All aktivitet

En viktig ting som folk ikke tenker på, hadde vi strømpris 30 øre(spot) + MVA = 30+7,5 =37,5. Betaler vi 1,00(spot) +MVA =100+25 =1,25 kr. Så MVA er også en faktor ang. strømpriser.

Jeg har spinnet noen tanker rundt skuespill ja. Hva med denne varianten?: Trump og Zelensky spiller unødvendig svake og forleder Putin til å tro at Russlands seier er like rundt hjørnet - gang på gang på gang. Bare for å hale ut krigen og lede Russland mot en indre kollaps uten å starte en atomkrig.

Tvilsomt. Her er det en mann som er gift. Kanskje har han barn også. Hjemme, i trygge omgivelser hos kona - får vedkommende dekket alle behov; men kanskje ikke "det lille ekstra" - som sex kan være. Sex er etter mitt skjønn kanskje viktigst når man er yngre. Er det et aldersspenn her? Nærhet, emosjonell og personlig, varm og en mer dyp kontakt. Som kanskje TS søker. Er det veldig vanskelig å få hos noen som allerede er i et forhold. TS skriver også at hun har kompleks ptsd. Dermed kan jeg bare anta; at behovet for nærhet gjerne er ekstra sterk hos TS. Det at de i tillegg jobber sammen - kan være ekstremt stressende for hodet. Dersom man føler man bare gir, og ikke får det man egentlig ønsker. På grunn av helt åpenbare grunner. Mye synsing her. Noe som ikke er bra.... Her er et snakk om en gift mann. Det er alt vi vet.

Enda mer om denne saken. Modi er så sint at han har stoppet våpenavtaler og intensiverer leveranser av strategiske viktige varer som jetmotor og elektronikk for å bygge opp en reservekapasitet mot et mulig amerikansk-indisk brudd. Og det er mye som tyder på at hele konflikten skyldes ikke russisk olje, istedenfor finnes det indisier om at Trump hadde reagert ekstremt barnslig mot Modi som nektet å gi ham "æren" for at den indisk-pakistanske krigen stanses. https://www.msn.com/en-us/news/world/the-end-of-the-trump-modi-bromance/ar-AA1Khu6k?ocid=hpmsn&cvid=465276cb17b14a39ea94a2086928e84e&ei=69 When Indian Prime Minister Narendra Modi met President Donald Trump in the Oval Office in February, the Indian premier was in an exuberant mood at the prospect of a second Trump term. Trump was a man with whom Modi had formed a personal bond — or even better, a friendship. Did the two not share fond memories, Modi reminisced, of appearing together at the “Howdy Modi” rally in Texas in 2019, and of hosting another joint mega-event in Modi’s home state of Gujarat in 2020? In the coming years, would the two not advance the U.S.-India relationship with “the same warmth, the same trust, the same excitement”? Apparently not. On July 30, months into deadlocked negotiations for a U.S.-India trade deal, Trump posted on Truth Social that he would be slapping 25 percent tariffs on Indian imports. Not eight hours later, Trump added insult to injury by announcing a trade deal with Pakistan, India’s perennial rival, at a lower tariff rate of 19 percent. The tension escalated from there. Trump called India’s economy “dead” and warned last Monday that tariffs on India would be “substantially” raised. On Wednesday, the number was revealed: 50 percent, which would be one of the highest tariff rates imposed by the United States anywhere in the world. What accounts for this abrupt reversal? If Trump’s Truth Social posts are to be taken at face value, the tariffs punish India’s relationship with Russia: India imports significant amounts of Russian oil, and Indian manufacturers have shipped parts and weapons to Russia for use in the war in Ukraine. But Trump is apparently content to allow some nations to profit off Russia, as Indian officials have repeatedly argued. China, which buys more crude oil and oil products from Russia than India, was given an extension to negotiate a trade deal a day before Trump imposed the first round of punitive tariffs on India. Russia itself, for that matter, enjoys a luxurious 10 percent tariff rate. The India-Russia relationship has also historically played to U.S. interests, as my colleagues reported last week. In the early days of the war, European nations placed sanctions on the purchase of Russian oil. The only problem? Europe was still heavily dependent on Russian energy. With the tacit encouragement of the U.S., India bought Russian crude oil at cheap prices, processed it and exported it to European nations, thus helping Europe avoid directly violating its own financial sanctions against Russia. Having India buy Russian oil “satisfied multiple players in this game,” Ashley Tellis, a senior fellow at the Carnegie Endowment for International Peace, told me. But “all that now is ancient history, because we’ve changed our policy. What India did without penalty before has now become a source of consternation to this administration.” Beyond India-Russia relations, personal rancor is a possible factor in play. Trump took offense with New Delhi’s behavior in the aftermath of the India-Pakistan conflict in May, when India refused to acknowledge Trump’s role in mediating a ceasefire. Trump, gunning for the Nobel Peace Prize, has cited ending the India-Pakistan conflict as one of the reasons he deserves the award. “The way that entire India-Pakistan crisis ended left him with a rather sour taste, because he thought the Indians should have been grateful for his intervention,” Tellis said. “Instead, they ended up simply carping about his role. I think from that time onward, he just started to look at India in a somewhat different way.” Trump’s annoyance appears to have opened the door to anti-India sentiment from multiple quarters in the White House. For economic right-wingers such as Peter Navarro, Trump’s senior counselor for trade and manufacturing, long-held gripes about India’s protectionist economy and high trade barriers are finally seeing the light of day. And for the anti-immigration right — people including Stephen Miller, Trump’s deputy chief of staff — India is in the crosshairs as the largest beneficiary of the H-1B visa program, which offers skilled foreign workers a pathway to U.S. permanent residency. Domestically, the Modi government is caught between a rock and a hard place. New Delhi’s best hope out of punishing U.S. tariffs is to negotiate a trade deal, but to do so, Modi faces a difficult political balancing act back home. One of Washington’s main demands is to open the Indian market to U.S. agricultural crops and dairy products. But unfortunately for Modi, the country’s agriculture and dairy industries are the third rail of Indian politics: Any attempt to loosen the trade barriers protecting these two sectors is a surefire way to lose the next election. Farmers, who account for around 45 percent of India’s labor force, are a critical constituency for Modi’s Bharatiya Janata Party (BJP). As Maya Prakash noted in a recent Washington Post opinion piece, one of the few stinging defeats in Modi’s 11-year premiership came in 2020, when his government passed legislation that would have potentially reduced farmers’ earnings, leading agricultural workers to mount widespread protests across northern India. After 16 months of highway shutdowns and routs for the BJP in state-level elections, the government was forced to repeal the bills. Importing U.S. dairy — which may come from cows fed with animal-derived products such as tallow — is also a no-go for India, where an 80 percent Hindu population opposes animal-fed dairy on cultural grounds. Though the domestic Indian opposition is no fan of Trump — opposition leader Rahul Gandhi called the tariffs “economic blackmail” on Wednesday — they know to pounce if Modi budges on agriculture or dairy. The “government needs to stand up straight and demonstrate some spine against this coercion and bullying,” Manish Tewari, a member of the opposition Congress party, told Indian media Thursday. In the meantime, Modi will have to do his best to navigate tariff turbulence. During a rally on Aug. 2, Modi obliquely referred to the U.S. tariffs without mentioning Trump by name, exhorting his citizens to buy Indian-made goods “made with the sweat of the people of India” while unveiling a new slogan, “Vocal for Local.” But talk, especially defiant talk, is cheap in Indian politics. In 2020, after Chinese and Indian soldiers clashed in a deadly border dispute, Modi announced an initiative to boycott Chinese imports and build an “Atmanirbhar Bharat” — a self-reliant India. Even so, Indian imports from China surged from $65 billion in 2020 to $113 billion in 2024. In a similar vein, Modi may well have to eventually cave on the issue of Russian oil — less because Trump is profoundly concerned with India funding Russia and more to signal that New Delhi is willing to bend the knee. “My suspicion is that they will stop buying Russian oil progressively,” Tellis said. “But they will be very cagey about announcing that publicly, because if they do, then it will look like an unconditional surrender to Trump.” India will survive the tariffs, but they could slow the country’s GDP growth by a full percentage point, according to Indian media reports. Close U.S.-India relations, painstakingly forged over many decades, may not fare as well. When India gained independence in 1947, its first prime minister, Jawaharlal Nehru, championed the “nonaligned” movement, rejecting entry into the orbit of either the U.S. or the Soviet Union. Nearly eight decades later, India remains true to its nonalignment ethos in certain respects: It is both part of the Quad, an informal grouping with the U.S., Japan and Australia to counter China in the Indo-Pacific, and BRICS, a geopolitical bloc that includes China. Since 2008, however, when the U.S. and India signed a landmark deal to cooperate on civil nuclear energy, successive administrations in the White House have pried India away from its traditional posture — which always seemed closer to Moscow than Washington — and toward the U.S. in the hopes that India could act as a bulwark against China. So important was cooperating against China that the U.S. was willing to separate economic and strategic relations with India: Policymakers in Washington prevented unresolved disagreements over protectionism or intellectual property from getting in the way of advancing defense sales and intelligence sharing. Meanwhile, the Modi government reciprocated by embracing the American right, going so far as to have Ram Madhav, the national general secretary of the BJP, speak at a forum affiliated with the U.S.-based Conservative Political Action Conference. But Trump has so far evinced little concern for great-power strategic competition with China, at least where India is concerned. That has freed the U.S. president to demand that India choose between its defense interests and its protectionist idiosyncrasies. Trump’s India strategy “is really incomprehensible,” Tellis said. “This may turn out to be another one of those very costly whims of the president that the country will ultimately end up paying for.” The possibility of returning to a prelapsarian Trump-Modi bromance is now fast fading. India has instead dug its heels into its relationships with Russia and China: Modi sent his national security adviser to Moscow on Wednesday and said he would visit China in early September for the first time in seven years. “I may have to pay a very heavy price personally” for refusing to cave to Trump, Modi said at a public event Friday. “But I am prepared for it.” Trump risikere å ødelegge det som Bush junior og Obama hadde arbeidet med om å trekke India nær USA, og som Modi hadde brukt som grunnlag for å skape et nært forhold med Trump siden 2017 under ideen om å motarbeide den kinesiske innflytelsen. Dessuten burde det sies at Modi, tross økt indisk-kinesisk handel, hadde utmerket seg for hans evne for å motarbeide den kinesiske innflytelsen - selv om han gjort to fatale feil; annekteringen av Kashmir tilspisset konfliktene med både Pakistan og India og Trump selv; han hadde prøvd å få Trump til å omgjøre Afghanistanpolitikken uten å lykkes, og endt opp med å miste Afghanistan i 2021. Dette hadde Modi tilsynelatende glemt da han gratulerte Trump med seieren i november 2024, bare for å få et knyttneve rett i ansiktet i juli 2025. Det indiske jordbruksmarkedet som er gigantisk, domineres av en politisk sterk og kollektivistisk bondebefolkning som i flere indiske delstater flørte med "bondekommunisme" (det er kommunistisk styre i minst en indisk delstat!) som intet føderal parti kunne våge å gi seg i kast med, langt mindre BJP som basere mye av sin politikk på hindunasjonalistisk identitet som er knyttet til det rurale landsbyidealet hvorfra mye av den hinduistiske religionen deriblant kastesystemet har sin opprinnelse. Alle makthavere i Indias historie - og Gandhi selv - var helt innforstått med dette. De vet den egentlige politiske makten i India ligger i jordbrukssamfunnets ressursene. Dette nekter Trump å forstå. Han nekter dessuten å forstå den indiske balansegangen som alliansefri makt også på det økonomiske feltet, og ser ut til å tro han kan fritt diktere inderne etter egen valg. Hans behandling av Modi hadde utvilsomt fått mange til å tenke seg om, som bare styrkes med de helt ubegripelige tollsatsene mot Sveits som ifølge interne kilder skyldes Trump selv, som "misliker den sveitsiske statsministeren" uten forklaring. I Tokyo og Seoul snakkes det nå om "galningen i det hvite huset" i voksende raseri, de bare kan ikke bryte med USA, men de kom ikke noe vei med republikanerne i kongressen som nektet å motta kontakt fra utenlandet. Selv om de kom fra nære venner i EU-land. Og kineserne viser nok en gang at motstand lønner seg; Trump nok en gang utsatte tollkrigen mot Kina med nye 90 dager - og viser for alle at at det er rå makt som bestemmer. Selv om Xi nå systematisk går inn for å redusere den kinesiske avhengigheten av amerikanske varer og tjenester, han har forbudt kinesiske selskaper fra å kjøpe brikker/chips produsert av NVIDIA og ADM, så innmaten i kinesiske smarttelefoner og datamaskiner vil bli mer ikke-amerikansk.

Enklere blir det ikke.

Når det bikker 60 øre vil jeg si den er høy. Men hey... det er jo billig nå om sommeren så at den hopper om opp vinteren har jo ingenting å si. Ikke sant?? En liten periode med lave priser gjør jo at man kan spare og bruke de pengene på lange perioder med høy strømpris. Men det er jo som du sier ikke høye priser. Akkurat som at det ikke er noen fattige i Norge fordi gjennomsnittsinntekten er på rundt 700.000 i året. Og selv på grafen din ser man jo tydelig forskjell på før og etter strømkrisa. Forresten lurt å aksen på grafen høyt så forskjellen ser mindre ut.

Hva skjedde?

Du får spørre venstresiden. Det er de som alltid sier man må kutte velferd om man skal kutte skattene. Det er visst helt umulig å kutte i noe annet i følge de

Hermetikk kom ikke kommersielt før 1870, jeg tror også det var ganske dyrt i begynnelsen. Ikke alt kjøtt ble saltet, noe ble selvfølgelig spist fersk også, og solgtes ferskt på markedet, men omtrent alt som skulle lagres måtte saltes, og er derfor de hadde mat. AI-översikt +4 Før kjøleskapets tid var salt en svært viktig konserveringsmetode for mat, spesielt fisk og kjøtt. Salting forlenget holdbarheten ved å trekke ut vann og tilføre salt, noe som hemmet veksten av mikroorganismer. Uten salt ville maten ha råtnet raskt, og matforsyningen ville vært mye mer begrenset.

Hva er din definisjon av høy?

Du kan eventuelt forsøke å være like avvisende mot han som du føler han er mot deg når du foreslår å møtes. Men hovedproblemet her er sannsynligvis at du ønsker noe mer enn det han kan tilby deg, og at du er klar hver gang han selv vil. Kanskje han er litt av den "gammeldagse" typen også, som tenker at det er mannen som skal ta initiativ, og at når du gjør det så ødelegges litt av "manndommen" hans. Teit, jeg vet, men det er noen menn som ikke takler en kvinne som er tydelig på hva hun vil. Anonymous poster hash: 65622...5a5

Ja, og brødprisene i butikken er absurde, jordbærprisene er absurde, leieprisene er absurde, rentene er absurde og kaffeprisene er absurde. Nesten alt kan være absurd når ordet sitter så løst. Fakta: Gjennomsnittsprisen i NO2 i år ligger 17% over det inflasjonsjusterte gjennomsnittet for 2004-2025. I NO1 er tallet ca 0% og i NO5 ligger den 25% under. I NO3 og NO4 ligger den ennå lavere. Dette er priser før strømstøtte er regnet inn. Siden strømstøtte er et relativt nytt fenomen og tar ned mange toppverdier så blir det reelle årsgjennomsnittet noe lavere sammenlignet med tilsvarende tall før strømstøtten. Hvis disse prosentavvikene kvalifiserer for at du kaller noe absurd, så er det veldig veldig mange absurde priser rundt i handelsbransjen. Epler og pærer, støvler og barnevogner. Absurd! /s Artig funfact! Hva var det bedriftene på sørlandet betalte for strømmen i går da, på tidspunktet da screenshot var fra? Da vi hadde så billig import? Prøv å svar på de to spørsmålene mine, i stedet for å bare stille spørsmål tilbake. Så kan diskusjonen gå fremover i stedet for å få hakk i plata.

Tenkte vi kunne ha en tråd hvor vi deler favoritt keto oppskrifter. Det kan være litt lett å bare spise forskjellig fett kjøtt (hvem liker ikke kyllingvinger med dipp/dressing eller bacon og egg?), men tenkte litt annet enn det. Mine favoritter akkurat nå er: Frese hakket bacon (140g), 1/2 champignon (125g) og sjalottløk (50g) i en stekepanne og tilsette 1/2 kremfløte (1.5dl) og la det surre en liten stund. Krydre til smak. 946 kalorier. 88g fett, 6g karb og 29g proteiner. Mikse hakket 2x avokadoer (100g), 2x hardkokte egg (100g), 1/2 cottage cheese (200g), raspet greddhost (50g) og hvitløksdressing (20g). Krydre til smak. 841 kalorier. 69g fett, 4g karb og 50g proteiner Helst bare oppskrifter, gjerne med info om kalorier og fett/karbohydrat/protein innhold og linker til produkt om dere orker. Ikke poster om hvorfor keto er så forferdelig og hvorfor din diett er så mye bedre takk

Gjorde følgende bestilling januar 2013 / for 12 år siden fra barbershop.no da jeg skulle begynne med tradisjonell barbering: Mühle Silver Tip badger barberkost - Krom MUE-099M89 1 kr 436,00 Mühle R89 tradisjonell barberhøvel MUE-R89 1 kr 220,00 Mühle stativ til tradisjonell barberhøvel og barberkost MUE-RHMSRSET 1 kr 212,00 Totalsum: kr 868,00 (justert for prisstigning: kr 1209,15) Faktisk pris på barbershop for det samme settet i dag: 2.439 (https://www.barbershop.no/products/muhle-traditional-barbersett?variant=14526515975) Ser at det er spesielt barberkosten som har gått opp mye i pris siden den gang. Men skulle jeg begynt med "tradisjonell" barbering i dag, hadde jeg nok kjøpt akkurat det samme settet på nytt. Ikke antydning til å være slitt på den tiden jeg har brukt det (og er eneste jeg har brukt til barbering ila de årene).

Det spillet har jeg spilt uhorvelig mye. Freelancer multiplayer er noen av de beste gaming-minnene jeg har. Er singleplayer bra også?

Ja, forstår at du ikke liker at de feilaktige påstandene dine blir utfordret. En ekskludert politiker kan i beste fall omtales som tidligere sentralt medlem, ikke sentralt. Og du har selvsagt ikke noen relevante nåværende medlemmer å komme med.

Skal på ingen måte forsvare juksing, men eg trur nok det har meir med at jukseren tenker at juksinga eliminerer forhold som jukseren synes er utrettferdig, enten det er utrettferdig at motstanderen har meir tid til å bli god i spelet, at motstandaren har raskare PC, at motstandaren sikkert også jukse, osv. Om juksinga var berre var motivert i å vinne så hadde vi sett fleire openbare juksetilfeller med syting gjennom veggar, udødelegheit og liknande. Dei fleste jukseprogramma er designa for å gi juksaren ein fordel i større eller mindre grad, og ikkje at juksaren blir totalt overlegen. Og igjen utan å forsvare juksere så er det ganske få skytespel som klarer å gjere det gøy også når du taper. Den vanlegaste måten å straffe den som blir drept i skytespel er at ein må vente i limbo ei stund før ein får respawne, og når ein har respawna så går mesteparten av tida med på å løpe tilbake dit ein var tidlegare. Ofte er alt du kan gjere medan du er i limbo å spectate dei andre på laget ditt. Særleg for spelarar som har lite tid å investere i spelet, og dermed heller ikkje får øve seg til dei blir gode så vil det være veldig fustrerande dersom mesteparten av speletida består av å sjå andre spele spelet. Når spelet i tillegg premierer spelarar som investerer mykje tid med betre våpen og utstyr som ferske spelarar ikkje har tilgang til så oppleves fustrasjonen enda større. Det mest underholdande ein kan gjere i spectator mode er ofte at dersom ein bruker teamchat så kan ein rapportere til lagkameratane kvar fienden er, men dette er også ein form for juks. Fleire multiplayer spel burde designe spelet slik at alle spelararane, også dei på det tapande laget får bruke all tilgjengeleg tid til noko som er gøy, og ikkje bruke opp mesteparten av speletida på å vente i limbo. Også i skytespel er det fint mogleg å oppnå god balanse i spelet utan at motstandarane skal straffast med å enten måtte vente i limbo eller får respawne langt unna fronten. Det er likevel enklast å designe eit skytespel slik at den som døyr må vente til neste runde før ein får prøve på nytt, eller i skytespel utan runder så blir ein straffa med å måtte vente i 60 sekund før ein får prøve på nytt.

Den er jo ikke høy. Du sier jo det selv. Den er helt normal. Riktig nok høyere enn den var før 2021, men det tar vi ikke med siden det bare er en ubetydelig bagatell.

Det er sant det 🙈 har møtt han over lang tid 🙈 Anonymous poster hash: f1885...ab3

Flott! Var innom i 9 tiden og da var det ikke skrevet noe nytt enda. 👍

Hva er din definisjon av høy her?

Hvis man opplever dette ofte eller regelmessig f.eks hjemme, så må det vel bety at man ender opp med høyere pris enn gjennomsnittsprisen? Noen følger med på prisene og forsøker i liten eller større grad å flytte strømforbruket sitt fra dyre til billige timer. Mange har apper fra strømleverandøren sin med enkel oversikt. Poenget er at hvis man ender opp med høyere enn gjennomsnittlige priser så bør man tenker over om man kan følge bedre med og om det er mulig å flytte noe av forbruket fra dyre til billige timer. Hvis man ikke finner mulighet for det, så vet man i hvert fall årsaken. Finner man noen muligheter så kan man spare penger på det. Neida. Simen sier at det er normale priser! Vennligst kutt ut den gaslightinga! Det er slike kommentarer som ødelegger saklighetsnivået her. Månedsprisen for august i NO2 (spot, uten strømstøtte og uten mva), for NO2 er i skrivende stund 68,3 øre/kWh. Det er godt innenfor 1 standardavvik fra det inflasjonsjusterte gjennomsnittet for 2004-2025. Det er normalt. Det er ren løgn at jeg har kalt den enkelt-timepristoppen i NO1 i går kveld for normal pris. Jeg har faktisk ikke sagt noe om den ene timeprisen. Hvis jeg skal karakterisere den ene timeprisen så bruker jeg ordet irrelevant.

Nei på helt generelt grunnlag tar jeg alt med en klype salt inntil det foreligger solid dokumentasjon 😉

https://www.msn.com/en-us/news/politics/the-supreme-court-is-determined-to-turn-voting-into-a-limited-privilege/ar-AA1KkB01?ocid=hpmsn&cvid=c005097fa2964494dc7d186a17bc8609&ei=20 Troen på den føderale høyesteretten er nå bokstavelig talt på bunn, selv konservative reagert på Roberts politisering av høyesteretten som nå er så seriøst ut av ledd med resten av rettsinstansene at det vekker kraftig kritikk og protester som ennå så langt ikke kom videre fordi ved en feil hadde Roberts fått for mye makt. Det gjør at mange optimistiske legale eksperter som sier "det kan ikke skje", måtte irettesettes av sine kolleger fordi hver gang man sa "det vil ikke skje", hendt det akkurat som fryktet - for hender på en mann som ikke bryr seg om konsekvensene. Og nå er det allmenn frykt for at Roberts vil ødelegge stemmeretten for det amerikanske folket, ved å utnytte faktumet om at konstitusjonen har ingenting om demokrati, stemmerett eller folkelig medbestemmelse. In the United States, our ability to vote is supposed to be protected by law. But on the Voting Rights Act’s 60th anniversary, that law is being eviscerated to stop voters and their lawyers from defending that freedom in court. Our courts are a modern-day public square, where anyone is supposedly able to confront injustice, hold the powerful accountable, and defend their rights. For generations, courts helped ensure equal access to the ballot, striking down racial gerrymanders and discriminatory voting laws. But now, that public square is being fenced off—and in some places, it feels like a permanent wall is going up. The most consequential blow came in 2013, when the Supreme Court gutted the Voting Rights Act in Shelby County v. Holder, effectively ending preclearance, which required states and localities with histories of discrimination to seek federal approval before changing voting laws. Writing for the majority, Chief Justice John Roberts claimed the “blight of racial discrimination in voting” had been largely cured, a conclusion many called dangerously premature. As Justice Ruth Bader Ginsburg warned in dissent, ending preclearance was like “throwing away your umbrella in a rainstorm because you are not getting wet.” Now, with Section 5 preclearance gone, the court is moving closer to gutting another critical piece of the VRA, with two lines of attack in play. One target, which has drawn increased attention over the past two years, is the ability of private actors to use the VRA to challenge racially motivated practices that suppress the vote. If the court endorses the view adopted by the 8th Circuit, only the Department of Justice will be able to bring cases under Section 2 of the VRA. But the court has also seized upon a second path to dismantle the VRA even more resoundingly. In a case slated for the October 2025 term, the court issued an after-hours order just last week—on the eve of the VRA’s 60th anniversary—signaling plans to deliberate the constitutionality of Section 2 and its continued viability. Meanwhile, Donald Trump’s DOJ has shown no interest in enforcing voting rights; it has removed career attorneys in the Voting Rights Section, backed away from key cases, and even floated prosecutions of election officials, straight from the Project 2025 playbook. As courts become harder to access, the executive branch is compounding the threat—backing Trump’s executive order targeting independent election systems and promoting the dangerous SAVE Act, which is now pending in the U.S. Senate. These proposals would force Americans to produce specific government documents just to register to vote—an uphill climb for tens of millions who lack access to those papers but are still trying to exercise their rights, even as courts become less willing to hear their claims. All in the name of stopping “voter fraud” that does not exist in this country at any meaningful level. Even before these proposals, courts had made it harder for individuals and civil rights groups to challenge discriminatory voting laws. When it becomes difficult to find a lawyer—and nearly impossible to win in court—bad actors are left free to suppress votes without fear of consequences. The danger is greater with Big Law firms under attack from the administration. No lawyer can miss the message: If you take cases this administration doesn’t like, such as those in defense of voting rights, your livelihood could be next. Over two decades, as the Supreme Court dismantled the VRA case by case, voter suppression has evolved. It’s become administrative—built on paperwork, confusion, inconvenience, and ever-changing rules. Americans now jump through a growing number of hoops just to vote. While it may not be as blatant as being required to guess the correct number of jelly beans in a jar, the toll is corrosive just the same. The Supreme Court has hollowed out the VRA, stripping away the core protections Congress once put in place to defend the right to vote. With every new judicial decision, anti-voter policy has gained ground. Within 24 hours of Shelby County v. Holder, Texas reinstated a strict photo ID law previously blocked for targeting Black and Latino voters. Two months later, North Carolina passed a law that cut early voting by a week, ended same-day registration, and imposed strict ID rules—later struck down for targeting Black voters “with almost surgical precision.” Then in Brnovich v. DNC, the court made it even harder to prove that a voting law discriminates based on race. The ruling gave states broad leeway to pass restrictive laws, even those that disproportionately harm voters of color, as long as they could claim to be “preserving the integrity of its election process.” It was a significant blow to Section 2 of the VRA, the main tool left to fight voter suppression in court. Georgia Secretary of State Brad Raffensperger cited the Brnovich ruling to justify SB 202, an “omnibus voter suppression” law passed after Trump lost the 2020 election. Since then, data has shown the law disproportionately impacts Black voters—the same kind of discriminatory effect Brnovich made harder to challenge in court by weakening Section 2, coming from the same kind of law that would have been halted had Section 5 preclearance not been destroyed in Shelby. Raffensperger is currently overseeing a purge of nearly 500,000 voters, one of the largest in U.S. history. New analysis shows that when likely out-of-state movers are removed from the rolls, Black voters are overrepresented—raising familiar alarms about discrimination that today’s gutted legal tools can barely address. Now, that weakened tool faces an even greater threat. In May of this year, a federal appeals court ruled for the second time that only the U.S. attorney general—not private citizens or civil rights groups—can bring Section 2 lawsuits. The decision applies across seven states and would block most VRA enforcement where the DOJ declines to act. The court could be poised to go further and take that decision nationwide, leaving only the DOJ to sue to protect voting rights, hardly a priority in this and other Republican administrations. Sixty years after the VRA was signed into law, the Supreme Court seems intent on ignoring history—and dismantling the public’s ability to use it to defend their right to vote. The John Lewis Voting Rights Act, reintroduced by Sen. Raphael Warnock, wouldn’t undo all the damage done by the Supreme Court. But it would renew the promise of the VRA, restoring preclearance, stopping voter purges for inactivity, and ensuring people can still seek justice in court. Ultimately, we’re in an era where the burden of protecting democracy is falling on individuals. That’s not how it should be. Voting is a right, not a privilege or a test of endurance. Yet on the 60th anniversary of the Voting Rights Act—a law meant to stop Jim Crow at the courthouse door—we’re inching back toward an era where justice is out of reach for those who need it most. Roberts støttes av republikanerne som kom med massiv løgner om "fargefri demokrati" og "rasediskriminering er rasistisk mot de hvite" selv om minoritetsamerikanerne uten unntak nektet å støtte disse meget farefulle nazistiske ideer som bare de hvite fremme - og som bare republikanerne aktivt tar opp. De vil ikke erkjenne at rasismeproblemet har ikke minsket i de siste femti år og at de selv er rasister som lyver for alle i deres mål om å ødelegge alle rettigheter for de som "ikke passe inn" - fattige, hjemløse, fargede, skjevøynede, etc. - og fatter ikke at de gjør en borgerkrig uunngåelig.