Jump to content

what_no2000

Medlemmer
  • Content Count

    677
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

334 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Da forstår jeg situasjonen bedre. Alt av lån har altså gått til kjøp av selve huset eller oppgradering av huset. (Og ikke finansiering av andre urelaterte ting som f.eks bil.) Jeg tenker, uten å kunne mye om håndverk, at oppgradering av kjøkken, gjerde og gårdsplass ikke vil ha veldig stor innvirkning på en boligverdi, i hvertfall ikke hvis det er mange år siden det ble gjort. En garasje som er bygd for 3 år siden har jeg mer tro at vil kunne øke boligverdien varig, men ikke nødvendigvis tilsvarende det man har brukt på å bygge garasjen. Hvis det er slik at du skal ha takstmann på befaring på onsdag, så kan du jo forsøke å konkret spørre han om bygging/oppgradering av garasje, kjøkken, gjerde og gårdsplass har påvirket verdien av boligen og i så fall om han kan sette et pengebeløp på det. Hvis han alt har vært hos dere kan du uansett forsøke å spørre han. En ev. skjevdeling mellom dere bør ta utgangspunktet i denne verdiøkning, og ikke kostnadene. At dine foreldre i 2010 lånte dere 10 % av kjøpsummen sannsynligvis rentefritt og uten sikkerhet, tenker jeg er en motvekt, selv om dere har betalt det ned i fellesskap så var det et fordelaktig lån dere fikk pga deg og ikke din samboer, og som gjorde det mulig for dere å kjøpe huset i utgangspunktet.
  2. Dere lånte altså 1 305 000 i banken når huset ble kjøpt i 2010. Hvorfor har dere boliglån på nesten 2 millioner nå? Hva er det ekstra lånet brukt til?
  3. Trådstarter, noen spørsmål: Hva ble huset kjøpt for? Når ble det kjøpt? Var hele kjøpsummen betalt med lån? Når er taksten på 2 500 000 fra? Tror du en takst i dag vil være lik? Når ble oppgraderingene gjort? Ble det avtalt noe rundt eierandel mellom dere når "hvitt" (kjøkken, etc) eller "sort" (peis) brukte sine penger på å oppgradere felles hus? Ble det avtalt noe mellom dere når "hvitt" lagde denne oversikten for ca 1 år siden?
  4. Forstår jeg deg rett i at du ønsker å kjøpe deg inn ved å ta ansvar for halvparten av lånet som din mann har i dag? Hvor stort er det lånet totalt i dag? Hvis lånet i dag er på 2,55 mil (samme som huset er verdt) vil en naturlig eierandel være 50/50, er lånet mindre vil det være naturlig at du får en mindre eierandel.
  5. Spørsmål av typen "Vet du hva X betyr? (Ja/Nei)" gir ikke et godt bilde av om den som svarer faktisk vet hva X betyr. Slike spørsmål forteller deg først og fremst om den som svarer tror han vet hva X betyr.
  6. Trådstarter, har jeg forstått det rett i at du og din samboer har finansiert boligkjøpet slik: 30 % egenkapital fra deg. 0 % egenkapital fra samboer. 70 % felles lån som dere har betalt ned likt på. Det kan være enklere å tenke på lånet som 2 separate lån, det gir følgende finansiering: 30 % egenkapital fra deg. 0 % egenkapital fra samboer. 35 % ditt lån. 35 % samboers lån. Som gjør det enklere å se eierandelene som du har oppgitt: 30 % + 35 % = 65 % eierandel deg. 0 % + 35 % = 35 % eierandel samboer. Gitt at dere nå eier en bolig til 5 millioner og har felles gjeld på 3 millioner betyr det følgende fordeling: Bolig 5 millioner (65 % og 35 %): 3,25 millioner eies av deg. 1,75 millioner eies av samboer. Lån 3 millioner (50 % og 50 %): 1,5 millioner er din del av lånet. 1,5 millioner er samboers del av lånet. Konklusjon: Skal du kjøpe ut samboer betyr det at du skal betal totalt 1,75 millioner. Siden dere har felles lån betaler du disse 1,75 millioner rent praktisk ved å overta samboers del av lånet (1,5 millioner) og betaler de resterende 250 tusen (0,250 millioner) kontant.
  7. Samboer med felles barn har arverett på 4 G (ca 400 000) hvis det ikke er skrevet testamente. Denne arveretten gjelder med mindre det er opprettet et testamente der du oppgir at samboer skal arve mindre (eller ingenting) og samboer er informert om at arveretten er begrenset/borte. At samboer er informert bør dokumenteres, f.eks ved at samboer skriver under på at hun har sett testamentet. Samboer uten felles barn kan bare arve hvis det er opprettet testamente som gir han/henne arv. Samboers arverett opp til 4 G (ca 400 000) gjelder i begge tilfeller før barns pliktarv, i de tilfeller det ikke er nok midler til å dekke arv både til samboer og barn. Samboer (med eller uten felles barn) kan arve mer enn 4 G hvis testamentet sier det, så lenge det ikke går ut over pliktarven til barn (den delen av arven man plikter å la barn arve). Se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21 for hele arveloven.
  8. Nei, det er ikke slik det fungerer, verken her på jus forumet eller i en normal diskusjon. Hvis du ønsker å bruke som argument at det eksisterer flere domsavgjørelser som støtter ditt syn på en sak, så er det faktisk du som må identifisere hvilke av de 130 000 sakene som er oppe i norske rettsaler hvert år som du sikter til. Hvis du ikke ønsker å identifisere domsavgjørelser nærmere, må du rett å slett la være å hevde (rett eller urett) at slike finnes. Jus kategorien egne retningslinjer punkt 2 sier spesifikt: "Henvis i størst mulig grad til de rettsregler og lover du benytter deg av. Benytter man seg av forarbeid og andre juridiske tekster så henviser man til disse så godt som det lar seg gjøre."
  9. Hvis forhandler krever bruksfradrag så kan du kan kreve forsinkelserente fra tidspunktet du betalte for bilen til tidspunktet du får tilbakebetalt pengene fra forhandleren. For 540 000 kr fra 1. september 2019 til 1. juli 2021 betyr det konkret 85 345,96 kroner i rente. Her kan du beregne renten selv: https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/renter/kalkulator-for-forsinkelsesrenten/id475428/ . Hvis forhandler ikke krever bruksfradrag, dvs. ønsker å betale tilbake hele beløpet på 540 000, så kan du likevel kreve forsinkelserente fra den dagen du reklamerte på mangelen og til den dagen du får tilbakebetalt pengene fra forhandleren. Hele Forbrukerkjøpsloven finner du her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34
  10. Svaret på det spørsmålet finner du i forarbeidet til loven: "Departementet vil foreslå at leieren skal ha rett til å ta opp i husstanden ektefelle, samboer, sine egne eller den andres slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, samt fosterbarn. Den nære tilknytningen mellom leieren og de aktuelle personene gjør det rimelig at leieren kan ta opp dette medlemmet uten at utleieren må godkjenne vedkommende. Forutsetningen for rett til opptak i husstanden må her være at vedkommende skal bli medlem av husstanden. Det er ikke tilstrekkelig at to eller flere skal dele en bolig. Det kreves at partene har en viss grad av felles økonomi og samarbeid om husarbeidet." For hele forarbeidet, se: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-82-1997-98-/id159235/
  11. Den første setningen sier at "kjørefeltet skal benyttes av trafikanter som skal kjøre i den eller en av de retninger pilen viser." Den andre setningen sier at du ved sperrelinje ikke har mulighet til å bytte til et annet felt, og dermed må kjøre i den retningen pilen viser hvis du først er inne i feltet. Underforstått, er du i "galt" felt og det ikke er heltrukken skillelinje mellom feltene så kan du bytte felt før du kommer inn i krysset. Typisk vil feltene først skilles med kjørefeltlinje (stiplet linje), før de rett før krysset blir skilt med sperrelinje (heltrukken linje), slik at det er forbudt å bytte felt rett før krysset. Den andre setningen i regelen er egentlig unødvendig siden det samme følger av "1004 Sperrelinje". https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-10-07-1219
  12. Merk at retten til å ta opp nær familie (ektefelle, samboer, og slektninger i rett opp- eller nedstigende linje) er absolutt, og uavhengig om husrommet blir klart overbefolket eller ikke. Det er bare opptak av andre personer enn dette som krever godkjenning og kan nektes, og da bare hvis "vedkommende persons forhold gir saklig grunn til det eller husrommet klart blir overbefolket". Et ekstra linjeskift i regelen gjør skillet mellom første setning og de to etterfølgende setningene tydeligere:
  13. Jeg mistenker at du ikke har lest første innlegget i tråden, la meg utdype svaret mitt, ny tekst er understreket: Man kan stemme ved fullmakt også i en slik situasjon som trådstarter skisserer der forslagene til kandidater ikke blir kjent før på sameiermøte. Å stemme ved fullmakt betyr bare at man gir noen andre rett til å stemme for seg. Men man kan i en slik situasjon ikke gi den som skal stemme for seg enkle og nøyaktige instrukser om akkurat hvem han skal stemme på. F.eks "stem på alternativ nr 1: Pål". Men man kan selvfølgelig gi mindre enkle og/eller mindre nøyaktige instrukser. F.eks "Hvis Pål blir foreslått på så sameiermøte stem på han." eller "Ikke stem på noen som foreslår å øke fellesutgiftene" eller "Her er en liste over alle som bor i borettslaget i prioritert rekkefølge, stem på den øverste på listen som blir foreslått".
  14. Man kan stemme ved fullmakt også i en slik situasjon. Å stemme ved fullmakt betyr bare at man gir noen andre rett til å stemme for seg. Men man kan ikke gi den som skal stemme for seg enkle og nøyaktige instrukser om akkurat hvem han skal stemme på.
  15. En ting du må tenke på er at dere egentlig ikke går inn med alt for ulik egenkapital, risiko eller binding av kapital på dag 1: Du stiller med 3 millioner i egenkapital der 1,8 millioner er fra konto/aksjefond og 1,2 millioner fra salg av tidligere bolig. Dette er din risiko. Du mister muligheten til å ha 1,8 millioner i aksjefond, ev. 3 millioner hvis du kunne ha økt lånet på din eksisterende bolig med 1,2 millioner og investert disse lånte pengene i aksjefond. Din samboer stiller med 2,5 millioner i "egenkapital" der 0,5 millioner er egenkapital fra konto og 2 millioner er "egenkapital" i form av usikret lån til dere fra hennes foreldre, som de igjen har lånt med pant i sin bolig. Dette private lånet på 2 millionene får dere utelukkende pga din samboer, selv om dere begge vil være med på å betale tilbake. Dette er i hovedsak din samboers og hennes foreldre sin risiko. Din samboers foreldre kunne ha tatt opp det samme lånet med pant i sin bolig og investert 2 millionene i aksjefond fremfor å låne de videre som et usikret privat lån. Din samboer kunne tilsvarende valgt å investert sine 0,5 millioner i aksjefond. Dere låner 3,2 millioner i banken. Dette lånet får dere basert på din nedbetalingsevne/lønn per nå. Men med pant i felles bolig der dere begge har skutt inn 2,5 og 3 millioner i egenkapital hver. I tillegg antar jeg at dere begge vil være medlåntakere på lånet, slik at dere begge er juridisk ansvarlig for gjelden. Dette er dermed en felles risiko. A) Prosentvis kan man basert på beskrivelsen over se for seg et slikt eierskap på dag 1 i samboerskapet: Du: 34 % Samboer: 6 % Samboers foreldre: 23 % Banken: 37 % B) Sett med din samboers foreldre øyne: Du: 34 % Samboer og samboers foreldre: 29 % Banken: 37 % C) Sett med din samboers foreldre øyne, hvis vi fordeler banklånet likt: Du (og halvparten av banklån): 52,5 % Samboer og samboers foreldre (og halvparten av banklån): 47,5 % D) Basert på at man fordeler både banklån og privatlån likt: Du (og halvparten av begge lån): 64 % Samboer (og halvparten av begge lån): 36 % På dag 1 ville jeg ansett C som en riktigere fordeling enn D, basert på at lånet fra din samboers foreldre er gitt uten sikkerhet og det ikke er tilbakebetalt noe på det lånet ennå. Jeg tenker derfor at det lånet er gitt til din samboer basert på at hun er deres datter. *** Etterhvert som dere betaler ned lån fra banken og fra din samboers foreldre, vil man matematisk bevege seg mot fordeling D gitt at dere betaler ned likt. Hvis din samboer (etterhvert) har evnen til å betale ned likt på banklånet og i tillegg betale ned hele privatlånet selv, kan dere opprettholde fordeling C. Hvis du må bære større del av nedbetalingen kan man se for seg at din eierbrøk øker fortere. Alternativt kan dere velge å oppretteholde fordeling C selv om det ikke blir matematisk/økonomisk riktig. *** Alternativt kan man tenke seg en situasjon der dere internt (eller helst også mot banken) avtaler at banklånet er ditt og betales ned av deg, mens din samboer er ansvarlig for privat lånet fra sine foreldre og betaler ned det. En slik fordeling kan kanskje også passe med en ujevn nedbetalingsevne og nedbetalingsønske? Husk i så fall at utleie inntekter må fordeles likt mellom dere, med mindre dere ønsker å fordele det ujevnt. E) Hvert sitt lån: Du (og hele banklån): 71 % Samboer (og hele privatlån): 29 %
×
×
  • Create New...