Jump to content

what_no2000

Medlemmer
  • Content Count

    667
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

330 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Den første setningen sier at "kjørefeltet skal benyttes av trafikanter som skal kjøre i den eller en av de retninger pilen viser." Den andre setningen sier at du ved sperrelinje ikke har mulighet til å bytte til et annet felt, og dermed må kjøre i den retningen pilen viser hvis du først er inne i feltet. Underforstått, er du i "galt" felt og det ikke er heltrukken skillelinje mellom feltene så kan du bytte felt før du kommer inn i krysset. Typisk vil feltene først skilles med kjørefeltlinje (stiplet linje), før de rett før krysset blir skilt med sperrelinje (heltrukken linje), slik at det er forbudt å bytte felt rett før krysset. Den andre setningen i regelen er egentlig unødvendig siden det samme følger av "1004 Sperrelinje". https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-10-07-1219
  2. Merk at retten til å ta opp nær familie (ektefelle, samboer, og slektninger i rett opp- eller nedstigende linje) er absolutt, og uavhengig om husrommet blir klart overbefolket eller ikke. Det er bare opptak av andre personer enn dette som krever godkjenning og kan nektes, og da bare hvis "vedkommende persons forhold gir saklig grunn til det eller husrommet klart blir overbefolket". Et ekstra linjeskift i regelen gjør skillet mellom første setning og de to etterfølgende setningene tydeligere:
  3. Jeg mistenker at du ikke har lest første innlegget i tråden, la meg utdype svaret mitt, ny tekst er understreket: Man kan stemme ved fullmakt også i en slik situasjon som trådstarter skisserer der forslagene til kandidater ikke blir kjent før på sameiermøte. Å stemme ved fullmakt betyr bare at man gir noen andre rett til å stemme for seg. Men man kan i en slik situasjon ikke gi den som skal stemme for seg enkle og nøyaktige instrukser om akkurat hvem han skal stemme på. F.eks "stem på alternativ nr 1: Pål". Men man kan selvfølgelig gi mindre enkle og/eller mindre nøyaktige instrukser. F.eks "Hvis Pål blir foreslått på så sameiermøte stem på han." eller "Ikke stem på noen som foreslår å øke fellesutgiftene" eller "Her er en liste over alle som bor i borettslaget i prioritert rekkefølge, stem på den øverste på listen som blir foreslått".
  4. Man kan stemme ved fullmakt også i en slik situasjon. Å stemme ved fullmakt betyr bare at man gir noen andre rett til å stemme for seg. Men man kan ikke gi den som skal stemme for seg enkle og nøyaktige instrukser om akkurat hvem han skal stemme på.
  5. En ting du må tenke på er at dere egentlig ikke går inn med alt for ulik egenkapital, risiko eller binding av kapital på dag 1: Du stiller med 3 millioner i egenkapital der 1,8 millioner er fra konto/aksjefond og 1,2 millioner fra salg av tidligere bolig. Dette er din risiko. Du mister muligheten til å ha 1,8 millioner i aksjefond, ev. 3 millioner hvis du kunne ha økt lånet på din eksisterende bolig med 1,2 millioner og investert disse lånte pengene i aksjefond. Din samboer stiller med 2,5 millioner i "egenkapital" der 0,5 millioner er egenkapital fra konto og 2 millioner er "egenkapital" i form av usikret lån til dere fra hennes foreldre, som de igjen har lånt med pant i sin bolig. Dette private lånet på 2 millionene får dere utelukkende pga din samboer, selv om dere begge vil være med på å betale tilbake. Dette er i hovedsak din samboers og hennes foreldre sin risiko. Din samboers foreldre kunne ha tatt opp det samme lånet med pant i sin bolig og investert 2 millionene i aksjefond fremfor å låne de videre som et usikret privat lån. Din samboer kunne tilsvarende valgt å investert sine 0,5 millioner i aksjefond. Dere låner 3,2 millioner i banken. Dette lånet får dere basert på din nedbetalingsevne/lønn per nå. Men med pant i felles bolig der dere begge har skutt inn 2,5 og 3 millioner i egenkapital hver. I tillegg antar jeg at dere begge vil være medlåntakere på lånet, slik at dere begge er juridisk ansvarlig for gjelden. Dette er dermed en felles risiko. A) Prosentvis kan man basert på beskrivelsen over se for seg et slikt eierskap på dag 1 i samboerskapet: Du: 34 % Samboer: 6 % Samboers foreldre: 23 % Banken: 37 % B) Sett med din samboers foreldre øyne: Du: 34 % Samboer og samboers foreldre: 29 % Banken: 37 % C) Sett med din samboers foreldre øyne, hvis vi fordeler banklånet likt: Du (og halvparten av banklån): 52,5 % Samboer og samboers foreldre (og halvparten av banklån): 47,5 % D) Basert på at man fordeler både banklån og privatlån likt: Du (og halvparten av begge lån): 64 % Samboer (og halvparten av begge lån): 36 % På dag 1 ville jeg ansett C som en riktigere fordeling enn D, basert på at lånet fra din samboers foreldre er gitt uten sikkerhet og det ikke er tilbakebetalt noe på det lånet ennå. Jeg tenker derfor at det lånet er gitt til din samboer basert på at hun er deres datter. *** Etterhvert som dere betaler ned lån fra banken og fra din samboers foreldre, vil man matematisk bevege seg mot fordeling D gitt at dere betaler ned likt. Hvis din samboer (etterhvert) har evnen til å betale ned likt på banklånet og i tillegg betale ned hele privatlånet selv, kan dere opprettholde fordeling C. Hvis du må bære større del av nedbetalingen kan man se for seg at din eierbrøk øker fortere. Alternativt kan dere velge å oppretteholde fordeling C selv om det ikke blir matematisk/økonomisk riktig. *** Alternativt kan man tenke seg en situasjon der dere internt (eller helst også mot banken) avtaler at banklånet er ditt og betales ned av deg, mens din samboer er ansvarlig for privat lånet fra sine foreldre og betaler ned det. En slik fordeling kan kanskje også passe med en ujevn nedbetalingsevne og nedbetalingsønske? Husk i så fall at utleie inntekter må fordeles likt mellom dere, med mindre dere ønsker å fordele det ujevnt. E) Hvert sitt lån: Du (og hele banklån): 71 % Samboer (og hele privatlån): 29 %
  6. Det virker som om du også er uenig med deg selv: I løpet av få dager har du både sagt at regelen ikke kan brukes og at det er fullt forsvarlig å benytte regelen...
  7. Det jeg reagerte på var at du brukte følgende avsnitt i forarbeidet til husleieloven (ot.prp.nr.82 s115) som begrunnelse for ditt standpunkt: "Dersom utleieren får tilbake disposisjonsretten over husrommet før leietiden er utløpt, som følge av at leieren har forlatt husrommet, vil leieren likevel være økonomisk ansvarlig ut den avtalte leietiden. Utflyttingen vil følgelig ikke føre til at han blir fri sine forpliktelser etter leieavtalen." Dette avsnittet i forarbeidet omhandler kun situasjonen beskrevet i § 10-2 tredje punktum: "Forlater leieren husrommet på en slik måte at leieforholdet klart må anses oppgitt, kan utleieren igjen straks disponere over det." Hvis du (korrekt) mener at § 10-2 tredje punktum ikke gjelder i trådstarters tilfelle, så vil heller ikke avsnittet på s115 i forarbeidet være relevant, og du kan dermed heller ikke bruke s115 som begrunnelse for ditt standpunkt.
  8. Man kan ikke straffe utleier for å oppfylle sin tapsbegrensningsplikt/lojalitetsplikt. Du har ikke lest den delen av forarbeidet som beskriver hva som legges i setningen "Forlater leieren husrommet på en slik måte at leieforholdet klart må anses oppgitt": Som du ser av forarbeidet har leier ikke "oppgitt leieforholdet" i trådstarters tilfelle.
  9. Og hadde du brukt 2 sekunder ekstra kunne du sett hva Vegvesen selv sier om disse kameraene: https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformasjon/Trafikkmeldinger/Webkamera/Om+webkamera
  10. Bruksfradrag blir typisk beregnet ved å se på brukstid i forhold til antatt levetid for produktet. F.eks hvis man har kunnet bruke et produkt i 4,5 år og selger argumenterer for at antatt levetid på produktet er 5 år så vil selger kunne argumentere for et bruksfradrag på 4,5/5=90 %. Men da må selger altså argumentere for at dette produktet måtte du uansett ha kastet om 0,5 år. Det enkleste eksempelet er kanskje en blyant. Har du brukt opp halve blyanten før den går i stykker er det enkelt å argumentere for at bruksfradraget bør være ca 50 %. Man hva er forslagene fra Forbrukerrådet? Hvis man skal gjette på utfallet i Forbrukerklageutvalget så vil det nok ligge i nærheten av Forbrukerrådets forslag. Hvis Forbrukerrådet argumenterer helt mot bruksfradrag i ditt tilfelle (fordi det er selger som vil heve mens du egentlig ønsker omlevering?) er det et godt tegn for deg.
  11. Så bra du tok det videre til Forbrukerrådet. Slik jeg forstår det var Forbrukerrådets forslag til løsning bedre enn det selger var villig til å gå med på. Det er en god indikasjon på at også Forbrukerklageutvalget vil gi deg et vedtak som er bedre enn det selger tilbyr. Så jeg vil anbefale deg å ta saken videre til Forbrukerklageutvalget. Hvis selger krever fradrag for bruk/nytte, så har du krav på forsinkelsesrente på hele kjøpssummen (6980) fra kjøps/betalingsdato til utbetalingsdato, dvs. over 4,5 år. Det følger av Forbrukerkjøpsloven § 50. En slik forsinkelsesrente vil typisk være tilnærmet likt med bruksfradraget. Forsinkelserenten kan du regne ut her: https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/renter/kalkulator-for-forsinkelsesrenten/id475428/ . Axefjord sin oppsummering ser riktig ut.
  12. https://vegkart.atlas.vegvesen.no/ Søk etter "atk" i kartet. https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/trafikksikkerhet/automatisk-trafikkontroll/punkt-atk/fylkesvis-oversikt https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/trafikksikkerhet/automatisk-trafikkontroll/strekningsvis-atk/fylkesvis-oversikt
  13. Hvem er egentlig denne "du" som du nå forsøker å tilordne meninger? Hvis du mot formodning forsøker å tilordne meg meninger, så vil jeg be deg om å slutte med det, og isteden ta utgangspunkt i de meningene som klart fremgår i mine innlegg. Siter i så fall gjerne de delene av mine innlegg som du måtte være uenige i direkte.
  14. Nå kommer du med en helt ny påstand, som vi sikkert kan diskutere om er riktig eller ikke, men den påstanden har lite med din opprinnelige påstand å gjøre. Jeg velger derfor å tolke det som at du nå stilltiende er enige i at din opprinnelige påstand: Er gal. I så fall så er det veldig bra at vi fikk avklart det.
  15. La meg justere ett ord i påstanden din: A) Dette er en riktig påstand (men ikke din påstand). Det er åpenbart at et reg.nr på en bil ikke identifiserer fører av bilen. Her finner man sikkert lett rettspraksis som støtter en slik påstand (men igjen dette er ikke din påstand). B) Dette er åpenbart en feil påstand, siden reg.nr entydig identifiserer eier av kjøretøyet. C) Dette er din påstand, som åpenbar er feil, siden reg.nr entydig identifiserer noen nemlig eier av kjøretøyet. Jeg tviler sterkt på at du vil finne rettspraksis som støtter denne påstanden (som er din), all den tid en slik rettspraksisen da må hevde at reg.nr ikke entydig identifiserer eier av kjøretøyet.
×
×
  • Create New...