JK22 Skrevet 3 timer siden Skrevet 3 timer siden De fleste hadde ventet seg dårlige nyheter fra Reitan Convenience siden kunngjøringen av nyheten om 70 Narvesen- og 7 Eleven-kiosker skal legges ned i løpet av året 2026, begrunnet dette med dårlig lønnsomhet pga. digitalisering av lesestoff som aviser og magasiner - og planlagt utfasing av spill og tjenester som Norsk Tipping. Mange hadde dermed ventet seg en logisk saldering basert på sviktende omsetning og dårlig økonomisk fremtidspotensialitet. Men så kom listen, som vist at en bestemt kiosknisje utrangeres på tvers av omsetningsdata, mange som legges ned har nemlig grønne tall og god kundeomdømme. Her forsvinner Narvesen og 7-Eleven Sør- og Vestlandet Narvesen Oddensenteret, Grimstad Narvesen Mandal Narvesen Maxi Stormarked, Sandnes 7-Eleven Skagen, Stavanger 7-Eleven Ladegårdsgaten, Bergen Narvesen Sletten Senter, Bergen Narvesen Vestkanten, Loddefjord Narvesen Sartor Senter, Straume Narvesen Oasen senter, Fyllingsdalen Møre og Romsdal Narvesen Roseby senter, Molde Narvesen Amfi Nord, Ålesund Telemark og Innlandet Narvesen Herkules senter, Skien Narvesen Strandtorget, Lillehammer Narvesen Amfi Elverum Narvesen CC Hamar Narvesen Maxi, Hamar Oslo Narvesen Galleriet, Oslo Narvesen Torgbygget, Oslo Narvesen Pilestredet, Oslo Narvesen Diagonale, Oslo 7-Eleven Hegdehaugsveien, Oslo 7-Eleven Grefsen, Oslo Narvesen Vestli T-bane, Oslo Narvesen Veitvet T-bane, Oslo Narvesen Linderud Senter, Oslo Narvesen Stovner Senter, Oslo Narvesen Haugerud T-bane, Oslo Narvesen Ellingsrudåsen T-bane, Oslo Narvesen Brynseng T-bane, Oslo Narvesen Bogerud T-bane, Oslo Narvesen Karlsrud T-bane, Oslo Viken Narvesen Triaden, Lørenskog Narvesen Metrosenteret, Skårer Narvesen Kolbotn Torg Narvesen Ski Storsenter Narvesen Ski Storsenter Øst Narvesen Vinterbro Sør Narvesen Vestby Storsenter Narvesen Drøbak City Narvesen Strøket Asker Narvesen Sandvika Storsenter Narvesen Storbyen, Sarpsborg Narvesen Borg Storsenter, Sarpsborg Narvesen Tista Senter, Halden Narvesen Buskerud Storsenter Narvesen Sande Trøndelag og Nord-Norge Narvesen Lade, Trondheim Narvesen Valentinlyst, Trondheim Narvesen Søbstadvegen, Heimdal Narvesen City Syd, Tiller Narvesen Narvik Amfi Narvesen Byterminalen, Harstad Narvesen Finnsnes Amfi Narvesen Jekta Øst, Tromsø Denne listen er om 50 Narvesen- og 4 7 Eleven-kioskbutikker i kjøpesentre. Men et par dusin av disse kioskene har gjennomsnittlig god fortjeneste og ligger svært sentralt, i noen av byene som Elverum vil kiosktjeneste helt forsvinne slik at kunder måtte dermed reise langt vekk eller søke dyrere tjenester annetsteds, som bensinstasjoner for eksempel. Og i mange byer hadde det hendt en naturlig utvikling fra den første frittstående kiosken var reist til den integrerte kioskbutikken i kjøpesenteret slik at en egen strategisk kiosknisje oppstå, som en del av den offentlige handelsvirksomheten i en by, dvs. en egen kultur. Noen av disse kioskene hadde dessuten spesialiserte seg på bladtilbud som Pilestredet-Narvesen som hadde før tiltrukket seg kunder fra hele Østlandet. Hva som Reitan ser ut til å ha glemt, er at det er to forskjellige kiosknisjer, de offentlige kioskene i kjøpesentre for det brede laget av befolkningen i en by som del av hverdagslivet og de avgrensede kioskene i jernbanestasjoner for reisende og hospitaler for pleiende og pårørende - som de færreste oppsøke på søk etter avkobling som bladkjøp. Hamar vil i virkeligheten miste alle kioskene med unntak av to; en i jernbanestasjonsbygningen som er sterkt begrenset i tjenestetilbud, og en i sykehuset som i virkeligheten er uaktuelt å komme til, da det er forbeholdt en spesiell kundegruppe. Det samme skje et dusin byer over hele Norge. Mange av de offentlige kioskene dessuten tjent som en avkobling for kunder som kan foreta impulskjøp etter drikke, søtsaker og lesestoff - at det endog finnes hvilested i nærheten av disse kioskene, simpelt fordi tilbudet var alltid allment og rimelig. Bladtilbudet som Narvesen står for, er unik ved at det er utenlandsk lesestoff i engelsk, svensk og tysk - som ikke finnes annetsteds i hele landet, og som ikke er akkurat enkelt å få adgang til som digital lesestoff ved å være boende i Norge. Det har hendt en synlig redusering av bladtitler i de siste årene, samtidig som kioskene hadde begynte med å kutte ned på antall slik at noen som Pilestredet kunne tilby utenlandske blader mens andre kuttet til et minimum. Ved å ta bort de offentlige kioskene må kunder deretter enten reise langt vekk eller oppsøke de mindre avgrensede kiosker, spesielt jernbanekiosk, som oftest er trangt og ubehagelig når det er mange reisende i forbindelse med trafikkvirksomheten. Og dessuten er det klart at noe meget drastisk hadde hendt med bladmarkedet fra tegneserie for småbarn til pensjonistblad, i løpet av ti år hadde bladomsetningen krympet meget kraftig - og det vist seg at flere av årsakene skyldes ikke sviktende salg, men prisstigning innenfor produksjon og bladomsetningspris. Flere konserner sliter fordi deres budsjettet krympes som et resultat av produksjonsutgiftene som hadde eksplodert, dette har nærmest fulgt til at nesten hele tegneseriesekvensen basert på norske tegneserier ligges ned, Pondus er nå på vei ut, mange blader som tok for seg livsstil som teknikk er blitt for dyrt, i visse tilfeller var prishoppet flere ganger av det man hadde for fem år siden. Dette skyldes ikke digitalisering; det finnes for eksempel ikke digitale tegneseriepublikasjon basert på seriestripen - der hadde man gått over til helsidepublisering og helhistorie. Det gjør at Pondus og andre sliter fordi de er basert på seriestriper. Disney er et godt eksempel, jeg har lagt merke til at mens svenskene, danskene, ja hele Europa, har langt bredere publikasjon med tanke på titler, historier og tilbud - har det derimot gått nedover i Norge, hvor gjenbruk og redusert tilgang på "voksne" innhold (opptil 14 år) er blitt regelen, med en vettløs satsing på permbøker som er simpelt altfor dyrt. Her ser ut at man hadde å gjøre med ledelsesstrategi fremfor utgift eller digitalisering. Samme sak annetsteds, flere utenlandske kjente blader har enten blitt kraftig utvannet eller helt forsvunnet, i mange tilfeller føles det som at det er lettere å gå digitalt for å få tak på nyheter, dyptgående artikler, tilbakeblikk-artikler og endog ordinære artikler er blitt mer og mer sjeldent. Det er som hvis det hadde blitt for dyrt uten at digitalisering kom inn i bildet. Innenfor historie er det heldigvis en sterk interesse, slik at dette bladnisjen ikke er i fare - men dette skyldes forgubbingen, underholdningsblad for yngre voksne og voksne inntil 40 år er sterkt nedgående til fordel for blad ment for eldre og pensjonister, som dessuten ikke likt å bli minnet om det, så blader reklamert for dem ikke selges så godt. Det har blitt lagt merke til at småbarn som vokser opp, rett og slett mistet interessen for tegneserier - enten fordi det er for dyrt også for disses foreldre, eller fordi de finner alternative underholdningskanaler digitalt; dette vekker bekymring for språkeksperter som påpeke dårlig leseevne og dårlig språkforståelse for disse som trenger fysisk lesestoff. Et aldersgap har oppstått, mange som dro til kiosk på søk etter lesestoff er ofte eldre voksne. Kioskkjøp er alltid impulsiv og basert på preferanser, slik at man kunne kjøpe etter egne valg, et problem med abonnering er at man risikere å få uønsket lesestoff og det er enda verre med digitalisering, da man må kjøpe seg inn, uten å kunne sjekke kvalitetsnivået - og ganske mange av disse utenlandske bladtitlene er utilgjengelig ved abonnering samtidig som digitalisering ikke betyr at du eie produktet, Amazon for eksempel bare dele mot betaling så du må ha spesialtjenester. Matvarebutikkene kan overta mye av dette, og det er latt merke til en voksende tendens, men det er bare om norske lesestoff. Det virker som at redusering av fysisk lesestoff ikke nødvendig betyr økning i digital lesestoff, avissalg går nedover til fordel for SoMe, og det har gjort at altfor mange begynte å glatte over det man fatte interesse for, fremfor å fordype seg i disse emnene - så en overfladisk oppfatning bli regelen. Som i seg selv er ikke bra. Definitivt ikke bra. Ved å ligge ned de offentlige kioskene vil Reitan altså forsterke denne tendensen fordi tilfeldig oppdagelse av emner man fatte interesse for, er sentralt for personlig informasjonsbearbeiding. Mange som bli forskere, vitenskapsmenn, piloter og så videre, hadde sin begynnelse i lesestoff som fenger dem. Det som skje er i realiteten snakk om nedleggelse av den tradisjonelle bladkiosken. Mange kiosk overlever på tjenester som spill, og siden på næringstilbud som impulsivitetskjøp for forbireisende som jernbane- og flykunder fremfor på tradisjonell kiosktilbud. 7 Eleven har blitt lite annet enn spisesteder bokstavelig talt, med mye usunn mat og drikke. Narvesen er på vei dit, serveringskiosk har blitt den nye strategien for Reitan. Det vil angå mesteparten av det norske folket. 2 3
tsetsefluen Skrevet 3 timer siden Skrevet 3 timer siden For omtrent ett par år siden så solgte Narvesen pornoblader med DVDer. Og de solgte ikke akkurat mye. Folk gikk heller på nettet for å finne erotisk materiale
:utakt Skrevet 2 timer siden Skrevet 2 timer siden Jeg kjenner til noen av de nevnte kioskene i Oslo. Felles for dem er at det ligger dagligvarebutikker i umiddelbar nærhet. Hvorfor skal noen betale dobbel pris for snacks og drikkevarer når butikken er like ved, åpen 7-23? Da står man egentlig bare igjen med pølse og noen nisjemagasiner som trekkplaster. Det holder ikke. 1 1
Salvesen. Skrevet 2 timer siden Skrevet 2 timer siden tsetsefluen skrev (10 minutter siden): For omtrent ett par år siden så solgte Narvesen pornoblader med DVDer. Og de solgte ikke akkurat mye. Folk gikk heller på nettet for å finne erotisk materiale Jeg jobbet ett år+ på Shell 7-eleven. På den tiden hadde vi fortsatt ett lite utvalg. Dette er snart 15 år siden. Jeg solgte kun til en person, dog regelmessig. På toppen av alt er han på en måte en del av familien😅
Krig og fred Skrevet 2 timer siden Skrevet 2 timer siden 9 minutes ago, :utakt said: Jeg kjenner til noen av de nevnte kioskene i Oslo. Felles for dem er at det ligger dagligvarebutikker i umiddelbar nærhet. Hvorfor skal noen betale dobbel pris for snacks og drikkevarer når butikken er like ved, åpen 7-23? Da står man egentlig bare igjen med pølse og noen nisjemagasiner som trekkplaster. Det holder ikke. Tipping? Hver gang jeg er på min lokale Narvesen for å kjøpe snus, så er det gamlinger som skal levere tipping.
:utakt Skrevet 2 timer siden Skrevet 2 timer siden Krig og fred skrev (29 minutter siden): Tipping? Hver gang jeg er på min lokale Narvesen for å kjøpe snus, så er det gamlinger som skal levere tipping. Tjener kioskene så mye på selve tippingen? De inntektene går vel til Norsk Tipping?
Svein M Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden (endret) :utakt skrev (38 minutter siden): Tjener kioskene så mye på selve tippingen? De inntektene går vel til Norsk Tipping? De har litt inntekter på det. Ser at tallene 7.5% og 20% er nevnt her: https://www.norsk-tipping.no/selskapet/soknad Det er også en fordel for en kiosk at folk er innom for å tippe. Endret 1 time siden av Svein M
bzzlink Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden 2 hours ago, JK22 said: De fleste hadde ventet seg dårlige nyheter fra Reitan Convenience siden kunngjøringen av nyheten om 70 Narvesen- og 7 Eleven-kiosker skal legges ned i løpet av året 2026, begrunnet dette med dårlig lønnsomhet pga. digitalisering av lesestoff som aviser og magasiner - og planlagt utfasing av spill og tjenester som Norsk Tipping. Mange hadde dermed ventet seg en logisk saldering basert på sviktende omsetning og dårlig økonomisk fremtidspotensialitet. Men så kom listen, som vist at en bestemt kiosknisje utrangeres på tvers av omsetningsdata, mange som legges ned har nemlig grønne tall og god kundeomdømme. Her forsvinner Narvesen og 7-Eleven Sør- og Vestlandet Narvesen Oddensenteret, Grimstad Narvesen Mandal Narvesen Maxi Stormarked, Sandnes 7-Eleven Skagen, Stavanger 7-Eleven Ladegårdsgaten, Bergen Narvesen Sletten Senter, Bergen Narvesen Vestkanten, Loddefjord Narvesen Sartor Senter, Straume Narvesen Oasen senter, Fyllingsdalen Møre og Romsdal Narvesen Roseby senter, Molde Narvesen Amfi Nord, Ålesund Telemark og Innlandet Narvesen Herkules senter, Skien Narvesen Strandtorget, Lillehammer Narvesen Amfi Elverum Narvesen CC Hamar Narvesen Maxi, Hamar Oslo Narvesen Galleriet, Oslo Narvesen Torgbygget, Oslo Narvesen Pilestredet, Oslo Narvesen Diagonale, Oslo 7-Eleven Hegdehaugsveien, Oslo 7-Eleven Grefsen, Oslo Narvesen Vestli T-bane, Oslo Narvesen Veitvet T-bane, Oslo Narvesen Linderud Senter, Oslo Narvesen Stovner Senter, Oslo Narvesen Haugerud T-bane, Oslo Narvesen Ellingsrudåsen T-bane, Oslo Narvesen Brynseng T-bane, Oslo Narvesen Bogerud T-bane, Oslo Narvesen Karlsrud T-bane, Oslo Viken Narvesen Triaden, Lørenskog Narvesen Metrosenteret, Skårer Narvesen Kolbotn Torg Narvesen Ski Storsenter Narvesen Ski Storsenter Øst Narvesen Vinterbro Sør Narvesen Vestby Storsenter Narvesen Drøbak City Narvesen Strøket Asker Narvesen Sandvika Storsenter Narvesen Storbyen, Sarpsborg Narvesen Borg Storsenter, Sarpsborg Narvesen Tista Senter, Halden Narvesen Buskerud Storsenter Narvesen Sande Trøndelag og Nord-Norge Narvesen Lade, Trondheim Narvesen Valentinlyst, Trondheim Narvesen Søbstadvegen, Heimdal Narvesen City Syd, Tiller Narvesen Narvik Amfi Narvesen Byterminalen, Harstad Narvesen Finnsnes Amfi Narvesen Jekta Øst, Tromsø Denne listen er om 50 Narvesen- og 4 7 Eleven-kioskbutikker i kjøpesentre. Men et par dusin av disse kioskene har gjennomsnittlig god fortjeneste og ligger svært sentralt, i noen av byene som Elverum vil kiosktjeneste helt forsvinne slik at kunder måtte dermed reise langt vekk eller søke dyrere tjenester annetsteds, som bensinstasjoner for eksempel. Og i mange byer hadde det hendt en naturlig utvikling fra den første frittstående kiosken var reist til den integrerte kioskbutikken i kjøpesenteret slik at en egen strategisk kiosknisje oppstå, som en del av den offentlige handelsvirksomheten i en by, dvs. en egen kultur. Noen av disse kioskene hadde dessuten spesialiserte seg på bladtilbud som Pilestredet-Narvesen som hadde før tiltrukket seg kunder fra hele Østlandet. Hva som Reitan ser ut til å ha glemt, er at det er to forskjellige kiosknisjer, de offentlige kioskene i kjøpesentre for det brede laget av befolkningen i en by som del av hverdagslivet og de avgrensede kioskene i jernbanestasjoner for reisende og hospitaler for pleiende og pårørende - som de færreste oppsøke på søk etter avkobling som bladkjøp. Hamar vil i virkeligheten miste alle kioskene med unntak av to; en i jernbanestasjonsbygningen som er sterkt begrenset i tjenestetilbud, og en i sykehuset som i virkeligheten er uaktuelt å komme til, da det er forbeholdt en spesiell kundegruppe. Det samme skje et dusin byer over hele Norge. Mange av de offentlige kioskene dessuten tjent som en avkobling for kunder som kan foreta impulskjøp etter drikke, søtsaker og lesestoff - at det endog finnes hvilested i nærheten av disse kioskene, simpelt fordi tilbudet var alltid allment og rimelig. Bladtilbudet som Narvesen står for, er unik ved at det er utenlandsk lesestoff i engelsk, svensk og tysk - som ikke finnes annetsteds i hele landet, og som ikke er akkurat enkelt å få adgang til som digital lesestoff ved å være boende i Norge. Det har hendt en synlig redusering av bladtitler i de siste årene, samtidig som kioskene hadde begynte med å kutte ned på antall slik at noen som Pilestredet kunne tilby utenlandske blader mens andre kuttet til et minimum. Ved å ta bort de offentlige kioskene må kunder deretter enten reise langt vekk eller oppsøke de mindre avgrensede kiosker, spesielt jernbanekiosk, som oftest er trangt og ubehagelig når det er mange reisende i forbindelse med trafikkvirksomheten. Og dessuten er det klart at noe meget drastisk hadde hendt med bladmarkedet fra tegneserie for småbarn til pensjonistblad, i løpet av ti år hadde bladomsetningen krympet meget kraftig - og det vist seg at flere av årsakene skyldes ikke sviktende salg, men prisstigning innenfor produksjon og bladomsetningspris. Flere konserner sliter fordi deres budsjettet krympes som et resultat av produksjonsutgiftene som hadde eksplodert, dette har nærmest fulgt til at nesten hele tegneseriesekvensen basert på norske tegneserier ligges ned, Pondus er nå på vei ut, mange blader som tok for seg livsstil som teknikk er blitt for dyrt, i visse tilfeller var prishoppet flere ganger av det man hadde for fem år siden. Dette skyldes ikke digitalisering; det finnes for eksempel ikke digitale tegneseriepublikasjon basert på seriestripen - der hadde man gått over til helsidepublisering og helhistorie. Det gjør at Pondus og andre sliter fordi de er basert på seriestriper. Disney er et godt eksempel, jeg har lagt merke til at mens svenskene, danskene, ja hele Europa, har langt bredere publikasjon med tanke på titler, historier og tilbud - har det derimot gått nedover i Norge, hvor gjenbruk og redusert tilgang på "voksne" innhold (opptil 14 år) er blitt regelen, med en vettløs satsing på permbøker som er simpelt altfor dyrt. Her ser ut at man hadde å gjøre med ledelsesstrategi fremfor utgift eller digitalisering. Samme sak annetsteds, flere utenlandske kjente blader har enten blitt kraftig utvannet eller helt forsvunnet, i mange tilfeller føles det som at det er lettere å gå digitalt for å få tak på nyheter, dyptgående artikler, tilbakeblikk-artikler og endog ordinære artikler er blitt mer og mer sjeldent. Det er som hvis det hadde blitt for dyrt uten at digitalisering kom inn i bildet. Innenfor historie er det heldigvis en sterk interesse, slik at dette bladnisjen ikke er i fare - men dette skyldes forgubbingen, underholdningsblad for yngre voksne og voksne inntil 40 år er sterkt nedgående til fordel for blad ment for eldre og pensjonister, som dessuten ikke likt å bli minnet om det, så blader reklamert for dem ikke selges så godt. Det har blitt lagt merke til at småbarn som vokser opp, rett og slett mistet interessen for tegneserier - enten fordi det er for dyrt også for disses foreldre, eller fordi de finner alternative underholdningskanaler digitalt; dette vekker bekymring for språkeksperter som påpeke dårlig leseevne og dårlig språkforståelse for disse som trenger fysisk lesestoff. Et aldersgap har oppstått, mange som dro til kiosk på søk etter lesestoff er ofte eldre voksne. Kioskkjøp er alltid impulsiv og basert på preferanser, slik at man kunne kjøpe etter egne valg, et problem med abonnering er at man risikere å få uønsket lesestoff og det er enda verre med digitalisering, da man må kjøpe seg inn, uten å kunne sjekke kvalitetsnivået - og ganske mange av disse utenlandske bladtitlene er utilgjengelig ved abonnering samtidig som digitalisering ikke betyr at du eie produktet, Amazon for eksempel bare dele mot betaling så du må ha spesialtjenester. Matvarebutikkene kan overta mye av dette, og det er latt merke til en voksende tendens, men det er bare om norske lesestoff. Det virker som at redusering av fysisk lesestoff ikke nødvendig betyr økning i digital lesestoff, avissalg går nedover til fordel for SoMe, og det har gjort at altfor mange begynte å glatte over det man fatte interesse for, fremfor å fordype seg i disse emnene - så en overfladisk oppfatning bli regelen. Som i seg selv er ikke bra. Definitivt ikke bra. Ved å ligge ned de offentlige kioskene vil Reitan altså forsterke denne tendensen fordi tilfeldig oppdagelse av emner man fatte interesse for, er sentralt for personlig informasjonsbearbeiding. Mange som bli forskere, vitenskapsmenn, piloter og så videre, hadde sin begynnelse i lesestoff som fenger dem. Det som skje er i realiteten snakk om nedleggelse av den tradisjonelle bladkiosken. Mange kiosk overlever på tjenester som spill, og siden på næringstilbud som impulsivitetskjøp for forbireisende som jernbane- og flykunder fremfor på tradisjonell kiosktilbud. 7 Eleven har blitt lite annet enn spisesteder bokstavelig talt, med mye usunn mat og drikke. Narvesen er på vei dit, serveringskiosk har blitt den nye strategien for Reitan. Det vil angå mesteparten av det norske folket. Blader er dødt. YouTube har tatt over for de som vil dypdykke i forskjellige temaer og typiske hobbyer. Papirbasert dør ut med babyboomersene. De er i midten av 70-åra nå
Nukleosid Skrevet 58 minutter siden Skrevet 58 minutter siden (endret) :utakt skrev (1 time siden): Hvorfor skal noen betale dobbel pris for snacks og drikkevarer når butikken er like ved, åpen 7-23? Da står man egentlig bare igjen med pølse og noen nisjemagasiner som trekkplaster. Det holder ikke. Nettopp... min nærmeste Narvesen er på den listen, men den ligger vegg-i-vegg med en dagligvarebutikk som har mye lengre åpningstid enn kiosken (7-23). Jeg tror kiosken stenger i 6-7 tiden på kvelden. Jeg har aldri besøkt den, og kommer ikke til å savne den heller. Men trist for de ansatte som mister jobben da. Endret 57 minutter siden av Nukleosid
engavif Skrevet 57 minutter siden Skrevet 57 minutter siden Krig og fred skrev (1 time siden): Tipping? Hver gang jeg er på min lokale Narvesen for å kjøpe snus, så er det gamlinger som skal levere tipping. Fra 2028 så er det uansett slutt på å tippe i butikk/kiosk. Selv om det er en liten stund til enda.
Krig og fred Skrevet 15 minutter siden Skrevet 15 minutter siden 1 hour ago, :utakt said: Tjener kioskene så mye på selve tippingen? De inntektene går vel til Norsk Tipping? Har ikke peiling, men jeg antar at de får betalt et fast beløp månedlig av norsk tipping for å ha tippesakene der. 41 minutes ago, engavif said: Fra 2028 så er det uansett slutt på å tippe i butikk/kiosk. Selv om det er en liten stund til enda. Stakkars de eldre. Snart er alt fremmed.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå