Game over - olje og gassnæringen er raskt på vei mot sitt Kodakøyeblikk

[Frank Olsen]

Trestein skrev (1 time siden):

Hva man får igjen av 150milliarder i vindmøller aner jeg ikke. Noen som har svaret?

Høyere strømpriser.

[Trestein]

Frank Olsen skrev (2 minutter siden):

Høyere strømpriser.

I beste fall. Pluss noen raserte fjellområder samt en del fugl

[sk0yern]

Greenpeace har mye av "æren" for at kjernekraft ble lagt ned i Tyskland.
Nå kjemper de hardt for å stenge ned utvinning av olje og gass i Norge.
Jobber Greenpeace egentlig for Russland?
https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/klimakrisen-storre-enn-russland-og-trump-eus-gronne-sjokk-for-norsk-gass/o/5-95-2583548

[agvg]

sk0yern skrev (8 minutter siden):

Jobber Greenpeace egentlig for Russland?

På sytti og åttitallet og sikkert senere også så støttet Sovjetunionen masse slike bevegelser for nedrustning og "fred", at de også kunne via omveier støtte Greenpeace o.l er jo ganske sannsynlig.

Nei til atomkraft er ikke noe nytt, Sverige stemte nei i 1981? Og svenske politikere følte seg bundet av dette til ganske nylig. At svært mange av de som stemte i sin tid har blitt til jord ble det ikke tatt hensyn til.

[Serpentbane]

Tronhjem skrev (18 timer siden):

Du og jeg er stort sett enige om det meste. Vi har litt forskjellige oppfatninger/forventninger om hvor fort den kommende energiomveltningen vil skje, med det er uansett stort sett bare gjetning/synsing. Tiden vil vise hvem som traff best.

På ett punkt skiller vi lag. Den norske oljedebatten og oljepolitikken er absolutt irrasjonell etter mitt syn. Jeg skiller her mellom de såkalte TFO-utbyggingene hvor man utvikler felt i områder hvor det allerede er utbygde større felter og kan spare vesentlige investerings­kostnader og komme mye raskere til driftsfasen ved å koble seg opp til eksisterende infrastruktur og utvidelse av petroleumsaktiviteten til nye områder, og især den planlagte utbyggingen opp mot iskanten i Barentshavet.

I såkalte TFO-utbygginger er den økonomiske risikoen mye mindre enn for utbygginger i nye ikke tidligere utbygde områder. Der er jeg enig med deg i at det fra et rent økonomisk ståsted til eierne av ressursene og operatørselskapene kan være rasjonelt å investere i nye felter. Men fra et klima og miljømessig standpunkt er også TFO-utbygginger absolutt høl-i-hue. Det samme gjelder om man ser dette økonomisk fra de ansatte i petroleums­industriens side, noe som alt for ofte underslås eller vrangstilles i oljedebatten, fordi jo lengre vi opprettholder «full fart» i petroleumsaktiviteten, desto bråere kommer den uunngåelige nedstengingen til å bli. Jeg er overbevist om at for de ansatte er det mye bedre å starte en kontrollert og planlagt utfasing nå som gir tid til å avhjelpe/gi nytt arbeid til de som må gå enn at man gir full gass i denne industrien til at utenomverden eller ressursutarming tvinger frem en bråstopp og setter 250 000 arbeidere «på gata» over et kort tidsrom. Men verken LO, Ap eller andre som normalt taler arbeidernes sak ser eller er opptatt av dette perspektivet – de støtter i stedet helhjertet opp om eiernes og oljeaksjonærenes interesse av å få opp så mye olje og gass som mulig og omsette det i penger før omverdenen eller ressursmangelen tvinger frem en bråstans. Det finner jeg absurd.

Men når vi snakker om den planlagte utvidelsen av petroleumsaktiviteten opp til iskanten i Barentshavet, som er veldig langt fra land i et særdeles ugjestmildt og utfordrende klima og som sist, men ikke minst, er en av jordklodens viktigste marine matfat som er essensiell for livet i havet i Nord-Atlanteren, da er ikke ordet «irrasjonelt» lengre dekkende.

Dette er i mine øyne så hinsides dumt og vondt at ord strekker ikke til fordi nå snakker vi om utbygginger langt ute i «ødemarka» med noe av jordas aller minst gjestmilde og utfordrende værforhold (les: særdeles høye investering- og driftskostnader) med høy ulykkesrisiko i et av verdens viktigste matfat, og som skal komme i produksjon først rundt midten av dette århundret.

Dette drømmer mange i Norge om å få til tross for at verdenssamfunnet via FNs Klimakonvensjon jobber målrettet mot å komme ned i nullutslipp i 2070, at det, som er denne trådens tema, pågår en disruptiv fornybarrevolusjon i verdens energimarkeder og til tross for at den globale oppvarmingen nå er blitt synlig for alle og enhver og påfører stadig større skader på folk og samfunn (les: skaper økende politisk aksept for klimapolitikk).

Hvordan noen kan tro, i en slik situasjon, at det smarteste vi i Norge kan gjøre økonomisk vil være å investere mange hundre milliarder kroner på å bygge ut disse feltene i det høye nord kan jeg ikke forstå på annet vis enn at de som forsvarer denne oljepolitikken har mistet kontakt med virkeligheten. Dette er alt annet enn rasjonelt.

Risiko opp mot klimahensyn er irrelevant for premissene for den opprinnelige diskusjonen du selv la opp til ved å skrive at tråden ikke skulle berøre klimadebatten. Når det er sagt, norsk olje- og gassnæring er én av mange globale produsenter, og den norske sokkelen ligger i toppsjiktet internasjonalt når det gjelder offshore-sikkerhet, beredskap og lave utslipp per produsert enhet. Det er fortsatt risiko, men kombinasjonen av strenge regulatoriske krav, høy HMS-standard og relativt lav utslippsintensitet gjør at norsk produksjon vanligvis kommer gunstig ut i sammenligninger. Å fremstille Norge som “best i verden” på absolutt alle relevante indikatorer blir for kategorisk, men poenget om at norsk produksjon hører til de mest ansvarlige står seg.

Andre land skårer også høyt på ulike dimensjoner (for eksempel Canada, Qatar, Storbritannia og UAE), mens en del produsenter har vesentlig svakere resultater, både på utslipp, sikkerhet og styring. I tillegg til miljøhensyn må vi vektlegge menneskerettigheter, styresett og geopolitisk stabilitet. Hvem som leverer energien påvirker mer enn bare pris og CO₂ per fat. Det er høyst usannsynlig at alle store produsenter reduserer sin produksjon i tråd med klimamål hvis etterspørselen består om Norge trekker seg raskt ut uten at etterspørselen faller tilsvarende, vil andre aktører fylle vakuumet, ikke nødvendigvis de med best klima- og HMS-standard.

Du inviterte likevel til en diskusjon om økonomisk bærekraft innenfor en 10–15 års horisont, særlig i lys av disruptiv teknologi og endret energikonsum. På det premisset, en bråstopp i norsk olje og gass er lite sannsynlig. “Peak oil” handler om toppen i etterspørsel, ikke et momentant fall. Etterspørsel vil, selv etter en topp, avta gradvis og ujevnt mellom regioner og sektorer. I praksis innebærer det gradvis lavere produksjon og dermed et gradvis lavere behov for arbeidskraft, ikke et scenario der 250 000 arbeidstakere plutselig står uten jobb. Risikoen ligger mer i feil sekvensering (for rask utfasing uten alternativer) enn i at markedet forsvinner over natten.

Det betyr ikke at vi skal lene oss tilbake. Jeg mener Norge bør bruke petroleumsinntektene og kompetansen til å bygge nye ben å stå på, som gjør oss til en stabil energileverandør også etter oljen. Kjernekraft kan være én del av miksen på sikt. Thorium trekkes for eksempel ofte frem som en mulig ressurs, og Norge har geologiske forekomster (blant annet knyttet til Fensfeltet) der man også anslår å ha funnet verdens største forekomst av fosfat som av enkelte sidestilles med petroliumssektoren i verdi. Nå er to presiseringer svært viktige her. Anslag over thoriumforekomster er usikre, og thorium-baserte reaktorer er ikke kommersialisert i dag. Funnene av fosfatførende bergarter i Norge omtales som svært store, men det gjenstår betydelig arbeid før man kan konkludere om lønnsom og ansvarlig utvinning. Poenget mitt er ikke at “thorium eller fosfat er svaret”, bare et eksempel, men at vi bør drive frem konkrete alternativer som kjernekraft, havvind, vannkraftoppgraderinger, batterier og varmelagring, hydrogen/CCS osv. i en reell portefølje, slik at omstillingen blir planlagt og styrt, ikke tilfeldig.

Økonomisk er det naturligvis relevant å skille mellom TFO-utbygginger (tilknytning til eksisterende infrastruktur) og mer krevende frontier-prosjekter. TFO-prosjekter har typisk lavere investeringer, raskere gjennomføring og kortere tilbakebetalingstid. I en 10–15 års horisont kan slike prosjekter fortsatt være lønnsomme selv med flater eller fallende priser, gitt at kapitalkostnader, enhetskostnader og skatt virker med. Frontier-prosjekter langt fra land, i krevende farvann med høy kompleksitet og lang ledetid, har derimot langt høyere sårbarhet for politiske, teknologiske og markedsmessige skift. Her er det rasjonelt å være ekstra nøktern med investeringsbeslutninger og teste robustheten mot flere scenarioer for etterspørsel, karbonprising, forsyningskjeder og finansieringskostnad. Men det bør absolutt ikke avskrives på bakgrunn av et snevert inntjeningspotensiale begrenset til 10-15 år, for dette er ikke en realistisk avvikling gitt dagens utvikling.

Geopolitisk er norsk gass viktig for Europa i overskuelig tid, særlig for fleksibilitet, balansering og som erstatning for kull. Det gir Norge innflytelse, inntekter og handlingsrom, forutsatt at vi samtidig kutter utslipp i produksjon, bygger ut lavkarbonalternativer og investerer i nye næringer. Å bruke olje- og gassinntekter til å finansiere omstilling på hjemmebane er ikke hykleri, det er en ansvarlig overgangsstrategi.

En “rettferdig omstilling” krever opptrappet kompetansebygging og industripolitikk nå, ikke etter at behovet oppstår. Leverandørindustrien er allerede verdensledende på komplekse offshoreoperasjoner, mange av de samme ferdighetene trengs i havvind, CCS, hydrogen, dypvannsmineraler (der miljøstandard må være streng), subsea-infrastruktur og avansert maritim teknologi. Om vi styrker prosjektporteføljen på disse områdene i tide, blir overgangskurven mykere og risikoen for tap av kompetanse mindre.

Skatte- og risikoargumentet fortjener også presisjon. Dagens petroleumsskatt er utformet for å gi nøytralitet mellom investering og avkastning, altså høy skattesats på inntekt og tilsvarende fradrag for kostnader og friinntekt. Skattenivået gjør at staten tar en stor del av både opp- og nedside. Hvis man faktisk ønsker å redusere statens risiko, kan man skru ned statens eksponering via skattesystemet, men da faller også statens andel av gevinsten. Uansett bør ikke skattedesign alene være et argument for å legge ned en lønnsom næring, det er et politisk virkemiddel som kan justeres for å styre risiko og insentiver.

Til slutt, vi må holde to tanker i hodet samtidig. Det er uklokt å avvikle norsk olje og gass før alternative kapasitet og infrastruktur er på plass. Det er like uklokt å låse oss til marginale, kapitalkrevende prosjekter med lang horisont og svak robusthet, men det må utredes basert på faktiske data, ikke følelser. En styrt, trinnvis omstilling der vi prioriterer de mest robuste prosjektene, kutter utslipp i produksjon, investerer tungt i ny energi og teknologi, og sikrer arbeidstakere reell overgang er både økonomisk og samfunnsmessig mest fornuftig. Vi løser verken energi- eller klimautfordringer ved å gjøre Norge irrelevant, vi må bruke relevansen vår til å trekke systemet i riktig retning, ikke redusere vår innflytelse til å være 5.5M irrelevante aktivister på en fjelltopp i nord.

Endret torsdag kl 08:08 av Serpentbane

[Tronhjem]

Serpentbane skrev (3 minutter siden):

Når det er sagt, norsk olje- og gassnæring er én av mange globale produsenter, og den norske sokkelen ligger i toppsjiktet internasjonalt når det gjelder offshore-sikkerhet, beredskap og lave utslipp per produsert enhet. Det er fortsatt risiko, men kombinasjonen av strenge regulatoriske krav, høy HMS-standard og relativt lav utslippsintensitet gjør at norsk produksjon vanligvis kommer gunstig ut i sammenligninger. Å fremstille Norge som “best i verden” på absolutt alle relevante indikatorer blir for kategorisk, men poenget om at norsk produksjon hører til de mest ansvarlige står seg.

Andre land skårer også høyt på ulike dimensjoner (for eksempel Canada, Qatar, Storbritannia og UAE), mens en del produsenter har vesentlig svakere resultater, både på utslipp, sikkerhet og styring. I tillegg til miljøhensyn må vi vektlegge menneskerettigheter, styresett og geopolitisk stabilitet. Hvem som leverer energien påvirker mer enn bare pris og CO₂ per fat. Det er høyst usannsynlig at alle store produsenter reduserer sin produksjon i tråd med klimamål hvis etterspørselen består; om Norge trekker seg raskt ut uten at etterspørselen faller tilsvarende, vil andre aktører fylle vakuumet, ikke nødvendigvis de med best klima- og HMS-standard.

Vi var vist ikke så enige allikevel 😞

Dette argumentet er en av de norske oljeinteressenes livsløgner for å rettferdiggjøre at Norge velger å trosse de krystallklare advarslene fra verdens vitenskapsmiljøer om konsekvensene av å fortsette å overføre enorme mengder fossilt karbon fra jordskorpa til atmosfæren. 

 

Jeg mener dette argumentet umoralsk og sterkt misvisende.

Det misvisende ligger i at utslippene knyttet til produksjonen av olje og gass er typisk rundt 1-2 % av de totale utslippene når denne oljen/gassen forbrennes. At norske oljeselskap (om det stemmer, noe jeg tviler på) er best i verden på redusere produksjonsutslipp betyr derfor så godt som ingenting. Norge produserte anslagsvis 240,6 millioner salgbare standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) i 2024.
Kilde: https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/produksjonsprognoser/

En standard kubikkmeter oljeekvivalent inneholder 720 kg karbon som blir til 2,64 tonn CO2 ved forbrenning. I 2024 eksportere Norge med andre ord 173 millioner tonn fossilt karbon som ved 100 % forbrenning blir til 635 millioner tonn CO2. Dette er alt annet enn neglisjerbart i en hvilken som helst målestokk - inkludert en sammenligning med Kina. 

 

Det umoralske ligger i at når man vet man gjør noe galt, så er eneste akseptable løsning å slutte med det, ikke å unnskylde seg med at det er best jeg gjør dette fordi jeg kan gjøre det litt mindre skadelig/mer skånsomt enn hva andre får til. Logikken i oljeinteressenes livsløgn tilsier f.eks. at det OK å være narkolanger så lenge man pusher litt mindre aggressivt enn hva andre narkolangere gjør. 

[Tronhjem]

Serpentbane skrev (1 time siden):

Til slutt, vi må holde to tanker i hodet samtidig. Det er uklokt å avvikle norsk olje og gass før alternative kapasitet og infrastruktur er på plass. 

Det er et "høna og egget"-problem ved dette argumentet:

Hvordan skal man klare å lage et alternativ til en svært lukrativ lønnsledende industri som har en kvart million ansatte (les: som soper opp det beste og meste vi har av marin fagkunnskap) og som er så attraktiv at vi bruker 150 til 250 milliarder i året på opprettholde fullt trykk i olje og gassaktiviteten. I Norge går det grovt regnet rundt 30 ganger så mye investorkroner til olje og gass som til annen energiteknologi. 

Hvem skal skape alternativet og for hvilke midller når alt vi har av "remmer og tøy" ledes til olje og gass? 

 

[Jarmo]

MDG går nå ut med fire klimakrav til en eventuell rødgrønn regjering etter valget. Ultimatumet om å stanse all leting etter olje og gass er borte.

 

[tommyb]

9 hours ago, Jarmo said:

 Ultimatumet om å stanse all leting etter olje og gass er borte.

 

Husker du tilbake til 31.08.2021, da avtroppende Høyre-regjering sjokkerte med å plutselig skulle avvikle leterefusjonsordningen? 

Kontekst: Regjeringen lå an til å tape valget ganske knepent, og ønsket å trekke stemmer fra MDG for å få dem under sperregrensa. MDGs kjernebudskap i den valgkampen var å avvikle leterefusjonsordningen... Siden Høyre uansett lå an til å tape valget, var det ufarlig å foreslå, og i praksis ville ordningen ha vist seg å bli erstattet av andre gavepakker uansett.

Endret torsdag kl 21:03 av tommyb

[Jarmo]

tommyb skrev (6 minutter siden):

Husker du tilbake til 31.08.2021, da avtroppende Høyre-regjering sjokkerte med å plutselig skulle avvikle leterefusjonsordningen? 

Kontekst: Regjeringen lå an til å tape valget ganske knepent, og ønsket å trekke stemmer fra MDG for å få dem under sperregrensa. MDGs kjernebudskap i den valgkampen var å avvikle leterefusjonsordningen... Siden Høyre uansett lå an til å tape valget, var det ufarlig å foreslå, og i praksis ville ordningen ha vist seg å bli erstattet av andre gavepakker uansett.

https://www.vg.no/nyheter/i/BjGmR7/regjeringen-vil-endre-oljeskatten

[tommyb]

Ja, det er samme sak, samme dato rett før valgdagen, samme budskap, samme hensikt og defintivt samme kontekst. Da husket du det kanskje? Fint med en ekstra kilde, naturligvis. 

Endret torsdag kl 21:19 av tommyb

[Jarmo]

tommyb skrev (3 minutter siden):

Ja, det er samme sak, samme dato rett før valgdagen, samme budskap, samme hensikt og defintivt samme kontekst. Da husket du det kanskje? Fint med en ekstra kilde, naturligvis. 

Jupp. men er det aktuelt i dag? Eller 2060? Hvem vet..

[Serpentbane]

Tronhjem skrev (21 timer siden):

Vi var vist ikke så enige allikevel 😞

Dette argumentet er en av de norske oljeinteressenes livsløgner for å rettferdiggjøre at Norge velger å trosse de krystallklare advarslene fra verdens vitenskapsmiljøer om konsekvensene av å fortsette å overføre enorme mengder fossilt karbon fra jordskorpa til atmosfæren. 

 

Jeg mener dette argumentet umoralsk og sterkt misvisende.

Det misvisende ligger i at utslippene knyttet til produksjonen av olje og gass er typisk rundt 1-2 % av de totale utslippene når denne oljen/gassen forbrennes. At norske oljeselskap (om det stemmer, noe jeg tviler på) er best i verden på redusere produksjonsutslipp betyr derfor så godt som ingenting. Norge produserte anslagsvis 240,6 millioner salgbare standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) i 2024.
Kilde: https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/produksjonsprognoser/

En standard kubikkmeter oljeekvivalent inneholder 720 kg karbon som blir til 2,64 tonn CO2 ved forbrenning. I 2024 eksportere Norge med andre ord 173 millioner tonn fossilt karbon som ved 100 % forbrenning blir til 635 millioner tonn CO2. Dette er alt annet enn neglisjerbart i en hvilken som helst målestokk - inkludert en sammenligning med Kina. 

 

Det umoralske ligger i at når man vet man gjør noe galt, så er eneste akseptable løsning å slutte med det, ikke å unnskylde seg med at det er best jeg gjør dette fordi jeg kan gjøre det litt mindre skadelig/mer skånsomt enn hva andre får til. Logikken i oljeinteressenes livsløgn tilsier f.eks. at det OK å være narkolanger så lenge man pusher litt mindre aggressivt enn hva andre narkolangere gjør. 

Hvorfor fortsetter du med dette argumentet? Du la opp til en diskusjon helt uten hensyn til klimapolitikk. Derfor argumenterer jeg i utgangspunktet uten hensyn til klimapolitikk. Du kan ikke starte og legge premissene for en diskusjonstråd, for så å konsekvent endre premissene for tråden underveis og bruke elementer du selv valgte å ekskludere som argumentasjon.

Tronhjem skrev (21 timer siden):

Det er et "høna og egget"-problem ved dette argumentet:

Hvordan skal man klare å lage et alternativ til en svært lukrativ lønnsledende industri som har en kvart million ansatte (les: som soper opp det beste og meste vi har av marin fagkunnskap) og som er så attraktiv at vi bruker 150 til 250 milliarder i året på opprettholde fullt trykk i olje og gassaktiviteten. I Norge går det grovt regnet rundt 30 ganger så mye investorkroner til olje og gass som til annen energiteknologi. 

Hvem skal skape alternativet og for hvilke midller når alt vi har av "remmer og tøy" ledes til olje og gass? 

 

Nå skrev jeg vell veldig tydelig at vi burde bruke de siste inntektene fra olje og gass direkte til å etablere nye alternativer. Vi har høna, vi må bare bruke eggene til å lage den røra vi ønsker oss. Og jeg skjønner ikke hvordan du mener dette skulle løses bedre ved å legge ned en av de primære inntektskildene våre, og med det 250000 arbeidsplasser, og så etterpå prøve å finne på noe nytt. Altså drepe høna og håpe at de få eggene som var igjen er tilstrekkelig til å klekke ut noe smart.

Vi har oljefondet, ja, men verden står også ovenfor et massivt potensiale for ustabilitet. Fondet belager seg på at verden ser ut som den har gjort de siste 80 årene.

Norge har ikke råd til å være naive. Å slutte med noe endrer ikke verden til det bedre, å lede alle andre til å gjøre det vi ønsker endrer verden.

[rozon]

On 8/28/2025 at 11:10 AM, Tronhjem said:

Jeg mener dette argumentet umoralsk og sterkt misvisende.

Det misvisende ligger i at utslippene knyttet til produksjonen av olje og gass er typisk rundt 1-2 % av de totale utslippene når denne oljen/gassen forbrennes. At norske oljeselskap (om det stemmer, noe jeg tviler på) er best i verden på redusere produksjonsutslipp betyr derfor så godt som ingenting. Norge produserte anslagsvis 240,6 millioner salgbare standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) i 2024.
Kilde: https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/produksjonsprognoser/

En standard kubikkmeter oljeekvivalent inneholder 720 kg karbon som blir til 2,64 tonn CO2 ved forbrenning. I 2024 eksportere Norge med andre ord 173 millioner tonn fossilt karbon som ved 100 % forbrenning blir til 635 millioner tonn CO2. Dette er alt annet enn neglisjerbart i en hvilken som helst målestokk - inkludert en sammenligning med Kina. 

I forhold til Kinas utslipp på 11.500 Mt CO2... Uansett urelevant egentlig.

Poenget er vel kanskje heller at dersom Norge ikke eksporterer denne energien, så opphører ikke verken tilgangen eller etterspørsel. Og jeg synes det er bedre at Norge får inntekter her, som brukes solidarisk på et stort antall mennesker enn at en lakenlkedd sjeik i sørligere strøk får råd til noen nye jumbojeter. Sammenligningen din med knarkeren og langeren er kanskje heller at Norge selger metadon på apoteket, mens det fortsatt selges heroin under jernbanebroen. Hvis vi kan ta litt av dette, så synes jeg det er moralsk helt OK.