Snedige ting du lurer på V.2

[KoKo_]

Er det et kjent fenomen at det blir vanskeligere å holde kulda ute om vinteren når temperaturen endres fra bitende kaldt til mildvær?

Hva er forklaringen på dette fenomenet i tilfelle?

[Mannen med ljåen]

Hva er norges mest brukte/kjøpte pålegg? Finnes det noen statistikk?

 

Fra Wikipedia:

Vanlige pålegg er syltetøy, ost og kjøttpålegg.

Leverpostei er Norges mest populære hermetiske pålegg av kjøtt.

Makrell i tomat er Norges mest populære hermetiske pålegg av fisk.

 

Hvilket pålegg som er mest populært vet jeg ikke. Tipper Norvegia.

[Coffey]

Smør?

[del_diablo]

Er det et kjent fenomen at det blir vanskeligere å holde kulda ute om vinteren når temperaturen endres fra bitende kaldt til mildvær?

Hva er forklaringen på dette fenomenet i tilfelle?

 

Luftfuktighet. Fuktigere luft leder varme godt, og alt luften blir mindre fuktig fra 0 og til -20. Det blir ikke kaldere enn -1 grad celcious i Bergen.

[Simen1]

Hukommelsen er ikke i så veldig god trim altså. Det var -9,5 grader C i Bergen 4. desember i år. Kulderekorden fra 1987 er -16,3 grader C.

 

Når temperaturen stiger så er det ofte som følge av mildt vær fra havet med høy luftfuktighet og mye vind. Vind gir en vindkjøleeffekt i både hus og på folk som er ute. Mulig det er en forklaring, men jeg aner ikke. Jeg har ikke hørt om fenomenet før.

[M98kF1]

[...]Når temperaturen stiger så er det ofte som følge av mildt vær fra havet med høy luftfuktighet og mye vind. Vind gir en vindkjøleeffekt i både hus og på folk som er ute. Mulig det er en forklaring, men jeg aner ikke. Jeg har ikke hørt om fenomenet før.

Joda, er ett mye omtalt fenomen dette, men i stadig mindre grad i nyere tid. I gamle hus med ett lag planker og kanskje en liten millimeter med tjærepapp mellom stuetemperatur og ute er/var dette merkbart. Min forklaring er at når varm og fuktig sjøluft treffer iskalde kledningsplanker så vil fuktigheten i luften kondensere på rim smelte denne og dermed "suge ut" varme av huset (og har du i tilleg fuktige planker som er frossne langt inn vil effekten øke). I ett moderne hus med10-20-30 cm med steinull vil selvsagt slike effekter ikke merkes særlig.

Endret 25. desember 2012 av M98kF1

[KoKo_]

Takker for svar, men dette er et fenomen som merkes i et relativt gammelt hus på Kongsberg (i dette tilfellet, altså lite sjøluft), men jeg tror det er et fenomen som på folkemunne kalles at "kulda slår inn". Jeg har søkt litt etter fenomenet, men ikke funnet svar som jeg stoler på enda.

[Are..........]

Nei, temperaturen er ikke akkurat den samme. Som Simen påpekte gir fosskoking mer effektiv varmeoverføring slik at alt vannet vil ha praktisk talt samme temperatur. Når det bare putrer er varmeoverføringen mindre effektiv så selv om vannet som er nærmest varmekilden oppnår 100 grader vil gjennomsnittsemperaturen i vannet være noe lavere.

Fosskoking gir mye bobling som gir kraftig omrøring som igjen gir økt varmeoverføring til det du koker (konveksjon).

 

Hvis det ikke er rent vann du koker så øker det også faren for at ting skal brenne seg fast i bunnen.

 

Hvis temperaturen nærmest varmekilden vil være lik, hvorfor vil da fosskoking øke faren for at ting skal brennes fast i bunnen? Hvis man lager f.eks grøt.

[Lami]

Det er faktisk ikke lov å bruke lydhornet unødig i Norge. Merk unødig. Men du mener kanskje at det skaper flyt i trafikken om samtlige i en kø tuter på hverandre og at det derfor er nødvendig? Selv jobber jeg i trafikken fulltid, og lydhorn blir i Norge stort sett brukt på en fornuftig måte som er innenfor lovverket. Altså for å varsle i situasjoner hvor en fører er i ferd med å gjøre noe farlig/tydelig ikke har full oversikt. Dette kan være feltskift, sjåfører som ikke legger merke til at et trafikklys har blitt grønt o.l.

 

Og hvordan kan du si noe om flyt i trafikken i Norge vs. USA. Har du kjørt bil i USA? Har du kjørt i Norge? Om du sammenligner korken i Bergen med tollveier på slettene i USA er det klart at trafikken flyter bedre der. Hvor tar du påstanden din fra?

 

Jeg har aldri sagt at det skaper flyt i trafikken av tuting. Hvor har du det fra?

Jajaja, du jobber fulltid i trafikken i Norge.....

 

Har du kjørt bil i USA? Ja.

 

Har du kjørt i Norge? Ja.

 

Om du sammenligner korken i Bergen med tollveier på slettene i USA er det klart at trafikken flyter bedre der. Er ikke bare sletter i USA. Du tenker sikkert på Las Vegas når du mener sletter.

 

Hvor tar du påstanden din fra? USA selvsagt. Hvor tar du dine påstander fra? Etter å ha vært i USA mange ganger så er trafikken der borte klart mye bedre. Du har ingen jævler av pensjonister som daffer langt under fartsgrensen, eller wait, kanskje, men i USA er smarte og har flere felt (hvis du ser bortifra disse øde og bonde-samfunnene ofc.). Amerikanerne jeg har sett stopper heller ikke opp når de møter et jævla trafikklys selvom det er grønt.

 

De er ikke jævla pingler bak rattet som aldri skulle hatt sertifikat, som altfor mange nordmenn er og har.

 

Slik er det ihvertfall i Florida. Der populasjonen er større (f.eks California) vil det skape seg kork, som det gjør her i Bergen også på morningen/etter-jobb-tid, men generelt så er flyten mye bedre. Har kanskje noe med at mange av dem er villere i trafikken enn pysete nordmenn.

 

 

Var det noe mer du lurte på?

Endret 25. desember 2012 av Lami

[Multiverktøy]

finnes det noen måter og produsere gull på ?

isåfall, hva setter stopper for masseproduksjon, energi?

[Mannen med ljåen]

Ja, man kan bruke en partikkelaksellerator, som den i CERN, for å lage noen få atomer av grunnstoffet gull.

Gull er verdifullt, men prosessen med å fremstille det med en partikkelaksellerator er mye dyrere.

Artig eksperiment som beviser at det går an å lage noen få gull-atomer.

Men ikke lønnssomt i det hele tatt.

[Multiverktøy]

er det energien denne partikkelakselleratoren bruker som gjør det dyrt?

[Mannen med ljåen]

Når man lager gull med partikkelaksellerator klarer man bare å lage noen få atomer, såvidt nok til å måle.

Bare glem å lage en giftering av det.

Partikkelakselleratorer er dyre maskiner og må håndteres av atomfysikere med dyr utdannelse og høy lønn.

 

Jeg er ikke ekspert, jeg bare siterer det jeg synes å huske at jeg har lest en plass for noen år siden.

Så å gjøre CERN om til en gull-fabrikk vil aldri lønne seg.

Mener også å huske at for å lage gull på denne måten, må man bruke platinum, som er enda dyrere enn gull.

Endret 26. desember 2012 av Mannen med ljåen

[Kakofoni]

Når man lager gull med partikkelaksellerator klarer man bare å lage noen få atomer, såvidt nok til å måle.

Bare glem å lage en giftering av det.

Partikkelakselleratorer er dyre maskiner og må håndteres av atomfysikere med dyr utdannelse og høy lønn.

 

Jeg er ikke ekspert, jeg bare siterer det jeg synes å huske at jeg har lest en plass for noen år siden.

Så å gjøre CERN om til en gull-fabrikk vil aldri lønne seg.

Mener også å huske at for å lage gull på denne måten, må man bruke platinum, som er enda dyrere enn gull.

Ifølge eHow veier en 24-karat gullring hele 200g. Dette tilsvarer ca 1 mol gull, altså over 600 000 000 000 000 000 000 000 gullatomer (det skal være 6*10^23 Au om jeg telte rett). Blir en del kollisjoner det.

Endret 26. desember 2012 av Kakofoni

[Multiverktøy]

så til det egentlige spørsmålet da, er hva er det som holder igjen en evt. produksjon, strøm/energi?

hvor mye platinum er det snakk om og er det slik at platinumet brukes opp?

[Nakmus]

Ifølge eHow veier en 24-karat gullring hele 200g. Dette tilsvarer ca 1 mol gull, altså over 600 000 000 000 000 000 000 000 gullatomer (det skal være 6*10^23 Au om jeg telte rett). Blir en del kollisjoner det.

 

Om jeg husker fra fritt minne, så var det snakk om at partikkel akseleratoren lagde 50 millioner atomer gull i sekundet, Og om man lot maskinen stå på i 50 millioner år, har man laget ca. et gram gull.

Endret 26. desember 2012 av Nakmus

[Mannen med ljåen]

Hvor mye energi har du da brukt?

 

Jeg mener å ha lest at det gullet du ender opp med vil være radioaktivt.

Stemmer det? Hvorfor?

[Simen1]

Hvis temperaturen nærmest varmekilden vil være lik, hvorfor vil da fosskoking øke faren for at ting skal brennes fast i bunnen? Hvis man lager f.eks grøt.

Forutsetningen er feil. Temperaturen i bunnen av kjelen vil ikke være lik. Når man bytter ut vann med grøt så blir væska så mye seigere at omrøringen som frakter varme fra bunnen og opp stopper. Grøten vil fungere som en varmeisolator og gjøre at temperaturen i bunnen øker. Først til 100 grader C. Når vannet nærmest bunnen har fordampet (og det bare er tørt grøtstoff igjen i et tynt sjikt) så øker temperaturen videre. Tørrstoffet svir seg og kan fint bli både 150 og 200 grader lenge før all grøten har fordampet. I mer lettflytende væsker som supper så røres varmen ganske godt rundt samtidig som vann fordamper nederst i kjelen og forskyver blandingsforholdet mellom tørrstoff og vann mot økt tørrstoff. Det blir seigere. Sauser og sånt kokes tykkere når man rører passelig mye. Glemmer man å røre så svir det seg fordi tørrstoffet går mot 100% helt i bunnen når alt vannet fordamper uten at tørrstoffet røres rundt.

[Reeve]

Om jeg husker fra fritt minne, så var det snakk om at partikkel akseleratoren lagde 50 millioner atomer gull i sekundet, Og om man lot maskinen stå på i ett år, har man laget ca. et gram gull.

Nei, med 50 millioner atomer i sekundet, har man laget ca. 5 mikrogram (dvs. milliondels gram) hvis maskinen står på 24 timer i døgnet i et helt år. Maskinen må stå på i ca. 200 000 år for å lage et gram gull.

[Lami]

Make gold: http://www.drjoechampion.com/Procedure.htm