Snedige ting du lurer på V.2

[Simen1]

Lyspærer fungerer fint uten glasskuppelen bare man klarer å gjenskape gassammensetningen og trykket rundt glødetråden. Dvs. undertrykk og ikke-reaktive gasser. Knuser man en påslått pære på månen vil den lyse omtrent like fint. Fravær av edelgasser vil kanskje øke temperaturen, lysstyrken og senke levetida.

Endret 8. januar 2014 av Simen1

[sinnaelgen]

 

Det vil være avhengig av korleis ein definerer ein eksplosjon.

 

Ofte er eksplosjon definert som ein brå forbrenningsprosess som fører til aukning i trykk eller temperatur.

Ein slik eksplosjon vil nødvendigvis føre til at det oppstår lys.

 

Så under den klassiske definisjonen av eksplosjon så vil ikkje svikt i trykkbeholdere være ein eksplosjon. Men på folkemunne så vil også trykktanker regnast som eksplosjoner då resultatet blir svært likt til tross for manglande forbrenning.

 

Grunnen til at eksplosjon er definert såpass snevert er at eksplosjon er meint som eit samlebegrep for detonasjon og deflagrasjon.

Detonasjon er eksplosjoner der forbrenningshastigheita går raskare enn lydhastigheita medan deflagrasjon har ein forbrenningshastigheit som er lavare enn lydhastigheita. Begge desse begrepa er basert rundt forbrenning, og derfor blir også eksplosjon definert som ein forbrenningsprosess.

 

Men dette var kanskje litt på siden av spørsmålet?

 

Hvis man leser hva som stor i vikipedia så er det ingen til som tilsier at en eksplosjon må være noe brennbar som går i lufte

 

Det går kunne på at trykket blir for stort til holdes inne

for eksempel så kan en varmvannstak eksplodere uten at det er lys eller åpen flamme involvert

men det er varme involvert her

[The Avatar]

 

Hvis man leser hva som stor i vikipedia så er det ingen til som tilsier at en eksplosjon må være noe brennbar som går i lufte

 

Det går kunne på at trykket blir for stort til holdes inne

for eksempel så kan en varmvannstak eksplodere uten at det er lys eller åpen flamme involvert

men det er varme involvert her

 

Eg ser at den norske wikipedia sida er litt tynn på temaet, men også der står det at ein eksplosjon er ein eksotermisk kjemisk prosess.

Men i tillegg så definerer ein på wikipedia eksplosjon som noke som forårsaker ei plutselig og kraftig trykkending. Dette stemmer muligens med dagens meir folkelige tolkning av ein eksplosjon, men det har ikkje alltid vært slik.

 

Så sjølv om ein trykktank fører til både kraftige trykkendinger og potensielt store ødeleggelser så er det ikkje eigenlig ein eksplosjon.

 

Men om ein definerer eksplosjon som trykkendring så kan ein sjølvsagt få eksplosjoner utan lys, men dersom ein definerer eksplosjon som ei forbrenning så vil lys alltid bli eit biprodukt.

[stich_it]

Hvorfor ikke sjekke mer enn en kilde?

F.Eks:http://snl.no/eksplosjon ?

[snudein]

Jeg betalte noen regninger i nettbanken nå (Sparebank1, om det spiller noen rolle). Kikket over kontobevegelsene etterpå, og så på posten jeg nettopp betalte. Der står info som beløp, til hvilket kontonr, forfallsdato og liknende, og det er også en arkivreferanse. Hva brukes denne til? Er det noe jeg som privatperson kan søke i mitt eget arkiv med, eller er det noe annet? Ble litt nysgjerrig, for av en eller annen grunn så har jeg ikke lagt merke til denne før. Prøvde google, men var lite med fornuftige svar.

[Stefflus83]

Husker tilbake til kjemien hvor vi kokte kaldt vann i vakum, men det var et par ting jeg aldri fikk svaret på:

 

-Kan man drepe patogener med vakum? Altså ved å vakumkoke skittent drikkevann?

-Kan man koke en potet i vakum?

 

Mine egne tanker rundt dette er at vi flercellede vesener koker som en puffet ris dersom vi havner i vakum uten romdrakt, men i tillegg til cellevann har vi fritt vann mellom cellene. Kanskje èncellede organismer kan "slippe ut trykket" og gå i dvale dersom de havner i vakum?

Poteten. Matlaging er jo mer enn bare å få vann til å koke, proteiner og stivelse skal jo spaltes/smeltes/polymeriseres ved termisk påvirkning, og disse har nok ikke samme reaksjon på forholdet mellom trykk og temperatur som vann har.

 

Oppfølgingsspørsmål:

-Fins det publikasjoner med oversikter og grafer over mange stoffers (proteiner og stivelse især) faseoverganger i relasjon til trykk og temperatur? Jeg syns liksom dette er forbeholdt de populære gassene og væskene.. (vann, kvikksølv, CO2)

-Trykkoker. Hva er greia med det? Kokepunktet skulle jo bare bli høyere dersom man tilfører trykk, er altså temperaturen det vesentlige?

[GeO]

-Kan man drepe patogener med vakum? Altså ved å vakumkoke skittent drikkevann?

-Kan man koke en potet i vakum?

 

Oppfølgingsspørsmål:

-Trykkoker. Hva er greia med det? Kokepunktet skulle jo bare bli høyere dersom man tilfører trykk, er altså temperaturen det vesentlige?

 

Det siste du skriver er helt riktig, det er temperaturen som er viktig, både ved tilberedning av mat og rensing av vann. Ved høyere trykk kan man koke ved høyere temperatur, altså blir potetene raskere ferdig.

 

Folk som har hytte litt oppe i høyden, f.eks. 1000 m.o.h., legger gjerne merke til at eggene må kokes et minutt eller to lengre der enn ved havnivå pga. lavere trykk og dermed litt lavere kokepunkt oppe i høyden. På Everest koker vann ved under 80 °C etter hva jeg kan huske, dermed vil det ta en evighet å få kokt poteter der. Rensing av vann blir heller ikke effektivt hvis trykket synker for mye.

[Simen1]

Poteter og egg må ha riktig temperatur for å "koke". Det spiller egentlig ikke noen rolle om man bruker vann som varmemedie eller ikke, bare temperaturen holdes riktig. Egg vil rett og slett ikke stivne uansett hvor lenge man koker det på Mt. Everest. En mulighet er å ta med seg trykkoker, eller ennå bedre: unngå egg så slipper man å dra med seg trykkokeren.

 

Melk pastauriseres på 72 grader så vidt jeg husker. Riktig temperatur for ulike matvarer varierer.

[-trygve]

Jeg finner litt forskjellige anslag for hva kokepunktet for vann er på toppen av Mount Everest. Spennvidden jeg finner er fra 69 til 75 grader. I følge eggekokekalkulatoren skal det dermed være mulig å koke et egg blødt eller middels på Mount Everest, men ikke hardt uten trykk-koker.

[Simen1]

Flott link. Den skal jeg teste presisjonen på ved neste anledning.

 

Apropos høyde over havet så bør man også ta hensyn til om det er høytrykk eller lavtrykk om man vil ha ennå bedre presisjon på eggkokinga. Laveste og høyeste registrerte lufftrykk ved havnivå er 870 og 1093 hPa, noe som tilsvarer en høydeforskjell på over 2000 meter. Under normale omstendigheter er vanlige norske lavtrykk rundt 990 hPa og høytrykk rundt 1030 hPa, noe som tilsvarer en høydeforskjell på ca 400m, eller ca 5-10 sekunder på koketida.

Endret 9. januar 2014 av Simen1

[Mixy]

Hvordan kan da høyde måles vha trykk når det svinger så mye?

[M98kF1]

Fordi det ikke svinger så fort. Innen en time eller to er det ikke store endringene i lufttrykket, og du vil få gode estimater for høyden til f.eks en værballong.

[Mixy]

Fordi det ikke svinger så fort. Innen en time eller to er det ikke store endringene i lufttrykket, og du vil få gode estimater for høyden til f.eks en værballong.

Det kan vel svinge relativt raskt? 1hPa/timen leser jeg her.

 

Jeg tenkte også på klokker uten kontakt med omverden som måler høyde. Må disse kalibreres hele tiden da?

[Jotun]

Man justerer disse med en referanse høyde. Samme gjelder håndholdt gps.

[ATWindsor]

Lyspærer fungerer fint uten glasskuppelen bare man klarer å gjenskape gassammensetningen og trykket rundt glødetråden. Dvs. undertrykk og ikke-reaktive gasser. Knuser man en påslått pære på månen vil den lyse omtrent like fint. Fravær av edelgasser vil kanskje øke temperaturen, lysstyrken og senke levetida.

 

Ett halvrelatert spørsmål:'

 

I det siste har det kommet noen som heter "eco-halogen", som påstått bruker 20% mindre energi, såvidt jeg kan skjønne er den enste måten å få til det (med "samme teknologi") å ha en tnnnere tråd som blir varmere, og dermed mer effektivt stråler ut lys, og dermed skulle man tro levetiden på disse pærene er dårligere. Er det noe i det eller ser jeg litt for enkelt på ting?

 

AtW

[Emancipate]

Poteter og egg må ha riktig temperatur for å "koke". Det spiller egentlig ikke noen rolle om man bruker vann som varmemedie eller ikke, bare temperaturen holdes riktig. Egg vil rett og slett ikke stivne uansett hvor lenge man koker det på Mt. Everest.

Hvis kokepunktet er 80 grader (som sagt over) vil nok egget stivne.

 

Hvis kokepunktet er 69 grader (som sagt under) vil det muligens fortsatt være mulig å koke et egg, fordi kokepunktet bare sier noe om når vannet går over til å være damp. Når vannet er damp er det over kokepunktet, men overfører fortsatt varme til egget. Ved tilstrekkelig kraftig koking med lite vann og lokk kan det likevel være mulig å få egget hardt vha varmeoverføring fra dampen. Egg kan stekes på en MacBook som blir 71 grader, så det er bare snakk om to grader.

[Simen1]

AtW: Jeg har ikke noen umiddelbar forklaring, men klarer å google og ressonere frem litt mer om eco halogen. Høyere temperatur ville gitt en høyere fargetemperatur og det er sjeldent ønskelig og så vidt jeg forstår ikke det som skjer her. Temperaturen i tråden må altså være den samme. Pærene fungerer sånn at konstant temperatur opprettholdes og balanseres via tilført effekt vs varmetap. Energitapet i form av synlig lys er relativt lite så la oss for enkelhets skyd neglisjere det. Dermed gjelder det å redusere varmetapet fra tråden uten å redusere synlig lysutstråling. Maksimering av "drivhuseffekten" i pæra. Det er akkurat dette Osram forsøker med eco halogen, med flere teknikker:

 

- Ekstra glasskuppel rundt halogenpæra hindrer blant annet støv, fett fra matos, montørens fingre osv å sette seg på halogenpæra. Fett og støv brenner seg vanligvis fast, blir svart, reduserer synlig lysutstråling og øker IR varmetap.

- IR-reflekterende belegg inne i halogenpæra reflekterer tilbake noe av varmen

- Xenon dekkgass i stedet for Argon gir lavere konveksjonsvarmetap mellom glødetråd og glasset. Xenon gass har vist lavere varmeledningsevne enn Argon og skal angivelig redusere fordampingen av wolfram fra glødetråden og dermed forlenge levetiden. Angivelig. Levetiden på de pærene jeg sjekket opp var på bare 2000 timer og ikke 2500 som eldre vanlige glødetrådspærer ofte har. Vakuum er vist ugunstig på grunn av større fordampning av wolfram og dermed kortere levetid.

[Kakofoni]

Jeg finner litt forskjellige anslag for hva kokepunktet for vann er på toppen av Mount Everest. Spennvidden jeg finner er fra 69 til 75 grader. I følge eggekokekalkulatoren skal det dermed være mulig å koke et egg blødt eller middels på Mount Everest, men ikke hardt uten trykk-koker.

Hvis man (f.eks. Simen1) vil bruke masse som variabel i stedet, kan denne formelen brukes:

 

 

Koketid t minutter, M gram. T for plommen går fra bløt 65°C, fast >85°C.

 

Har brukt den mye selv! Svakheten ved å veie egget er jo at det ikke tar høyde for hvor smal eggeformen er. Men det finnes jo svakheter ved den andre også. Her må man veie for og imot.

[Simen1]

Kanskje man rett og slett bør bruke begge og ta et gjennomsnitt.

 

Begge er nok basert på erfaringstall for normal eggform.

[sinnaelgen]

Hvorfor ikke sjekke mer enn en kilde?

F.Eks:http://snl.no/eksplosjon ?

men det er jo i og for seg det samme som står dert i forhold til wikipedia artikkelen

 

 

Når det gjelder koking og trykk så har stusset lit på dere sier

Nå er det jo slik at man kan få vann til å koke kun ved å øke trykket. mener dere da at temperaturen for å koke noe utenom vann kan bli for lav til at det egentlig bli kot

 

Samtidig så har man jo det nye med vakuum koking

altså mat som er vakuumpakket , som kan kokes ( og antagelig ) også stekes ved lav temperatur.

Hvordan henger dette samme i forhold til trykk , høyde og temperatur ?

Endret 9. januar 2014 av den andre elgen