Snedige ting du lurer på V.2

[sinnaelgen]

Noe energi frigis jo, men det er ikke varmen som er hovedproblemet. Lagring av atomavfall er litt komplisert fordi det hovedsaklig er ett politisk problem, ikke teknisk, rent ingeniørmessig er det en grei løsning å glassifisere avfallet og dumpe det i havet, det er dog mindre politisk spiselig.

 

AtW

 

Hvor holdbare er slike forseglinger egentlig ?

Hvis man lagrer det på havbunnen så blir det jo vanskeligere å kontrollere for utslipp enn om det skulle vær lagret i en fjellhall på landjorda

[Simen1]

Glassifisert radioaktivt avfall betyr at det legges i tørre sandmasser som gir god varmeisolasjon. Konstant varmeutvikling inne i den godt isolerte sanhaugen vil gi veldig høye temperaturer. Høyt nok til at sanda smelter og danner et potensielt flere meter tykt skall av glass rundt avfallet. En slik glass-stein gir et svært holdbart skall rundt avfallet. "Skallet" er en effektiv stopper mot den radioaktive strålinga. Dumpet i sjøen vil den bli en naturlig del av sedimentene og

 

Jeg så en dokumentar om hvordan radioaktivt avfall ble behandlet i etterkrigstida. Det var blant annet et eksempel fra en ørken der de hadde begravd radioaktivt avfall i sand. Sand er en relativt god varmeisolator og dette førte til at temperaturen i og rundt avfallet steg kraftig på grunn av restvarmeutviklinga. Sanda smeltet og dannet en flere meter tykk sarkofag av glass. Både oppvarming og senere nedkjøling er saktegående prosesser som gir svært lite termiske spenninger i glasset. Forseglingen ble ekstremt holdbar.

[Patrick123]

Du har et vannglass som er fylt til randen. Du tar så et like stort glass som også er fylt til randen og kveller det over i det første glasset. Er det mulig å si noe om hvor mye av det "originale" vannet som vil være igjen i glasset?

 

Si at glassene rommer 2dl.

[Simen1]

Ja, det er mulig på (minst) tre måter:

 

1. Den matematiske.

Her kan man forutsette at vannet i det første glasset hele tiden er i perfekt jevn blanding. La oss kalle det rød og gul saft bare for å kunne skille på de. Jeg husker ikke formelen, men det er en ganske enkel formel for blandingsforholdet etter hvert som saftene blandes. Hvis jeg ikke husker helt feil så vil blandingsforholdet på slutten av ditt scenario bli 1-1/e = ca 63,2%.

 

2. Den simulerte.

Her slipper du å forutsette perfekt blanding, men du må forutsette en rekke andre forutsetninger om viskositeter, hellevinkel, hellehøyde, hellehastighet, overflatespenning etc. Så simulerer man dette i 3D (via egnet programvare for fysiske beregninger etter elementmetoden) og får ut et estimat for blandingsforholdet. Ved bruk av riktige parametere, gode metoder og god oppløsning burde dette bli en langt mer nøyaktig løsning.

 

3. Den eksperimentelle.

Her kan man for eksempel tilsette farge eller sporstoffer i vannet i det ene glasset og foreta et praktisk eksperiment. Etter blandingen måler man enkelt og greit det endelige blandingsforholdet. Man kan gjerne gjøre flere forsøk med ulike hellehastigheter og sånt.

[Nakmus]

 

3. Den eksperimentelle.

Her kan man for eksempel tilsette farge eller sporstoffer i vannet i det ene glasset og foreta et praktisk eksperiment. Etter blandingen måler man enkelt og greit det endelige blandingsforholdet. Man kan gjerne gjøre flere forsøk med ulike hellehastigheter og sånt.

Vil resultatet bli veldig påvirket hvis man bytter ut vannet i det ene glasset med en farget tyntflytendes olje? mtp. det kan bli lettere å skille de to i etterkant

[Simen1]

Ja, det gjør nok det siden overflatespenning til luft, mellom væskene, viskositet osv vil påvirke ganske kraftig.

 

Da burde det være enklere og bedre å gjøre følgende eksperimentelle metode: Bruk blankt vann i det ene glasset og kraftig farget vann i det andre. Konditorfarge og lignende gir mye farge uten å påvirke vannets egenskaper noe særlig. Så bruker man en kunstig og konstant lyskilde samt en hvit bakgrunn og tar bilder av glasset med det blanke vannet og glasset med det konditorfargede vannet på samme plass. Så blander man og rører rundt i glasset for å få jevn farge på det som er der til slutt. Og tar et nytt bilde. Man kan gjerne ta noen bilder av glass med kjente blandingsforhold også. Til slutt kan man måle fargen opp mot den kjente referanseskalaen med kjente blandingsforhold og dermed regne om resultatet. Man kan gradere mye finere enn hver av referanseblandeforholdene så lenge man klarer å se fargeforskjell med øyet. Hvis for eksempel referansene er 0, 20, 40, 60, 80 og 100% farget vann så kan man fint sammenligne for eksempel 40 med 60 og den blandingen man skal finne frem til og finne ut om den er for eksempel 49% eller 51% farget vann.

[Simen1]

Herfra

 

Hvor mye infrarød stråling sender sola ut sammenlignet med jorda?

 

Eller sagt på en annen måte: Hvis en observatør utenfor solsystemet vårt studerte jorda og sola, hvor stor andel av IR-lyset stammer fra jorda?

 

Finnes det spesifikke bølgelengder som jorda eller en av naboplanetene våre sender vesentlig mer ut enn sola?

Endret 22. desember 2012 av Simen1

[Multiverktøy]

noen som vet hvordan dette fungerer?

[-trygve]

Hvor mye infrarød stråling sender sola ut sammenlignet med jorda?

Integrer Planks lov for solen og jorden over frekvensintervallet du er interessert i, så har du svaret.

 

Eller sagt på en annen måte: Hvis en observatør utenfor solsystemet vårt studerte jorda og sola, hvor stor andel av IR-lyset stammer fra jorda?

 

Finnes det spesifikke bølgelengder som jorda eller en av naboplanetene våre sender vesentlig mer ut enn sola?

Både Jupiter og Saturn stråler ut mer energi enn de mottar fra solen, og temperaturen deres er relativt lav slik at toppen i frekvensspekteret er flyttet langt nedover, så de kan det være verdt å sjekke.

[Mannen med ljåen]

...

noen som vet hvordan dette fungerer?

 

They use a thin film of resistive material with heat sensitive crystals on top. By pushing the two dots, you close the circuit, and the resistive material will warm up. Depending on the temperature, the heat sensitive crystals change color. The higher the temperature, the more crystals will change color, which in turn is an indication of the shape the battery is in.

 

http://answers.yahoo...20230131AAN10hN

Endret 22. desember 2012 av Mannen med ljåen

[Simen1]

Integrer Planks lov for solen og jorden over frekvensintervallet du er interessert i, så har du svaret.

Takk, jeg fant denne siden. Det ser litt for pedagogisk fremstilt ut, men det er vel en pekepinn.

 

Både Jupiter og Saturn stråler ut mer energi enn de mottar fra solen, og temperaturen deres er relativt lav slik at toppen i frekvensspekteret er flyttet langt nedover, så de kan det være verdt å sjekke.

Lav temperatur og lang bølgelengde og høy diffraksjon i teleskoper for direkte observasjon. Jeg hadde håpt på bestemte spektrallinjer i det synlige lyset som bare utstråles fra planeter sånn at man kan filtrere ut kun det lyset. Eventuelt kortere bølgelengder som høy-UV/røntgen fra lynnedslag eller lignende fenomener som ikke skjer på sola.

 

Hensikten med spørsmålet er å spinne videre på muligheten for et interferometer på f.eks månen som kan gi nok oppløsning til direkte observasjon av planeter rundt de nærmeste stjernene våre.

[Lami]

Hva vil skje hvis Jorda fikk en annen rotasjon?

[Isbilen]

De som har punget ut for å eie en bolig med kveldssol ville føle seg noe snytt.

[Slimda]

Hva vil skje hvis Jorda fikk en annen rotasjon?

Alt på jorden ville blitt rivd i stykker, siden vi også har en høy hastighet.

[omnomnomnivore]

Hvis jorden skulle bytte rotasjon på veldig kort tid ja da ville hvertfall "skallet" og atmosfæren få et vesentlig problem med å henge med. Men slikt skjer jo ikke. I verste fall kunne et vandrende sort hull passert nær jorden og dytte oss ut av bane, enten mot solen, eller bort ifra den. Uansett ville vi vært screwed.

[Coffey]

Hva hvis jorda sluttet å rotere?

[omnomnomnivore]

Da hadde jorden fått en lys og mørk side. Alltid dagslys på ene halvdelen. Alltid natt på andre. En side ville hatt enormt med plantevekst. Den andre veldig, veldig lite. Helt nye arter av flora og fauna hadde vokst frem. Mennesker ville nok sloss for å leve et sted nær midten hvor det var litt skumring. Men der ville det nok blåst jævlig. Varmen hadde fremdeles spredt seg ifra den lyse til mørke siden, men ikke jevnt. Stilig plott for en scifi film egentlig

[Coffey]

Haha, ja, det er en film jeg hadde sett. Men ta for eksempel ørkener, ville vi fått flere av de?

[omnomnomnivore]

Haha, ja, det er en film jeg hadde sett. Men ta for eksempel ørkener, ville vi fått flere av de?

 

Akkurat det tenkte jeg på, men var usikker. Det er jo mange grunner til ørkenspredning f.eks. Hvis det var veldig varmt ville nok veldig mange plantearter dø av varme alene. Men det største problemet er manglende ferskvann. Det er mulig det ville bli så varmt på mesteparten av de lystunge områdene at ting ville tørke, dø og ikke få regn fordi vannet ikke kondenserte noe særlig.

 

På motsatt side ville man nok få det jævlig kaldt. Mye av vannet kunne bli bundet opp der.

Endret 22. desember 2012 av omnomnomnivore

[Simen1]

AFTERMATH - When The Earth Stops Spinning [Full Screen HD]

 

http://www.youtube.com/watch?v=GFAuX4PpRZM