonen når den utløsende faktoren er at man gjør inngrep i en av de faktorene som avgjør om et hus defineres som beboelig. Men du har vel ikke vann i springen kanskje? Påvirker det din evne til å reflektere over konsekvensene av å endre bostedets karakteristikker?
Det er ikke mye forlangt med en SMS eller en telefon når man stenger vannet. Også i nødstilfeller. Det er ikke den telefonen som gjør at huset må kondemneres, ved vannskade. Da er det allerede gått for langt.