Orake1et

Spørsmålet i trådens overskrift er "Vil kunstig intelligens erstatte advokater og dommere?" så du er åpenbart på tanken. For min del er jeg åpen for at det kan skje på et tidspunkt, men på dette tidspunkt vil veldig mye være annerledes. Du kan få AI til å lage arkitekt tegninger av ditt nye hus og så vil kommunens AI saksbehandle det. Det vil også gi bedre brukeropplevelse. Problemet er at når dette skjer på alle områder har ingen av oss jobb og vi vil trenge borgerlønn for å bygge dette huset. Hvis vi forfølger denne tanken litt er nettopp juss et felt som vil få eksplosiv vekst for dette nye samfunnet vil kreve nye regler og vi kan ikke la "bukken passe havresekken" (AI praktisere AI-lovgivning). I alle fall håper jeg det for hvis ikke har vi mennesker blitt farlig nær en underklasse i det nye samfunnet. Dette med saksbehandling av nye hus ol. er forøvrig også praktisering av juss, men det gjøres typisk av ikke-jurister. Jeg tror disse oppgavene vil bli AI et tiår før det samme skjer i domstolene. Samme med annen masseforvaltning som NAV, Skatteetaten mv. men feil vil oppstå og det vil skape saker for domstolene, som ikke AI kan håndtere...

Det er relevant og interessant fordi før vi får AI-domstoler vil vi alle være arbeidsledig. Vi vil trolig være koblet 3D-briller som tar oss inn i et AI-underholdningsunivers. Der går vi sammen med våre AI-kjærester og besøker Paris virtuelt. Der inne er det lite å krangle om og det er lite å krangle om rundt borgerlønnen også. Det gjelder dog kun tvister mellom borger vs. borger som er det du fokuserer på. Det er uendelig kompliserte problemstillinger i relasjonen borger vs. stat eller gigantselskap i et slikt samfunn og du det er vel neppe AI som skal være dommer i forhold til AIs etterlevelse av personvern ol? Hvis vi derimot kun fokuserer på enkle borger vs. borger konflikter finnes produktet du etterlyser langt på vei allerede. De fleste googler når de er i konflikt med en nabo, om en oppsigelse, skillsmisse el, og du finner artikler som gir de selvhjelpen de trenger. Det vil være sikrere for de å lese slike artikler enn å stole på at AI finner den beste artikkelen og ikke alt mulig annet og AI vil heller ikke hjelpe de med å komme dypere inn i materien. Hvis man er ressurssvak klarer man kanskje ikke å finne en relevant artikkel på google, men i tilfelle klarer de neppe å stille riktig spørsmål til AI. Det er nettopp disse som trenger en advokat til å tenke for seg. Ressurssterke privatpersoner klarer dette i stor grad alene uten AI.

Spår du et arbeidsmarked uten mennesker? For det er det som er mitt poeng: 80 % av de andre forsvinner før advokaten og derfor skjønner jeg ikke at du fokuserer der.

Jeg skjønner ikke hvorfor du fokuserer på en yrkesgruppe som trolig vil være blant de siste som forsvinner når AI kommer for fullt? Narrativet så langt i forhold til digitalisering har vært at det enkle forsvinner. Min erfaring med AI er at den ikke erstatter det enkle. Den tilfører noe nytt. Vi ser det tydelig innen underholdning hvor tenåringer nå kan sitte på "gutterommet" og lage poplåter eller filmer av høy kvalitet. De trenger ikke skuespillere, musikere, kameramenn, lydutstyr, statister, lokalisasjoner ol. Alt kan lages med AI og det går så fort at man kan prøve seg frem. Kanskje blir ikke den første sangen bra, men hvis man treffer på en av hundre, eller en av tusen, er det fortsatt mer effektivt enn å gjøre det på gamlemåten. Tilsvarende kan den skrive bøker eller artikler. Den store fordelen til AI er at man kan gjøre små endringer i "bestillingen" og få et ganske annet produkt og derfor kan man prøve seg frem til man finner noe man liker. Det som er fordelen i en slik sammenheng er imidlertid en ulempe når det kommer til juss. Det er ikke tilfredsstillende å få et vesentlig annerledes svar hvis man bruker synonym A istedenfor synonym B i bestillingen. Det er også lite tilfredsstillende at den er kreativ og kan finne på både faktum og dommer. Eller bruke en engelsk dom og legge til grunn at den gjelder også i Norge. Mht AIs egenskaper ser jeg veldig, veldig mange yrker som forsvinner før juss og overordnet virker det å være kreative yrker som vil bli hardest rammet. Den er ikke god i yrker hvor presisjon og tillit er vesentlig (som juss) og trusselen for disse er den samme som vi har hatt i mange år: Digitalisering med automatisk saksbehandling av enkle saker mv. Enkel kundeservice kan nok bli mer effektiv med AI, men det regner jeg ikke som juss. Tilsvarende med enkle HR-prosesser.

God ide, men risikoen vil være høy for at man får feil svar 20 ganger. Problemet er at hver part selv må skrive ned sin sak. Det klarer de færreste å gjøre godt nok. Språket er mer upresist enn virkeligheten og bruk av ord A istedenfor ord B kan ha avgjørende betydning. Enda mer komplisert blir det når motpart isteden bruker ord C. Da vil det være behov for bevisføring og det klarer ikke KI. På toppen av dette er KI dårlig i juss. Jeg har testet flere av verdens beste juss-AIer og den er ikke god nok. Det mest interessante er at man får ganske ulike svar hvis man endrer kun noen få ord (uten juridisk betydning) i spørsmålet. Det er tydelig at den gir deg svaret den tror du vil høre, og ikke nødvendigvis det som er riktig. Den er også dårlig til å skille mellom norsk juss og jussen i f.eks. USA, England eller Brasil. Det blir fort en blanding. Jeg tror juss-AI kommer til å være en "buzz" noen år til, for folk tror det fungerer, men deretter vil det kjølne. Annerledes med fag som er globale og har en faglig "fasit". Økonomi og matte håndterer den bra og jeg tipper den vil være overlegen på historie, geografi og kanskje fysikk, ingeniør- og arkitektarbeid. Og ikke minst produksjon av bilder, video, musikk, bøker og annen underholdning. Her har den fordelen at den kan prøve å lage en god film 100 ganger. Den luksusen at den kan bomme 99 ganger så lenge den ene gangen er bra har man i underholdning, men ikke i juss. Der må det alltid være riktig.